Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs"

Transkript

1 Oppsummering energi Vår viktigste ressurs

2 Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi ødelegges Fossile brennstoffer gir økt utslipp av CO 2 Mange mener dette på sikt endrer klimaet Flere U-land øker energibruken sterkt Kull er viktigste energiressurs

3 Jordas energibalanse Mesteparten av energien kommer fra sola Bygger opp biomasse som er blitt omdannet til fossile brensel. Utvinnes ved forbrenning Solenergi kan benyttes direkte til oppvarming Indirekte ved opphav til bølge- og vindenergi. Radioaktive stoffer brukes i kjernekraftverk Geotermisk energi, jordvarme Tidevann som skyldes månens påvirkning

4 Energiressurser Ikke-fornybare: Fossile brensstoffer Kjernekraft Fornybare Solenergi Biomasse Vannkraft Vindkraft

5 Fossile brenseler Olje Blanding av langkjedede hydrokarboner og sykliske forbindelser med litt innhold av svovel og tungmetaller. Produseres i Midtøsten, Nordsjøen, Mexicogulfen og Ganha. Kull Karbon i kjeder og ringer med hydrogen og små mengder oksygen, svovel og nitrogen. Mye kull brukes i varmekraftverk for å produsere elektrisitet. Kull kan omdannes til både til olje og gass, er for kostbart til å kunne konkurrere i energimarkedet. Naturgass Metan (80-95%), etan (2,5-7%), propan og butan (1-3%), nitrogen (<10%) og små mengder karbondioksid. Største forekomster i tidligere Sovjetunionen og OPEC- området og Norge

6 Kjernekraftverk - fisjonsenergi Fisjon - Spalting av atomkjerner Viktigste råstoff er isotopen U-235. Naturlig forekommende uran inneholder bare 0,7% U-235. Mesteparten er isotopen U-238. Fullstendig fisjon av 1 g U-235 gir like mye energi som 2000 tonn kull Ved fisjon avtar massen, og massetapet blir til energi. E = mc 2 Fusjon er når lette atomkjerner smelter sammen til heliumkjerner - minisol

7 Fisjon av U-235

8 Fusjon Sammensmelting av lette atomkjerner til tyngre Deuterium (H-2) og tritium (H-3) kan smelte sammen og gi heliumkjerne pluss ett nøytron (minisol)

9 Fornybare energikilder Energikilder som ikke forbrukes Solenergi Biomasse er en betinget fornybar ressurs Vannkraft Vindkraft Geotermisk energi ansees som ikke fornybar

10 Solenergi Direkte Aktiv og passiv soloppvarming Generering av elektrisitet i solceller Generering av elektrisitet i solkraftverk Indirekte Fossile brenseler Biomasse Vannkraft Vindkraft Bølgekraft

11 Biomasse Biomasse er plantemateriale som inneholder lagret solenergi bundet som kjemisk energi Fotosyntesen binder solenergien 6CO 2 + 6H 2 O + energi (sollys) C 6 H 12 O 6 +6O 2 Ved fotosyntesen bindes en energimengde som tilsvarer ca. 10 ganger verdens energiforbruk Biomasse dekker ca. 15% av verdens energibehov

12 Biobrensel Når biomasse er energibærer kalles den biobrensel og gir bioenergi ved brenning Biomasse som brenner øker ikke CO 2 - mengden fordi Brenning og forråtnelse gir samme CO 2 - mengde Det brukes energi til å foredle biomasse til andre enegibærere som biodiesel, bioetanol og pellets CO 2 - utslippet skjer over et kort tidsrom i forhold til forråtning

13 Energistrømmer i økosystemet Fotosyntesen 6CO 2 + 6H 2 O + energi (sollys) C 6 H 12 O 6 +6O 2 Respirasjon - forbrenning C 6 H 12 O 6 +6O 2 6CO 2 + 6H 2 O + energi Sollyset gir energi til livet på jorda

14 Biomasse og energibærere Biomasse Trevirke Foredlet drivstoff Ved Pellets Trekull Biodiesel Bioetanol Boigass

15 Biodrivstoff Biodiesel er fornybart drivstoff som kan benyttes direkte i dieselkjøretøy uten store endringer i motoren har derfor en stor fordel sammenlignet med andre alternative drivstoffer Bioetanol Lages av planter som inneholder sukker, stivelse eller cellulose. Eksempler er sukkerrør, sukkerroer, mais, korn og poteter. Kan også fremstilles av trevirke og gras. Produseres i Brasil, USA og Sverige. E85 - Bioetanol Blanding av 85% bioetanol og 15% bensin

16 E85 - Bioetanol Fordler CO2-nøytralt Det produseres biler og busser som kan gå på både bioetanol og bensin Ulemper Lavere energitetthet kortere rekkevidde samme mengde bensin. Gir økt CO2-utslip, men det er klimanøytralt Motorer med bioetanol har dårligere egenskaper ved kaldstart enn bensinmotorer. Det gir høyere utslipp av hydrokarboner Bioetanol et mer aggressivt mot tanker, slanger og pakninger Skog- og kornarealer fjernes for å produsere råstoffer til biodrivstoff

17 Vannkraftverk

18 Vindkraftverk

19 Varmekraftverk, kull, gass Varmekilde kull, gass, bioenergi, kjerneenergi Varmekilden produserer damp Dampen driver en generator som lager elektrisk energi Overskuddsvarmen kan Slippes ut til omgivelsene Gjenvinnes i kraftverket Brukes til fjernvarme

20 Varmekraftverk prinsipp

21 Kullkraftverk

22 Hva er et gasskraftverk? Et gasskraftverk omformer den kjemiske energien i naturgass til elektrisk energi Et gassturbinverk bruker bare gassturbiner Et kombiverk bruker både gass- og dampturbiner Et kogenereringsverk eller kraftvarmeverk har i tillegg et fjernvarmeanlegg til oppvarming av hus og bygnninger.

23 Kombinert gasskraftverk

24 Dampturbinen En dampturbin virker som en gassturbin, men bruker damp stedet for eksos. Eksosen fra gassturbinen varmer vann i en dampkjel og produsere damp med høyt trykk. Dampen sendes til dampturbinen og driver turbinen rundt. Den mekaniske energien blir til elektrisk energi i generatoren.

25 Restvarme - Spillvarme Dampen fra damp turbinen har en temperatur på 30-50º C. Den kan kondenseres og pumpes den tilbake til dampkjelen. Eksosen som har varmet vannet, sendes til slutt ut i lufta og avgir sin restvarme til omgivelsene.

26 Fjernvarmeanlegg Fjernvarmeanlegg sammen med kombinert anlegg kalles for kogenereringsverk Varmeenergien i kjølevannet til dampturbinen kan brukes til å oppvarming eller industri. Et kombinert anlegg har virkninsgrad på 58 % Et kogenereringsverk har virkninsgrad på 90 %

27 Utslipp fra varmekraftverk

28 Hvorfor CO 2 - avgift på strøm? Strøm vil ha samme markedspris uavhengig av produksjonsmåte. Vi tilhører EU-kraftmarkedet. Derfor øker prisen på norsk vannkraft når kullkraft får CO 2 avgift. Selv om vannkraft ikke forurenser.

29 Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende tiltak her hjemme og gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet En klimakvote er en fritt omsettelig tillatelse til utslipp av ett tonn CO2.

30 Klimakvoter En klimakvote gir lov til å slippe ut ett tonn CO2 Kvotene kan kjøpes og selges fritt Kvotepliktige virksomheter kan kjøpe kvoter gjennom EUs kvotehandelssystem. Det kan også kjøpe kvoter for deler av utslippene fra prosjekter i u-land. HFK-23 Eksempler er vindparker, vannkraft i u-land Staten kjøper slike kvoter for to milliarder kroner for å overoppfylle Kyoto-protokollen.

31 Hensikten med klimakvoter Skal redusere klimagassutslippet Utslippet i EU skal bli lavere enn forventet utslipp for Blir etterspørselen høyere enn tilbudet, øker prisene på klimakvoter. Bedriftene må iverksette klimatiltak og kutte sine utslipp

32 Grunner til å kjøpe klimakvoter Før Norge klarer å redusere sine utslipp av klimagasser kan vi bidra ved å kjøpe frivillige klimakvoter. Gjennom prosjektene som støttes bidrar vi til en overgang til fornybar energi. Når vi kjøper klimakvoter må vi kartlegge utslippene våre. Dette kan gjøre at vi blir mer bevisste våre bidrag til klimagassutslippene og vi kan få idéer til hvor vi kan kutte.

33 Grunner til ikke å kjøpe klimakvoter Usikkert om at alle kvotene er ekte Forhandlere svindler med kvoter Det totale klimagassutslippet reduseres ikke Mister det globale perspektivet De rike skal ikke kjøpe seg fri fra ansvar Umoralsk å betale u-land for å ta våre byrder Utviklingen i u-land går langsommere fordi bedriftene selger sin kvoter fremfor å utvikle seg videre.

34 Avlat Ettergivelse av jordisk straff som mennesker må sone for syndige handlinger de har begått I middelalderen etablerte den katolske kirken en praksis med at syndere kunne gi pengegaver til kirken isteden. Dette utviklet seg til handel med avlatsbrev, dokumenter som beviste at personen hadde kjøpt seg fri fra den evige straff for syndene Mange mener kjøp av klimakvoter er avlat

35 Opphavsgaranti på strøm - hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare kilder. Bruken fører ikke til utslipp av klimagasser og derfor ikke økt global oppvarming. Mange vil vite hvor strømmen de kjøper kommer fra og gjerne kjøpe strøm med opphavsgaranti Hvilke utfordringer møter en slik kjøper?

36 Opphavsgaranti - Statnett En opphavsgaranti viser hvilke energikilder som er brukt for å produsere strøm En varedeklarasjon forteller hva strømmen består av En varedeklarasjon med opphavsgaranti for fornybar strøm er en garanti for at kundene får levert strøm fra fornybare energikilder. Det gjør det mulig å handle med miljøverdier på elektrisitet som produseres fra fornybare energikilder. En opphavsgaranti er et elektronisk sertifikat for 1 MWh (1000 kwh)

37 Utfordringen Det er ikke mulig å skille energikilder ved forbruk da all produksjon mates inn i samme nettet Energikildene skilles fra hverandre ved hjelp av opphavsgarantier. Opphavsgarantiene er bærere av grønnheten slik at kraften fra kraftstasjonen blir grønn Forbrukeren kjøper fysisk den grønne kraften fra denne produsenten med varedeklarasjon

38 Strøm og penger skiller lag

39 Fordelene med opphavsgaranti Gir forbrukerne informasjon om strømmens opprinnelse og miljøprofil Forbrukeren mulighet til å velge hvilke energikilder han ønsker i fremtiden Forbrukerne kan sammenligne strøm fra ulike kilder på en troverdig måte Produsentene må dokumentere hvordan den fornybare strømmen produseres

40 Bedrifter blir miljøvennlige

41 Paradoksene Kunden får som regel strømmen levert fra nærmeste kraftverk grønt eller ikke Skaper ikke ny energi Ekstraavgift på strømmen - mellomleddene skal tjene penger Totalforbruket endres ikke Godt for samvittigheten Mange mener dette har liten verdi for miljøet Koster mer enn det smaker

42 Hvorfor elektrifisere sokkelen Kraftproduksjon med bruk av naturgass og dieselolje er hovedårsaken til utslipp av CO 2 fra norsk sokkel. Gjennom Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslipp av klimagasser med 22% innen 2020 Å Fjerne gassturbiner fra norske sokkelen kan berge Kyotoavtalen for Norge

43 Norge oppfyller kyotoavtalen Nå lages strøm av gassturbiner med gass fra feltene som elektrisk kraft Turbinene har lav virkningsgrad - ca. 34 %. Elektrifisering av sokkelen vil si at gasskraft erstattes av elektrisk kraft fra land. Dermed reduseres utslippet av CO 2 på norsk sokkel - Hurra!! Vi overoppfyller Kyotoavtale - Enda mer Hurra!!

44 Bivirkningene Elektrifiseringen avhenger av utbyggingen av kraftnettet på land. Det er stort kraftunderskudd i Midt- Norge Kraften må hentes fra andre steder Det blir trolig kullkraft fra Danmark eller Polen

45 CO 2 - regnskapet Reduserte utslipp Mindre brenning av gass på plattformene Økte utslipp Import av kullkraft Tap ved overføring i kraftlinjer eller kabel Bygging av infrastruktur Kull gir mer CO 2 enn gass pr. energienhet Vi eksporterer våre CO 2 -utslipp fremfor å ta dem selv

46 El-bil

47 Hybridbil - Toyota Bil med både elektro- og forbrenningsmotor. Begge kan drive bilen Parallellhybrid. Bilen skifter automatisk mellom motorene og kan bruke begge hvis det trenges mye kraft. Elektromotoren drives av batterier. De lades når forbrenningsmotoren går og når bilen bremser. Kjører bilen sakte framover brukes elektromotoren til framdrift. Da har forbrenningsmotoren dårlig virkningsgrad. Når bilen står stille stoppes forbrenningsmotoren om det ikke er behov for å lade batteriene.

48 Fordeler med hybridbiler Bensinmotoren er mindre og lettere enn i tilsvarende biler. Begge motorene kan kjøres samtidig når det er behov for mye kraft. Når bilen motorbremses kan mye av energien omdannes til elektrisitet som lader batteriene Ofte lavere bensinforbruk enn i tilsvarende biler, spesielt ved kjøring over korte avstander. Lavere NOx- utslipp enn i tilsvarende biler.

49 Plug-in Hybrid Har både elektro- og forbrenningsmotor. Bare elektromotoren kan drive bilen Batteriene kan lades både når motoren går, eller fra el-nettet

50 Opel Ampera Plug-in

51 Opel Ampera første 60 km

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Energy policy and environmental paradoxes

Energy policy and environmental paradoxes and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-

Detaljer

Bærekraftig og klimanøytral

Bærekraftig og klimanøytral Bærekraftig og klimanøytral ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte 13 regionale lagre og sentrallager (370.000 m2) Tilbyr 30.000 ulike varer til 16.000 kunder til butikker, storhusholdning og servicehandel

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer