MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/889-1 Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/15 Kommunestyret 07.05.2015 Saksbehandler: Ingvill Wessel Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015-2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å bosette 34 flyktninger hvert år i 2015 og 2016. Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, familier fra mottak, enslige menn og kvinner.
Sammendrag: Kommunen har vedtak om å bosette 24 flyktninger årlig i 2015-2017. Med bakgrunn i at mange flyktninger venter på bosetting på mottak og den pågående flyktningkrisen ber Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om tilbakemelding på hvor mange flyktninger Lunner kan bosette i 2015 og 2016. Lunner anmodes om å øke vedtaket for bosetting i 2015 til 56 flyktninger og til 46 flyktninger i 2016. Rådmannen anbefaler at kommunen øker vedtaket om bosetting for 2015 og 2016 til 34 personer hvert år. Saksutredning: FAKTA: Verden opplever nå en flyktningkatastrofe som man ikke har sett siden 2. verdenskrig og ved utgangen av mars var det 5 256 personer, hvorav 681 barn som ventet på bosetting på mottak. Totalt i 2015 vil det være behov for å bosette ca. 13 300 personer og kommunene har så langt sagt seg villige til å bosette 8116. Med en bosetting i 2015 på 8116 er det estimert at det i 2016 vil være behov for å bosette om lag 14 000 flyktninger, det vil da sitte om lag 7580 bosettingsklare i mottak ved årsskiftet 2016/2017. Dersom antallet kvoteflyktninger økes til totalt 10 000 fra Syria over to år, vil det innebære et behov for å bosette ytterligere 3 500 i 2015 og ytterligere 4 500 i 2016. I brev fra statsråd Solveig Horne, Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet, datert 23.04.14, blir Lunner kommune anmodet om å øke vedtaket for bosetting i 2015 til 56 flyktninger, hvorav 44 er justert anmodning og 12 er tilleggsanmodning i tilfelle kvoten for overføringsflyktninger skal økes. For 2016 anmodes Lunner om å bosette 46 personer hvorav 31 er justert anmodning og 15 er tilleggsanmodning som for 2015. Gran kommune er anmodet om å bosette like mange som Lunner. I 2014 ble det bosatt 100 personer i Lunner og Gran til sammen inkludert familieinnvandring, og tidligere år vi bosatt rundt 80-90 personer. Kapasiteten i spesielt flyktningetjenesten og voksenopplæringen er utfordret med dette nivået. Øvrige kommunale tjenester preges også av konsekvensene av dette nivået på bosetting i tillegg til reduksjon i tjenestenivået i Lunner kommune generelt.
I saken om bosetting av flyktninger i 2014 ble det uttrykt behov for å se helhetlig på kommunens ambisjonsnivå innenfor flyktningeområdet og kommunens rammevilkår for øvrig. Det er fremdeles behov for å se på kommunens ambisjonsnivå innenfor dette fagfeltet og vi har fremdeles de samme utfordringene. Administrasjonen er likevel åpne for å ta i mot flere med bakgrunn i dagens flyktning- og bosettingssituasjon dersom det er politisk vilje for det. Rådmannens innstilling i Gran er at vedtaket om bosetting økes med 10 personer for 2015 og 2016 og at man bosetter 40 personer hvert år. Saken skal behandles i kommunestyret i Gran kommune 7.5.15. Kommunestyret i Lunners vedtak om bosetting for 2014-2017 (k-sak 88/14, 4.9.14): «Kommunestyret opprettholder vedtaket for 2014 om å bosette 30 personer, og det vedtas å bosette 24 flyktninger hvert år i perioden 2015-2017. Familieinnvandring kommer i tillegg.( )» Kommunestyret i Grans vedtak om bosetting for 2014-2017 (k sak 99/14, 21.10.2014): «Kommunestyret vedtar å bosette 40 flyktninger i 2014 og videre 30 flyktninger per år i perioden 2015-2017. Familieinnvandring kommer i tillegg.( )» Saken er utarbeidet av leder for flyktningetjenesten. Tilsvarende sak fremmes for behandling i Gran kommunestyre. VURDERING/DRØFTING: 1. Kommunes rammevilkår IMDi sin rapport for resultatoppnåelse viser at Lunner er en av de kommunene som lykkes med bosetting. Flyktningene bosatt i perioden 2006-2013 utgjør 2,1 % av innbyggerne i kommunen. Tilsvarende tall for Gran er 1,6 %. Ulike tjenesters utgifter til flyktninger i integreringsperioden (ca. 5 år) dekkes i hovedsak av integreringstilskuddet, men etter denne perioden går det av ordinært budsjett i tjenestene. Å få flyktninger over i arbeid og utdanning slik at de er økonomisk selvstendige er derfor viktig. Noen familier forblir avhengige av Nav selv om en av ektefellene kommer i jobb pga. at de ikke tjener nok til å forsørge familien. Måloppnåelse etter endt introduksjonsprogram til arbeid og utdanning er lav. I 2014 gikk 39 % i Lunner over i utdanning og arbeid etter endt program og i Gran var det 33 %. Det er en økning fra 2013 for begge kommunene. Av de som havnet på Nav etter endt program hadde over 40 % fra Lunner og over 60 % fra Gran fire års skolegang eller mindre. Resultat i gjennomsnitt de siste 4 år har vært på ca. 38 % (25-44 %) i Lunner og 37 % (23-48 %) i Gran (jfr. tall fra NIR). Deltakerne på introduksjonsprogram har rett på individuelt tilpasset kvalifisering, noe som er utfordrende for kommunen å tilby i forhold til enkelte kvalifiseringsløp. Å gi relevant og praktisk kvalifisering er også krevende å tilby til analfabeter og personer med sakte progresjon i norsk. Dette påvirker muligheten for å få deltakerne over i jobb etter endt introduksjonsprogram. Kommunen ønsker å legge til rette for bosetting og innflytting. Det arbeides målbevisst for å lykkes med integrering i barnehage/skole. Arbeidsmarkedet i kommunen er begrenset og dette berører flyktningenes mulighet for relevant praksis i introduksjonsprogrammet og for arbeid etter endt
introduksjonsprogram. Samtidig er det flere store arbeidsmarked rundt kommunen og det må jobbes aktivt for å få flyktninger til å pendle i større grad. Noen velger i dag å flytte ut for å sikre kort vei fra hjem og arbeid-/studiested. Lunner bosetter i hovedsak flyktninger fra mottak i bofellesskap. Det er en noe sirkulasjon i bofellesskapene, så det vil trolig bli noe ledighet i løpet av året. Utfordringer er å skaffe nok og egnede boliger til familier og til flyktninger som får familien hit i familieinnvandring, da det for sist nevnte ofte er kort tid fra familieinnvandring er innvilget til familien kommer. Nav har også grenser på hvor høy husleie de aksepterer ved økonomisk sosialhjelp og kommunal garanti, som i noen tilfeller gjør at egnede boliger likevel blir uaktuelle. 2. Personalmessige forhold og utvikling i flyktningtjenesten og voksenopplæringen spesielt Kapasiteten i flere tjenester er utfordret pga. høy bosetting over flere år og spesielt i både voksenopplæring og flyktningetjeneste. En økning i vedtaket i både Lunner og Gran vil medføre økt press på tjeneneste og påvirke i hvor stor grad de har mulighet å følge flyktningene tett opp. Elevantallet på voksenopplæring har økt kraftig siden 2006 er i dag på ca. 240 elever inkl. spesialundervisning og asylsøkere fra mottaket på Lundby. Per i dag er voksenopplæringen i en situasjon hvor de må redusere antall årsverk pga. økonomi, selv om elevantallet er det høyeste noen gang. Ved en økning i vedtaket om bosetting i begge kommunene, vil de opprettholde antall årsverk de har per i dag. I flyktningtjenesten følger hver programrådgiver opp ca. 30 deltakere, som er flere pr. programrådgiver enn i mange andre kommuner. Tallet har aldri vært så høyt og det sier noe hvor tett vi har mulighet til å følge opp deltakerne og bidra til overgang til arbeid. De ansatte i bosettingsteamet har liten tid til å følge opp huseiere og etablerte bofellesskap. De må konsentrere seg om bosetting av nye og familieinnvandrede med alt det innebærer. Vi merker på huseiere og flyktninger at man ikke får gjort nok forebyggende arbeid vedrørende bolig og bofellesskap. Det er uheldig og det kan få følger for samarbeidet med huseiere og konfliktnivået i bofellesskap. Ved en økning i vedtak om bosetting i begge kommunene for 2015 og 2016 må flyktningtjenestens bemanning styrkes i henhold til økningen i vedtaket. Ved en økning med 10 personer årlig i hver av kommunene for 2015 og 2016 må bemanningen styrkes med en programrådgiver i 100 % og en miljøarbeider i eventuelt 60 % stilling, for evt. en periode på to-tre år. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Ved å bosette 10 flere i 2015 vil inntekter fra integreringstilskuddet øke med kr. 1 820 000,- eller mer avhengig av hvem som bosettes (familier vs. enslig voksne). Inntektene vil i hovedsak dekke utgifter til lønn, etablering, husleie, introduksjonsstønad, introkurs, tolkutgifter, helseundersøkelse/vaksiner, økonomisk sosialhjelp før oppstart på introduksjonsprogrammet og eventuelt utgifter andre tjenester har pga. økningen i antall bosatte. Utgiftene er avhengig av mange variabler som blant annet hvem som bosettes (familier, enslige, ektepar), når på året de bosettes, norsknivå, alder, osv. Det er derfor vanskelig å si eksakt hva utgiftene vil bli når man ikke vet konkret hvem som skal bosettes og når de kommer. Blir det en økning i vedtaket vil det tilstrebes at de økte utgiftene ikke skal overstige de økte inntektene. For Voksenopplæringen vil 10 flere bosatte bety en videreføring fra 2014 av inntektene fra norsktilskudd og av tilbudet de kan gi. Hvor mye norsktilskudd kommunen vil få er avhengig av hvor lenge de som blir bosatt har vært på mottak eller om det er overføringsflyktninger. Flere elever betyr fulle klasser, og evt. økning i elevantallet dersom det er mange voksne som blir bosatt. Bosettes det flere barn blir økningen mindre.
Ved en økning i vedtaket om bosetting må Nav være noe fleksible i forhold til øvre grense som er satt for husleie for barnefamilier for å få innvilget økonomisk sosialhjelp og kommunalgaranti. Det er vanskelig å skaffe store nok boliger til familier hvor husleien er innenfor grensen for husleie som er satt. Det gjør at det kan bli vanskelig å skaffe bolig til eventuelle familier som blir bosatt og kommer som familieinnvandrede. For enslige voksne er ikke dette er problem. Alternative løsningsforslag Beholde og videreføre eksisterende vedtak om bosetting av 24 personer hvert år i perioden 2015-2017. Det var en reduksjon i antall bosatte i Lunner og Gran til sammen på 16 personer fra 2014 til 2015. En konsekvens av reduksjonen i vedtaket er at kommunene får mindre inntekter, samtidig som utgiftene til introduksjonsprogram og norskopplæring fremdeles er høye. Mange er fremdeles i målgruppen for introduksjonsprogram og norskopplæring. Flere bruker også bruker lenger tid på å fullføre introduksjonsprogram pga. fødselspermisjon og at der er NIR fristen som bestemmer sluttdato på programmet. Dette er erfaringene så langt i 2015 etter reduksjonen i vedtaket fra 2014. Konklusjon med begrunnelse Det ble i 2014 utrykt et behov for å stabilisere bosetting og elevantall, og å fokusere mer på å gi deltakerne bedre kvalifiserende tilbud som øker muligheten for overgang til jobb for flere. Kapasiteten i kommunale tjenester og spesielt i flyktningtjenesten og voksenopplæringen var og er utfordret på grunn av nivået på bosetting. Rådmannen velger likevel å vektlegge politiske signaler som tidligere er framkommet, om villighet og ønske om å bidra i det samfunnsansvaret det er, å bosette flyktninger. Av hensyn til det høye antallet personer som sitter på mottak og venter på bosetting og flyktningkatastrofen generelt, anbefaler rådmannen at kommunen øker vedtaket om bosetting med 10 personer til 34 personer hvert år for 2015 og 2016 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: «Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise» (saksnr. 15/535-3). Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær