4/09 KLIMAPLAN- OG ENERGIPLAN FOR VEFSN KOMMUNE

Transkript

1 4/09 KLIMAPLAN- OG ENERGIPLAN FOR VEFSN KOMMUNE Kommunestyret behandlet i møte Kommunestyret vedtak: Kommunestyret vedtar framlagte forslag til klima- og energiplan for Vefsn kommune med følgende endringer: Tiltak 1.3 Påvirkning av sentrale/regionale instanser - Det må arbeides for å få ladestasjoner for el- biler i Vefsn Kommune - Det må arbeides for å få biodieselpumper/ etanolpumper i Vefsn Kommune Tiltak 1.5 Øke antall husstander som hjemmekomposterer i Vefsn Ansvar: Leder plan- og utvikling Tidsfrist: (fremme forslag til retningslinjer for subsidiering av kompostbinger) Kostnad : År Kostnad

2 Beskrivelse av tiltaket: I Vefsn kommune er det pr. september 2008, 106 husstander som driver hjemmekompostering av matavfall på en slik måte at det kvalifiserer til avgiftsreduksjon fra SHMIL. Den enkelte får en reduksjon i årlig avgift på ca. kr.450. Hjemmekompostering kan enten skje ved at - den enkelte snekrer kompostbinge etter veiledning - den enkelte kjøper komposteringsboks fra SHMIL Matavfall fra Vefsn transporteres til Verdal og blir brukt til produksjon av biogass. Som restprodukt produseres næringsrik kompostjord. Dette er en fornuftig bruk av matavfallet, men transporten medfører økte utslipp av klimagasser. Fordelene ved hjemmekompostering er: - øker folks miljøbevissthet bidrar til mindre avfall - den enkelte produserer jord til egen virksomhet - mindre transport av avfall til Verdal. Dersom tiltaket skal ha noen virkning på utslipp av klimagasser, må antallet som driver hjemmekompostering økes vesentlig. Prisen på en kompostbinge (ca. kr.3.500) er i dag en faktisk hindring for å få til en slik økning. Et fåtall vil bruke kr for å oppnå en årlig avgiftsreduksjon på ca kr Det antas at en kostnad på kr vil kunne øke antallet hjemmekompostere betraktelig. For å få til en ønsket økning i antallet hjemmekompostere subsidieres kjøp av hjemmekomposteringsbokser fra SHMIL til kommunens innbygger over en femårsperiode ( ) med kr pr. boks. Det utredes retningslinjer for ordningen som fremmes til behandling. Det tas sikte på at ordningen vil kunne tre i kraft fra Hjemmekompostering krever også at husstandene får tak i det som trenges for å utføre komposteringen riktig og det kreves kunnskaper om kompostering Handling: Vefsn kommune subsidierer kjøp av kompostbokser til privat bruk Det utredes retningslinjer for ordningen som fremmes til behandling senest mai Årlig beløp som skal nyttes til subsidiering legges inn i økonomiplanen ved behandlingen i 2009

3 Det kjøres kurs om hjemmekompostering i kommunen. Det tas initiativ i forhold til de som selger produkter som brukes i forbindelse med kompostering for å få forhandlerne til å tilrettelegge bedre Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming. Varmeproduksjonen kan foregå i en lokal varmesentral for forsyning av et enkelt bygg (punktvarme), eller et mindre område (nærvarme). Tiltak 2. 5 Øke kompetansen på klima og miljøspørsmål innenfor Vefsn Kommune sin organisasjon. Kostnad År Driftsbudsjett Beskrivelse av tiltaket: I kommunens administrasjon eksisterer samlet sett god kompetanse innenfor de områder som omhandles i denne planen. Kompetansen er spredt på mange, noe som er positivt fordi det betyr at flere i forskjellige tjenester og på forskjellige nivåer kan ha forskjellige tilnærminger til klima og miljørelaterte utfordringer De utfordringer vi står overfor tilsier likevel at Vefsn kommune må sørge for økt kompetanse i klima og miljøspørsmål i organisasjonen. Det er en forutsetning at det er kjent i kommunens organisasjon hvem som sitter inne med kompetanse i denne type spørsmål, og at de som sitter inn med slik kompetanse får tid til å prioritere arbeidet med klima og miljøspørsmål. Handling:

4 Rådmannen kartlegger kompetanse innen klima og miljøspørsmål i aktuelle enheter i Vefsn Kommune. Det iverksettes tiltak for å øke kompetansen innen klima- og miljøspørsmål i de enhetene som har behov for slik kompetanse. Budsjettmessige konsekvenser vurderes i økonomiplan og budsjett. De nyeste hydrogenbilene kjører ca 830 kilometer på en tank (45 l Tiltak 3.1 Opprettelse av et kommunalt energi og klimafond Overalt skal begrepet regnskapsmessig overskudd strykes Begrepet netto udisponert driftsresultat etter renter og avdrag skal brukes. Tiltak 5.2 Tjenestereiser skal fortrinnsvis skje ved hjelp av kollektiv transport. Bruk av bil på tjenestereiser skal minimaliseres Bruk av biler og fly fører til omfattende utslipp av klimagasser. En bensindrevet bil slipper ut 2,32 kg CO 2 for hver liter brukt bensin og for en dieseldrevet bil er tilsvarende tall 2,66 kg. En reduksjon i bruk av privatbil på tjenestereiser i Vefsn Kommune vil bidra til å redusere disse utslippene. Bruk av videokonferanser framfor å reise på møter er også et egnet middel for å redusere utslipp Klimaavtalen fra Kyoto pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende tiltak her hjemme og gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. Klimakvoter er betegnelsen på omsettelige rettigheter til utslipp av klimagasser. En klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2). Når vi kjøper en klimakvote blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Det blir færre utslippsretter i omløp. Vefsn Kommune kan derfor bidra til å redusere globale utslipp av CO 2 ved å kjøpe klimakvoter når det nyttes fly på tjenestereiser.

5 Handling: Kommunens ledere, ansatte og politikere anmodes om å reise kollektivt i størst mulig grad. Dersom det er nødvendig å bruke bil, skal det tilstrebes at flere kjører sammen. Tog bør benyttes i størst mulig grad Vefsn Kommune vurderer å gå til innkjøp av utstyr som muliggjør videokonferanser. Rådmannen legger fram sak til kommunestyret om kjøp av klimakvoter Det antas at klimagassutslipp fra fly over Norges geografiske områder utgjør omtrent 2,6 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser Tiltak 3.3: Andre del taes ut av planen. Framdriften av de kostnadskrevende tiltak i planen avgjøres under behandlingen av økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel og årsbudsjettene. Kommunestyret behandling Mildrid Søbstad tok opp planutvalgets innstilling. Jim Nerdal la fram endringsforslag fra Vefsn Arbeiderparti til Tiltak: 1.3, Tiltak 2.5, og Tiltak 3,1 Randi Kampestuen tok opp endringsforslag fra Vefsn Arbeiderparti til Tiltak 1.5 Bente Thomassen tok opp endringsforslag fra Vefsn Arbeiderparti til

6 Tiltak 5.2. Tiltak 1.3 Påvirkning av sentrale/regionale instanser Nye strekpunkt - Det må arbeides for å få ladestasjoner for el biler i Vefsn Kommune - Det må arbeides for å få biodieselpumper/ etanolpumper i Vefsn Kommune Endring tiltak 1.5 Øke antall husstander som hjemmekomposterer i Vefsn Ansvar: Leder plan- og utvikling Tidsfrist: (fremme forslag til retningslinjer for subsidiering av kompostbinger) Kostnad : År Kostnad Beskrivelse av tiltaket: I Vefsn kommune er det pr. september 2008, 106 husstander som driver hjemmekompostering av matavfall på en slik måte at det kvalifiserer til avgiftsreduksjon fra SHMIL. Den enkelte får en reduksjon i årlig avgift på ca. kr.450. Hjemmekompostering kan enten skje ved at

7 - den enkelte snekrer kompostbinge etter veiledning - den enkelte kjøper komposteringsboks fra SHMIL Matavfall fra Vefsn transporteres til Verdal og blir brukt til produksjon av biogass. Som restprodukt produseres næringsrik kompostjord. Dette er en fornuftig bruk av matavfallet, men transporten medfører økte utslipp av klimagasser. Fordelene ved hjemmekompostering er: - øker folks miljøbevissthet bidrar til mindre avfall - den enkelte produserer jord til egen virksomhet - mindre transport av avfall til Verdal. Dersom tiltaket skal ha noen virkning på utslipp av klimagasser, må antallet som driver hjemmekompostering økes vesentlig. Prisen på en kompostbinge (ca. kr.3.500) er i dag en faktisk hindring for å få til en slik økning. Et fåtall vil bruke kr for å oppnå en årlig avgiftsreduksjon på ca kr Det antas at en kostnad på kr vil kunne øke antallet hjemmekompostere betraktelig. For å få til en ønsket økning i antallet hjemmekompostere subsidieres kjøp av hjemmekomposteringsbokser fra SHMIL til kommunens innbygger over en femårsperiode ( ) med kr pr. boks. Det utredes retningslinjer for ordningen som fremmes til behandling. Det tas sikte på at ordningen vil kunne tre i kraft fra Hjemmekompostering krever også at husstandene får tak i det som trenges for å utføre komposteringen riktig og det kreves kunnskaper om kompostering Handling: Vefsn kommune subsidierer kjøp av kompostbokser til privat bruk Det utredes retningslinjer for ordningen som fremmes til behandling senest mai Årlig beløp som skal nyttes til subsidiering legges inn i økonomiplanen ved behandlingen i 2009 Det kjøres kurs om hjemmekompostering i kommunen. Det tas initiativ i forhold til de som selger produkter som brukes i forbindelse med kompostering for å få forhandlerne til å tilrettelegge bedre Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming. Varmeproduksjonen kan foregå i en lokal varmesentral for forsyning av et enkelt bygg (punktvarme), eller et mindre område (nærvarme).

8 Forslag til nytt Tiltak 2. 5 Øke kompetansen på klima og miljøspørsmål innenfor Vefsn Kommune sin organisasjon. Kostnad År Driftsbudsjett Beskrivelse av tiltaket: I kommunens administrasjon eksisterer samlet sett god kompetanse innenfor de områder som omhandles i denne planen. Kompetansen er spredt på mange, noe som er positivt fordi det betyr at flere i forskjellige tjenester og på forskjellige nivåer kan ha forskjellige tilnærminger til klima og miljørelaterte utfordringer De utfordringer vi står overfor tilsier likevel at Vefsn kommune må sørge for økt kompetanse i klima og miljøspørsmål i organisasjonen. Det er en forutsetning at det er kjent i kommunens organisasjon hvem som sitter inne med kompetanse i denne type spørsmål, og at de som sitter inn med slik kompetanse får tid til å prioritere arbeidet med klima og miljøspørsmål. Handling: Rådmannen kartlegger kompetanse innen klima og miljøspørsmål i aktuelle enheter i Vefsn Kommune. Det iverksettes tiltak for å øke kompetansen innen klima- og miljøspørsmål i de enhetene som har behov for slik kompetanse. Budsjettmessige konsekvenser vurderes i økonomiplan og budsjett. De nyeste hydrogenbilene kjører ca 830 kilometer på en tank (45 l

9 Tiltak 3.1 Opprettelse av et kommunalt energi og klimafond Overalt skal begrepet regnskapsmessig overskudd strykes Begrepet udisponert netto driftsresultat etter renter og avdrag skal brukes. Forslag til nytt Tiltak 5.2 Tjenestereiser skal fortrinnsvis skje ved hjelp av kollektiv transport. Bruk av bil på tjenestereiser skal minimaliseres Bruk av biler og fly fører til omfattende utslipp av klimagasser. En bensindrevet bil slipper ut 2,32 kg CO 2 for hver liter brukt bensin og for en dieseldrevet bil er tilsvarende tall 2,66 kg. Det er gjennom en reduksjon i bruk av privatbil på tjenestereiser at Vefsn Kommune kan bidra til å redusere disse utslippene. Å redusere bruk av fly har ingen hensikt, da flyet likevel vil ta av og slippe ut like mye klimagasser. På lange reiser vil det dessuten bli uforholdsmessig dyrt og ta lang tid dersom fly ikke kan nyttes. Bruk av videokonferanser framfor å reise på møter er også et egnet middel for å redusere utslipp Klimaavtalen fra Kyoto pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende tiltak her hjemme og gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. Klimakvoter er betegnelsen på omsettelige rettigheter til utslipp av klimagasser. En klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2). Når vi kjøper en klimakvote blir mulighetene for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, tilsvarende redusert. Det blir færre utslippsretter i omløp. Vefsn Kommune kan derfor bidra til å redusere globale utslipp av CO 2 ved å kjøpe klimakvoter når det nyttes fly på tjenestereiser. Handling: Kommunens ledere, ansatte og politikere anmodes om å reise kollektivt i størst mulig grad. Dersom det er nødvendig å bruke bil, skal det tilstrebes at flere kjører sammen. Tog bør benyttes i størst mulig grad Vefsn Kommune vurderer å gå til innkjøp av utstyr som muliggjør videokonferanser. Rådmannen legger fram sak til kommunestyret om kjøp av klimakvoter

10 Det antas at klimagassutslipp fra fly over Norges geografiske områder utgjør omtrent 2,6 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser Ronny Dorp la fram sitt forslag tatt opp i planutvalget: Tiltak 2.2 tas ut av planen. Gunnvald Lindset tok opp rådmannens forslag til vedtak tiltak 2.5: I tillegg forslag om endring i tiltak 5.2:. 1. Setningen: Vefsn kommune bør bidra til å redusere disse utslippene. Byttes ut med Ap s forslag som lyder: tjenestereiser skal fortrinnsvis skje vedhjelp av kollektiv transport. Bruk av bil på tjenestereiser skal minimaliseres 2. Under pkt. handling i planen byttes ordet tog ut med kollektiv transport i 1. setning. Resten Strykes Jan Langvatn la fram følgende endringsforslag til Tiltak 3.3 :..setningen. Ved å auke plantetallet fra 100 til 160 planter per dekar, stiger skogproduksjonen og C02 bindinga nesten 40 %. Strykes. Tiltakets andre del taes ut av planen. Bente Thomassen la fram endringsforslag til tiltak 5.2:... Det er gjennom en reduksjon i bruk av privatbil på tjenestereiser at Vefsn kommune kan bidra til å redusere disse utslippene. Siste 2 setninger strykes. Torger Nilsen la fram følgende forslag til tiltak 5.2 Stryk siste 2 setninger etter.. bidra til å redusere disse utslippene. Søbstad la fram endringsforslag til tilak 5.2 andre avsnitt endres til: En reduksjon i bruk av privatbil på tjenestereiser i Vefsn kommune kan bidra til å redusere disse utslippene. Forsamlingen samtykket i alternativ avstemming Vedtak: Dorps forslag fikk 6 stemmer og falt.

11 Nerdals forslag til tiltak 2.5 vedtas ( 26 9 stemmer). Tiltak 1.3 vedtaes enstemmig. Tiltak 3.1 vedtaes enstemmig Langvatns forslag til tiltak 3.3 vedtaes enstemmig. Kampestuens forslag til tiltak 1.5 vedtaes enstemmig. Lindsets forslag til tiltak 2.5 fikk 9 stemmer og falt. Lindsets forslag til tiltak 5.2 fikk 6 stemmer og falt. Thomassens, Nilsens og Søbstads forslag til tiltak 5.2 vedtaes (29 6 stemmer). Planutvalgets innstilling for øvrig vedtaes enstemmig.