MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 26.01.2017 Tid: 18:00-22:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf. 90798900 eller på e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 1/17 KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, 3. GANGS RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM, KAPITTEL 5 2/17 3:1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 3/17 OPPHEVING AV FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING I LILLEHAMMER KOMMUNE 4/17 REGULERINGSPLAN FOR MAIHAUGEN - UTVIDELSE NORD. SLUTTBEHANDLING 5/17 VALG AV MEDLEMEMMER TIL POLITISKE VERV ETTER ROLF KRISTIANSENS BORTGANG Lillehammer, 19. januar Espen Granberg Johnsen ordfører

Sak 1/17 Sak 1/17 KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, 3. GANGS RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM, KAPITTEL 5 Saksbehandler: Kari Nesdal Arkiv: 143 C2 16/7028-8 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 12.01.2017 3/17 Formannskapet 17.01.2017 1/17 Kommunestyret 26.01.2017 Vedlegg: 1. Kap. 5.4 Handlingsprogram anlegg 2. Uttalelse fra Lillehammer Idrettsråd. Sammendrag: Kapittel 5.4 Anlegg i Kommunedelplan for fysiske aktivitet og naturopplevelse 2014-2017 foreslås rullert med bakgrunn i aktivitet siste år og etter innspill i forbindelse med årets høring. Spillemiddelsøknader prioriteres i samsvar med rullert handlingsprogram kap. 5.4.4 for nærmiljøanlegg og kap. 5.4.5 for ordinære idretts- og friluftsanlegg. Bakgrunn: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2014-2017 ble vedtatt av Lillehammer kommunestyre den 23. januar 2014 (sak 2/14). Plandokumentet gjelder for fire år, men planens handlingsprogram rulleres årlig. Denne saken omhandler 3. gangs rullering av handlingsprogrammet. Fakta: For at det skal kunne søkes om spillemidler til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet stiller Kulturdepartementet krav om at disse anleggene skal være innarbeidet i en kommunal plan. Planen skal inneholde målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet. Selve plandokumentet gjelder for den 4-årige planperioden. Det er et krav for å kunne søke spillemidler at planen har et oppdatert prioritert handlingsprogram. Dette medfører at handlingsprogrammet blir gjenstand for årlig rullering sammen med prioritering av spillemiddelsøknadene fra kommunen. Handlingsprogrammet forplikter ikke det kommunale budsjettet i planperioden. Dersom det ikke bevilges midler til tiltakene over det ordinære kommunale drifts- eller investeringsbusjettet, må prosjektene finansieres på annen måte eller skyves ut i tid. Denne saken omhandler tredje gangs rullering av planens handlingsprogram, kap. 5.4 Anlegg. Siden planen i sin helhet skal gjennomgå hovedrevisjon neste år, blir det ikke foretatt endringer i selve plandokumentet. Årets rullering er kunngjort i lokalpressen. Aktuelle lag og foreninger, anleggseiere og offentlige instanser har mottatt høringsbrev. Side 2

Sak 1/17 Det er kommet inn totalt 7 innspill til årets rullering av handlingsprogrammet. Det er videre meldt inn 8 eksterne spillemiddelsøknader som fordeler seg på 2 nærmiljøanlegg og 6 ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg blir det sendt inn 12 søknader fra Lillehammer kommune. 11 av de totalt 20 søknadene er fornying av tidligere søknader. Lillehammer Idrettsråd har uttalt seg til handlingsprogrammet. Idrettsrådets uttalelse følger saken som vedlegg. Kommunestyret vedtar prosjekter i handlingsprogrammet i prioritert rekkefølge. Det vedtatte handlingsprogrammet er grunnlag for prioritering av spillemidler. Det forutsettes at alle søknader er fullstendige og godkjent administrativt av Lillehammer kommune i henhold til krav fra Kulturdepartmentet før de videresendes til Oppland Fylkeskommune innen 15. januar 2017. Vurdering: Prinsipper for prioritering av spillemiddelsøknader: I tråd med tidligere års praksis er det for 2017 i hovedsak prioritert anlegg som det er søkt om spillemidler til tidligere år, men som ikke har fått tildeling. Prosjekt som opprinnelig var plassert i 2017 kommer så før ny prosjekter spilt inn i årets runde. Prosjekt som i gjeldende plan var satt opp i 2017, men som det ikke søkes spillemidler til i denne omgang forskyves ut i tid og tas opp til ny prioritering ved neste års hovedrevisjon av planen. Mottatte innspill med Rådmannens kommentar: Innspill som handler om andre deler av planen enn kap. 5.4 Anlegg registreres, men det foretas ingen endringer i selve plandokumentet nå. Kap. 5.4 i handlingsprogrammet foreslås oppdatert i henhold til aktivitet som har skjedd siste år, samt de innspill som er kommet inn ved årets behandling. Et sammendrag av innspillene er gjengitt sammen med Rådmannens kommentar. De fullstendige innspillene følger som utrykte vedlegg. Lillehammer Idrettsråd har mottatt kopi av innspillene og uttalelse fra idrettsrådet følger saken som vedlegg. Dok. 16/7028-2 Lillehammer innebandyklubb Lillehammer innebandyklubb støtter et forslag om ny flerbrukshall. Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Flerbrukshall er oppført som planleggingsprosjekt i planperioden, kap. 5.4.6. Dok. 16/7028-3 Olympiaparken Understreker viktigheten av at nytt idrettsgulv i Håkons Hall som i planen er prioritert i 2017, blir fulgt opp med kommunale investeringsmidler i 2017. Rådmannens kommentar: Det er ikke bevilget kommunale investeringsmidler til nytt idrettsgulv i Håkons Hall. Prosjektet skyves derfor ut i tid og vurderes ved neste års hovedrevisjon av planen. Dok. 16/7028-4 Friskis&Svettis Lillehammer Påpeker at Friskis&Svettis er organisert som et idrettslag og drives som et idrettslag. Laget er underlagt NIFs lover og er en egen seksjon i Norges fleridrettsforbund. Ber om at teksten i Kap. 4.1.2 justeres i henhold til dette. Side 3

Sak 1/17 Rådmannen kommentar: Tas til etterretning. Teksten vil bli justert i forbindelse med neste års hovedrevisjon av planen. Dok. 16/7028-5 Naturvernforbundet i Lillehammer Påpeker at det bør utarbeides egne sykkeltraseer i friluftsområdene. Økende omfang av terrengsykling kan medføre slitasje og erosjon på stier og terreng og det bør settes i verk tiltak som begrenser påvirkningen på naturen og konflikter med andre brukere. Etterlyser interkommunalt samarbeid og samarbeid på fylkesnivå. Minner om at friluftsloven gir kommuner, i samarbeid med grunneiere, adgang til å vedta lokale forskrifter som prioriterer fotgjengenere framfor syklister i bestemte områder eller å gjøre andre tiltak som skiller syklister og gående. Vedrørende Nordseter påpekes at det er viktig at kommunen opprettholder vedtaket om at vegen fra bommen og innover fjellet ikke skal vinterbrøytes. Rådmannens kommentar Innspillet tas til orientering. Terrengsykling vil være et aktuelt tema ved neste års hovedrevisjon av plandokumentet. Dok. 16/7028-6 Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen har ingen merknader til handlingsprogrammet. Rådmannens kommentar Tas til orientering. Dok. 16/7028 7 Oppland fylkeskommune Fylkeskommunens merknad gir en grundig gjennomgang av plandokumentet med forslag til en rekke oppdateringer og forbedringer av de ulike kapitlene. Det er ingen merknader til det prioriterte handlingsprogrammet. Rådmannens kommentar: Innspillet registreres, men det foretas ingen endring av selve plandokumentet nå. Innspillet vil være nyttig i forbindelse med neste års hovedrevisjon av plandokumentet. Dok 16/7028 9 Lillehammer fotballklubb/lillehammer kvinnefotballklubb Påpeker behov for ekstra spilleflater på kunstgress på Stampesletta. Spesielt i perioden marsmai må kamper flyttes og treninger kanselleres p.g.a. for liten banekapasitet. Ny kunstgressbane bør planlegges med undervarme og lys slik at man får økt kapasitet i vinter-/vårperioden og på høstkvelder. Klubben tar ikke stilling til hvor ny kunstgressbane bør plasseres. Rehabilitering av Øvre bane bør gjennomføres i 2018. Rådmannens kommentar: Det blir søkt spillemidler til ny kunstgressbane på Stampesletta i 2017, med tanke på bygging i 2017. Undervarme vurderes. Plassering/gjennomføring må ses i sammenheng med forstudie for eventuell fotballhall, se handlingsprogrammets kap. 5.4.6 Planleggingsprosjekter i planperioden. Rehablilitering av Øvre bane er meldt inn som behov i forbindelse med økonomiplan for Lillehammer. Konklusjon: Side 4

Sak 1/17 Kap. 5.4. Anlegg oppdateres i henhold til aktivitet siste året, samt i tråd med Rådmannens kommentar til de innspillene som er kommet gjennom årets høring for rullering. Søknader om spillemidler prioriteres i henhold til det korrigerte handlingsprogrammet. Prosjekt som det har vært søkt om tidligere gis prioritet i henhold til tidligere års prioriteringer. Dette gjelder prioritet 1-11 på ordinære anlegg. Nye søknader /prosjekt prioriteres under prosjekt som i planen opprinnelig har vært planlagt det aktuelle året. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Rullering av handlingsprogrammets kap. 5.4 i Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2014-2017 vedtas. 2. Søknader om spillemidler for 2017 prioriteres i henhold til planens handlingsprogram 5.4.4. Nærmiljøanlegg og kap. 5.4.5. Idretts- og friluftsanlegg. Lillehammer, 03.01.17 Tord Buer Olsen Lars Rudi Rådmann Kommunalsjef Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den 12.01.2017 sak 2/17 Behandling: Terje Rønning ba om at hans habilitet ble vurdert. Utvalget vedtok at Terje Rønning er habil ved behandlingen av saken. Bjørgulv Noraberg ba om at hans habilitet ble vurdert. Utvalget vedtok at Bjørgulv Noraberg er habil ved behandlingen av saken. Lillehammer Idrettsråds uttalelse ble utdelt i møtet. Votering: Enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Rullering av handlingsprogrammets kap. 5.4 i Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2014-2017 vedtas. 2. Søknader om spillemidler for 2017 prioriteres i henhold til planens handlingsprogram 5.4.4. Nærmiljøanlegg og kap. 5.4.5. Idretts- og friluftsanlegg. Side 5

Sak 1/17 Behandling/vedtak i Formannskapet den 17.01.2017 sak 3/17 Behandling: Før behandling av saken hadde Terje Rønning (V) reist spørsmål ved egen habilitet i saken, med henvisning til sin stilling som daglig leder ved Jorekstad AS. Formannskapet støttet ordførerens vurdering av Rønning som inhabil, jf. forvaltningsloven 6 annet ledd. Det var etter dette 12 stemmeberettigede ved behandling av saken. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Rullering av handlingsprogrammets kap. 5.4 i Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2014-2017 vedtas. 2. Søknader om spillemidler for 2017 prioriteres i henhold til planens handlingsprogram 5.4.4. Nærmiljøanlegg og kap. 5.4.5. Idretts- og friluftsanlegg. Side 6

Sak 2/17 Sak 2/17 3:1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 060 &85 17/290-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Formannskapet 17.01.2017 2/17 Kommunestyret 26.01.2017 Vedlegg: Regional rådmannsgruppes forslag til felles digitaliseringsstrategi for perioden 2017-2020 for kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal SAMMENDRAG: I denne saken foreslås at kommunestyret vedtar felles digitaliseringsstrategi 2017-2020 for kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Jamfør KS sak 100-1616, Økonomi og handlingsplan 2017-2020 Årsbudsjett 2017, vedtakspunkt 25: Rådmannen beskriver i denne sak hvordan administrasjonen via å systematisere metodikken rundt gevinstrealisering bevisst vil arbeide med å øke kvalitet i tjenesteproduksjonen og redusere driftsutgifter som følge av investeringer generelt og digitalisering av tjenester spesielt. BAKGRUNN: Regjeringens overordnede IKT-politikk fremgår av Stortingsmelding 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge. Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at det er mulig å oppnå begge deler. I tillegg må de digitale tjenestene være en del av digitale arbeidsprosesser i virksomheten. Av stortingsmeldingen fremgår at offentlig sektor har mye å hente på ytterligere digitalisering av arbeidsprosesser og å drive virksomhetsutvikling gjennom digitalisering. Følgende hovedprioriteringer i Digital Agenda for Norge vil være spesielt aktuelle for kommunene: Brukeren i sentrum Ved å ta utgangspunkt i brukernes behov, kan det offentlige i større grad tilby tjenester som brukerne har nytte av. Målsettingen er å lage så gode og effektive digitale løsninger at de aller fleste velger å benytte seg av disse. Styrket digital kompetanse og deltakelse Digital kompetanse, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, skal styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitale løsninger. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke. Effektiv digitalisering av offentlig sektor Side 7

Sak 2/17 Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt, og på en måte som reduserer kompleksitet og risiko, slik at gevinster realiseres. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Fellesløsninger skal benyttes til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester for hele offentlig sektor. Godt personvern og god informasjonssikkerhet Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet er en nødvendig forutsetning for tillit til digitale løsninger. Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner har hatt et formalisert samarbeid innenfor IKT siden 2003, som del av 3-1-samarbeidet. Det regionale IKT-styret har blant annet ansvaret for utarbeidelse av strategier og handlingsplaner som innbefatter bruk av IKT, er det kommunale samarbeidets øverste prosjektorgan og skal sørge for effektive beslutningsprosesser knyttet til oppstart, gjennomføring og avslutning av IKT-prosjekter. I praksis er IKT per i dag et element i alle større kommunale prosjekter. Kommunene kjøper IKT-tjenester av Ikomm AS. Dette innebærer også faglig og teknisk bistand i prosjekter. Digitalisering er ikke noe nytt for kommunene og det har gjennom en årrekke vært gjennomført større og mindre digitaliseringsprosesser. Planlagte prosesser for perioden 2017 2020 fremgår av regional handlingsplan for IKT. Fra 2017 vil det være følgende regionale satsninger: Videreutvikling av innbyggertjenester Kommunens internettsider endres både når det gjelder layout og innhold, for å forenkle brukeropplevelsen, samt for å sikre at kommunens innbyggere og andre aktører kan finne informasjon de etterspør og forvalte sine interesser på egne premisser. Det utarbeides flere elektroniske søknadsskjemaer som blir tilgjengelige via kommunens nettsider, og den enkelte tjeneste gjennomgår og reviderer publisert informasjon for å sikre at denne er korrekt og tilstrekkelig. Det settes forsterket fokus på informasjonssikkerhet og personvern i hele organisasjonen for å sikre at personopplysninger forvaltes på en tilfredsstillende måte og for å sikre innbyggernes tillit til de digitale løsningene. Etablering av ny telefonsentral og oppgradering til Office365 Det er behov for en ny og oppdatert telefoniløsning. Ny telefonsentral må ses opp mot muligheter en oppgradering til Office365 vil gi, herunder Skype for business. Videreføring av arbeidet med å etablere fullelektronisk arkiv Arbeidet mot et fullelektronisk arkiv for hele organisasjonen videreføres. Målet er at alle enheter skal være fullelektroniske innen utgangen av 2018. Digital kommunikasjon skal bli førstevalg mellom kommunen, innbyggere og næringsliv, mellom kommuner og mellom kommunen og andre aktører. Innbyggere som ikke ønsker dette, kan reservere seg i et sentralt register. Fullelektronisk arkiv og kommunikasjon vil medføre mer effektiv saksbehandling, legge til rette for bedre digitale innbyggertjenester og økt Side 8

Sak 2/17 informasjonssikkerhet gjennom tilfredsstillende lagring av dokumenter og tilgangsstyring. Systemanalyse Det igangsettes en gjennomgang av alle systemer som benyttes i enhetene for å sikre at systemene er hensiktsmessige og oppfyller tjenestenes behov. Det antas å ligge ubenyttet potensiale i enkelte systemer som kan realiseres. Videre vil det bli vurdert om antall systemer kan reduseres. Det er ønskelig å etablere en felles standardisert portefølje av fagsystemer for regionen, som også omfatter bruken av systemene og samarbeid om systemforvaltningen. Effektivisering for kommunene og innbyggere/næringsliv Tiltakene som er nevnt i kulepunktene over skal medvirke til at kommunens samlede ressurser utnyttes effektivt og at det oppleves slik av innbyggere og næringsliv. Dersom disse gruppene bruker digitale løsninger til finne informasjon de etterspør, få nødvendig veiledning og søke om tjenester, vil det frigjøre tid for ansatte i tjenestene til andre oppgaver, herunder saksbehandling. Raskere saksbehandling vil igjen være en fordel for innbyggere og næringsliv. Teknologiske løsninger muliggjør hel- og delautomatisering av arbeidsprosesser som kan bidra til ytterligere effektivisering i organisasjonen. Det samme vil nye løsninger for samhandling og kommunikasjon som ligger i Office365. Det vises videre til Lillehammer kommunestyres vedtakspunkt 28 i sak 100-16 om å intensivere arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologi innen helse- og omsorgstjenesten. Planleggingen er i gang og dette arbeidet følger også forutsetningene gitt i vedlagte forslag til digitaliseringsstrategi. VURDERING: Regjeringen har høye ambisjoner for kommunene knyttet til digitalisering. Dette innebærer bruk av teknologi for å fornye, forenkle og forbedre arbeidsprosesser for både innbyggere, næringsliv og kommunene. I dette ligger det også en betydelig forventning om effektivisering i offentlig sektor. En felles digitaliseringsstrategi for kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer skal sikre at våre overordnede målsetninger ligger til grunn for utviklingen, samt at vår innsats på disse områdene har et tilstrekkelig fremtidsperspektiv og både enkeltvis og samlet trekker i den retningen vi ønsker. Digitaliseringsstrategien som legges frem for politisk behandling er i tråd med statlige føringer og overordnede målsetninger som fremgår av kommuneplanens samfunnsdel. Videre er den forankret i kommunenes planstrategi. Kommunene i Lillehammer-regionen har sammenfallende utfordringer knyttet til kommuneøkonomi og demografiske utfordringer som følge av skjevheter i befolkningsutviklingen. Dette krever omstilling i kommunene, både på kort og lang sikt. Det vil bli flere som har behov for tjenester og færre til å utføre dem. Forventningene innbyggere og næringsliv har til kommunene har endret seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen. Det etterspørres et vidt spekter av digitale løsninger, der innbyggeren selv kan forvalte sine interesser på egne premisser. Dette innebærer blant annet anledning til å tilegne seg informasjon om kommunens tjenester når man ønsker, enkle kanaler for elektronisk kommunikasjon og tilgang til selvbetjeningsløsninger. Digitalt førstevalg er en Side 9

Sak 2/17 føring fra statlig hold, og innebærer at innbyggere aktivt må reservere seg mot digital kommunikasjon med sin kommune. For å lykkes med sine målsetninger innenfor dette området, er kommunene helt avhengige av at innbyggerne faktisk velger å benytte de digitale løsningene som utvikles. Dette vil blant annet avhenge av at løsningene baserer seg på reelle behov og ønsker fra innbyggere og næringsliv, brukervennlighet og tilliten til at personopplysninger forvaltes på en tilfredsstillende måte. Brukerperspektivet er således sentralt. De av våre innbyggere som ikke har tilstrekkelig digital kompetanse til å benytte seg av digitale løsninger, skal få god bistand og oppfølging fra kommunen. Digitale tjenester vil også omfatte trygghets- og mestringsteknologi som skal bidra til at våre innbyggere mestrer egen hverdag, også i perioder med sykdom og funksjonsnedsettelse. Eksempler på dette er velferdsteknologiske løsninger som trygghetsalarm, ulike typer sensorer og kameraovervåkning. Digitalisering kan også bidra til smartere byer og bygder. Et smart lokalsamfunn ivaretar både mennesker og bedrifter, det tilbyr tjenester av høy kvalitet på en effektiv måte og gir større avkastning på offentlige investeringer. En vesentlig forutsetning for å lykkes med digitalisering og da særlig i et brukerperspektiv, er at den digitale grunninfrastrukturen er av tilstrekkelig høy kvalitet. Konkret betyr dette at effektive digitale løsninger og digital deltakelse forutsetter tilfredsstillende tilgang til internett i hele regionen. Dette er ikke tilfelle per i dag. Implementering av digitaliseringsstrategien kan ikke vente til denne forutsetningen er oppfylt fullt ut. Med bosetningsmønsteret i regionen og dagens bredbåndsdekning, vil dette i tilfelle medføre at implementering av digitaliseringsstrategien vil bli kraftig forsinket. For å forsere bredbånddekningen ut over det markedet selv løser på kort sikt, har kommunene igangsatt en større prosess med å jobbe frem etablering av bredbånd i regionens rurale områder. Målsettingen er at det i løpet av 2017 skal igangsettes konkrete grendevise prosjekter for utrulling av bredbånd. Dette vil skje i samarbeid med beboerne, næringslivet og bredbåndstilbyderne. Finansieringen vil bestå av egne midler fra disse aktørene, mulig offentlig medfinansiering, samt en betydelig innsats både fra bredbåndstilbyderne og grendene selv. Første halvår 2017 vil primært være dedikert til et omfattende kartleggingsarbeid. Bredbåndstilbydernes dekning og informasjon fra brukerne selv om dagens faktiske netthastigheter vil danne grunnlag for igangsettingen av de ulike bredbåndsprosjektene i andre halvår 2017, ut over de bredbåndsaktørene allerede har under planlegging/utrulling. Merverdi/Gevinsrealisering Med stadige behov for effektivisering, er det viktig at tjenestene vurderer muligheter for å oppnå dette ved hjelp av teknologi. Rådmannens oppfatning er at det ligger et potensiale for slik effektivisering i alle kommunens virksomheter. Noen av de teknologiske løsningene er utviklet og tilgjengelige. Andre bør kommunen vurdere å bidra til utviklingen av ved å utfordre leverandører til å levere tjenester som dekker kommunens behov. Digitalisering skal medvirke til at kommunens samlede ressurser utnyttes effektivt og oppleves slik av innbyggere, næringsliv og kommunens medarbeidere. Det er i strategien derfor formulert en målsetning om at vi skal digitalisere alt som kan digitaliseres, så fremt det gir en reell merverdi. Merverdi vil omfatte et vidt spekter av gevinster for innbyggere, næringsliv og/eller kommunen, herunder økonomiske besparelser, økt kvalitet i tjenestene, raskere saksbehandling, enklere tilgang til informasjon, økt grad av innsyn i egne personopplysninger og mulighet for å gjenbruke data som allerede er samlet inn. Gevinster skal realiseres og synliggjøres. Side 10

Sak 2/17 Lillehammer kommune er i dag i en krevende økonomisk situasjon. Fondene er tilnærmet tomme. Det forventes at 2016 går i balanse og at en dermed kan begynne å bygge opp frie fond igjen. Lillehammer kommune har et mål om Disposisjonsfond på 200 mill. kroner. Dette for å bygge robust kommuneøkonomi og derav oppnå reell politisk handlefrihet. Samtidig har Lillehammer kommune med bakgrunn i store investeringsbehov vedtatt økende investeringsnivåer i årene som kommer. Målet om 200 mill. kroner i disposisjonsfond sammen med denne store investeringstakten kan kun oppnås med systematisk og målrettet gevinstrealisering. I handlingsplanen til digitaliseringsstrategien vil det være en målsetning at investeringer som gjøres på dette området skal medføre reduserte driftskostnader på sikt, slik at disse i størst mulig grad blir selvfinansierende. Dette sammen med en målsetting om økt kvalitet i tjenestene gjør at rådmannen ser behov for en ytterligere systematisering av metodikken med gevinstrealisering. Gevinstrealisering innebærer å planlegge og å organisere med tanke på å hente ut gevinster av et tiltak, og å følge opp disse gevinstene slik at de faktisk blir realisert. Gevinstrealisering settes som et krav i strategien og er poengtert to steder; Vi skaper gevinster og realiserer dem Alle prosjekter og prosesser som igangsettes skal baseres på en kost- /nyttevurdering og ha en plan for gevinstrealisering. Gevinster skal realiseres og synliggjøres. I handlingsplan til digitaliseringsstrategien vil det være en målsetning at investeringer skal medføre reduserte driftskostnader på sikt, slik at disse i størst mulig grad blir selvfinansierende. For å gjennomføre digitaliseringen vil handlingsplaner for det videre arbeidet med digistalisering bygges på en modell hvor effekter tas ut fortløpende for å finansiere nye investeringer. Alle tiltak skal gi en reell merverdi og krever utarbeidelse av kost-/nytte analyser og gevinstrealiseringsplaner. Gevinster skal realiseres og synliggjøres. Merverdi vil i noen tilfeller innebære mulighet for effektivisering og økonomiske besparelser, og i andre tilfeller økt kvalitet og brukervennlighet for innbyggere og ansatte. Gevinstrealisering som metode er godt kjent i Lillehammer kommune allerede, og mest systematisk er den de senere år brukt innenfor område IKT i 3:1 samarbeidet. Gevinster som har vært vurdert i dette arbeidet over år har vært: Side 11

Sak 2/17 Rådmannen er opptatt av og planlegger for at kommunen skal få til dette systematiske arbeidet også innenfor alle andre områder i Lillehammer kommune på vesentlige investeringsprosjekter og prosesser. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) for å bidra til vellykket gevinstrealisering i statlige prosjekter. Her kan hentes nyttig kunnskap for videreutvikling av gevinstrealiseringsmetodikk. DFØ har gitt ut veileder om gevinstrealisering, og noe informasjon derfra er gjengitt nedenfor: Direktoratet for økonomistyring har laget en modell for gevinstrealisering. Hovedtrinnene i denne modellen er: Viktige kritiske suksessfaktorer for vellykket gevinstrealisering: Erkjenne at ansvaret for gevinstrealisering ligger hos virksomhetsledelsen og ikke hos prosjektet. Identifisere tidlig tiltakets gevinster og forutsetningene som må oppfylles for at gevinstene skal bli realisert. Erkjenne at gevinstene ikke blir realiserte av seg selv, og at det derfor må settes av nok ressurser til arbeidet med gevinstrealisering. For ytterligere informasjon om gevinstrealisering i offentlige virksomheter: https://dfo.no/fagomrader/gevinstrealisering/ Veileder gevinstrealisering: https://dfo.no/documents/foa/publikasjoner/veiledere/df %C3%98%20veileder%20-%20Gevinstrealisering_web.pdf Rådmannen ønsker å bygge videre på det gode arbeidet som er gjort innenfor gevinstrealisering i 3:1 samarbeidet samt tilføre organisasjonen nyere kunnskap på området og videre utvikle en systematisk metodikk for Lillehammer kommune. Arbeidet er satt i gang, og metodikken for gevinstrealisering forventes klar til bruk ila første halvår. Avslutningsvis Den digitale utviklingen medfører et behov for forsterket fokus på informasjonssikkerhet og personvern. Ingen løsninger skal anskaffes eller etableres uten at vi vet at kravene til informasjonssikkerhet er oppfylt. Digitalisering er et omfattende arbeid. Det må dedikeres både økonomiske og menneskelige ressurser i kommunen til å utvikle gode og fremtidsrettede løsninger. I investeringsbudsjettet for perioden 2017 2020 er det lagt inn midler til digitaliseringstiltak. For å lykkes, er det viktig at digitaliseringsstrategien forankres i organisasjonen og at tjenestene engasjeres i arbeidet med kvalitetsforbedring og effektivisering ved bruk av teknologi. I tillegg til samordning innad i det enkelte fagområde, vil det kreves samordning på tvers av fagområder Side 12

Sak 2/17 internt i egen kommune og et forpliktende samarbeid mellom kommunene. Fagmiljøer på tvers av kommunegrensene vil også dra nytte av samhandling for å utvikle kompetanse og for å løse oppgaver i fellesskap. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret vedtar felles digitaliseringsstrategi for perioden 2017-2020 for kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Lillehammer, 10.01.2017 Tord Buer Olsen Anne Hvattum Rådmann Økonomisjef Behandling/vedtak i Formannskapet den 17.01.2017 sak 2/17 Behandling: Ordfører Espen Granberg Johnsen og rådmann Tord Buer Olsen svarte på spørsmål fra formannskapet, blant annet om status for vurderinger rundt Ikomm, herunder forhandlinger med kommuner i Indre Østfold. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar felles digitaliseringsstrategi for perioden 2017-2020 for kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Side 13

Sak 3/17 Sak 3/17 OPPHEVING AV FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING I LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Thor Kristian Høilund Arkiv: M80 &00 17/293-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Formannskapet 17.01.2017 3/17 Kommunestyret 26.01.2017 Vedlegg: Ingen Sammendrag: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning i Lillehammer kommune foreslås opphevet, da det fra 1. januar 2016 er gitt sentral forskrift som regulerer aktuelle område. Ny forskrift åpner ikke for lokale forskrifter. Bakgrunn: Lillehammer og Øyer kommunestyrer fastsatte 29. januar 2009, med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7-3, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 13 fjerde ledd, lokal forskrift om feie-og tilsynsordning. Kommunestyret i Gausdal fastsatte 21.mars 2013 liklydende forskrift for Gausdal kommune. Fakta: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fastsatt lokal forskrift der fritidsboliger med fyringsanlegg som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. Eiere av hytter som ikke har slik tilknytning til offentlig infrastruktur kan bestille feiing, eller leie utstyr for egenhendig feiing. Fra 1. januar 2016 trådte ny sentral forskrift om brannforebygging i kraft, og tidligere sentral forskrift ble opphevet fra samme dag. Bestemmelsen om feiing og tilsyn med fyringsanlegg har i den nye forskriften følgende ordlyd; «17 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte som medfører minst mulig ulempe for eiere og brukere. Etter feiingen skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og brakt til egnet sted. Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Kommunen skal sørge for at det blir ført tilsyn Side 14

Sak 3/17 med fyringsanlegget etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget.» Vurdering: I den nye forskriften er det, til forskjell fra bestemmelsene i den gamle forskriften, ingen åpning for lokale forskrifter. Det er heller ikke åpning for å unnta noen bygg totalt fra kravet om feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Det er ikke krav til verken vei, vann eller avløp for å omfattes av forskriften. Gjeldende lokal forskrift for feie- og tilsynsordning i Lillehammer må som følge av dette oppheves. Konklusjon: Rådmannen tilrår at lokal forskrift for Lillehammer kommune om feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsboliger som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp oppheves. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg vil etter dette i sin helhet reguleres av sentral forskrift som trådte i kraft 1. januar 2016. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Forskrift om feie- og tilsynsordning, Lillehammer kommune av 29. januar 2009 nr 123, oppheves med umiddelbar virkning. Lillehammer, 9. januar 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Formannskapet den 17.01.2017 sak 4/17 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G: 1. Forskrift om feie- og tilsynsordning, Lillehammer kommune av 29. januar 2009 nr 123, oppheves med umiddelbar virkning. Side 15

Sak 4/17 Sak 4/17 REGULERINGSPLAN FOR MAIHAUGEN - UTVIDELSE NORD. SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Gunhild Stugaard Arkiv: PLAN 2014p017 17/270-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 12.01.2017 4/17 Kommunestyret 26.01.2017 Vedlegg: 1. Plankart, datert 05.01.17 2. Plankart utsnitt nord, datert 05.01.17 3. Reguleringsbestemmelser, datert 05.01.17 4. Planbeskrivelse, datert 16.11.16 5. ROS-analyse, datert 17.02.16 Andre dokumenter til saken: 1. Trafikktellinger (uke 41 2016) 2. Lengdeprofiler 3. Høringsuttalelsene i sin helhet Sammendrag: Hensikten med planen er å legge til rette for en utvidelse av byavdelingen på Maihaugen. Rådmannen anbefaler at privat forslag til reguleringsplan for Maihaugen med utvidelse nord godkjennes. Fakta: Søker Planråd fremmer på vegne av forslagsstiller/utbygger Stiftelsen Lillehammer Museum, Maihaugen forslag til reguleringsplan for Maihaugen utvidelse nord. Planformål Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utvidelse av byavdelinga på Maihaugen mot nord, sikre atkomst nordfra og få til bedre parkeringsforhold. For å få til dette tas skogsareal mellom dagens byavdeling og skogsti. Planen legger til rette for at dagens trasé for turveg/ skiløype i eksisterende friareal med forbindelse til den sammenhengende «tverrløypa» og det øvrige turvegnettet opprettholdes, men må legges noe om. Det foreslås også å stenge gjennomkjøring fra Maihaugvegen til Martin Seips veg. Plangrunnlag Gjeldende overordnede plan er kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune 2011-2024, vedtatt 21.06.12. I tillegg gjelder Byplanen for Lillehammer - kommunedelplan for det sentrale byområdet, vedtatt 15.06.06. Området er her avsatt til friluftsmuseum og friområde/grønnstruktur tursti. I tillegg berører planområdet en mindre del av reguleringsplan for Nybuforbindelsen, vedtatt 25.10.90. Gjeldende reguleringsplan for Maihaugen er av eldre dato, reguleringsplan for Nybu vedtatt 31.08.67. Side 16

Sak 4/17 For å få en samlet plan for Maihaugen tar planforslaget med seg hele området for friluftsmuseet uten at dette endrer formål. Krav om planprogram og konsekvensutredning fremgår av plan- og bygningslovens 4. Ved oppstart ble dette vurdert. Forslaget til reguleringsplan (tiltaket) er vurdert til ikke å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn som utløser krav om planprogram eller egen konsekvensutredning (se vurdering). Beliggenhet Planområdet omfatter hele Maihaugen-området, avgrenset mot Messenlivegen og Maihaugvegen i vest, mot bebyggelse langs Cathinka Guldbergs veg og Furubakken i nord, mot lysløype og friareal i øst og mot Ringsvegutua i sør. Planområdet Planområdet utgjør totalt ca. 350 dekar. Planendringen omfatter kun nordre del. Området som er foreslått som utvidet museumsareal (gjeldende byavdelingen) er på ca. 12 daa hvorav ca. 4,5 daa omfatter selve utvidelsen av museet. Det berørte området er del av et sammenhengende, offentlig friareal. Deler av arealet forutsettes fortsatt å opprettholde funksjon som turdrag, med tilrettelegging for en allment tilgjengelig tursti-/ skiløype-trasé. Maihaugens yttergrenser ble justert i 2012. Grensejusteringen medfører at ca. 2,7 dekar inkluderes i museumsformålet i tillegg til utvidelsen. Totalt betyr dette en endring på 14,7 dekar. Det forutsettes ingen øvrige endringer i det eksisterende museumsarealet, som på plankartet er vist med detaljeringssone, der eldre reguleringsplan og Byplanen fortsatt skal gjelde. Plan for det utvidede arealet Byavdelingen og boligfeltet på Maihaugen har i dag en lite hensiktsmessig avslutning i en skråning nord for «Posthuset». I forhold til estetikk, logistikk, samling av enhetlige bymiljøer og formidling er det behov for å utvide byen mot nord. En utvidelse nordover vil bidra til å skape et større historisk miljø hvor Lillehammers historie kan synliggjøres og formidles. Samtidig ønsker Maihaugen å bedre formidle håndverk og tidlig industrialisering langs Mesnaelva. Det renner en liten bekk gjennom friområdet. Ved utvidelse av friluftsmuseet, er det ønskelig å inkludere denne bekken som et element i bymiljøet og etablere et bygningsmiljø her som har historisk tilknytning til vannet. På museet er det flere hus som kan flyttes og vil passe inn i dette førindustrialiserte «elvemiljøet». Det går en tursti gjennom området fra øvre, nordre parkeringsplass og videre ut til et større sammenhengende turveg- og skiløypenett. Intensjonen er å oppgradere turstien som en viktig forbindelse fra byen og ut i marka både sommer- og vinterstid. Det er i planen avsatt en trasé med 10 meters regulert bredde, og gjort foreløpige vurderinger av stigningsforhold langs den nye traseen. Før den nye traséen kan etableres, kreves detaljprosjektering og godkjenning i kommunen for tiltaket. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Atkomst og parkering Området har atkomst fra Maihaugvegen via søndre innkjøring til Martin Seips veg. I reguleringsplanen er det foreslått å stenge Martin Seips veg ved krysset med Cathinka Guldbergs veg, slik at hovedatkomst til Maihaugen kun skal benyttes til dette formålet. Stengning av Martin Seips veg vil medføre noe endring i kjøremønster for beboere i området, og det er gjort trafikkmålinger for å se hvor stor trafikkbelastning de ulike strekningene har med dagens situasjon. Side 17

Sak 4/17 Konsulenten har oppsummert konsekvensene av stengningen som følger: Positive konsekvenser: Dedikert hovedatkomst til Maihaugen med ryddig trafikkmønster Bedre utnyttelse av parkeringsarealene i området, tilstrekkelig kapasitet ved store arrangementer. Tryggere ferdsel for myke trafikanter til og fra parkeringsarealene ved Maihaugen Mulighet for å avhjelpe problemer med parkeringskapasitet ved sykehuset Hindre uønsket gjennomgangstrafikk Negative konsekvenser: Beboerne internt i området vil fortsatt ha gode atkomstmuligheter via Martin Seips veg og Cathinka Guldbergs veg. Samtidig kan det medføre en ulempe at innkjøringen til Martin Seips veg fra nord er bratt og kan være glatt på vinterstid. Begrensede alternativer ved utrykning/ beredskap. Oppsummert konkluderes det med at de positive konsekvensene er større enn de negative konsekvensene ved det foreslåtte tiltaket. Planprosess Formelt oppstartsmøte ble avholdt 12.12.14. Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert 19.03.15 og varslet med brev til berørte parter 17.03.15, samt på Lillehammer kommune sine hjemmesider. Frist for merknader ble satt til 20.04.15. Det kom inn 4 merknader til varsel om oppstart. Merknadene er oppsummert og kommentert i forslagsstillers planbeskrivelse. Planutvalget fattet i møte den 23.06.16 vedtak om å legge forslag til reguleringsplan for Maihaugen utvidelse nord ut til offentlig ettersyn/høring. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn med brev av 29.06.16 med frist for merknader innen til 26.08.16. Det kom inn fire merknader. Disse er kort oppsummert under. Høringsmerknader Tjenesteområde Vann og avløp hadde ingen merknader. Eidsiva Nett (EN) viser til sin uttalelse ved oppstart av planarbeidet. De vedlegger kartskisse som viser anlegg tilhørende EN i og i nærheten av området. Ved alle gravearbeider i nærheten av våre kabler, vil de etter forespørsel påvise kablene. EN har for øvrig ingen spesielle merknader til reguleringsplanen. Fylkesmannen Fylkesmannen påpeker at planarbeidet er ikke i overenstemmelse med overordnet plan, og vurderer det slik at ansvarlig planmyndighets beslutning om at tiltaket ikke omfattes av konsekvensutredningsplikten, ikke er tilstrekkelig begrunnet. De anbefaler at kommunen ser nærmere på denne. Utvidelsen av Maihaugen medfører omdisponering av areal avsatt til grønnstruktur/friområde. I reguleringsbestemmelsene punkt 5. Rekkefølgekrav, står det at "før det gis byggetillatelse for søknadspliktige tiltak innenfor det utvidete museumsarealet, skal ny turvegtrasé være etablert, og området skal sikres med nytt gjerde langs den justerte grensen mot friluftsmuseet". Det gjør at det blir en bedre tilrettelegging og tilgjengelighet for flere brukergrupper. Fylkesmannen vurderer at dette er tilstrekkelig avbøtende tiltak i forhold til at den planlagte utvidelsen av Side 18

Sak 4/17 friluftsmuseet medfører en reduksjon av dagens friluftsområde og en flytting av dagens tursti gjennom området. Statens Vegvesen Planområdet ligger ikke i direkte til tilknytning til og har ingen konsekvenser for fylkesveg. Statens vegvesen har likevel kommentert tilgjengelighet for myke trafikanter og trafikksikkerhet. Det er avsatt 10 meter bredde til tursti langs ny reguleringsgrensen, omtrent i dagens trasé for turstien. Ved parkeringsplassen gjør den imidlertid en 90 graders knekk, med avsatt bredde bare 3 meter i det som på kartet ser ut som forholdsvis skrått terreng. Det er vanskelig å se at dette blir en god nok løsning for en sammenhengende trasé. Det kan føre til at turfolket velger å legge vegen om parkeringsplassen i stedet, noe som ikke kan være ønskelig. Planen forutsetter at Martin Seips veg stenges for gjennomkjøring. Boligene i Martin Seips veg og Cathinka Guldbergs veg har atkomst også fra motsatt side, og stengning kan ha en positiv effekt med mindre trafikk i boligstrøket. Det savnes at konsekvensene ikke er omtalt. Vegen skal fremdeles kunne åpnes i spesielle tilfeller. Det betyr at geometrien ikke endres vesentlig, og at det er mulig å legge trasé for sykkel og gange i dagens vegtrasé. Det er også slik at stengning av Martin Seips veg strengt tatt ikke er nødvendig å regulere, her er det kun snakk om trafikkregulering. Hensikten med å stenge for gjennomkjøring er bedre og sikrere trafikale forhold på parkeringsplassen, mulighet for å utnytte parkeringsplassen bedre og sikre atkomst til byavdelingen. Vi savner en illustrasjon som viser hva som er tenkt trafikkmønster for kjørende og gående, særlig med hensyn til hvordan myke trafikanter ivaretas. Lillehammer har som mål at flere skal gå og sykle framfor å bruke bil. Da må det legges til rette for dette. Det kan være fornuftig å stenge Martin Seips veg for gjennomkjøring av bil, men det er helt nødvendig å sikre god ferdsel for sykkel og gange. Her er snarveger og korte avstander viktige. Vegen kan ikke stenges for gående og syklende. Trasé for sykkel og gange med gjennomgang til Martin Seips veg bør reguleres inn i plankartet for å få sammenheng i gang- og sykkelvegnettet og sikre at traséen ikke brukes til parkering. Det må settes krav i reguleringsplanen om gjennomføring av fysiske tiltak som sikrer gående og syklende. Statens vegvesen forventer at dette ivaretas før vedtak. Endringer etter offentlig ettersyn Etter høringen er det det avholdt interne avklaringsmøter med kommunens fagavdelinger for veg og trafikk og for park og idrett. Fagavdeling veg og trafikk ønsket en nærmere vurdering av de trafikale konsekvensene med stenging av Martin Seips veg. Fagavdeling park og idrett ønsket en gjennomgang av forholdene rundt omlegging av turstien. På bakgrunn av disse avklaringer og innkomne merknader foreslås en midlertidig stenging av Martin Seips veg, og krav til situasjonsplan for parkeringsområdet før eventuell iverksetting. Vegen omdisponeres da fra offentlig/kommunal veg til privat parkeringsplass. Dette er innarbeidet i revidert plankart og planbestemmelser. Trasé for sykkel og gange med gjennomgang til Martin Seips veg sikres ved godkjenning av situasjonsplanen for parkeringsområdet. Videre er det satt krav om gjennomføring av fysiske tiltak som sikrer gående og syklende. Som følge av dette er det foretatt noen presiseringer og justeringer i planbestemmelsene. Rådmannen vurderer ikke disse endringene til å være av en slik karakter at det er nødvendig med nytt offentlig ettersyn. Vurdering: Nedenfor følger Rådmannens kommentarer til sakens mest sentrale problemstillinger. Side 19

Sak 4/17 Planprosess og konsekvensutredning Krav om planprogram og konsekvensutredning fremgår av plan- og bygningslovens 4. Forslagsstiller skal selv gjøre en vurdering av om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Ved vurdering av om en reguleringsplan kan få vesentlige virkninger, skal ansvarlig myndighet ta utgangspunkt i opplysninger gitt av forslagsstiller, og på ellers foreliggende kunnskap. Forslagsstillers vurdering er at planforslaget ikke vil få vesentlige virkninger. Begrunnelse: Planendringer omfatter totalt mindre enn 15 daa. Tiltaket skal således vurderes etter 3 og 4 i forskriften (vurdering etter vedlegg III vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn). Planområdet omfatter hele Maihaugen-området. Endringer gjelder imidlertid kun en mindre utvidelse, og inkludering av 2,7 dekar som resultat av jordskiftet i 2012. Resten er stadfestelse av eksisterende formål i henhold til nyeste gjeldende plan kommuneplanens arealdel. Tiltaket vurderes å være positivt for allmennhetens interesser. Dette både når det gjelder tilbudet knytta til friluftsmuséet og ved at planen ved utvidelsen tar hensyn til gjennomgående tilgjengelighet og framkommelighet på eksisterende tursti. Når det gjelder trafikkavviklingen og parkering vurderes også dette til å gi en bedring av dagens situasjon. En midlertidig stenging av Martin Seips veg for gjennomkjøring vil gi kunnskap om de negative konsekvensene er av en slik karakter at permanent stenging vil være uaktuell. Museumsformålet er i tråd med overordnet plan og gjeldende reguleringsplan. Maihaugen er en av Lillehammers hovedattraksjoner. Friluftsmuseet blir også mye brukt av Lillehammers egen befolkning. Det er viktig at kommunen kan imøtekomme Maihaugens arealbehov og dermed legge til rette for en videreutvikling av friluftsmuseet. Trafikkforhold Planforslaget skisserer en stenging av Martin Seips veg mellom Maihaugvegen og Cathinka Guldbergs veg, samt at denne vegen dermed vil bli omdisponert til privat parkeringsområde. Atkomst med stenging av gjennomkjøring i Martin Seips veg vurderes i å gi bedre og mer funksjonell og trafikksikker løsning for besøkende til museet. Private eiendommer som i dag benytter denne vegen, har alternative atkomster via andre veger. Løsningen vil samle parkeringsarealene og gi i økt parkeringsdekning i området. Samtidig påpekes fra fagavdelingen for veg og trafikk betenkeligheter med å stenge vegen ut fra konsekvensene for trafikkbildet i resten av området. Beboerne i og langs Martin Seips veg og Cathinka Guldbergs veg vil da få redusert antall adkomstveger til området fra 3 til 2. Vegen som foreslås stengt er den eneste av tilførselsvegene som innfrir Statens vegvesens anbefaling til maksimal stigning på maksimal 8 %. Tilførselsveg via Bankgata til Martin Seips veg har et kryss med ugunstig geometri og er brattere enn anbefalt stigning, vegen har en stigningsgrad på 11-12 %. Tilførselsveg via Furubakken til Cathinka Guldbergs veg er brattere enn anbefalt stigning, vegen har en stigningsgrad på 11-15 %. Dersom all trafikk til område skal gå via Furubakken og Bankgata, vil dette utgjøre en økt trafikkfare, spesielt på vinterføre. Det er også foreslått et nytt privat parkeringsområde. Veg og trafikk kan ikke gi en vurdering av denne p-plassen da det ikke foreligger opplysninger utover at Maihaugen ønsker en slik løsning. Side 20

Sak 4/17 Det stilles i denne sammenheng spørsmål om fordelene ved stenging er større enn ulempene. Rådmannen vil på denne bakgrunn foreslå en prøveordning på inntil 2 år der vegen stenges midlertidig. Denne ordningen innebærer at det må gjøres et administrativt skiltvedtak, vegen opprettholdes som offentlig veg og parkeringsanlegget kan ikke gjennomføres før ordningen er evaluert. Dersom det blir aktuelt å stenge vegen permanent etter prøveperioden, må det utarbeides en situasjonsplan for parkeringsområdet. Hensikten med denne er å avklare bruk, evt. sambruk, funksjon og transportlogistikk. Planen må vise gangarealer, nivåforskjeller og evt. beplantning. Innenfor området må det sikres trygge og gjennomgående gang- og sykkelvegforbindelser. Krav til utarbeiding av situasjonsplan for parkeringsområdet er tatt inn som en forutsetning i reguleringsbestemmelsene. Friluftsliv og rekreasjon / barn og unges interesser Disse interessene ivaretas i prinsippet gjennom formålet friluftsmuseum og tilrettelegging av tursti. Det berørte grøntdraget nord for Maihaugen er en viktig del av Lillehammers overordnede grønnstruktur, med vegetasjonskledte korridorer som trekker naturen helt inn i byen. Grøntdraget og turstien (kalt Blåløypa) starter opprinnelig ved Langesgate, krysses av Maihaugvegen og Martin Seips veg og fortsetter langs nordsiden av Maihaugen opp mot Tverrløypa. Turstien har her forbindelse til sti- og løypenettet i marka og fjellet øst for byen. Blåløypa var den første skiløypa ut av byen, etablert omkring 1930, og den startet øverst i Langes gate. Det berørte friluftsområdet fungerer også som visuell skjerm mellom Maihaugen og bebyggelsen på nordsiden. Ved gjennomføring av foreslått reguleringsendring vil funksjonen som turveg fra Martin Seips veg langs Maihaugen bli opprettholdt. Rekkefølgebestemmelsene vil også sikre en oppgradering av denne turvegen. Opplevelsen av å ferdes i området endres imidlertid og områdets funksjon som buffer/skjerm mot bebyggelsen på nordsiden blir betydelig svekket. Foreslått parkering P1 bidrar til ytterligere å svekke grønndraget vest for Martin Seips veg. Det bør også her sikres god gangforbindelse på nordsiden av parkering P1. Detaljprosjektering av denne turvegen bør derfor skje i sammenheng med prosjektering av parkering P1. Dette er stilt krav om i reguleringsbestemmelsene. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Potensialet for slike funn er alltid til stede men vurderes som lite her. Naturmangfoldloven Virkning på biologisk mangfold er vurdert ut fra Naturmangfoldloven 8-12. Etter kommunens vurdering er det svært begrenset potensiale for sårbare/krevende arter i tilknytning til arealet som omdisponeres, og kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Vassdragsforvaltning/flom Det er lite sannsynlig at tiltak i forbindelse med planen vil utløse ras eller at flom. Dette er det også konkludert med i ROS-analysen. Utbyggingsområdet ligger i en slik avstand fra bekken at den ikke vil ha miljømessig påvirkning på verken på vannstrengen eller kantvegetasjonen til vassdraget. Grunnforhold Side 21