Halvårsrapportering 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere. Rapporteringsmal Denne malen har bl.a. tatt utgangspunkt i skjemaet for påmelding til boligsosialt utviklingsprogram. Leveres 20.06. og 20.12. hvert år. 1. Formalia Kommunens navn: Larvik Programleder: Per Olaf Skogshagen Programstart: 2010 Rapporteringsdato: 20.12.2012 Behandlet i styringsgruppen: 18.12.2012 Utfylt av: Per Olaf Skogshagen Telefon: 33 17 10 00 / 98 23 11 40 E-post: per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no
2. Bakgrunn for kommunens deltakelse Gi en kort oppsummering av kommunens behov og utfordringer slik de ble skissert ved oppstart. Larvik kommunestyre har i 2008 vedtatt Boligsosial handlingsplan 2009-2013, og i 2009 Økonomiske og juridiske forhold vedrørende organisering av boligforvaltningen i Larvik kommune. Larvik kommune har, som andre bykommuner, utfordringer mht levekår / folkehelse, og har vedtatt å arbeide tverrfaglig med denne utfordringen over tid. Ungdom er gitt en spesiell prioritert. Et ordnet boforhold inngår som basis i arbeidet med å sikre gode levekår for alle. Det er en utfordring å sikre en god tiltakskjede fra definering av boligbehov, anskaffelse av bolig, drift av bolig / eventuelt bemanning av bolig, til å la bruker ende opp som eier av egen bolig. Det er en utfordring å sikre at hjelpetiltak ved boetablering av vanskeligstilte unge er koblet mot tiltak som retter seg mot arbeid/utdanning/aktivisering og fritid/familie. Det er vanskelig å lykkes med en god bosituasjon om ikke andre basiselement i livet er på plass. For de mest vanskeligstilte, hvor bemannet bolig er aktuelt, er det en utfordring å finne gode driftskonsepter. Kompetanseutvikling er her sentralt for å lykkes. Larvik kommunen har fokus på levekår/folkehelse i alle sine sentrale plandokumenter. - Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 - Strategidokumentet 2013-2016 - Boligsosial handlingsplan 2009-2013 I kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020, som nå er ute på høring, er dessuten tilgang til egen bolig definert som den fjerde velferdspilar, og en forutsetning for tilknytning til samfunnet. Larvik er i god utvikling på mange områder, men det er fortsatt utfordringer; - Sentrum av Larvik by har kommet dårlig ut på Statistisk Sentralbyrås Levekårsindikator. - Utdanningsstatistikk viser at Larvik fortsatt har lavere utdanningsgrad enn andre byer i regionen. - Det er mangel på egne arbeidsplasser, netto utpendling er større enn for nabobyene. 3. Mål for kommunens program Visjonen er: Alle skal kunne bo godt og trygt Nedenfor beskrives kommunen mål sett ut i fra programmets 3 hovedmål, og resultatoppnåelse så langt i programmet. De ulike delmålene skal beskrive ønsket resultat innenfor hvert hovedmål. Utvid tabellen dersom det er flere delmål. (Det kan også settes opp konkrete mål under hvert delmål hvis ønskelig.) Målene bør formuleres slik at en kan svare ja eller nei på om de er nådd.
Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Ved akutt bostedsløshet har kommunen egnet bolig tilgjengelig innen 3 måneder Årsresultat: 7 personer i midlertidig bolig utover 3 mnd Ny rutine for kommunikasjon med kommunale enheter er innført for å ha kortest mulig ventetid for tilbud om bolig. Månedlig måling og statusrapport Etter en markant økning i januar 2012, har kommunen dessverre ligget stabilt gjennom året på antall bostedsløse med midlertidig bolig formidlet av NAV. Delmål 2 Sikre tilgjengelighet til boligmarkedet ved at: Det er etablert en arbeidsgruppe med NAV, eiendomsforetak og den sentrale bestillerfunksjonen som ser på muligheter for løsninger på tvers av enhetene for å finne nye løsninger. Eksisterende boligmasse er gjennomgått for om mulig å omprioritere. boligstiftelse, LKBS, har Delmål 3 boligstiftelse leverer boliger som vedtatt i kommunens strategidokument og etter bestilling fra bestillerfunksjonen Sikre tilgjengelighet til boligmarkedet ved at: eiendomsforetak leverer boliger som vedtatt i kommunens strategidokument og etter bestilling fra bestillerfunksjonen 5 nye boenheter, småhus, er under oppføring eiendomsforetak, LKE, har 8 nye boenheter i prosjektering/planlegging fordelt på 2 lokaliteter 2 enkle boenheter er oppført, samt 2 liknende
Delmål 4 Saksbehandlere i NAV har økt sin kompetanse og forståelse av boligens betydning for helse, utdanning og arbeidsmarkedstilknytning enheter er under etablering på annen tomt. Kommunale eiendommer er til kontinuerlig vurdering for nye boenheter NAV har etablert 3 særskilte fokusgrupper for kompetansearbeid Ansatte har deltatt på relevante boligkonferanser NAV rapporterer om økt boligfokus i arbeid med sine brukere NAV Larvik har klare positive resultater innenfor området økonomisk sosialhjelp og restansearbeid Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Delmål 2 Larvik kommune har høy deltakelse på relevante kompetansehevende tiltak Programkonferanse gjennomføres i Larvik Boligkonferansen Lillehammer, KBL Studiebesøk Nøtterøy, småhusprosjektet og det boligsosiale arbeidet Nasjonalt Ruspolitisk Seminar Housing First workshops Nettverkssamlinger i regi av Husbanken Deltar i programledersamling ene LEAN-veileder for utviklingsarbeid i tverrfaglige prosesser Nasjonal konferanse for bruk av startlån Konferansen ble planlagt og gjennomført ved et samarbeid mellom Husbanken og Larvik kommune. Konferansen var fulltegnet og godt 14. og 15. November 2012
Delmål 3 Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet evaluert. 10 programkommuner deltok, samt deltakere fra IMDI og Husbanken. Arbeidsgruppe gjennomfører kompetansetiltak Endringer implementeres fortløpende. Delmål 4 Et ordnet boforhold for bostedsløse Skaffe egnet bolig gode steder å bo Avskaffelse av midlertidige boforhold Flere fra leieforhold til eierskap av egen bolig Bedre levekår for vanskeligstilte i boligmarkedet Redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp Ny tverrfaglig praksis etableres som en konsekvens av funnene i klienthistoriene Bosetting og oppfølging av flyktninger og innvandrere gir bedre levekår Klienthistorier er beskrevet. Viser tydelig at egnet bolig og booppfølging må få en mer sentral rolle for å lykkes i arbeidet Maler for klienthistorier er utviklet Nåsituasjonen er beskrevet Situasjonsrapporter om midlertidige botilbud fra NAV, som er ny praksis, deles med kommunale tiltak. Dette har utløst oppfølging. Ungdomsperspektivet er tydeligere prioritert i denne problemstillingen Arbeidsgruppe gjennomfører kompetansetiltak Delprosjektet løper ut 2012 Det boligsosiale utviklingsprog rammets styringsgruppe vil i 2013 drøfte alle delprosjektene og se de viktigste funnene i sammenheng og beslutte eventuelle tiltak. Endringer implementeres fortløpende. Rask bosetting Et ordnet boforhold Skaffe egnet bolig gode steder å bo Unngå bokonsentrasjon av innvandrere i områder med levekårsutfordringer Oppnå kortere botid i kommunale boliger Flere fra leieforhold til eierskap av egen bolig Bedre levekår for vanskeligstilte innvandrere i boligmarkedet Klienthistorier er beskrevet. Viser tydelig at egnet bolig og booppfølging må få en mer sentral rolle for å lykkes i arbeidet Maler for klienthistorier er utviklet Nåsituasjonen er beskrevet I samarbeid med Barneverntjenesten er det etablert et tiltak som sikrer oppfølging og trening av boferdigheter for enslige mindreårige flyktninger, som er blitt 18 år før bosetting. Delprosjektet løper ut 2012 Det boligsosiale utviklingsprog rammets styringsgruppe vil i 2013 drøfte alle delprosjektene og se de viktigste funnene i sammenheng og beslutte eventuelle tiltak. Boenhetene er ferdigstilt og
Delmål 5 Prosjekt NAV 18 24 deler sin erfaring fra arbeid med vanskeligstilt ungdom, til Boligsosialt utviklingsprogram. Boligperspektiv! Bedre levekår for vanskeligstilte unge ved en bedre samordning av tiltak (Bolig, arbeid/utdanning / aktivisering og fritid/familie) Å jobbe med ungdom er jobb nr 1 Få flere ungdommer i prosess mot arbeid eller utdanning Henvisningsurvalget (Ungdomsutvalget) skal: Sikre rett ytelse Hurtig igangsetting av hensiktsmessige prosesser Fordeling av ansvar og oppgaver for å få flyt mellom fagmiljøene Identifisere funn på systemnivå som bør endres Øke kunnskapen om hverandres fagfelt for bedre oversikt over tiltak og boligstiftelse (LKBS) har bygget bofellesskap for mindreårige flyktninger og et ressurssenter for ungdom. Barnevernet skal drifte bofellesskapet og ressurssenteret. Bofellesskapet har plass til 8 mindreårige. Ressurssenter for ungdom har plass til 6 ungdommer. Tanken er at ungdommene skal få bo trening/oppfølging i ca ett år, før flytting i egen leilighet.) Klienthistorier er beskrevet. Viser tydelig at egnet bolig og booppfølging må få en mer sentral rolle for å lykkes i arbeidet Maler for klienthistorier er utviklet Nåsituasjonen er beskrevet Prosjekt NAV 18 24 er etablert og i drift Mange ungdommer trenger bistand fra flere «hjelpere» samtidig Tverrfaglig samhandling gir bedre treff på gode planer, som skal føre til at ungdommen er gjort istand til å klare seg selv Deltakerne i henvisnings utvalger er: Larvik kommune Omsorgstjenestenfor funksjonshemmede, Omsorgstjenesten for rus og psykiatri, Barnevernstjenesten, innflyttet. Endringer implementeres fortløpende. Det boligsosiale utviklingsprog rammets styringsgruppe vil i 2013 drøfte alle delprosjektene og se de viktigste funnene i sammenheng og beslutte eventuelle tiltak. Erfarings deling fra arbeidet i Henvisnings utvalget.
muligheter Utvikle ny praksis for samhandling mellom NAV, kommunale tjenester, andre aktører og 2.linjetjeneste Larvik læringssenter, Barne og ungdomstjenester Samt Ifokus, VGS/OT, NAV Delmål 6 Delmål 7 Delmål 8 Boligsosial oppfølging av ungdom med rusvansker og dårlig psykisk helse skal sikre at brukere har - ordnet økonomi - økt boferdighet - god helse Utvikling av boligsosialt arbeid i boligkontoret som tetter gapet mellom planer, behov og praksis Beskrive dagens situasjon og prosedyrer Gi oversikt over eksisterende boligmasse for utleie Beskriv resultater i dagens praksis Beskriv flaskehalser, mangler og udekte behov Beskriv ønsket ny beste praksis Boligsosial arbeid, fra leie til eie Beskriv dagens praksis: 1. Hvordan rekrutteres Tatt i bruk målrettet miljøarbeid i prosess som en faglig tilnærming. Ny struktur i mål og tiltak. Utreder dagens praksis i deler av psykisk helseteam mer dreining mot boferdigheter grunnet nye brukergrupper Utvidelse av ROP teamet. (lokalt tilpasset ACT) Ved utskrivning av pasienter fra psykisk helseteam, avtales booppfølging fra enheten. Prosjektrapporten er levert. Prosjektrapporten er levert. Det er utarbeidet en egen saksbehandlermal som Endringer implementeres fortløpende. Delprosjektet løper ut 2012 Det boligsosiale utviklingsprog rammets styringsgruppe vil i 2013 drøfte alle delprosjektene og se de viktigste funnene i sammenheng og beslutte eventuelle tiltak. Endringer implementeres fortløpende. Det boligsosiale utviklingsprog rammets styringsgruppe vil i 2013 drøfte alle delprosjektene og se de viktigste funnene i sammenheng og beslutte eventuelle tiltak. Endringer implementeres fortløpende. Det
søkere 2. Dagens praksis ved tildeling av lån/tilskudd 3. Beskrive hva som vurderes før det gis lån/tilskudd til ulike grupper (økonomi, standard, beliggenhet) 4. Beskrive hva som gjøres i tillegg til å gi lån/tilskudd ved kjøp, tilpasning, utbedring og refinansiering 5. Beskrive hva som må til for å dekke løpende utgifter (bostøtte m.v.) sikrer at søkere til kommunal bolig kontinuerlig får vurdert sitt potensiale for overgang til eiersituasjon. Eksisterende praksis er god. Larvik kommune fatte i 2011 vedtak om videretildeling av startlån, Kr. 70.000.000,-. Det 14. høyeste av alle landets kommuner. I 2012 vil nivået være tilsvarende. boligsosiale utviklingsprog rammets styringsgruppe vil i 2013 drøfte alle delprosjektene og se de viktigste funnene i sammenheng og beslutte eventuelle tiltak. Delmål 9 Vurder og foreslå: 6. Hva skal til for at flere kan eie sin egen bolig (bl.a. utrede fordeler/ulemper for kommunalt kjøp med mulighet for overtagelse av leietaker) 7. Eventuelle utfordringer 8. Om arbeidet skal beskrives i en rutine i kvalitetssystemet Programarbeidet i Larvik kommune har en tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe for hovedstrategiene Prosjektgruppen har medlemmer fra NAV, Boligkontor, Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse, samt programleder. Kontinuerlige vurderinger Delmål 10 Programarbeidet har en tverrfaglig sammensatt styringsgruppe som kan beslutte innenfor aktuelle problemstillinger Leder av delprosjektet «Boligsosialt arbeid med vanskeligstilte barnefamilier» har tiltrådt denne gruppen. I tråd med programarbeidets fremdrift har styringsgruppens sammensetning vært gjennom en hovedendring. Kontinuerlige vurderinger Etter hovedendringen er i tillegg leder for Plan og Byggesak, samt leder av eiendomsforetak, tiltrådt styringsgruppen.
I samsvar med avslutning av noen prosjekter og god forankring i planavdelingen, samt fokus på barn og unge fremover, veksler i 2013 Enhetsleder for Barne- og ungdomstjenester plass med leder for Plan og Byggesak i styringsgruppen. Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Kommunestyrets vedtak vedrørende endringer i boligforvaltningen er gjennomført Dette er gjennomført som vedtatt. Endelig avtale om en bloc innleie av boenhetene fra boligstiftelse ble vedtatt av kommunestyret 5. desember 2012, med virkning 1.1.2013.. Desember 2012 Delmål 2 eiendomsforetak har styrket sin boligfaglige kapasitet Ansvaret og rutiner for indre og ytre vedlikehold er i forhandling. LKE har styrket sin kapasitet og har god kompetanse i boligutvikling. LKE har deltatt i kompetansegivende tiltak og det er etablert god dialog med kommunens nye bestillerfunksjon Løpende aktivitet Delmål 3 Larvik kommune har etablert en sentral bestillerfunksjon som samordner kommunale behov, og koordinerer dette mot LKE har god innsikt i behovet for boligsosiale behov i nye reguleringssaker og fremmer forslag om utnyttelse av eksisterende tomtearealer til dette formålet. Etableringen av bestillerfunksjonen er etablert og virksom. Juni 2012
Delmål 4 Delmål 5 Delmål 6 Delmål 7 strategidokument og økonomiplan slik at tiltakene kommer i bestilling til stiftelse eller foretak. Sentral bestillerfunksjon har, i tverrfaglig samarbeid, etablert nye samhandlingsrutiner og nye arenaer for boligutvikling i tråd med resultatene i andre delprosjekter boligstiftelse leverer boliger som vedtatt i kommunens strategidokument eller etter bestilling fra bestillerfunksjonen eiendomsforetak leverer boliger som vedtatt i kommunens strategidokument eller etter bestilling fra bestillerfunksjonen Barneverntjenesten og NAV gir gode tjenester til enslige mindreårige flyktninger og ungdommer Behovsavklaringer med alle relevante tjenester er gjennomført. Det er etablert et tverrfaglig sammensatt behovsutvalg som sikrer en helhetlig strategi for boligutvikling LKBS har vedtatt en plan for oppgradering og utvikling for en del av boligene i eksisterende boligmasse, etter vedtatt minstestandard. LKBS har forslag til nye tiltak LKBS har under utvikling 8 omsorgsboliger med bemanning. Totalt har LKBS realisert 17 boenheter. LKE har anskaffet 10 nye boenheter i eksisterende boligmasse, samt en omsorgsbolig LKE har ferdig regulert og prosjektert 8 boenheter med bemanning. Det er leiet inn 8 boenheter i privatmarkedet Kommunestyret har vedtatt en fleksibel årlig låneramme på 30 millioner kroner til anskaffelser. LKBS har bygget et bofellesskap for mindreårige flyktninger LKBS har bygget et ressurssenter for 31.12.2012 LKBS har bygget 8 boenheter for nyankomne flyktninger. Boenhetene er tatt i bruk nov/des 2012. De 8 omsorgsboligene er ferdigstilt og overtas av Larvik kommunale eiendomsforetak. 31.12.2012
Delmål 8 Delmål 9 Delmål 10 Etablere et oppfølgingsteam for barnefamilier som er vanskeligstilte i boligmarkedet Bedre levekårssituasjonen Motivere Egnet bolig Egnet bomiljø Booppfølging Fra leie til eie Dokumentere om denne målrettede innsatsen endrer fattigdomssituasjonen for vanskeligstilte barnefamilier Boligsosiale utfordringer er identifisert i relevante planer Kommuneplanens samfunnsdel Boliplan - velferdsstrategi - vekststrategi Boligsosial handlingsplan For å bedre levekårssituasjonen for vanskeligstilte i boligmarkedet, gjennomføres en aksjon mot ikke godkjente utleieleiligheter. Målet er et trygt, lovlig og verdig boforhold. ungdom som sikrer oppfølging og trening av boferdigheter LKBS har ferdigstilt boenheter med oppfølging fra ressursenteret, og i samarbeid med NAV Intro. Tiltaket har mottatt tilskuddsmidler gjennom «Storbyordningen» Arbeidet forankres og plasseres i eksisterende tjenester; Barne- og ungdomstjenester Arbeidet er i prosess med relevante tjenester. Barne- og ungdomstjenester NAV Barneverntjenesten Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Boligkontoret Det boligsosiale arbeidsfeltet er inntatt i kommunens planstrategi for videre planarbeid. Egen bolig er definert som den fjerde velferdspilar i Larvik kommune, sammen med helse, utdanning og inntektssikring. Enheten Plan, landbruk, byggesak og geodata har organisert en aksjon. Denne er tverrfaglig koordinert. Et hundretalls kjente adresser er fordelt kommunens saksbehandlere for oppfølging. Prosjektperioden utløper 31.12.14. Evalueres årlig 1.10.2012 Kontinuerlig arbeid for saksbehandlere etter aksjonsperioden; 1. halvår 2012 Det har vært gjennomført en amnestiperiode, der frivillig henvendelse for godkjenning, ikke utløser overtredelsesgebyr.
Delmål 11 Alle relevante reguleringssaker vurderes i boligsosialt perspektiv og utnyttes gjennom utbyggingsavtaler. Rutiner for dialog mellom saksbehandlere, Larvik kommunale eiendomsforetak og bestillerfunksjon er etablert. Fortløpende 4. Organisering Det boligsosiale arbeidet er forankret i Boligsosial handlingsplan, vedtatt oktober 2008. Det er flere aktører i arbeidet, og flere organisasjonsendringer medfører behov for ajourføring av grensesnittet mellom aktørene, og ikke minst at tiltakene til aktørene er koblet i en effektiv helhetlig prosess sett fra bruker. Kommunens fokus på levekår/folkehelse bekrefter også behovet for at det boligsosiale arbeidet et tett koblet mot arbeid/utdanning/aktivisering og fritid/familie og at helheten tar utgangspunkt i livssituasjonen til den enkelte bruker. Programarbeidet er forankret i en egen styringsgruppe, ledet av assisterende rådmann. Styringsgruppen består for øvrig av - eiendomsforetak, daglig leder - Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse, resultatenhetsleder - NAV, leder - Barne- og ungdomstjenester, resultatenhetsleder - Samfunnskontakt og bibliotek, resultatenhetsleder - Husbanken I tillegg møter Eiendomsutvikler fra eiendomsforetak, Sentral bestillerfunksjon og det boligsosiale utviklingsarbeidets programleder som er styringsgruppens sekretær. Programleder er forankret i Utviklingsavdelingen, nærmeste leder er utviklingssjefen. Programleder rapporterer til styringsgruppen.
Styringsgruppens leder Strukturprosjekt: eiendomsforetak (LKE KF) styrker sin boligfaglige kapasitet Strukturprosjekt: Samle alle boligstiftelser i en kommunal stiftelse (LKBS) og leie inn alle boligene en bloc Strukturprosjekt: Larvik kommune etablerer en sentral koordinerende, faglig og økonomisk, bestillerfunksjon Planarbeid Boligsosiale utfordringer tas inn i kommuneplanens samfunnsdel Styringsgruppe Programleder Planarbeid: Alle reguleringsplaner vurderes også i et boligsosialt perspektiv Planarbeid: Larvik kommune vedtar en boligplan med både velferdsperspektiv og vekstperspektiv Boligsosialt arbeid med flyktninger og innvandrere Prosjekt: Fra leie til eie Bosetting og oppfølging av bostedsløse Kvalitetsrutiner Beskrive nye prosesser og rutiner mellom aktørene i den nye boligorganiseringen Boligsosialt arbeid med ungdom 18-24 Boligsosialt utviklingsarbeid i Boligkontoret Boligsosialt arbeid med barnefamilier som er vanskeligstilte i boligmarkedet Boligsosial oppfølging av unge med rusvansker og dårlig psykisk helse
5. Samarbeidspartnere og aktører Gi en oversikt over hvilke faginstanser og aktører som deltar og på hvilken måte er de involvert. Sett kryss i ruten der det passer. For kommunens del er det vanskelig å skille på hvordan noen av deltakernes rolle i programarbeidet er. Selv om de i høyeste grad er delaktige i det tverrfaglige arbeidet i brukerdialogen, har de kanskje en noe mindre kunnskap om selve programsatsningen. Det er derfor viktig å se tabellen i det perspektivet. Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning Ansvarlig Husbankens virkemidler Psykiatritjeneste Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; eiendomsforetak boligstiftelse Formell deltakelse Aktiv Deltakelse Blir informert Ingen deltakelse 6. Brukermedvirkning Programarbeidet i Larvik har ulike målgrupper, ut fra hvilket delprosjekt man ser på. Men siden dette er et helhetlig program med aktiviteter i hele boligforvaltningen, kan man også si at alle vanskeligstilte i boligmarkedet er målgruppe. I dette brede perspektivet arrangerer og inviterer Boligkontoret til årlig brukerpanel for beboergrupper, interesseorganisasjoner og politikere. Dette er en lyttepost og dialogforum for å sikre at innspill blir tatt vare på og danne grunnlag for videre arbeid. NAV vil gjennomføre brukerintervjuer i det videre arbeidet i sine delprosjekter. Spesielt når de beste løsninger i alternativ boligkarriere skal beskrives, er det viktig at brukeropplevelsene ligger til grunn.
Videre trekker NAV frem at boligfokuset nå har en mer fremtredende plass i klientmøtene, og at det gir bedre resultater i forhold til utdanning, fritidsaktiviteter og arbeidstilknytning, når boligsituasjonen er ordnet. NAV: se også halvårsrapporten kap 8, der arbeidet i henvisning/ungdoms utvalget beskrives Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse fokuserer på boligsosialt arbeid og trening av boferdigheter for sine brukere. I disse tjenestene blir dette også en del av individuell plan, IP, slik at brukerne ansvarliggjøres for sitt ansvar. 7. Ressursbruk 2010 2011 2012 2013 2014 Tilsagn om 500.000,- 1.000.000,- kompetansetilskudd Utbetalt beløp 0,- 589.285,- 0,- Kommunal 147.363,- 396,838,- 500.000,- egenfinansiering 70.553,- Totalt forbruk per dato 147.363,- 1.056.676,- 1.110.518,- 9. Suksesshistorier En brukerhilsen til Boligkontoret i Larvik kommune: «Hei Janne! Det har vore ei hektisk tid dei siste vekene, med pakking, flytting, utpakking, roting, flytting av rot, barnehagetilvenning mm - so eg har rett og slett ikkje fått tid til å ta kontakt med dykk! Eg vil takke boligkontoret i Larvik kommune, og deg spesielt, for den fantastiske hjelpa og støtta, vi har fått ifm å kunne etablere oss i eige hus, og ikkje minst i ein ny kommune. Etter eit års "kamp" mot andre kommunar ift Startlån, var eg rett og slett i sjokk etter møtet med dykk, og eit boligkontor som er der for å hjelpe folk! Dette betyr enormt for meg og min familie, og det ønsker eg at De skal vite! Vi ser no fram til å komme iorden, pynkte til jul og ikkje minst utforkse alle mulighetane her i Larvik! Ha ein fin dag!!» Formidling av erfaringer gjennom gode eksempler kan illustrere hvilke resultater og effekter som oppnås. Også tidligere har kommunen formidlet at de viktigste årsakene til at vi skal skape gode resultater fremover er at medarbeiderne og brukerne skal oppleve at de formelle strukturene gir god arbeidsflyt og bidrar til å løse problemer. Dette har hatt strekt fokus så langt i programarbeidet, med en tverrfaglig og beslutningsdyktig styringsgruppe, fra alle områder i boligforvaltningen og tjenesteproduksjonen. I kommuneplanens samfunnsdel, som ved årsskiftet er ute til høring, har de bærende elementer i det boligsosiale arbeidsfeltet fått god forankring. I Larvik kommune er egen egnet bolig definert som den fjerde velferdspilaren, ved siden av helse, utdanning og inntektssikring. Den kommunale boligstiftelsen strukturerer seg i positiv retning og ansetter nå en daglig leder, det kommunale eiendomsforetaket styrker sin boligsosiale kapasitet, en sentral bestillerfunksjon er på plass, Boligkontoret får en mer sentral rolle i forretningsførselen gjennom en bloc innleie av alle boliger fra stiftelsen og samtidig har
dialogen mellom aktørene aldri vært bedre. Larvik kommune har nå en helhetlig oversikt over alle boligbehov og kan etablere en felles strategi for å løse utfordringene. I praksis ser vi nå at boligstiftelse har ferdigstilt flere prosjekter. eiendomsforetak har fått innvilget en fleksibel låneramme slik at de kan være aktive i boligmarkedet, de bygger på regulerte kommunale tomter og søker nye løsninger for rimelige boliger. Samtidig er foretaket aktive i samarbeidet med NAV og Boligkontoret for å finne løsninger for brukere i midlertidige boliger. Det arbeides også med flere større reguleringssaker, som vil kunne gi større volumer egnede boliger for målgruppene. Kommunen ønsker å anerkjenne ansatte som jobber i det boligsosiale arbeidsfeltet. Ansatte som skaper gode resultater ved å utnytte grunnlaget for et godt tverrfaglig samarbeid som er etablert over tid, og som også dette programarbeidet har et meget sterkt fokus på. De ansatte er bevisste på å bruke husbankens virkemidler i sammenheng med virkemidler fra kommunale tjenester og NAV. Ansatte jobber også målbevisst for at vanskeligstilte i boligmarkedet, som har grunnlag for det, skal etablere seg i eiermarkedet. Det er utarbeidet en egen saksbehandlermal for dette. Samtidig har delprosjektene i programsatsingen vist et potensiale for tverrfaglige gevinster. Dette blir første utviklingsaktiviteter i 2013. Fra halvårsrapporten gjengir vi gjerne dette eksempelet fra det det boligsosiale feltet: Jeg fikk en henvisning fra ifokus (kommunens arbeidsmarkedsbedrift) om en ung gutt som går på skolen, men trenger hjelp for å komme opp på morgen. På vegne av avd. psykisk helse tok jeg kontakt med han. Det tok lang tid før vi klarte å snakke med han. Han gikk på skolen uten mål og mening, klarte ikke komme i tide, klarte ikke å fremføre oppgaver, og hadde mye fravær. Han bodde hos foreldrene sine, hele tiden med mye bråk i hjemmet. Han vil ikke snakke med noen fra avd. psykisk helse, og mener at det ikke har noe for seg. Jeg gav opp første gangen og satt en kollega på han (en dame). Etter 8 ukers forsøk uten respons skrev vi han ut fra OMRP (Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse) men allikevel opprettholdt vi samarbeidet med ifokus. Jeg skrev han inn i teamet igjen, og prøvde å bruke en annen type tilnærming. Jeg brukte nesten et år for å få allianse med han. Han vil ikke være med på møte verken med Nav eller ifokus. Jeg hadde de første møtene med Nav, fastlegen, ifokus og Boligkontoret alene. Men etter hvert var han med til ifokus, og det var en seier for han som klarte å følge med på et møte. Vi delte ansvar på det møte slik at ifokus skulle følge han opp ift. Skolen, og jeg skulle finne bolig i samarbeid med bolig kontoret. Vi var et skritt nærmere nå enn før. I samme tid hadde jeg flere møter med vår avdeling slik at vi kunne kartlegge han bedre. Jeg og en saksbehandler hadde samtale med han og han ønsket å slutte på skolen fordi dette var en stress situasjon for han. Det eneste han ønsket på det møte var å jobbe i en butikk. Jeg startet sammen med han på Boligkontoret. Boligkontoret prioriterte han, selv om mange sto i kø. Vi ordnet en leilighet til han etter en mnd. Nå var han 19 år og veldig utrygg. Han hadde ikke bodd alene på 19 år, og hadde ikke overnattet andre plasser enn hjemme. Det tok litt tid før han klarte å roe seg ned i leiligheten. Jeg hadde tett kontakt med han hele uka og det var mye praktiske ting som skulle ordnes. Vi hadde et nytt møte i ifokus og vi ble enige om at han sluttet skolen og konsentrerte seg om å bo, lærer å handle, og klarer å betale regninger. Han startet hospitering i en butikk etter 6 mnd. Han viste stor interesse for jobben, fulgte alle avtaler og arbeidsgiveren er fornøyd med han. Jeg ordnet økonomisk hjelpeverge for han siden han ikke så i posten, ikke betalte regninger og hadde en del inkasso. Han er 22 år nå og klar til å bli ansatt i butikken. Arbeidsgiveren sa til meg at han hadde aldri trodd i første møte med han, at dette skulle gå. I dag vil de ansette han i 50% i første omgang, og 100% på sikt. Målet er å kjøpe egen bolig når han har fast fulltidsjobb. Når jeg ser tilbake på denne historien forstår jeg verdien av et godt samarbeid med de involverte. MVH Keramat NAV får stadig oppmerksomhet for sitt arbeid med ungdom, som også ble presentert i et eget foredrag på årets programkonferanse i Larvik. Her presenteres arbeidet i korte trekk: Hvordan har NAV jobbet med det Boligsosiale arbeidet? NAV har vært representert i prosjektgruppen Boligsosialt utviklingsprogram fra starten av.
Leder i NAV har vært fast medlem i styringsgruppen for Boligsosialt utviklingsprogram. Styringsgruppens sammensetning, som er tverrfaglig, har vært en suksessfaktor og vil være det fremover i det Boligsosiale arbeidet. Målet er å forebygge og bekjempe fattigdom og bostedsløshet ved økt boligsosial aktivitet og kompetanse i kommunen. NAV har en godt organisert samhandling med de øvrige enhetene i Larvik kommune. NAV har nå et større boligfokus enn tidligere og «det snakkes mer om bolig». NAV har økt sin kompetanse og forståelse av boligens betydning for helse, utdanning og arbeidsmarkedstilknytning. NAV har høy deltakelse på relevante kompetansehevende tiltak. NAV setter inn systematisk innsats på flere felt i oppfølging mot ungdom. Det er et bevisst valg når NAV har fokus på ungdom. Det er bekymringsfullt at stadig flere unge blir registrert som bostedsløse. Dette krever en samordnet innsats mot unge som faller utenfor boligmarkedet. Prosjekt NAV 18 24 er etablert og Prosjektet er i drift. NAV har organisert et tverrfaglig utvalg for å få bedre treff på gode planer som skal føre til at ungdommen er gjort istand til å klare seg selv. Henvisnings/ungdomsutvalget er etablert og i drift. Aktuelle deltakere i utvalget: Larvik kommune: Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Omsorgstjenesten for Rus og psykiatri Barnevernstjenesten Larvik læringssenter Barne- og ungdomstjenester IFokus, VGS/OT, NAV Oppfølging mot arbeid/utdanning/bolig/økonomi Henvisnings/ungdomsutvalget i Larvik er ca. 12 mnd. gammelt og veien blir til mens vi går. Vi har god og positiv erfaring så langt og vurderer at tverrfaglig samarbeid er nødvendig og hensiktsmessig for å dekke brukerens behov og muligheter. Målsetting med utvalget er å få overført informasjon og erfaringer i oppfølging av enkelt brukere innenfor sin virksomhet, slik at bruker får raskt bistand. Fra utvalgets medlemmer: «Gjennom samhandling bistår vi hverandre for å få ungdom til å klare seg selv. Vi utveksler erfaring og kunnskap slik at bruker får rask og riktig bistand av oss. Tid er kritisk for å oppnå at bruker ikke blir avhengig av NAV for resten av sitt liv. Vi ser nytten av å være med i utvalget til tross for at vi har ulike roller. Ser mulighetene i langt større grad når vi sitter sammen og drøfter enkeltsaker Nettverksbygging Tidsbesparende Kompetanseheving på tvers av fagområder Bedre kjennskap til tiltak som kommunen tilbyr brukere i målgruppen Brukeren får raskere hjelp Vi jobber mer effektivt når erfaringer og dokumentasjon er gjort kjent Henvisnings/ungdoms utvalget er en stor suksess.
Det NAV har erfart så langt med utvalget er hvor viktig det er med god struktur for samhandling. Større forståelse for hverandres fagområder, muligheter og utfordringer. Felles ansvar for vurdering, prosess og resultat Ungdomsutvalget er veldig operasjonelt; det er kort vei både i tid og kontakt fra klienten kommer til vurdering har funnet sted og tiltak er igangsatt. Et ungdomsutvalg med felles mål. Fokus på bolig, arbeid, utdanning og økonomi. «Det er vanskelig å lykkes med en god bosituasjon om ikke andre basiselement i livet er på plass» Det er også viktig å se dette arbeidet i sammenheng med utviklingen innenfor økonomisk sosialhjelp, der NAV har klare positive resultater innenfor området økonomisk sosialhjelp og restansearbeid. NAV Larvik Ilirjana Neziri og Asbjørn Talset