Diabetes foten - en helsefaglig utfordring



Like dokumenter
Venøse og arterielle sår

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

BEHANDLING AV ARTERIOSKLEROSE

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

Case of the Month Mars 2019

Diabetikere og fotsår

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient


store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Case of the month mai Nora Christine Trasti Overlege Intervensjonsseksjonen Røntgenavdelingen UNN

Månedens kasus NFIR mai Dan Levi Hykkerud & Anton Nyquist Akershus universitetssykehus

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Hva skal jeg snakke om?

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Resultater av kateterbasert okklusjonsnær endovaskulær trombolytisk behandling av kritisk underekstremitetsischemi.

Stabil angina pectoris

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Kasuistikk for august 2012 NFIR. Håkon Lund-Hanssen Overlege Ålesund Sykehus

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Dosent/sykepleier Arne Langøen

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Perifer arteriell sirkulasjonssvikt (PAS) Claudicatio intermittens. Asymptomatisk PAS. PAS med atypiske symptomer

Norsk forening for intervensjonsradiologi

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Prioriteringsveileder - Urologi

SÅR SOM IKKE VIL GRO

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?

Case of the Month november Endovascular behandling av pseudoaneurysme i aorta med udekka sjølv-ekspanderande Nitinol stent.

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Verdens raskeste måleinstrument for ankel-arm indeks

TENS ved sårtilheling

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

Ortogeriatriske problemstillinger

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Arterier og vener undersøkes med tanke på diameter, forløp, tromber, veggkalk og sidegrener, og fortrinnsvis i den ikke-dominante armen.

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

Fimose, strikturer, balanitt, pinlige sykdommer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

ÅPEN KIRURGI FOR AORTOILIAKAL OKKLUSIV SYKDOM Jarlis Wesche, Avd. for kar- og thoraxkirurgi, Akershus Universitetssykehus

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT


Overvekt, fedme og sukkersyke risikofaktorer for postoperative infeksjoner? Tina Strømdal Wik Seksjonsleder protese- og ryggseksjonen

Foten ved CMT ortopediske aspekter. Per Reidar Høiness Overlege dr.med. Barneortopedisk seksjon

Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Diabetes og seinkomplikasjonar

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Norsk pasientforening for AIH Oslo

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

Innherred Medisinske Forum Anna Gajda 2 mars 2011

Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier

Varicekirurgi 7000 operasjoner i året eller mer? Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon

Stabil angina pectoris

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

NORKAR - NORSK KARKIRURGISK REGISTER EN DEL AV NASJONALT HJERTE- OG KARREGISTER

Transkript:

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel Lite oksygen Dårlige forhold for infeksjons bekjempelse Og sårtilheling

Revaskularisering av arterier på leggen Ved kritisk ishemi hos diabetikere

Gangren og sår som ikke gror

Manglende tilheling etter amputasjon

Kritisk Legg Ishemi KLI En konsekvens av at vevet får for lite oksygen. O2 metningen faller til et nivå der vevet har problemer med å overleve, selv i hvile. Revaskularisering er absolutt nødvendig. L.Graziani\ Frode Johannessen

Akutt og Kronisk KLI. Vi skiller mellom kronisk KLI og Akutt KLI. Akutt KLI skylles arteriell emboli eller akutt trombose. Kronisk KLI utvikler seg gradvis over tid. Mange pasienter har hatt smerter i flere måneder eller år. Analgetika er ofte ineffektive Bare revaskularisering kan fjerne smerter ved kronisk KLI L.Graziani\ Frode Johannessen

Ved KLI er den arterielle perfusjonen kritisk redusert, derfor Symptomer også tilstede i hvile Typisk, blir tilstanden forverret ved sengeleie L.Graziani\ Frode Johannessen

KLI Utviklingen av KLI er avhengig av kolatteralutviklingen Hos diabetikere er evnen til å danne kollateraler redusert eller manglende De aller fleste med KLI er diabetikere. L.Graziani\ Frode Johannessen

Diabetes og Perifer Arterie Sykdom PAS

Diabetes og Perifer Arterie Sykdom PAS 1 Diabetikere med PAS har svært ofte forandringer i tibiale arterier og nesten alltid nevropati. Derfor Ofte atypiske symptomer. De kommer ofte sent til behandling. Det er derfor viktig å være obs. på PAS hos tilsynelatende asymptomatiske diabetikere.

Diabetes og Perifer Arterie Sykdom kardio- cerebro vaskulær risiko Diabetikere med PAS har en betydelig økt cardio-vaskulær og cerebro-vaskulær risiko. I.l.a. 5år vil 50% få Hjeteinfarkt eller slag. 60% av disse fatalt. Circulation 1996;94: 3026-3049 For de med KLI er prognosen enda verre: 33% vil bli amputert og 20% vil dø innen 6 mndr. J vasc. surg. 2000;31(supl):S1-S296 L.Graziani\ Frode johannessen

Diabetes og Perifer Arterie Sykdom Amputasjons risiko Ishemiske fotsår hos diabetikere er hovedårsak til ikke-traumatisk amputasjoner Hos pas. Mellom 65 og 74år vil diabetes øke risikoen for amputasjon med over 20 ganger 20% av diabetikere utvikler fotsår i løpet av livet. Ubehandlet vil 33% av disse bil amputert. MMWR Morb Mort Wkly Rep. 1998;47:649-652; Diabetes Care 1995;18:1383-1394; Diab Metab Res Rev 2000;16 (Suppl 1):S84-S92

PAS hos diabetikere Vanligere Oftere hos yngre pasienter Mindre forskjell mellom kjønn Går raskere over i KLI Rammer flere segmenter Mer distal L.Graziani\ Frode Johannessen

Risikofaktorer og nivå av arteriosklerose Alder Diabetes Hypertensjon Kolasterol Røyking

KLI forskjell Diab og Ikke-diab DIABETIKER IKKE-DIABETIKER BEKKEN OBSTR SJELDEN VANLIG BEHOV FOR STENT SJELDEN VANLIG BEHOV FOR TROMBOLYSE GEVINST AV Å BEH KUN PROXIMALE LESJONER PROFUNDA PLASTIKK/PTA DISTAL REKANALISERING RISIKO FOR AMPUTASJON INFEKSJONER OG NEKROSE SJELDEN INGEN ELLER LITEN ALDRI VIKTIG ALLTID NØDVENDIG SVÆRT HØY VANLIG VANLIG STOR OFTE EFEKT SJELDEN NØDVENDIG LAV SJELDEN

KLI DIAGNOSE TransAtlantic Inter-Society Consensus TASC Eur J Vasc & Endovasc Surg 19 (Suppl. A):6,2000 Hvilesmerter (behov for analgetika > 2 uker) eller Sår eller gangren

KLI DIAGNOSE TransAtlantic Inter-Society Consensus TASC Eur J Vasc & Endovasc Surg 19 (Suppl. A):6,2000 Hvilesmerter (behov for analgetika > 2 uker) eller Sår eller gangren + AA-index <0,5-0,6 eller TcPO2 <30-50 (n.>50)

Non-invasiv metode som reflekterer Arteriell blodflow og oksygenering av hud Dette kan brukes til å vurdere alvorlighet og utvikling av PAS

Idikator for å vurdere alvorlighet av ishemi Sårtilhelings mulighet Effekt av revaskularisering Hjelp til å velge rett amputasjonsnivå

KLI med sår Gjenopprette flow og lindre smerte Kirurgisk sårbehandling Sår stell/rett fottøy BEHOLDE FOTEN

Indikasjon for revaskularisering Klaudicatio (ofte ikke tilstede pga nevropati) Hvilesmerter (men kun tilstede hos 50% med sår) J Diab Complic. 1998; 12:96-102 Bedre sår tilheling Hindre eller begrense amputasjon Bedre gro betingelsene før amputasjon.

Kriterier for god revaskulariserings teknikk: Høy grad av teknisk suksess Effektiv: direkte flow, eller signifikant økning i PcPO2 Klinisk resultat: redde foten hos de fleste Bør kunne gjentas Aksepteres av pasienten Lav risiko

HVORDAN OPPNÅ REVASKULARISERING BY-PASS KIRURGI? ENDOVASKULÆRT? MEDIKAMENTELLT? L.Graziani\ Frode Johannessen

ENDOVASCULÆR BEHANDLING Endovasculær behandling kan gjennomføres effektivt i 85-90% av KLI Mortalitet og morbiditet er lavere ved endovasculær behandling enn ved kirurgi PTA kan lett gjentas ved tilbakefall. L.Graziani\ Frode Johannessen

HVA VILLE DU VALGT?

PTA Percutan Transluminal Angioplastikk

PTA Percutan Transluminal Angioplastikk

PTA Percutan Transluminal Angioplastikk

PTA Percutan Transluminal Angioplastikk

PTA Percutan Transluminal Angioplastikk

Perifer angioplastikk og limb salvage hos 1188 diabetikere med CLI Oppfølging 1196 (94,4%) pasienter ble fulgt over en periode på 5år. Oppfølging varierte mellom 0-60 mnd. median 17 mnd L.Graziani\ Frode Johannessen

Perifer angioplastikk og limb salvage hos 1188 diabetikere med CLI Non- invasiv evaluering av PTA resultat ARTERIE FLOW AA-index og TcPO2 ble målt før PTA og 3-6 dager etter PTA. Heretter hver 3-6 måned L.Graziani\ Frode Johannessen

Perifer angioplastikk og limb salvage hos 1188 diabetikere med CLI Klinisk tilbakefall Ved smerter, økende sår eller nye sår ble det målt ny AA indeks og TcPO2. Hvis verre (mer enn 15% reduksjon) ny angio evt. ny PTA L.Graziani\ Frode Johannessen

POPLITEA bak i kneet TIBIALIS ANTERIOR fortil på fotryggen FIBULARIS i midten stopper over ankelen TIBIALIS POSTERIOR Baktil medialt bak mediale malleol til fotbladet

Perifer angioplastikk og limb salvage hos 1188 diabetikere med KLI Antall pasienter med obstruksjoner i arterier nedenfor kneet før og etter PTA Før PTA Etter PTA 500 487 495 400 300 328 326 200 100 162 102 76 0 10 3 obstruerte arterier 2 obstruerte arterier 1 obstruert arterie ingen obstruksjoner

Perifer angioplastikk og limb salvage hos 1188 diabetikere med KLI TcPO2 verdier fordelt i 10mmHg-klasser før og etter PTA pasienter Før PTA Etter PTA 600 500 400 300 200 100 0 <10 11-20 21-30 31-40 41-50 >50 mm Hg

Perifer angioplastikk og limb salvage hos 1188 diabetikere med KLI Konklusjon Amputasjonsraten hos PTA-revaskulariserte pasienter var 4% 157 pas ble kirurgisk behandlet med bypas. I denne gruppen var amputasjonraten 8,4% Blant 47 pasienter som ikke ble revaskularisert. Ble 34% amputert Klinisk tilbakefall var 12,5% med en insidens på 7,1% pr år I 85,4% av tilbakefallene var ny PTA vellykket L.Graziani\ Frode Johannessen

PTA ved CLI og diabetisk fot Behandlings strategi Diabetikere kan utvikle sår selv om kun en arterie er occludert. L.Graziani\ Frode Johannessen

67år M diabetiker med sår på forfot. TcPO2: 3mm Hg, Kun tibialis anterior er occludert. Typisk dårlige kolateraler fra fibularis til tib.arterier og mellom tibial arterier

Resultat etter forlenget dilatasjon med 3mm ballong 18 atm Betydelig økning i Tcpo2

PTA ved CLI og diabetisk fot Behandlings strategi Diabetikere har ofte lite kollateraler, spesielt fra fibularis til tibial arteriene L.Graziani\ Frode Johannessen

PTA ved CLI og diabetisk fot Behandlings strategi Målet for optimal revaskularisering er direkte flow til fotrygg (tib anterior) eller plantart (tib posterior) helst begge L.Graziani\ Frode Johannessen

63 år M diabetiker. Ishemisk fotsår. Stenose i fibularis, tibialis anterior og posterieor. Prosedyre Antegrad instikk i lysken. 0,014 wire til fotrygg og til plantararterie. Lange 2,5 og 3mm balonger blåst til 16 atm. 180 sek. fotsårene grodde iløpet av noen uker Før PTA

63 år M diabetiker. Ishemisk fotsår. Stenose i fibularis, tibialis anterior og posterieor.. Prosedyre Antegrad instikk i lysken. 0,014 wire til fotrygg og til plantararterie. Lange 2,5 ig 3mm balonger blåst til 16 atm. 180 sek. fotsårene grodde iløpet av noen uker Resultat

PTA ved CLI og diabetisk fot Behandlings strategi Lesjonens lokalisasjon bestemmer hvilken arterie som er viktigst (hel: tib posterior, forfot: tib anterior) I noen tilfeller kan man rekanalisere kollateraler. L.Graziani\ Frode Johannessen

Resultat 2x100mm ballong

Occlusjon av tibialis anterior

a Etter rekanalisering

Vår første pasient Diabetiker. CLI med fotsår Steoser proximallt i tbialis posterior. Occlusjon distalt Occludert tibialis anterior

Vår første pasient Diabetiker. CLI med fotsår Steoser proximallt i tbialis posterior. Occlusjon distalt Occludert tibialis anterior Resultat Amputert 1. tå Sårene grodde fint.

Samme pasient 10 mndr senere Residiv sår 2 tå Tilkommet stenose i poplitea

Samme pasient 10 mndr senere Residiv sår 2 tå Påny occludert Tibialis anterior og posterior

Samme pasient 10 mndr senere Residiv sår 2 tå Kommer gjennom med 0,014 wire

Samme pasient 10 mndr senere Residiv sår 2 tå PTA tib anterior

Samme pasient 10 mndr senere Residiv sår 2 tå PTA tib posterior

Resultat rask sår tillheling

Resultat rask sår tillheling

KONKLUSJON Ingen amputasjon før det er gjort en grundig vurdering av blodtilførselen. Kanskje kan amputasjon ungås Kanskje kan amputsajons nivået endres