Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier
|
|
|
- Malin Ludvigsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diabetiske fotsår Diabetesforum Rogaland Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier
2 Hvem er Diabetes fotteam og hvem samarbeider vi med? Undergruppe av Diabetes Poliklinikk Diabetes Fotteam : Samarbeider med : Diabetessykepleier Sårsykepleier Fotterapeut Endokrinolog Ortoped Karkirurg Infeksjonslege Ortopediingeniør Hjemmetjenesten Fotterapeuter
3 Forekomst av DIA-fotsår: 15-25% av alle diabetikere vil på et eller annet tidspunkt få et fotsår Prevalens ca 6-8%, årlig insidens 4% Forebyggende tiltak kan redusere amputasjonshyppigheten med 49-85% (undervisning av pasienter/helsepersonell, tverrfaglig behandling av fotsår, grundig oppfølging)
4 Hvorfor får diabetikere fotsår?
5 Diabetikere er ekstra utsatt for å få fotsår p.g.a.: 1. Nevropati 2. Arteriell svikt 3. Økt infeksjonsfare / immunopati 4. Vevsforandringer 5. Skjelettforandringer
6 Årsaker til DIA-sår Indirekte / direkte årsaker 1.Nevropati -sensorisk -motorisk -autonom 2.Arteriell svikt - makroangiopati - mikroangiopati trykk 3.Immunopati / økt infeksjonsfare 4.Vevsforandringer hyperkeratose 5.Skjelettforandringer Fotsår M. Robberstad, 2011
7 1. Nevropati (gjelder 70% av alle med DIA) Sensorisk nevropati -> nedsatt følsomhet for berøring, temperatur, smerte, vibrasjon: Kjenner ikke at noe er galt, f.eks. stein i skoen, for trange sko, brannsår, m.m. Blemme ifm ny sko Riving av hudflak Barføtt på varmt underlagt
8
9 Motorisk nevropati -> muskelskade som gjør at «bøyemusklene» blir sterkest Affiserer fotens stabiliserende muskulatur (mm interossei et lumbricales, dorsalfleksjon i grunnledd og plantar fleksjon i interfalangealled) Resultat: Instabilitet i små ledd Luksasjoner og feilstillinger (hulfot, hammertær, klotær (negler) Endret gangmønster Endret trykkfordeling (callus / hyperkeratose) Gottrup og Karlsberg (2008)
10 Autonom nevropati -> nedsatt hudsvette gir kronisk tørr hud: Hudsprekker, spesielt på hælen Inngangsport for bakterier A.S. Helland
11 2. Arteriell svikt (hos DIA tidligere og 3-4 ganger oftere enn hos andre) Makroangiopati - arterosklerose i store arterier Generell med stedvise fortetninger (kan blokkes ut) Mediasklerose der hele arterien er forkalket og stiv (vanskelig å blokke ut), typisk fra knenivå og ned Mikroangiopati arterosklerose i arterioler NB! Nedsatt smertesans ved nevropati!
12 Ingen smerteproblematikk!
13 3. Immunopati / økt infeksjonsfare Lettere for å få sår enn andre p.g.a.: Nevropati -> sår/skader kjennes ikke Retinopati -> sår/skader ses ikke Angiopati -> dårlig blodsirkulasjon Lite symptomer på oppstått infeksjon: Mangler klassiske tegn: varme, rødme, hevelse, smerte 50% får ikke feber Lite eller ingen utslag på blodprøver (SR, CRP, leuk) Forstyrret sårtilheling: Immunceller fungerer dårligere (bl.a. makrofager) fritt fram for bakterier -> mer nekrose Mindre vekstfaktorer og mer vevsnedbrytende stoffer (proteaser) Mindre evne til å danne nytt vev (nedsatt kollagensyntese)
14 4. Vevsforandringer Høgt blodsukker over tid medfører glykosylering av de kollagene fibrene Uelastisk vev tåler mindre A.S. Helland Kortere sener kontraksjoner feilbelastning
15 5. Skjelettforandringer (Charcot) Avkalking av fotskjelettet (ulike teorier om årsak: mulig neurogen betinget shunt med økt flow) Spontanfrakturer, dominoeffekt, spredning til naboknokler ( bag of bones ) Gottrup og Karlsmark (2008)
16 Årsaker til DIA-sår Indirekte / direkte årsaker 1.Nevropati -sensorisk -motorisk -autonom 2.Arteriell svikt -store kar (makro) -små kar (mikro) trykk 3.Immunopati 4.Vevsforandringer hyperkeratose 5.Skjelettforandringer Fotsår Nevropatisk Nevroiskemisk Iskemisk
17 Ulike typer DIA-sår: 1. Nevropatiske sår (nerveskader) 2. Iskemiske sår (mangel på O2 og næring) 3. Nevroiskemiske sår (kombinasjon av 1 og 2)
18 1. Nevropatiske sår Utvikling: Typisk: Tykk hyperkeratose ( krater ) Lett underminerte sårkanter Overfladisk eller dypt sår Følbar puls men nedsatt sensibilitet
19
20 2. Iskemiske sår Utvikling: Vevsdød p.g.a. mangel på O2 og næring Typisk: - Overfladisk sort nekrose (evnt. fuktig gul nekrose) - Redusert / manglende fotpuls (ADP / ATP) - Redusert kapillærfylning Tørr sort nekrose Gul og sort nekrose Autoamputasjon
21 3. Nevroiskemiske sår Utvikling: Trykk i kombinasjon med iskemi Typisk: Lite hyperkeratose Begynner ofte med rød og varm flekk Alle typer nekrose og gangren i overgang mot mer eller mindre friskt vev ( blanding av alt ) Mangler/nedsatt fotpuls Gottrup og Karlsmark (2008)
22 Sår er alltid et symptom på en underliggende årsak!! Tilheling kan bare skje når årsaken avdekkes og behandles!
23 Hvilken type sår er dette? Nevropatisk sår
24 Hvilken type sår er dette? Tilleggsinformasjon: Foten generelt: tidl. amputert, kald, farge/hyperemi, ødemer, smerter? AAI=0,33 Iskemisk sår Monofilament: 0/4
25 Hvilken type sår er dette? Ca 4 uker etterpå Tilleggsinformasjon: AAI= 0,86 Monofilament = 3/4 Nevroiskemisk sår
26 Utfordringer ifm DIA fotsår: Tidlig diagnostisering og behandling! Avlastning!! Ofte nødvendig med tilpassing av arbeidssituasjon / sykemelding Motivasjon / compliance! God glykemisk kontroll! Forebygge / behandle infeksjon
27 Utfordring: Tidlig diagnostisering og behandling Diagnostisering av Charcot: Endringer i fot: hevelse, ikke opplagt traume, endret struktur Varmefølelse /sviende følelse/ smerter, økt hudtemp. > 2 grader = aktiv charcot Røntgen / MR Kvinne, 60 år Dia-2, debut 1987, tbl + insulin, HbA1c 8,5% Aktiv charcot bilateralt Merk: ingen trykkpunkter / callus Behandling: full avlastning i.f.a. ortoser, rullestol, krykker, jevnlige kontroller Mann, 59 år Dia-2, debut 1987, tbl + insulin, HbA1c 9,5% V. charcot, ikke aktiv Merk: callus på trykkpunkter bilateralt Behandling: spesialsko / såler, jevnlige kontroller
28 Utfordring: Tidlig diagnostisering og behandling Mann, 64 år, Dia-2, tbl-reg, HbA1c 7,8% Kjent venøs svikt, henvist karkirurg med mistanke om arteriell komponent Desember 13: Vellykket PTA av A. femoralis superficialis sinister. AAI etter PTA = 0,
29 Utfordring: Avlastning! Tilpassing av aktivitet Kvinne, 73 år, oppegående Prediabetes, reumatisk sykdom Kjent H. charcot Sår etter abcess ca 4 år siden Juni 14 DVT H. kne / legg Minimal aktivtet pga smerter Rask bedring i sår, tilhelet august 14
30 Utfordring: Motivasjon / Compliance Mann, f. -54, DIA-2, tbl + insulin, HbA1c 8,9%, kjent nevropati 2011: sår plantart bilateralt oppstod etter han gikk barføtt på varmt underlag i Syden, hudtransplantert bilateralt Tilheling H. fot men forverring V. fot Stort aktivitetsnivå til tross for gjentatt og tydelig info! Dårlig compliance! Fastlege initierer AB po Planlagt kontroll DIA fotteam MR 22.05: osteomyelitt / septisk arthritt Akutt crus-amputert 28.05
31 Hva ville du gjort her? D=8mm, sonderer beinkontakt Tilsynelatende små sår kan være dype og gi osteomyelitt!!
32 Alltid sonder for å finne dybde og undermineringer! Sårdybde = 18mm Film: sondering av sårdybde
33 Viktig i.f.m. DIA-fotsår? Blodprøvesvar kan være falskt negative ved infeksjon Ikke bruk lokal antibiotika (f.eks. Fucidin) resistens og allergi Ikke bruk hydrokolloide/okklusive bandasjer (f.eks. Duoderm) under ankelnivå økt infeksjonsfare Ikke gi fotbad ved sår eller nekrose maserasjon, forbrenning, uttørking av hud Ikke bruk varmeflaske økt metabolisme med økt arterielt behov og nekrose Ikke egenpleie ved negleproblem eller sår må utføres av fagpersonell
34 Spørsmål?
35 Referanser: C. Lindholm (2004). Sår. Akribe Forlag as A. Langøen (2006). Huden: Pleie, pleiemidler og sårbehandling. Oslo: Gyldendal Akademisk C. Gottrup og T. Karlsmark (2008). Sår. Baggrund, diagnose og behandling. København: Munksgaard Danmark
Diabetes fotsår. Mari Robberstad Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk
Diabetes fotsår Mari Robberstad Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk Diabetes fotteam - hva er det? Undergruppe av Diabetes Poliklinikk Diabetes fotteam : Fotterapeut Diabetessykepleier Sårsykepleier
Diabetiske fotsår. Gørild Furenes og Mari Robberstad. Endokrinologisk poliklinikk Stavanger universitetssjukehus
Diabetiske fotsår Gørild Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk Stavanger universitetssjukehus Forekomst av DIA-fotsår: 15-25% av alle personer med diabetes vil
14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN
Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes
Diabetikere og fotsår
DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus
Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus
Årlig undersøkelse av diabetesføtter v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus Rosa 4 studien Studien viser at bruken av monofilament for
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
Dosent/sykepleier Arne Langøen
Dosent/sykepleier Arne Langøen Diabetes utsiktene videre Diabetes på verdensbasis In 2014 the global prevalence of diabetes was estimated to be 9% among adults aged 18+ years. In 2012, an estimated 1.5
SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos
SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb HVOR SVIKTER DET? Manglende
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
Hva skal jeg snakke om?
Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne
DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING
NIFS-SEMINAR 15./16. MARS 2007 OSLO DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD WWWS.WARNERBROS.DE/THEUGLYDUCKLINGANDME
Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?
Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår Diagnostikk Feilsøk 19.03.19 Vanskeleg å finne eksakte tal. Mange blir ikkje fanga opp av helsevesenet Aukande med alderen. 0,1 1,0 % av befolkinga
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
Fotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT. behandling og forebygging
Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT behandling og forebygging 2 Alle foto: dreamstime.com NIFS Norsk Interessefaggruppe For Sårheling Praktiske retningslinjer: Den diabetiske fot behandling og
Grunnleggende prinsipp
Grunnleggende prinsipp for sårbehandling Mari Robberstad Sårsykepleier SUS Hvorfor grunnprinsipp? Gir generell framgangsmåte for sårstell som kan brukes på alle typer sår = standardoppskrift Sårfaglig
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som
10.03.2015. Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.
Fot- og leggsår Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Sårpoliklinikken Tilknyttet karkirurgisk seksjon Åpnet februar 1997 Primært fot- og leggsår Ca. 1500-1600 konsultasjoner
Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12
Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori
SÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
Praktiske retningslinjer. Den diabetiske fot
Praktiske retningslinjer Den diabetiske fot Praktiske retningslinjer - den diabetiske fot. WHO-retningslinjer for behandling av den diabetiske fot omarbeidet til norsk. Engelsk versjon laget av: International
Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg
Nevropati og diabetisk fot Tore Julsrud Berg Diabetisk nevropati Prevalens: ca. 25 % Viktig for forståelsen av Diabetisk fot Erektil dysfunksjon Smerter i føttene Assosiert med øket mortalitet Young JAMA
NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR
NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR Definisjon Et diabetisk fotsår er et sår under eller på ankelnivå forårsaket av nevropati, arteriosklerose eller en blanding av nevropati og arteriosklerose
Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier
Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger 02.03.11
Diabetes og arteriosklerose Sykehuset Levanger 02.03.11 Risikofaktorer for arteriell insuffisiens ibeina hos diabetikere øker ved: HT røyking samtidig dyslipidemi (lavt HDL kolesterol og høye triglyserider)
Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg
Hva kjennetegner et diabetisk fotsår Tore Julsrud Berg Sår under ankelleddet Nevropati Nedsatt blodsirkulasjon Store blodårer (arterier) Små blodårer (kapillærer) Infeksjon Bløtdeler Benvev (osteomyelitt
Sårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade
Patologiske prosesser ved DIA
DIABETISKE FOTSÅR Forekomst I DM: DIA beh koster 4-5 milliarder pr år 80-90 % av disse utgiftene kunne spares med forebyggende beh. (DIA-forbundet DM) I DM: ca 1300 større benamp pr år. Dette er pas som
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
Diabetes foten - en helsefaglig utfordring
Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel
Faktorer som kan forstyrre sårheling
Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes
Venøse og arterielle sår
Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk
BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER
BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse
Kroniske leggsår. Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS 140212. Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling.
Kroniske leggsår Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS 140212. Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling. Venøs insuffisiens i underekstremiteter Venøse leggsår Arterielle
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!
BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning
Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes
Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen
Studiens overordnede mål: Kartlegge diabetes fotteam i Norge.
Appendix to Mari Robberstad, Signe Berit Bentsen, Tore Julsrud Berg, Marjolein M. Iversen. Diabetic foot ulcer teams in Norwegian hospitals. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI:10.4045/tidsskr.16.1001 This
Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati. Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken
Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken Diabetes nevropati Samlet prevalens av polynevropatiblant diabetespasienter på 20-30 % Viktigste
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår
Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen
Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,
Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.
1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning
Operasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
Del 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under
TIPS OM BANDASJER HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under kompresjon/gips Skiftefrekvens og Pris Kommunikasjon/Samarbeid
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:
Pasientens fot i sykepleierens hånd. The patient s foot in the hand of a nurse
Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag 4BACH Linda-Mari Hansen Kjensmo og Tina Marie Lindberg Veileder: Else Berit Steinseth Pasientens fot i sykepleierens hånd The patient s foot in the hand of a nurse
Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges
Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.
Perifer neuropati etter cellegift
Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
BANDASJER OG UTSTYR. Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier. Hudavdelingen, SUS 2016
BANDASJER OG UTSTYR Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier Hudavdelingen, SUS 2016 Hovedregel Viktig og forstå hvordan produktene virker og samarbeider. Vi snakker om «intelligente»
Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013
Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug
Diabetes retinopati. (Salten Rosa 4 retinopati: 11,7 % ved type 2 og 50 % ved type 1)
Diabetes retinopati Første gang beskrevet av Jaeger i 1855 Fundusfoto 60-tallet Hyppigste årsak til ervervet blindhet (
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller
Pasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk
FOTTERAPEUTEN EN RESSURS I DIABETESOMSORGEN
FOTTERAPEUTEN EN RESSURS I DIABETESOMSORGEN 1 2 SAMMENFATNING Sammenfatningsvis kan vi si at arbeidet som fotterapeut er mangsidig og at fotterapeuten spiller en viktig rolle i omsorgen for diabetikere
Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
TENS ved sårtilheling
BEHANDLINGSVEILEDER TENS ved sårtilheling TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Hva er sår? Sår kan i hovedsak kategoriseres som akutte og kroniske sår. Akutte sår gror forholdsvis raskt mens kroniske
Hva er årsaken til venøse sår?
Hva er årsaken til venøse sår? Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Hovedårsaker til bensår - lokalisering 25% 75% Venøs 3 % 70 % Arteriell
Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader
Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Hans Petter Stokke Landslagslege Norges Skiforbund Akutte bløtdelsskader Traumatiske skader Belastningsskader Eksempler på akutte traumatiske skader: noen
Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling
Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling
SKO OG BELASTNINGSLIDELSER. Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen
SKO OG BELASTNINGSLIDELSER Kan vi gå oss inn i belastningslidelser? Terje Haugaa Miriam Kristiansen Mål for dagen Gjøre DEG i stand til å gjennomføre enkle tester av sko, og forstå betydningen av dette
FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT
FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK FOTKIRURGI Til deg som skal opereres i foten Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal opereres i foten. Se i llegg folder med generell informasjon om innleggelse
Diabetes og seinkomplikasjonar
Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga
Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus
Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får
thorbjorn.torp@medinor.no 1
thorbjorn.torp@medinor.no 1 thorbjorn.torp@medinor.no 2 thorbjorn.torp@medinor.no 3 thorbjorn.torp@medinor.no 5 thorbjorn.torp@medinor.no 6 thorbjorn.torp@medinor.no 7 PRONTOSAN Polyhexanidbasert væske
1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.
Venøse Leggsår med bakterielt problem Aktuelt: Venøse leggsår behandles stort sett med kompresjon. Er såret infisert bør og dette behandles samtidig. Lukt og smerte er en god indikator for infeksjon. Væsking
FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen
FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en
NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING
NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING Sår skal behandles med omtanke og kunnskap slik at pasienten ikke utsettes for smerte eller annet ubehag under behandlingen Målsetting Korrekt sårdiagnose
Diabetiske fotinfeksjoner Bent von der Lippe Okt. 2011 Morbiditet og mortalitet Alvorlige li fotproblemer hos 25%. Minst 50% av alle non-traumatisk betingede underekstremitetsamoutasjoner t t skjer hos
NEVROPATI OG SARKOIDOSE
NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet
SÅRBUNNSOPTIMALISERING FOKUS PÅ NEKROSE, INFEKSJON, FUKTBALANSE OG EPITELINNVEKST
TROMSØ 02.02.2006 SÅRBUNNSOPTIMALISERING FOKUS PÅ NEKROSE, INFEKSJON, FUKTBALANSE OG EPITELINNVEKST MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD KRONISK
Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim
Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord
Universitetssykehuset i Nord-Norge
Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet
Forebygging av TRYKKSÅR
Forebygging av TRYKKSÅR Tori Lunde Ass.Avdelingssykepleier Spinalenheten, Nevr. avd. HUS Innledning Hva er et trykksår Hvorfor oppstår trykksår Forekomst og konsekvenser Hvem får sår/risikofaktorer Forebygging
Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt
Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017
Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til lederen av behandlingstjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN.
AVANSERTE LOKALBEHANDLINGSMULIGHETER
BERGEN 15.FEBRUAR 2008 AVANSERTE LOKALBEHANDLINGSMULIGHETER MARCUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD VURDERING 114 100% DIAGNOSE BEHANDLING AV BAKENFORLIGGENDE ÅRSAKER SÅRETS KARAKTERISTIKA NEKROSE
Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få. Dr. Guro Vaagbø Seksjon for Hyperbarmedisin
HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få Oksygen og sårtilheling Oksygen benyttes som drivstoff av kroppens celler. Vi er helt avhengig av oksygentilførsel til cellene for at de skal fungere