4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og i samarbeid med elevene bidrar til framtidsrettet kunnskapsutvikling. 4.3 Resultatmål Ledelse 1. Ledergruppen bruker analyseverktøy aktivt i utviklingsarbeidet 2. Avdelingslederene leder og deltar i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på sitt aktuelle trinn 3. Ledergruppen har gode rutiner for oppfølging av lærernes arbeid med undervisningen Organisasjon 1. Skolen har en felles tilnærming til tilpasset undervisning, har høye forventning til læring hos alle elever og gir et opplæringstilbud som fremmer læringen og prestasjonene til elevene. 2. Skolen bruker analyseverktøy aktivt i utviklingsarbeidet 3. Elevene øker minst 4 poeng i gjennomsnitt fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn til nasjonale prøver i regning på 9. trinn. 4. Skolen ønsker at alle elever skal oppleve en skolehverdag, fri for krenkelser og mobbing og føle tilhørighet til andre elever, slik at de opplever en personlig utvikling.
Pedagogisk praksis 1. Lærerne er beviste på å bruke regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. 2. Lærerne bruker analyseverktøy aktivt i vurderingsarbeidet 3. Lærerne involverer elevene i eget læringsarbeid ved at de får delta i vurderingen av eget arbeid, vurdering av egen kompetanse og vurdering av egen faglig utvikling Perspektiv Resultatmål Kjennetegn Tiltak Forskningsmessig grunnlag Ledelse 1. Ledergruppen bruker analyseverktøy aktivt i utviklingsarbeidet 2. Avdelingslederene leder og deltar i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på sitt aktuelle trinn Spm 26: skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter. Spm 81: skoleledelsen motiverer til utviklingsarbeid Ledergruppen møtes hver uke. Plangruppa diskuterer og analyserer skolens resultater på brukerundersøkelser Deltakelse i nasjonale og regionale utviklingsprosjekter Finne rett balanse mellom utvikling og drift (Irgens) Vivianne Robinsons 5 lederdimensjoner, der det å lede lærernes læring, gir størst effekt.(robinson 2014)
3. Ledergruppen har gode rutiner for oppfølging av lærernes arbeid med undervisningen Spm 83: Skoleledelsen gir tilbakemelding på utført arbeid. Rektor har observasjon 2 uker i året pr. trinn etter Beverly Freedman metoden Undervisningspraksis er en del av trinnmøtet. Organisasjon 1. Skolen har en felles tilnærming til tilpasset undervisning, har høye forventning til læring hos alle elever og gir et opplæringstilbud som fremmer læringen og prestasjonene til elevene. 2. Skolen bruker analyseverktøy aktivt i utviklingsarbeidet Fra kultur for læring: Fokusområde: forventning om mestring. Fokusområde: elevenes skolefaglige prestasjoner Spm 26: skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter. Samkjøre temaer på tvers av alle fagene i fellestiden. Tett samarbeid med foreldre, vise at all kan lære. Framsnakking av skolen. Prate med samme «språk» som PPT Fokus på illustrere/innrede mere i undervisningen. (fellestid) Metodikk/smarttavle (trinnmøter) Kompetansepakker kultur for læring høsten 2017. Bruke vokal for å få oversikt over elevens utgangspunkt og utvikling. (bruke tema fra fag på tvers) (Foreldre til å få tro på eget barn.) (erfaringsutveksling, bruke konkreter) Utarbeides av SePu
3. Elevene øker minst 4 poeng i gjennomsnitt fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn til nasjonale prøver i regning på 9. trinn. 4. Skolen ønsker at alle elever skal oppleve en skolehverdag, fri for krenkelser og mobbing og føle tilhørighet til andre elever, slik at de opplever en personlig utvikling. Resultater på nasjonale prøver i regning. Punkt 2.2, 2.3 og 2.4 i elevundersøkelsen som omhandler trygt miljø og mobbing. Kultur for læring: Sosial trivsel, sosial isolasjon og sosialt miljø. Kurse lærere i regneark Utvikle regneplan Nettverk mellom alle ressurslærere i kommunen Se plan for arbeidet med det psykososiale miljøet. Standarder for regneopplæring gir elever god framgang i regning. (Sharratt &Fullan 2012) Grunnleggende ferdigheter er avgjørende for dybdelæring (Hattie 2009) «Samlet sett mener forskerne at det er grunn til å hevde at Bedre læringsmiljø bidrar til økt kapasitet i skolene.» (Bjørn Berg, Thomas Nordahl og Ann Margareth Aasen 2015)
Pedagogisk praksis 1. Lærerne er beviste på å bruke regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Spm. 9: Elevene utvikler regneferdigheter som redskap for læring i alle fag. Bruke vokal for å få oversikt over elevens utgangspunkt og utvikling. Kurse lærere i regneark Standarder for regneopplæring gir elever god framgang i regning. (Sharratt &Fullan 2012) Grunnleggende ferdigheter er avgjørende for dybdelæring (Hattie 2009) 2. Lærerne bruker analyseverktøy aktivt i vurderingsarbeidet 3. Lærerne involverer elevene i eget læringsarbeid ved at de får delta i vurderingen av eget arbeid, vurdering av egen kompetanse og vurdering av egen faglig utvikling Spm 26: skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter. Elevundersøkelsen: Punkt 4.2: egenvurdering Kultur for læring Fokusområde: Feedback i undervisningen Kompetansepakker kultur for læring høsten 2017. Alle lærere bruker de 4 prinsippene i vurdering for læring. Utarbeides av SePu. Eleven oppnår størst læringsutbytte når vurderingen foregår som en prosess mellom elev og lærer. (Hattie 2009)
4.4 Effektmål Pedagogene gjennomfører undervisning med god sammenheng mellom kompetansemål, grunnleggende ferdigheter og vurderingspraksis Alle elevene opplever en trygg skole Elevene er involvert og aktive i læringsarbeidet Skolen bruker data som måler elevframgang til å forbedre undervisningen
Implementering: Planleggingsdag 22/3 Legge fram resultater (elever/lærere) og arbeide med opprettholdende faktorer. Legge fram resultater i seksjonsmøter. Tiltak med regning er satt i gang og fortsetter under høsten. Evaluering av skoleåret i mai måned.