God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Like dokumenter
Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons-

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

Fysiske påvirkninger sterkt modifiserte vannforekomster

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Lokale tiltaksanalyser

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms

2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

NVEs uttalelse til regional plan for vannforvaltning i vannregion Finnmark, 2.gangs høring

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

Norges vassdragsog energidirektorat

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Havner - regionale vannforvaltningsplaner

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Fysiske inngrep og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Vanndirektivet hjemme og ute

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Påvirkning fra vannkraft på biologisk mangfold og utvikling framover

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag , Scandic Lerkendal Hotell

Hvem som har bidratt 2

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5

Miljøforvaltningens sektoransvar

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Høringsuttalelse til utkast til regional vannforvaltningsplan

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Vannforskriften 12. Miljøringen, Anne Stoltenberg, Klif

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

RØSVIKRENNA BORG HAVN

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

.Biff. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård / O 561

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya

Tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplan. Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto:

Høringsuttalelse 2.gangs høring Trøndelag vannforvaltningsplan

I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv.

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANNFORVALTNINGSPLANER OG VANNKRAFT I AGDER HVA GJØR NVE? Eilif Brodtkorb NVE

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

3.5 Prioriteringer i planarbeidet

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

AU-vannregion Trøndelag, VisitNamdalen

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

1.3 Når skal medvirkning skje?

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Høringsuttalelse til utkast til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Vest-Viken

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Perspektiver fra forvaltninga

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Sterkt modifiserte vannforekomster:

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Transkript:

1

2

3

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4

For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga omfattende (aktive) hydromorfologiske endringer til samfunnsnyttige formål. Eksempler på noen slike åpenbare SMVFer er skissert i sliden. 5

Miljømålet for en SMVF den økologien som er estimert til å være i vannforekomsten når alle realistiske tiltak er gjennomført! Resultatet av beste praksis, ingen absolutt størrelse, ambisjon avgjøres av de avbøtende tiltakene Effekten angis ved miljøindikatorer Opprettholde levedyktige bestander av nøkkelarter Sikre at sentrale deler av artsinventaret er tilstede Sikre tilnærmet naturlig artsmangfold Opprettholde definerte vandringsmuligheter for fisk Andre miljømål utover vannforskriftens krav: 6

Sikre tilstrekkelige forhold for vannrelaterte arter som fugl, amfibier m.v. Oppnå høstbart overskudd av fisk Oppnå attraktivt fiske 6

7

Settes for hver enkelt vannforekomst Tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand Vurderer realistiske avbøtende tiltak og miljøeffekten av disse Hvis alle realistiske tiltak er gjennomført: dagens miljøtilstand er GØP Fleksibelt: kan endres ved neste rullering av planen Trinn 1 - dagens miljøtilstand i vannforekomsten For å vurdere hvor langt det er mulig å komme med avbøtende tiltak må man ta utgangspunkt i dagens miljøtilstand og påvirkning i den enkelte vannforekomst. Dette skal være beskrevet som del av den gjennomførte karakteriseringen og en eventuell oppdatering som følge av klassifiseringssystemet. Trinn 2: Tiltakene vurderes ved å stille en rekke spørsmål, se de neste bildene. 8

Oppsummerende tabell: Trinn 1: Stadfeste påvirkningen Er det fysiske inngrepet tilstede og har inngrepet en vesentlig negativ effekt på miljøtilstanden? (Vannforekomst i risiko) Forslag til avbøtende tiltak fremmes (tiltaksbiblioteket), alle tiltakene vurderes videre Trinn 2: Spørsmål til tiltaksforslaget C. Er tiltaket allerede gjennomført og virker det etter hensikten? D. Er tiltaket praktisk gjennomførbart gitt de stedsspesifikke forholdene? E. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover bruken? F. Kan tiltaket gjennomføres uten at det går vesentlig utover miljøet? Trinn 3: Vurdere effekten av tiltakene H. Vil tiltaket føre til mer enn litt bedre økologisk tilstand når det vurderes sammen med andre tiltak? J. Finnes det andre grunner som kan påvirke gjennomføringen av tiltaket, f.eks. 1. prioritering sammen med andre tiltak, 2. uforholdsmessige kostnader, 9

3. andre grunner til hvorfor utsettelse eller mindre strenge miljømål kan rettferdiggjøres Disse vurderingene vil legges inn i Vann-Nett, som en egen SMVF-sjekk, uklart når. Punkt. 4.1. Det er uenighet om dette skal være med eller ikke. Innholdet her er ikke ferdig utviklet, men det vil bli det til miljømålene skal settes i Forvaltningsplanen. 9

10

Påvirkning: Vandringshindring for laks og sjøørret mellom viktige habitater: Flere tiltaksgrupper må vurderes, de henger sammen. Tiltak 1: Struktur eller mekanisme (fisketrapp, kulvert, transport) som gjør vandring mulig Tiltak 2: Tilstrekkelig vannføring til rett tid for at fisken skal kunne komme seg videre i ulike faser (gytevandring, smoltvandring) (Miljøbasert vannføring) Tiltak 3: Biotoptiltak for eksempel djupål Tiltak 4. for å hindre fisken i å gå i turbiner og vanninntak Tiltak 5: Sikre tilgang til nødvendige gyte- og næringsarealer oppstrøms Tiltak 6: Fisketiltak 11

12

Litt om hvilke aktører som er særlig aktuelle. Sektormyndigheter, sektorer og prosess mot forvaltningsplan. 13

Hva betyr kriteriet kaianlegg som utgjør mer enn 50 % av kystlinjen Kriteriet gir ikke mening dersom det ikke ses i forhold til noe. Foreslår at det må oppfylle begge kriteriene, altså både ha et areal mer enn 0,5 km2 og utgjøre mer enn 50 % av kystlinjen i vannforekomsten. Kystverket har ansvar for fiskerihavner. De vurderer å fjerne noen som ikke er i bruk lenger. De fleste større byhavner er kommunale eller interkommunale. 14

Mye de samme tiltakene som for håndtering av forurensede sedimenter. Kystverket foretar ikke mudringer med mindre det er gjort samfunnsøkonomiske vurderinger og miljøundersøkelser som skal ta omsyn til kravene både i naturmangfoldloven og vannforskriften. Andre tiltak enn de som står oppramset kan for eksempel være å deponere på land, bruke ulike tekniske løsninger for gjennomføring av mudringen og å planlegge mudringen med ulike tidsløp (eks så blir vedlikeholdsmudring gjennomført i snitt pr 20 år noen steder kanskje man skal planlegge med lengre perspektiv?) 15

Forslag fra konsulent, Kystverket er ikke enige. Hovedtiltak her vil være miljømudring. Når miljøgiftene er fjernet kan det være aktuelt med andre tiltak. Andre tiltak: Tiltak å sette ut kunstig rev er ganske meningsløst, og kanskje i strid med vannforskriften, med mindre det har vært naturlige rev i området tidligere. Hovedutfordringen er miljøgifter, men disse tiltakene er konsentrert rundt biomasse. Tiltakene som bør settes inn bør jo kunne løse problemet (som her er miljøgifter) og ikke bare øke biomassen. Når en så har fått et bedre naturgitt grunnlag kan man ev diskutere å sette ut persienner eller andre tiltak for å øke biomassen. Øker overflaten 16

Aktuelle tiltak: PET- gunstig substrat Kan videreutvikles for montering på kaifronter (langs kai under fenderverk) 16

Hovedtiltak her vil være miljømudring. Når miljøgiftene er fjernet kan det være aktuelt med andre tiltak. Når en så har fått et bedre naturgitt grunnlag kan man ev diskutere å sette ut persienner eller andre tiltak for å øke biomassen. Konklusjon: Forurensede sedimenter er foreløpig en større utfordring enn SMVF for miljøtilstanden rundt havner. 17

Disse skal inn i tiltaksbiblioteket, sammen med flomsikringstiltak. Må avklares nærmere. NVEs jobber med å ivareta naturmangfoldloven og vannforskriften når vi gjennomfører flomsikringstiltak. Bl.a. på en slik måte at elva får større plass til å renne naturlig. Na må vi i stor grad ivareta dette når det er aktuelt å rydde opp i flomområder eller sikre områder, fordi flomsituasjonen har gjort kapasiteten til å gjennomføre rene miljøtiltak dårligere. Det er mulighet å få tilskudd til slike tiltak. 18

Revisjonsgjennomgangen vil gi noen føringer her. Vassdrag som ikke prioriteres vil ikke få mer vann, men de kan fortsatt oppnå GØP med tiltak etter standard naturforvaltningsvilkår. GØP er stedsspesifikk. Metoden som beskrives i vanndirektivet og vannforskriften er såpass vanskelig at tiltaksmetoden er tatt i bruk som en alternativ metode. Ulik forståelse for hva GØP innebærer. Den kan være veldig bra noen steder, mindre bra andre steder. Det er avhengig av hva man legger til grunn som førtilstanden, og den er bl.a. avhengig av skala/størrelse på vannforekomsten. Definisjonen av GØP 19

Målet er fortsatt GØP, men det kan nås i 2027 eller 33. Intensjonen er at revisjonsgjennomgangen vil føre til at saksbehandlingstiden i NVE og OED blir raskere, men det er vanskelig å si noe helt konkret om dette foreløpig. (eks. engangsutsetting av rogn, biotoptiltak?) 20

Der de nasjonale føringene konkluderer med at samfunnsnytten er viktigere enn miljøhensyn, for eksempel de vassdragene som ikke blir prioritert i den nasjonale revisjonsgjennomgangen. Det vil likevel være mulig å gjøre tiltak etter standard naturforvaltningsvilkår, som gjør at disse ikke nødvendigvis blir unntak. Mindre strengt miljømål (vannforskriften 10) kan være aktuelt der vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Videre skal det vurderes om de miljømessige eller samfunnsmessige behov som påvirkningen (virksomheten) tjener, kan oppfylles på andre måter som er miljømessig gunstigere. Bekker nedstrøms bekkeinntak (der det ikke finnes vann eller realistiske, avbøtende tiltak) kan være et eksempel på vannforekomster der det kan vurderes å søke om mindre strenge miljømål. Der det ikke finnes økosystem, for eksempel der vesentlig del av vannforekomsten er tørrlagt deler av året. Eksempler kan være nedstrøms bekkeinntak eller der det viser seg å være uforholdsmessig dyrt å bygge en fisketrapp sammenlignet med fordelen dette ville gitt. 21

22