Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs
|
|
- Ragnhild Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering energi Vår viktigste ressurs
2 Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi ødelegges Fossile brennstoffer gir økt utslipp av CO 2 Mange mener dette på sikt endrer klimaet Flere U-land øker energibruken sterkt Kull er viktigste energiressurs
3 Jordas energibalanse Mesteparten av energien kommer fra sola Bygger opp biomasse som er blitt omdannet til fossile brensel. Utvinnes ved forbrenning Solenergi kan benyttes direkte til oppvarming Indirekte ved opphav til bølge- og vindenergi. Radioaktive stoffer brukes i kjernekraftverk Geotermisk energi, jordvarme Tidevann som skyldes månens påvirkning
4 Energiressurser Ikke-fornybare: Fossile brensstoffer Kjernekraft Fornybare Solenergi Biomasse Vannkraft Vindkraft
5 Fossile brenseler Olje Blanding av langkjedede hydrokarboner og sykliske forbindelser med litt innhold av svovel og tungmetaller. Produseres i Midtøsten, Nordsjøen, Mexicogulfen og Ganha. Kull Karbon i kjeder og ringer med hydrogen og små mengder oksygen, svovel og nitrogen. Mye kull brukes i varmekraftverk for å produsere elektrisitet. Kull kan omdannes til både til olje og gass, er for kostbart til å kunne konkurrere i energimarkedet. Naturgass Metan (80-95%), etan (2,5-7%), propan og butan (1-3%), nitrogen (<10%) og små mengder karbondioksid. Største forekomster i tidligere Sovjetunionen og OPEC- området og Norge
6 Kjernekraftverk - fisjonsenergi Fisjon - Spalting av atomkjerner Viktigste råstoff er isotopen U-235. Naturlig forekommende uran inneholder bare 0,7% U-235. Mesteparten er isotopen U-238. Fullstendig fisjon av 1 g U-235 gir like mye energi som 2000 tonn kull Ved fisjon avtar massen, og massetapet blir til energi. E = mc 2 Fusjon er når lette atomkjerner smelter sammen til heliumkjerner - minisol
7 Fisjon av U-235
8 Fusjon Sammensmelting av lette atomkjerner til tyngre Deuterium (H-2) og tritium (H-3) kan smelte sammen og gi heliumkjerne pluss ett nøytron (minisol)
9 Fornybare energikilder Energikilder som ikke forbrukes Solenergi Biomasse er en betinget fornybar ressurs Vannkraft Vindkraft Geotermisk energi ansees som ikke fornybar
10 Solenergi Direkte Aktiv og passiv soloppvarming Generering av elektrisitet i solceller Generering av elektrisitet i solkraftverk Indirekte Fossile brenseler Biomasse Vannkraft Vindkraft Bølgekraft
11 Biomasse Biomasse er plantemateriale som inneholder lagret solenergi bundet som kjemisk energi Fotosyntesen binder solenergien 6CO 2 + 6H 2 O + energi (sollys) C 6 H 12 O 6 +6O 2 Ved fotosyntesen bindes en energimengde som tilsvarer ca. 10 ganger verdens energiforbruk Biomasse dekker ca. 15% av verdens energibehov
12 Biobrensel Når biomasse er energibærer kalles den biobrensel og gir bioenergi ved brenning Biomasse som brenner øker ikke CO 2 - mengden fordi Brenning og forråtnelse gir samme CO 2 - mengde Det brukes energi til å foredle biomasse til andre enegibærere som biodiesel, bioetanol og pellets CO 2 - utslippet skjer over et kort tidsrom i forhold til forråtning
13 Energistrømmer i økosystemet Fotosyntesen 6CO 2 + 6H 2 O + energi (sollys) C 6 H 12 O 6 +6O 2 Respirasjon - forbrenning C 6 H 12 O 6 +6O 2 6CO 2 + 6H 2 O + energi Sollyset gir energi til livet på jorda
14 Biomasse og energibærere Biomasse Trevirke Foredlet drivstoff Ved Pellets Trekull Biodiesel Bioetanol Boigass
15 Biodrivstoff Biodiesel er fornybart drivstoff som kan benyttes direkte i dieselkjøretøy uten store endringer i motoren har derfor en stor fordel sammenlignet med andre alternative drivstoffer Bioetanol Lages av planter som inneholder sukker, stivelse eller cellulose. Eksempler er sukkerrør, sukkerroer, mais, korn og poteter. Kan også fremstilles av trevirke og gras. Produseres i Brasil, USA og Sverige. E85 - Bioetanol Blanding av 85% bioetanol og 15% bensin
16 E85 - Bioetanol Fordler CO2-nøytralt Det produseres biler og busser som kan gå på både bioetanol og bensin Ulemper Lavere energitetthet kortere rekkevidde samme mengde bensin. Gir økt CO2-utslip, men det er klimanøytralt Motorer med bioetanol har dårligere egenskaper ved kaldstart enn bensinmotorer. Det gir høyere utslipp av hydrokarboner Bioetanol et mer aggressivt mot tanker, slanger og pakninger Skog- og kornarealer fjernes for å produsere råstoffer til biodrivstoff
17 Vannkraftverk
18 Vindkraftverk
19 Varmekraftverk, kull, gass Varmekilde kull, gass, bioenergi, kjerneenergi Varmekilden produserer damp Dampen driver en generator som lager elektrisk energi Overskuddsvarmen kan Slippes ut til omgivelsene Gjenvinnes i kraftverket Brukes til fjernvarme
20 Varmekraftverk prinsipp
21 Kullkraftverk
22 Hva er et gasskraftverk? Et gasskraftverk omformer den kjemiske energien i naturgass til elektrisk energi Et gassturbinverk bruker bare gassturbiner Et kombiverk bruker både gass- og dampturbiner Et kogenereringsverk eller kraftvarmeverk har i tillegg et fjernvarmeanlegg til oppvarming av hus og bygnninger.
23 Kombinert gasskraftverk
24 Dampturbinen En dampturbin virker som en gassturbin, men bruker damp stedet for eksos. Eksosen fra gassturbinen varmer vann i en dampkjel og produsere damp med høyt trykk. Dampen sendes til dampturbinen og driver turbinen rundt. Den mekaniske energien blir til elektrisk energi i generatoren.
25 Restvarme - Spillvarme Dampen fra damp turbinen har en temperatur på 30-50º C. Den kan kondenseres og pumpes den tilbake til dampkjelen. Eksosen som har varmet vannet, sendes til slutt ut i lufta og avgir sin restvarme til omgivelsene.
26 Fjernvarmeanlegg Fjernvarmeanlegg sammen med kombinert anlegg kalles for kogenereringsverk Varmeenergien i kjølevannet til dampturbinen kan brukes til å oppvarming eller industri. Et kombinert anlegg har virkninsgrad på 58 % Et kogenereringsverk har virkninsgrad på 90 %
27 Utslipp fra varmekraftverk
28 Hvorfor CO 2 - avgift på strøm? Strøm vil ha samme markedspris uavhengig av produksjonsmåte. Vi tilhører EU-kraftmarkedet. Derfor øker prisen på norsk vannkraft når kullkraft får CO 2 avgift. Selv om vannkraft ikke forurenser.
29 Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende tiltak her hjemme og gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet En klimakvote er en fritt omsettelig tillatelse til utslipp av ett tonn CO2.
30 Klimakvoter En klimakvote gir lov til å slippe ut ett tonn CO2 Kvotene kan kjøpes og selges fritt Kvotepliktige virksomheter kan kjøpe kvoter gjennom EUs kvotehandelssystem. Det kan også kjøpe kvoter for deler av utslippene fra prosjekter i u-land. HFK-23 Eksempler er vindparker, vannkraft i u-land Staten kjøper slike kvoter for to milliarder kroner for å overoppfylle Kyoto-protokollen.
31 Hensikten med klimakvoter Skal redusere klimagassutslippet Utslippet i EU skal bli lavere enn forventet utslipp for Blir etterspørselen høyere enn tilbudet, øker prisene på klimakvoter. Bedriftene må iverksette klimatiltak og kutte sine utslipp
32 Grunner til å kjøpe klimakvoter Før Norge klarer å redusere sine utslipp av klimagasser kan vi bidra ved å kjøpe frivillige klimakvoter. Gjennom prosjektene som støttes bidrar vi til en overgang til fornybar energi. Når vi kjøper klimakvoter må vi kartlegge utslippene våre. Dette kan gjøre at vi blir mer bevisste våre bidrag til klimagassutslippene og vi kan få idéer til hvor vi kan kutte.
33 Grunner til ikke å kjøpe klimakvoter Usikkert om at alle kvotene er ekte Forhandlere svindler med kvoter Det totale klimagassutslippet reduseres ikke Mister det globale perspektivet De rike skal ikke kjøpe seg fri fra ansvar Umoralsk å betale u-land for å ta våre byrder Utviklingen i u-land går langsommere fordi bedriftene selger sin kvoter fremfor å utvikle seg videre.
34 Avlat Ettergivelse av jordisk straff som mennesker må sone for syndige handlinger de har begått I middelalderen etablerte den katolske kirken en praksis med at syndere kunne gi pengegaver til kirken isteden. Dette utviklet seg til handel med avlatsbrev, dokumenter som beviste at personen hadde kjøpt seg fri fra den evige straff for syndene Mange mener kjøp av klimakvoter er avlat
35 Opphavsgaranti på strøm - hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare kilder. Bruken fører ikke til utslipp av klimagasser og derfor ikke økt global oppvarming. Mange vil vite hvor strømmen de kjøper kommer fra og gjerne kjøpe strøm med opphavsgaranti Hvilke utfordringer møter en slik kjøper?
36 Opphavsgaranti - Statnett En opphavsgaranti viser hvilke energikilder som er brukt for å produsere strøm En varedeklarasjon forteller hva strømmen består av En varedeklarasjon med opphavsgaranti for fornybar strøm er en garanti for at kundene får levert strøm fra fornybare energikilder. Det gjør det mulig å handle med miljøverdier på elektrisitet som produseres fra fornybare energikilder. En opphavsgaranti er et elektronisk sertifikat for 1 MWh (1000 kwh)
37 Utfordringen Det er ikke mulig å skille energikilder ved forbruk da all produksjon mates inn i samme nettet Energikildene skilles fra hverandre ved hjelp av opphavsgarantier. Opphavsgarantiene er bærere av grønnheten slik at kraften fra kraftstasjonen blir grønn Forbrukeren kjøper fysisk den grønne kraften fra denne produsenten med varedeklarasjon
38 Strøm og penger skiller lag
39 Fordelene med opphavsgaranti Gir forbrukerne informasjon om strømmens opprinnelse og miljøprofil Forbrukeren mulighet til å velge hvilke energikilder han ønsker i fremtiden Forbrukerne kan sammenligne strøm fra ulike kilder på en troverdig måte Produsentene må dokumentere hvordan den fornybare strømmen produseres
40 Bedrifter blir miljøvennlige
41 Paradoksene Kunden får som regel strømmen levert fra nærmeste kraftverk grønt eller ikke Skaper ikke ny energi Ekstraavgift på strømmen - mellomleddene skal tjene penger Totalforbruket endres ikke Godt for samvittigheten Mange mener dette har liten verdi for miljøet Koster mer enn det smaker
42 Hvorfor elektrifisere sokkelen Kraftproduksjon med bruk av naturgass og dieselolje er hovedårsaken til utslipp av CO 2 fra norsk sokkel. Gjennom Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslipp av klimagasser med 22% innen 2020 Å Fjerne gassturbiner fra norske sokkelen kan berge Kyotoavtalen for Norge
43 Norge oppfyller kyotoavtalen Nå lages strøm av gassturbiner med gass fra feltene som elektrisk kraft Turbinene har lav virkningsgrad - ca. 34 %. Elektrifisering av sokkelen vil si at gasskraft erstattes av elektrisk kraft fra land. Dermed reduseres utslippet av CO 2 på norsk sokkel - Hurra!! Vi overoppfyller Kyotoavtale - Enda mer Hurra!!
44 Bivirkningene Elektrifiseringen avhenger av utbyggingen av kraftnettet på land. Det er stort kraftunderskudd i Midt- Norge Kraften må hentes fra andre steder Det blir trolig kullkraft fra Danmark eller Polen
45 CO 2 - regnskapet Reduserte utslipp Mindre brenning av gass på plattformene Økte utslipp Import av kullkraft Tap ved overføring i kraftlinjer eller kabel Bygging av infrastruktur Kull gir mer CO 2 enn gass pr. energienhet Vi eksporterer våre CO 2 -utslipp fremfor å ta dem selv
46 El-bil
47 Hybridbil - Toyota Bil med både elektro- og forbrenningsmotor. Begge kan drive bilen Parallellhybrid. Bilen skifter automatisk mellom motorene og kan bruke begge hvis det trenges mye kraft. Elektromotoren drives av batterier. De lades når forbrenningsmotoren går og når bilen bremser. Kjører bilen sakte framover brukes elektromotoren til framdrift. Da har forbrenningsmotoren dårlig virkningsgrad. Når bilen står stille stoppes forbrenningsmotoren om det ikke er behov for å lade batteriene.
48 Fordeler med hybridbiler Bensinmotoren er mindre og lettere enn i tilsvarende biler. Begge motorene kan kjøres samtidig når det er behov for mye kraft. Når bilen motorbremses kan mye av energien omdannes til elektrisitet som lader batteriene Ofte lavere bensinforbruk enn i tilsvarende biler, spesielt ved kjøring over korte avstander. Lavere NOx- utslipp enn i tilsvarende biler.
49 Plug-in Hybrid Har både elektro- og forbrenningsmotor. Bare elektromotoren kan drive bilen Batteriene kan lades både når motoren går, eller fra el-nettet
50 Opel Ampera Plug-in
51 Opel Ampera første 60 km
Energi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerInnledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4
Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerProduksjon av bioenergi i Telemark
Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerAlternativer til fossil diesel og bensin
Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle
DetaljerHype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no
Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerGass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger
Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med
DetaljerMiljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet
KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerFORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning
BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerEnergimuligheter for Norge med fokus på innlandet
Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerVAREDEKLARASJON STRØM 2011
VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerHva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?
Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerNaturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass
DetaljerVEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING
VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form
DetaljerRen energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona
Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes
DetaljerVAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL
VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerHydrogen i Norge frem mot 2040
Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan
DetaljerForurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?
Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerHydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den
Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO
DetaljerKlimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer
Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerSolenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
DetaljerMiljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010
Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerNOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
Detaljer1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerLohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid
Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerTiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.
Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen
DetaljerKlimapolitiske virkemidler sett i sammenheng
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-
DetaljerBærekraftig og klimanøytral
Bærekraftig og klimanøytral ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte 13 regionale lagre og sentrallager (370.000 m2) Tilbyr 30.000 ulike varer til 16.000 kunder til butikker, storhusholdning og servicehandel
DetaljerKompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
Detaljer