UDF nytt Utdanningsforbundet Oppland 1 2013 Fokus Fylkeskommune Medbestemmelse Høsthalvåret arbeidet Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte mye med lokale forhandlinger, samtidig ble medbestemmelse svært viktig i forbindelse med strukturendringene. Endringene gjelder både Lillehammer regionen og Gudbrandsdalen. Disse to sakene ble håndtert veldig forskjellig fra starten av når det gjelder medbestemmelse. På Lillehammer ble tillitsvalgte og ledere med i mulighetstudie grupper våren 12, før saken kom i fylkestinget i juni. Høsten 12 ble tillitsvalgte og ledere med i grupper som arbeidet konkret med oppfølging av vedtaket i fylkestinget, blant annet fordeling av tilbud. Saken kommer opp i fylkesutvalget 5. februar og fylkesting 19. februar. For Gudbrandsdalen ble det ikke opp-rettet lignende grupper. Forslagene til endringer for Vinstra og NG- VGS kom derfor som sjokk når de ble presentert for de ansatte i uka før høstferien. Til fylkestinget 17. oktober leverte derfor Utdanningsforbundet, Delta og Fagforbundet et felles notat hvor vi påpekte at medbestemmelse i denne saken ikke var ivaretatt i tråd med lov og avtaleverk. Fylkesrådmannen kom oss i møte på dette ved å legge inn et nytt punkt i vedtaket om hvordan medbestemmelse skal ivaretas. Etter dette har medbestemmelsesarbeidet bedret seg mye i fylkeskommunen. Blant annet ble det laget en prosessplan for Hjerleid. Denne delen av saken fikk mer tid før politisk behandling, for å kunne få til god medbestemmelse. Dette er en fattig trøst for de som ikke ble hørt forut for de store endringene i Nord-Gudbrandsdalen og på Vinstra som ble vedtatt 17. oktober. Allikevel viser det at det nytter å være med og jobbe sammen for god ivaretakelse av ansatte og arbeidsmiljø. Vi deltok på et møte om ytringsfrihet og lojalitet på Vinstra den 29. januar. Der sa tillitsvalgte det på denne måten: Ytringsfrihet handler om retten til ytre seg, men også om retten til å få tid til å ytre seg. TL Møte med komité for opplæring og kompetanse Fylkesutvalget fattet slikt enstemmig vedtak: Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Planen skal blant annet ta for seg aktivitet, organisering og gi føringer for politiske satsingsområder. Skolestruktur skal også avklares her. Vi snakket med komiteen 21. januar. Planen skal være overdordna og mål for RHP skal lages med grunnlag i denne.i møtet fokuserte vi på medbestemmelse, forutsigbare rammer, å holde byråkratiet i skolen på et lavest mulig nivå, håndterbare størrelser på klasser og bedre etter- og videreutdanningsvilkår. Dette formulerte vi som tre føringer vi ønsker oss i planen. Vårt innspill gjengis her: UDF har vedtatt en profesjonsetisk plattform som forplikter alle lærere. Lærere og skoleledere har høye krav til seg selv sine faglige prestasjoner og de er ambisiøse på elevenes vegne. Vi er gitt et mandat gjennom formålsparagraf, lov og forskrifter som vi forvalter hver eneste dag i møtet med elever. Vi er lærerprofesjonens stemme og fremmer faglige krav. Vi er arbeidstakerrepresentanter og møter dere innefor lov og avtaleverkets rammer. Medbestemmelse er lovpålagt og skal gjennomføres både i saksutredningen og i oppfølgingen av eventuelle vedtak. Medbestemmelse gjelder alle saker som virker inn på vår arbeidshverdag og er således ikke noe som bare gjelder struktursaker. Denne planen vil virke inn på de ansattes arbeidshverdag. Medbestemmelse må skje etter boka, både i utredningsfasen og Oppland Hovedtillitsvalgt: Elisabeth Dokken, elisabeth.dokken@oppland.org, 97469645 Hovedtillitsvalgt 2: Dagfrid L. Skreprud, dagfrid.skreprud@ansatt.opplandvgs.no, 97184694 Nestleder, htv 3: Terje Lerberg, terler@udf.no, 97408382 Arbeidsutvalg for htv: Jarle Østrem, OFK. Gyrid K. Sander, Vargstad. Tor Sæther, Dokka Besøksadresse: Storgt 10, Gjøvik. Post: UDF Oppland, postboks 1234, 2806 Gjøvik U 1 Utdanningsforbundet Oppland
Møte med komité for opplæring og kompetanse (fortsetter): etter vedtak. Det kan bli et demokratisk problem med for mange planer og dokumenter å forholde seg til, hva gjelder først og fremst? Læreplanene styrer den faglige delen av skolehverdagen, vurderingsforskrifta styrer hvordan tilbakemelding til elevene skal skje. Lovverk, forskrifter og læreplaner gir ikke rom for mye annet. RHP, gjennomføringsdokument, handlingsplaner kommer i tillegg til lov og avtaleverk. Nå skal det komme en strategiplan. Hva skal vi med en strategiplan, har vi behov som ikke er mållagt og beskrevet i dag? Skal Strategi-planen tilpasses det vi har eller omvendt? Undervisningspersonalets kjerneoppgaver er undervisning, forberedelser, retting, tilbakemeldinger og samtaler med elevene. Rapportering, sjekking tar fokus vekk fra kjerneoppgavene. Elever er ikke opptatt av rapporter. De er opptatt av her og nå, karakterer, veien videre. Det må være balanse mellom lærere og skolelederes tekniske regnskapsplikt (rapportering, måling), kontra faglig kunnskap, skjønn og yrkesetikk (hverdagen, møtet med ulike elever). Se for eksempel på IUP, et av mange verktøy til underveisvurdering som blir til et dokumenteringssystem. Hensikten med underveisvurdering er gode meldinger til elevene om hva de bør fokusere på fremover. Å fylle ut elektronisk IUP for opp mot 150 elever er kanskje ikke den beste måten å løse dette på? Regnskapsplikten eller dokumenteringssangsten har overtatt for hensikten. Strategiplanen må ikke legge opp til mer byråkrati eller teknisk regnskap. Derfor ønsker vi oss følgende føring i startegiplanen: Det er et mål å holde byråkrati og rapporteringskrav på et lavest mulig nivå for lærere og skoleledere. Dette for å sikre tid til kjerneoppgavene i klasserom og verksteder. Et kjennetegn på skolehverdagen er endring, antall elever endres på tilbud fra år til år, dette avgjør om klasser kommer igang eller ikke. Overtallighet er et regelmessig problem på enkelte yrkesfagtilbud. Læreplaner endres og reformeres jevnlig, vi er inne i en stor gjennomgang både på yrkesfag og studiespesialisering. Er det en tanke at denne planen skal føre til ro og forutsigbarhet angående rammer for drift? Skolestruktur skal legges her, dette er noe som alltid skaper uro og uforutsigbarhet. Det kan være greit at denne ligger fast for noen år av gangen. Det er jo for eksempel ikke mange år siden forrige gang det ble endret på Lillehammer. Kjent og vedtatt struktur kan bidra til arbeidsro dersom prosessen gjennomføres med involvering av arbeidstakerne. OFK har skjerpet seg noe angående involvering av arbeidstakernes representanter, men vi har fortsatt en vei å gå. Og dere har det aller øverste ansvaret her. Vi ønsker oss følgende føring i startegiplanen: Skolene skal ha gode, stabile økonomiske og personalmessige rammer som ligger fast over tid. Rom for alle heter tilsvarende dokument fra Sogn og Fjordane. Egentlig sammenfaller dette begrepet med politikernes/ deres definisjon på kvalitet i opplæringen i OFK. Hvorfor sier jeg deres? Vi har ikke drøfta definisjonen på kvalitet før den ble vedtatt. Det er ikke dermed sagt at vi er uenige, vi har bare ikke fått tid til å finne det ut. Den politisk vedtatte definisjonen er: Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentlig virksomhet får dekka sine kompetansebehov. Dette er ambisiøst. Tør politikerne gjøre det som skal til for å oppnå målet? Robuste skoler er et udefinert og udrøfta uttrykk som også brukes. Begrepet behøver ikke bygge opp under kvalitetsmålet, første del av kvalitetsmålet er individbasert. Robuste skoler er ikke ensbetydende med ivaretakelse og realisering av den enkeltes forutsetninger. Robuste skoler dreier seg om store elevgrupper og mange tilbud, det passer ikke for alle elever. Noen trives best nær hjemmet i mer oversiktlige miljøer. For å oppnå kvalitetsmålet kreves det tidlig innsats, tett oppfølging samt god ivaretakelse av alle elever. Dette krever mye personale, skolene som har arbeidet spesielt med dette har vist positive resultater elevmessig, negative resulater regnskapsmessig. Både kortvarig og langvarig etter og videreutdanning av lærere trengs. Den kortvarige kompetansebyggingen i form av nettverksamlinger, fagkurs og hospitering har vi bra ordninger for. Men OFK har ikke råd til å bruke etter og videreutdanningsstrategien som gir årsstudier, det er et politisk problem. Ny giv pedagogikk, yrkesretting av fellesfag kommer ikke av seg selv. Det krever tid til å sette seg inn i det nye, tid til å drøfte det før det settes ut i livet. Det har blitt mindre tid i skolene i løpet av de siste åra. Grunnen er, i tillegg til mer omfattende vurderingsforskrift og rapportering, at alle lærere nå må undervise mer enn før fordi de ikke får alle timene som er tiltenkt hvert fag. I stedet må de vikariere eller ta tilleggsfag for å fylle stillingene sine. Grupper og klasser har blitt større enn før, grupper slås sammen i fellesfag. Flere elever, ulike grupper gir mer tilbakemeldingsarbeid. Sammenslåtte grupper i fellesfag på yrkesfag er en stor utfordring. Kranen er skrudd til samtidig som de politiske ambisjonene øker. For å oppnå god kvalitet på videregående opplæring slik dette er definert må planen inneholde følgende føring: Klasse og gruppestørrelsene i Oppland skal ikke være større enn at at det er mulig å skape og ivareta gode relasjoner mellom lærere og enkeltelever. Eksisterende kurs-, hospiterings- og etterutdanningsordninger videreutvikles. Den sentrale etter- og videreutdanningsstrategien tas i bruk. Dette for å sikre skolene jevn kompetanseutvikling og faglig fornyelse. Dere er godt kjent med hvordan staten overfører oppgaver og ansvar til kommunene, fylkeskommunen. Staten sier den finansierer disse oppgavene, men budsjettet viser noe annet. Ikke gjør det samme ovenfor videregående opplæring. Skal vedtaket i saken for bedre kvalitet og gjennomføring settes ut i livet og også gjenomsyre strategiplanen, må dere finansiere tiltakene ellers blir det tomme ord. U Utdanningsforbundet Oppland 2
Strukturendring i Gudbrandsdalen Fylkestinget fattet vedtak om nedlegging av linjer og ulike strukturelle grep i midt og nord Gudbrandsdalen 17.10.12. Fylkestinget fattet slikt vedtak: 1. Fylkestinget viser til sitt vedtak i Fylkestinget i juni, særlig pkt. 2 som vektlegger både et helhetlig skoletilbud og en forsvarlig økonomisk ramme. Fylkestinget erkjenner, ut fra den reelle situasjonen vedrørende både elevtallsnedgang og reduserte økonomiske rammer som går fram av saksframlegget, at det videregående skoletilbudet i fylket må endres. 2. Fylkestinget ønsker å endre dagens inntakssystem til at elevene i størst mulig grad blir tildelt skoleplass på nærskolen hvis søkt tilbud finnes der. Fylkestinget ber om at komité for opplæring og kompetanse utreder ulike alternative finansieringsmodeller og inntakssystem. Dette arbeidet bes framlagt til behandling i fylkestinget februar 2013. Vedtak gjøres gjeldende fra skoleåret 2013-14. 3. Den videregående opplæringen i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen organiseres med to videregående skoler, Nord-Gudbrandsdal vgs og Vinstra vgs, med hver sin skoleledelse. 4. I påvente av ulike prosesser erkjenner fylkestinget likevel at eksisterende tilbudsstruktur ikke er bærekraftig med framtidig elevtallsutvikling. Følgende tilbud settes ikke i gang for skoleåret 2013-14: a. Vg1 Bygg og anleggsteknikk, Nord-Gudbrandsdal vgs avd Hjerleid b. Vg1 Naturbruk, Nord-Gudbrandsdalen vgs avd Otta c. Vg2 Landbruk og gartnernæring, Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta d. Vg3 Naturbruk (studieforberedende), Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta e. Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag, f. Vg1 Medier og kommunikasjon, Følgende tilbud settes ikke i gang for skoleåret 2014-15 a. Vg2 Byggteknikk, Nord-Gudbrandsdal vgs avd Hjerleid b. Vg2 Kjøretøy, Vinstra c. Vg2 Medier og kommunikasjon, Følgende tilbud settes ikke i gang for skoleåret 2015-16 a. Vg3 Medier og kommunikasjon, 5. Fylkestinget ser at dans er viktig for kulturlivet i Midt -Dalen. Dans kan utlyses ved Vinstra VS under forutsetning av at det ikke krever nyinvesteringer og at linjen rekrutterer tilstrekkelig med elever til å ha ei danselinje. 6 a) Situasjonen rundt framtidig videregående opplæring på Nord-Gudbrandsdal vgs avd Hjerleid avklares i fylkestinget innen utgangen av 2012. b) Det utredes et både et 11 årig og et 13 årig skoleløp på Dombås, hvor Oppland fylkeskommune tilbyr et allmennfaglig tilbud det siste året (Vg1)/ de tre siste årene (Vg1-2-3). 7. Medier og informasjonskunnskap anbefales tilbudt som programfag ved allmennfaglig studieretning, Vinstra Vgs fra skoleåret 2013-2014. 8. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede en mulighet for å etablere en landslinje ved Vinstra vdg med ulike tilbud innen anleggsteknikk, herunder anleggsmaskinfører. 9. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede styrking av realfagstilbudet ved Vinstra vdg. 10. Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere et målrettet samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Videre ber vi om at kommunene og næringslivet i de to regionene involveres i det videre utviklingsarbeidet ved skolene. 11. Tilbudene medier og kommunikasjon og påbygging vurderes helhetlig for fylket for dimensjonering og kvalitet av fylkesrådmannen. Saken legges fram for fylkestinget i februar. 12. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å sørge for en god medvirkning fra de ansatte. Med utgangspunkt i organisasjonspolitikkens intensjoner skal de ansatte involveres i gjennomføringen av fylkestingets vedtak, både med hensyn til framdrift, konsekvensvurderinger og løsninger. Fylkesrådmannen bes om å holde fylkesutvalget og fylkestinget orientert om prosessen. Hjerleid og organiseringen av SSP tilbudet der kom opp som egen sak i Fylkesutvalget 5. februar. Her lå det fire forslag i saken: 1. Hjerleid fortsetter som idag med bare SSP. 2. Det opprettes et VG1 løp i samarbeid med kommunen på ungdomsskolen på Dombås. 3. Det opprettes et treårig SSP løp på Dombås. 4. Tilbudet på Hjerleid avvikles uten opprettelse avnytt tilbud på Dombås. Rådmannens forslag til vedtak i saken, fylkesutvalg 5.2 og fylkesting 21.2: Tilbudet innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule avdeling Hjerleid avvikles med virkning fra og med skoleåret 2014. Fylkesutvalget sluttet seg til denne innstillingen. En elev og to ordførere snakket i fylkesutvalget 5. februar. Ordførerne om muligheter på Dombås og eleven om utfordringer hvis tilbud flyttes. Saken er fortsatt ikke avklart. Det endelige vedtaket faller i fylkestinget 21. februar. I struktursaken fra Oktober ligger det også vedtak som angår resten av fylket i høy grad. Punkt 2 for eksempel, her ber fylkestinget om utredning av nytt inntaks og finansieringssystem. Dette har fylkesopplæringssjefen ikke begynt å arbeide med enda. Det samme gjelder punkt 11, den helhetlige gjennomgangen av Media og Kommunikasjon. U 3 Utdanningsforbundet Oppland
Fordeling av studie tilbud fra Mesna Det er vedtatt at Mesna vgs skal legges ned. Fordeling av studietilbudene fra Mesna kommer i fylkesutvalget 5. februar og fylkestinget 21. februar. Her følger forslag til vedtak og ulike alternativer fra saken til fylkesutvalget 5. februar: Rådmannens forslag til VEDTAK: Fylkestinget vedtar følgende fordeling av utdanningsprogrammene fra Mesna videregående skole til de andre skolene i Lillehammerregionen: Lillehammer vgs.: Restaurant- og matfag og Service og samferdsel Vargstad vgs.: Helse- og oppvekstfag og Påbygging til generell studiekompetanse, ettårig Gausdal vgs.: Påbygging til generell studiekompetanse, halvårig Fra utredningen: Hver skole har kommet med forslag til hvor utdanningsprogrammene fra Mesna vgs. bør ligge. Anbefalingen til Vargstad vgs. er at utdanningsprogrammene til Mesna vgs. blir fordelt slik: Service og samferdsel til Lillehammer vgs. og Restaurant- og matfag, Helse- og oppvekstfag samt Påbygging til generell studiekompetanse til Vargstad vgs. Anbefalingen til Lillehammer vgs. er at utdanningsprogrammene til Mesna vgs. blir fordelt slik: Service og samferdsel og Restaurant- og matfag til Lillehammer vgs. Helse- og oppvekstfag og Påbygging til generell studiekompetanse til Vargstad. Anbefalingen til Mesna vgs. er at utdanningsprogrammene blir fordelt slik: Helse- og oppvekstfag, Restaurant og matfag samt Påbygging til generell studiekompetanse til Vargstad vgs. og Service og samferdsel til Lillehammer vgs. Programfag med toppidrett ønskes lagt til Gausdal vgs. Anbefalingene til Gausdal vgs. er å få tilført utdanningsprogrammet Påbygging til generell studiekompetanse samt å få tilført flere paralleller på Studiespesialisering. Arbeidsgruppen har også diskutert muligheten for å splitte opp det Studiespesialiserende utdanningsprogrammet på Lillehammer vgs ved å legge VG1 til en skole og VG2 og VG3 til en annen skole. Arbeidsgruppen mener at den faglige kontinuiteten vil svekkes ved en slik løsning. Det kan også bli utfordrende å få til en god utdannings- og yrkesveiledning, spesielt i overgangen mellom VG1 og VG2. Fagmiljøet vil bli dårligere enn om utdanningsprogrammet er samlet. Arbeidsgruppen er redd for at forslaget kan få negative konsekvenser både faglig, pedagogisk og sosialpedagogisk. Arbeidsgruppen har også diskutert om det er mulig å legge Vg1, Vg2 og Vg3 studiespesialiserende på både Vargstad og Lillehammer vgs. Dette anbefaler de heller ikke, da fagmiljøer blir mindre, elevtallet minker og muligheten for bredden i programfag blir derved svekket. Alle skolene har gitt skriftlige innspill på sine forslag til fordeling av utdanningsprogrammene fra Mesna vgs. lagt til de andre videregående skolene i regionen. Disse følger som vedlegg til saken. Spørsmålet om ledelsesstrukturen utsettes til et vedtak om fordeling av utdanningsprogram foreligger. To ulike modeller FOS skisserer: Alternativ 1 Lillehammer vgs.: Nåværende utdanningsprogram sammen med Service og samferdsel og Restaurant og matfag. Lillehammer vgs. blir en kombinert og mer robust skole. Vargstad vgs. :Nåværende utdanningsprogram sammen med Helse og oppvekst og ettårig Påbygging til generell studiekompetanse. Vargstad vgs. blir en kombinert og mer robust skole. Skolen vil også få en bedre kjønnsbalanse enn hva som er tilfellet i dag. Gausdal vgs.: Nåværende utdanningsprogram sammen med halvårig Påbygging til generell studiekompetanse. Ved å legge halvårig Påbygging til generell studiekompetanse til Gausdal vgs., vil skolen med dette få tilført flere elever. Alternativ 2 Lillehammer vgs.: Nåværende utdanningsprogram sammen med Service og samferdsel. Lillehammer vgs. blir en kombinert skole. Vargstad vgs. :Nåværende utdanningsprogram sammen med Helse- og oppvekstfag, Restaurant og matfag og ettårig Påbygging til generell studiekompetanse. Vargstad vgs. blir en kombinert skole. Gausdal vgs.: Som forslag 1. I dette forslaget gjør fordelingen av utdanningsprogram at skolene til en viss grad blir kombinerte og robuste med utdanningstilbud innenfor både studiespesialiserende og yrkesfag. Det vil være et utdanningsløp fra VG1 til VG3 på alle tre skoler. Kjønnsbalansen blir ivaretatt. En svakhet ved denne løsningen er at Lillehammer vgs. får et for lite preg av yrkesfag. Fylkesutvalget gjorde dette vedtaket 5. februar: Vedtak I samsvar med fylkesrådmannens innstilling, innstiller fylkesutvalget ovenfor fylkestinget på slikt vedtak: Fylkestinget vedtar følgende fordeling av utdanningsprogrammene fra Mesna videregående skole til de andre skolene i Lillehammerregionen, med virkning fra skoleåret 2015 / 2016: Lillehammer vgs.: Restaurant- og matfag og Service og samferdsel Vargstad vgs.: Helse- og oppvekstfag og Påbygging til generell studiekompetanse, ettårig Gausdal vgs.: Påbygging til generell studiekompetanse, halvårig. Saken sluttbehandles i fylkestinget 21. februar på Sanner, Hadeland. U Utdanningsforbundet Oppland 4
Hovedtillitsvalgt informerer Hovedtariffoppgjøret er i havn og evalueringen er gjennomført. I det lokale lønnsoppgjøret fikk PPT-rådgiverne og de nye avdelingslederne i skolene et spesielt løft. Det er enighet mellom Utdanningsforbundet og arbeidsgiver at vi må se på lønnskriteriene en gang til, og det er viktig for lærernes vedkommende at de må holdes levende i hele perioden forut for lokale lønnskrav, ikke bare tre uker før. Oppland fylkeskommune skal utarbeide en overordnet beredskapsplan som arbeidsplassene kan forankre sine beredskapsplaner i. Vi har fått en plass i gruppen og passer interessene for alle fagforeninger. Fylkespolitikerne i komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Den skal gi føringer for prioriterte satsingsområder og gi en framtidig avklaring på skolestruktur og tilbud. Mål om bedre kvalitet og økt gjennomføring skal ligge til grunn for strategiplanen. Arbeidet startet opp 21. januar og Utdanningsforbundet med flere holdt innlegg. Dette arbeidet må vi følge opp hele veien. I HAMU (hovedarbeidsmiljøutvalget) tar vi opp saken om nettstedet minlarer.no. Siden er ikke ulovlig, heller ikke innleggene, så lenge det ikke er sjikanering og lærernes familie mm ikke nevnes. Siden har alvorlige arbeidsmiljømessige sider for våre medlemmer som må håndteres riktig. Vi tar også opp saken i arbeidsutvalget rundt hovedtillitvalgt. Verken arbeidsgiver eller Utdanningsforbundet er fornøyd med de lokale arbeidstidsavtalene slik de er utformet i dag i skolene Oppland fylkeskommune. Derfor skal vi arbeide med dette spesielt i vårhalvåret som kommer. Ett av målene er at avtalene skal bli tydeligere, klarere og mer lesbare. Elisabeth Dokken Nytt fra fylkeshovedverneombudet Nå har jeg sittet i vervet som FHVO i et og et halvt år. Det er på tide å gjøre seg noen refleksjoner. Å være verneombud/hovedverneombud på ulike nivå, tror jeg ofte kan oppleves som en relativt ensom jobb fordi du må ta de fleste avgjørelser på egen hånd uten så mange å samrå deg med. Å ha for lite tid til å sette seg inn i viktige saker, er en annen utfordring. La meg stoppe opp ved disse to påstandene og se om de stemmer. Og, hva kan vi eventuelt gjøre for å bedre forholdene? Verneombudene jobber ofte alene fordi de ikke automatisk er del av noe styre eller referansegruppe som behandler verneombudssaker. Dessverre er ikke frikjøp for verneombud nedfelt i noe lovverk. Frikjøp blir et spørsmål om hvor langt arbeidsgiver vil strekke seg og om hvor flinke de tillitsvalgte er til å forhandle. Ofte er det økonomien som blir avgjørende. Fredag 11.01. ble jeg invitert på samling for arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet på Hafjell der jeg valgte å slå et slag for hovedverneombud og verneombud. Mitt klare budskap til de tillitsvalgte er å ta vare på verne- og hovedverneombudene ved å samarbeide med dem. Verne- og hovedverneombud kan for eksempel sitte i klubbstyret. Å ha en arena der du kan drøfte og få innspill til saker gjør at du blir tryggere og bedre rustet til å ta sakene opp i ulike fora. Det er viktig å huske at verneombud og tillitsvalgte arbeider for felles sak og vil ha stor nytte av god dialog og utstrakt samarbeid. Som FHVO har jeg kontorfellesskap med de hovedtillitsvalgte. Vi har mange felles saker og mange felles arenaer der vi møtes. Jeg kan nevne HAMU, fylkestinget og dialogmøte med rådmannen. Ute på skolene finner vi også felles møteplasser. Jeg vil anbefale hovedverneombudet og tillitsvalgte på skolene å ha god og jevnlig kontakt med rektor. Og husk: Inviter gjerne verne/ hovedverneombud til fagforeningskurs. La dem få et aktuelt tema å foredra om! Lokallag og fylkeslag må ha fokus på vernetjenesten og utfordringene som ligger der. Hvordan det står til med våre verneombud på ulike nivåer burde være en styresak minst en gang i året! Lykke til med viktig arbeid og samarbeid! Marit Juvem U 5 Utdanningsforbundet Oppland
10 Gode grunner for å være med i Oppland 1 Utdanningsforbundet er på arbeidsplassen din. Vi har tillitsvalgte på arbeidsplassen din, og hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen. I tillegg har vi lokallag i kommunene, og fylkeslag som hjelper og gir råd til både tillitsvalgte og medlemmer. 2 Du får hjelp raskt når det trengs. Lurer du på noe om arbeidsforholdet ditt, eller trenger du råd og hjelp er det alltid en tillitsvalgt nær deg. Tillitsvalgte på arbeidsplassen er førstemann i rekken av de som kan bistå. Ønsker du å snakke med andre tillitsvalgte henvender du deg til hovedtillitsvalgte, lokallag eller fylkeslaget. 3 Det er kort vei til juridiske råd. Når du har henvendt deg til tillitsvalgte rådfører disse seg med hovedtillitsvalgte eller fylkeslaget. Spørsmålene du har kan vi sjekke raskt ut med våre jurister. Dersom fylkeslaget vurderer det slik at det trengs juridisk bistand i møte med arbeidsgiver, får du som regel det. 4 Våre tillitsvalgte er godt skolerte. Utdanningsforbundet skolerer sine tillitsvalgte i lov og avtaleverk jevnlig. Kurs er viktige for å sikre en lik forståelse av lov og avtaleverk i hele fylkeskommunen. 5 Godt skolerte tillitsvalgte sikrer reell medbestemmelse på arbeidsplassen og i fylkeskommunen. Kunnskap om lov og avtaleverk er avgjørende for å få til god medbestemmelse på arbeidsplassen. Dette jobber vi kontinuerlig med å sikre, utvikle og forbedre. Våre tillitsvalgte møter jevnlig rektor i medbestemmelsesmøter og de deltar i arbeidsmiljøutvalg for å nevne noe. De hovedtillitsvalgte møter fylkesopplæringsjef, rådmann og deltar i hovedarbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg. Her legges rammene for vår arbeidshverdag. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgte hvis dere mener noe skal tas opp på skolen, eller i fylkeskommunen. 6 Utdanningsforbundet jobber for sentral lønnsdannelse og kompetanselønnsstige. Utdanningsforbundet er den suverent største fagforeningen innen utdanningssektoren. Vi jobber for at hovedtyngden av lønnstilleggene kommer gjennom sentrale forhandlinger. Gjennom dette beholder og utvikler vi den sentrale minstelønnsstigen. I tillegg jobber vi for at lokale lønnstillegg skal gis på objektive og forståelige kriterier. (Mrk: Foreninger i Akademikerne, for eksempel Lektorlaget og Tekna, ønsker å overføre sine medlemmer til kapittel 5, det vil si kun individuelle, lokale lønnsforhandlinger. ) 7 Utdanningsforbundet forsvarer fagenes egenart og lærernes behov. Utdanningsforbundet representerer undervisningspersonale, rådgivere og ledere som kan fagene og kjenner skolehverdagen. Ulike fag og utdanningsprogram har ulike utfordringer og behov. Vi representerer yrkesfag og studiespesialisering. Denne kunnskapen bruker vi i møter med arbeidsgiver, forhandlinger og i arbeid med høringer. 8 Utdanningsforbundet tenker helhetlig. Utdanningsforbundet er en profesjonsorganisasjon som organiserer lærere, lærere i barnehage, ledere, rådgivere i PPT og administrasjon. Sammen tenker vi mer helhetlig. Vi har et stort sentralledd som jobber tett opp mot både statsråd, departement og direktorat. Det Utdanningsforbundet sier blir lyttet til. 9 Utdanningsforbundet er en kamporganisasjon. Utdanningsforbundet/Unio har streiket i de tre siste hovedoppgjørene. Det viser at vi har vilje til å kjempe hvis vi må. De som streiker får full lønn. Derfor må vi ha en stor streikekasse. Dette er en av grunnen til at vi har høyere kontigent enn andre organisasjoner. Vi mener at de som streiker ikke skal tape på å kjempe for alle. Husk at det som kan se ut som små resultater etter en streik gir store utslag når man ser hele organisasjonen under ett. 10 Utdanningsforbundet jobber for sentral arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet er forkjemper nummer en for sentral arbeidstidsavtale. For å opprettholde den er vi nødt til å ha bred støtte, støtten sikrer vi blant annet i UNIO. U Utdanningsforbundet Oppland 6