Nord-Fron kommune Politisk sak Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2028, 1. gangsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 021/17 07.03.2017 Hanne Hvattum Saksansvarlig Arkiv Arkivsaknr. 15/1357 Hanne Hvattum 141 Journalpost 17/2185 Vedlegg: 1 Kommuneplanens samfunnsdel - utkast til førstegangsbehandling i PU 2 Arealpolitiske retningslinjer - utkast til 1. gangsbehandling i PU 3 Faktasamling til kommuneplanens samfunnsdel Oppsummering av saka: Nord-Fron kommune har startet opp arbeidet med å revidere kommuneplanen. Innstillingen er at forslaget til ny samfunnsdel legges ut på offentlig ettersyn. Bakgrunn for saka: Nord-Fron kommune har startet opp arbeidet med å revidere kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). Kommuneplanens samfunnsdel legges fram for behandling først. Hensikten er å sikre at kommunen får på plass overordnede føringer /arealpolitiske retningslinjer før arealbruken blir tema i kommuneplanens arealdel. Planprogrammet for samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret den 14.2.2017, KOM- 5/17, og skal ligge til grunn for de prioriteringene som gjøres i samfunnsdelen. Planfaglig vurdering: Kommuneplanens samfunnsdel består av tre deler. Hoveddokumentet er selve planen (vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet to vedlegg arealpolitiske retningslinjer og faktasamling. Faktasamlingen (vedlegg 3) er en oppstilling av fakta knyttet til de ulike tjenestene kommunen tilbyr. Disse skal kun være med planen som bakgrunnsstoff for å vise hvilke faktiske utfordringer kommunen har i årene framover. De arealpolitiske føringene (vedlegg 2) skal vedtas som en del av kommuneplanens samfunnsdel, og dermed være førende for den kommende rulleringen av kommuneplanens arealdel. For å synliggjøre dette vil de føringene som vedtas i vedlegget arealpolitiske retningslinjer tas inn som en del av planprogrammet for kommuneplanens arealdel. De vil da være førende for de prioriteringene som skal gjøres knyttet til kommende arealbruk. Kommuneplanens samfunnsdel har ved denne rulleringen fått en annen form enn tidligere versjoner. Det er kun de overordnede føringene for de kommende 11 årene som vektlegges, mens de konkrete hovedmålene og strategiene skal utarbeides i en egen handlingsplan for de spesifikke satsingsområdene.
Handlingsplanen skal være en 4-årig plan. Denne skal revideres hvert år sammen med økonomiplanen. Disse to dokumentene i felleskap vil være kommunens viktigste styringsverktøy på et overordnet nivå. I tillegg vil de ulike virksomhetsområdene ut fra handlingsdelen utarbeide konkrete delmål og tiltak de kommende 4 årene for å prioritere sin innsats i forhold til egen budsjettramme. Handlingsdelen blir da et viktig verktøy for det enkelte virksomhetsområde for å kunne nå de overordnede målsetningene som settes i samfunnsdelen. Sammenkoblingen mellom de ulike planene vises gjennom figuren nedenfor: I vedlagt forslag til ny samfunnsdel for Nord-Fron kommune peker administrasjonen på de satsingsområdene vi mener er viktige å prioritere i den kommende planperioden. Generelt er utfordringsbildet for Nord-Fron kommune sammensatt. Nord-Fron vil bl.a. få en skjev i alderssammensetning blant våre innbyggere de kommende årene. Tiltak både for å avbøte, men også imøtekomme dette må prioriteres. Samtidig må det satses på de kommende generasjonene, og det må lages gode strategier for å prøve endre et stadig synkende innbyggertall, samt stimulere til fortsatt økt næringslivsaktivitet i kommunen. Det vil være viktig å sette fokus på videre utvikling av Vinstra som et sterkt kommunesenter, men også som et sterkt regionalt senter både innen handel og utdanning. Dette innebærer at det må tas noen reelle valg knyttet til ressursprioriteringer, samtidig som det vil være viktig å satse på de øvrige delene av kommunen som gode boplasser, og ta vare på de fortrinnene disse har knyttet til landbruksnæring og turisme/reiseliv. Fortsatt satsing på hyttebygging er et vesentlig moment i denne sammenhengen, og samfunnsdelen har klare målsetninger knyttet til Nord-Fron som en offensiv og positiv hyttekommune. En viktig del av behandlingen i kommuneplanens samfunnsdel er å få på plass arealpolitiske retningslinjer/føringer knyttet til den kommende rulleringen av kommuneplanens arealdel. Tidligere har vi ikke hatt konkrete føringer knyttet til
arealbruk. Det har derfor vært utfordrende å se de store, strategiske linjene. Dette har medført at det har vært vanskelig å sortere ut ulike innspill knyttet til arealdelen fra innbyggere og næringsliv, noe som har gjort at vi kan ha fått noen uheldige lokaliseringer av nye utbyggingsområder. De rikspolitiske retningslinjene setter videre krav som kommunen må følge opp knyttet til både utbyggingspolitikk og vernehensyn. Disse føringene gjør at vi kan avvise innspill som ikke er i tråd med ønsket utvikling i et helhetlig perspektiv, noe som igjen frigjør ressurser knyttet opp mot konsekvensutredninger og kartarbeid. Alle nye utbyggingsområder har krav om konsekvensutredning nettopp for å sikre at de er i tråd med overordnede føringer og hensyn. Ved å avvise innspill som ikke er i tråd med våre arealpolitiske retningslinjer sikrer vi at innspill som ikke er i tråd med overordnede føringer kan avvises. Rådmannsledelsen sin vurdering: Rådmannsledelsen (RL) viser til den planfaglige vurderingen over, og støtter opp om denne. RL viser ellers til at det har vært god medvirkning administrativt og politisk ved utarbeidelsen av forslag til ny samfunnsdel med vedlegg. Alle virksomhetsområdene har bidratt inn i planprosessen, og planutvalg og formannskap har vært involvert i en tidlig fase i forkant av at planen nå legges fram for 1. gangsbehandling. RL tror dette sikrer mulighet for en større forankring til det endelige dokumentet, som igjen sikrer bruk av i det daglige arbeidet i alle deler av organisasjonen. De arealpolitiske føringene peker på at det for den kommende planperioden må gjøres valg som for noen kanskje virker både provoserende og begrensende. Likevel er det slik at kommuneplanen (både samfunnsdel og arealdel) skal være et overordnet strategisk dokument, der kommunen på vegne av både innbyggere og storsamfunn tar valg som sikrer viktige verdier og riktig utvikling de neste årene. Et konkret eksempel er at kommunen må ta ansvar for å sikre at Nord-Fron kommune beholder de fortrinnene som gjør at mange ønsker å kjøpe hyttetomt eller hytte. Tilgang på store tomter og områder med urørt natur gjør bl.a. at vi tilfredsstiller et annet marked enn noen av våre nabokommuner. Slipper vi gjennom alle ønsker om nye tomter og/eller nye felt får vi raskt en utvikling med «nedbygde» hytteområder, som kan resultere i avstander til et godt skiløype- og turnett. Kommuneplanen skal være et verktøy som sikrer en fornuftig fortsatt utbygging, skjerme viktige leveområder for sentrale arter, og sikre viktige utfartsområder for både innbyggere og hytteboere. Vern gjennom bruk er likevel et tema vi ønsker å ha fokus på. Vår holdning er ikke vern for «enhver pris». Gjengroing er for eksempel et økende problem, og administrasjonen ønsker gjennom de arealpolitiske retningslinjene å ta noen grep som gjør at flere av verneområdene i kommunen kan vernes gjennom bruk, noe dagens regelverk i stor grad er til hinder for. En kommuneplan har et langt perspektiv (2017-2028). De overordnede føringene i samfunnsdelen er «den veien» vi ønsker at kommunen skal utvikle seg. Føringene viser dermed retningen for arbeidet.
For å konkretisere samfunnsdelen, samt å skape rom for fleksibilitet og justeringer underveis i perioden, blir det viktig å utarbeide en handlingsplan som konkretiserer føringene gjennom spesifikke mål og handlinger/tiltak. En slik plan, vil sammen med økonomiplanen, danne grunnlaget for et godt styringsverktøy. En handlingsplan vil vedtas for en 4 års periode, på samme måte som en økonomiplan, dvs. revidering hvert år. Ønsket er å behandle begge dokumentene / planene samtidig for å sikre kontinuitet og samhandling. Handlingsplan og økonomiplan blir viktige verktøy for å følge opp de overordnede målene som settes i samfunnsdelen. Faktadelen (vedlegg 3) er slik den i dag er bygd opp en del svakheter ved at vi ikke har hatt anledning til å gå sterkt nok inn i statistikken; for eksempel: hva er viktigst å ha fokus på - er det områder som skulle hatt mer / mindre fokus? Administrasjonssjefen er klar på at for å lykkes på samspillet mellom KPL og økonomiplanarbeid må vi ha fokus på å skaffe organisasjonen rett kompetanse framover. Det skal i hovedsak skje innenfor gitte personalressurser. Innhenting av statistikk og analyse av statistiske data er viktige hjelpemidler til å arbeide godt med planlegging i kommunal sektor. Administrasjonssjefen legger saka fram for planutvalget med slik Innstilling: 1. Planutvalget vedtar å legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel, slik den går fram av vedlegg 1, ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. 2. Utvalget vedtar samtidig å legge arealpolitiske retningslinjer, som de går fram av vedlegg 2, ut til offentlig ettersyn som vedlegg til samfunnsdelen. 3. De kulepunktene som framstår som arealpolitiske føringer i vedlegg 2, skal tas inn i planprogrammet til kommuneplanens arealdel (se egen sak). Administrasjonssjefen i Nord-Fron Arne Sandbu PU-021/17 07.03.2017 Behandling: Justert vedlegg - faktasamling til kommuneplanens samfunnsdel, vedlegg nr 3 til saken, var sendt ut i forkant av møtet. Endringene er oppdaterte økonomitall (dvs med tallene fra 2016 inkludert) samt at det er tatt inn tall fra UngData-undersøkelsen. Olav Røssum la fram følgjande forslag til vedtak: Planutvalet vedtek å utsetja behandlinga av kommuneplanen sin samfunnsdel. Planutvalet meiner at det er nødvendig å legge meir arbeid i planen, både administrativt og politisk, før utvalet kan vedta planen og legge den ut til offentleg ettersyn. Før 1. gongs behandling bør PU har eit eige arbeidsmøte, der samfunnsdelen er tema. I tillegg bør dei politiske hovudutvala koma med innspel til dei delane av planen som omhandlar deira ansvarsområde.
Administrasjonssjefen orienterte om arbeidet med saken / kommuneplanens samfunnsdel. Han orienterte og om at det skal vera fleire folkemøter der det vil bli orientert om planen. Kommunalsjef Tom Nøvik orienterte om arbeidet med planen, bl.a. i regionalt planforum. Forslaget frå Olav Røssum om å utsette saken fall med 4 mot 5 røyster. Avd.leiar Hanne Hvattum orienterte om arbeidet med saken, arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, samt det justerte vedlegget - faktasamling til kommuneplanens samfunnsdel, vedlegg nr 3 til saken, som var sendt ut i forkant av møtet. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2017-2028 Endringsforslag fra Nord-Fron Arbeiderparti S 2 - Nytt satsingsområde i innholdsfortegnelse - 4.9 Satsingsområde klima S 3 - visjon, verdier og mål Visjon Nord-Fron skal være Gudbrandsdalens mest attraktive bo- og arbeidskommune. Vi skal ta folk og næringsliv på alvor! Verdier Våre tre kjerneverdier er: HEL VED NYSKAPENDE - INKLUDERENDE Hel ved! Det skal være solid kvalitet i alt vi sier og gjør. Vi skal være ærlige og åpne overfor hverandre. De ansatte i Nord-Fron kommune skal ha god kompetanse. Som kommune skal vi være ansvarsfulle og profesjonelle. Nyskapende Nord-Fron skal være en framtidsretta JA kommune. Vi skal lete etter nye og effektive måter å jobbe på. Samtidig skal vi som kommune være en aktiv tilrettelegger og være nysgjerrig på nye muligheter. Vi skal spille aktivt på lag med næringsliv, frivillighet og andre aktører som vil ha vekst og utvikling. Inkluderende I Nord-Fron er alle velkommen. Kommunens ansatte skal vise raushet, åpenhet og interesse for alle som ønsker å bo og arbeide i vår kommune. Både fastboende og
hyttebeboere skal involveres aktivt i kommunens arbeid. Vi skal unne andre å lykkes, og vi skal gi ros og oppmuntre der vi kan. Nord-Frons fortrinn og kvaliteter Nord-Fron kommune ligger sentralt midt mellom Oslo og Trondheim. Det gjør kommunen til naturlig midtpunkt og bokommune fordi det er kort avstand til større byer og arbeidsregioner. Vi har et rikt handels- og næringsliv der unike kulturtilbud og arrangement gir våre fastboende, hytteinnbyggere og tilreisende helt unike opplevelser. I kommende 10 års periode skal kommunen styrke det vi er gode på. Samtidig skal vi jobbe for å få flere arbeidsplasser og gode sosiale møteplasser. Det skal være godt å bo i Nord- Fron, og kommunen skal spille aktivt på lag med næringsliv og frivillighet. Våre kvaliteter og fortrinn kan defineres innenfor områdene naturkvalitet, livskvalitet og utviklingskraft: (ta inn beskrivelser fra forslaget om «naturkvalitet», «livskvalitet» og «utviklingskraft») S4 - Framtidsbilde 2028 I 2028 er Nord-Fron en av de mest attraktive bo- og arbeidskommunene i Gudbrandsdalen. Det er et rikt og bredt næringsliv som har klart å utnytte det grønne skiftet. Nye arbeidsplasser og næringer er etablert. Gjennom et tett samarbeid mellom kommune, innbyggere, næringsliv og frivillighet er befolkningsutviklinga snudd. Kommunen har nesten 6 000 innbyggere. Antall hytteinnbyggere har økt, og disse føler stor tilhørighet til og bidrar sterkt til å videreutvikle kommunen. Vårt samfunn oppleves som trygt, inkluderende og nyskapende. Her føler alle seg velkommen. Innbyggerne opplever kommunen som et godt og trygt sted å bo og arbeide i. Dette gjelder både unge, voksne og eldre. Nord-Fron er i 2028 en kommune der innbyggerne kjenner på stolthet, optimisme og framtidstro. S 5 - Overordna føringer for planperidoen Erstattes med Overordna målsettinger for planperioden S6 - Nytt kulepunkt: 4.1.3 Nord-Fron skal være en foregangskommune innen innvandrings- og integreringsarbeid i Norge. Vi skal vise raushet og åpenhet for alle som ønsker å bo og arbeider her. Flyktninger og innvandrere betyr muligheter og ressurser for lokalsamfunnet.
Slik gjør vi det: Vellykket integrering er avhengig av at innsatsen settes inn fra dag en. De ansatte skal sikres rett og nødvendig kompetanse Samarbeide med frivillighet for å skape naturlig møteplasser for innvandrere og flyktninger Introduksjonsprogrammet skal være individuelt tilpasset og mer av norskopplæringen skal foregå gjennom deltakelse i arbeid og aktiviteter Samarbeide tett med NAV og karrieresenter for tilrettelagt opplæring og utdanning på bakgrunn av næringslivets behov Det skal legges til rette for og benyttes både private og kommunale boliger ved bosetting av flyktninger Øvrige pkt. i planen blir forskyvd. S8-4.2.1 Nord-Fron kommune skal arbeide for økt vekst i sysselsettingen, særlig blant yngre arbeidstagere Overskrift endres til: Nord-Fron kommune skal arbeide for økt vekst i næringslivet, som en aktiv støttespiller for både eksisterende næringsliv og nyetablerere. S 8-4.3 hyttepolitikk Nytt punkt Kommunen skal jobbe aktivt for å inkludere hytteinnbyggeren. Gjennom aktiv dialog skal kommunen arbeide for at hytteinnbyggeren blir mer delaktig i lokalmiljøet. Tettere dialog og bedre samhandling mellom kommunene og hytteinnbyggerne kan også gi økt verdiskapning i regionen. S 13 - Nytt satsingsområde: 4.9 Satsingsområde klima Klima er en av de største utfordringene i vår tid. Både globalt og lokalt er det viktig å arbeide for å redusere utslipp. Paris-avtalen er en viktig internasjonal klimaavtale som forplikter oss til å arbeide for et lavutslippsamfunn. For å nå nasjonale og globale klimamål må vi redusere utslippa lokalt. Da kan vi bare lykkes om vi samarbeider tett med innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner. Slik gjør vi det: Tilrettelegge for utvikling av smarte lokalsamfunn som kan møte de store utfordringene ved hjelp av ny teknologi, gode løsninger og innbyggerinvolvering Legge til rette for møteplasser og grøntarealer i sentrum Redusere energibruken i offentlige bygg og øke andelen nullutslippsbygg blant kommunale nybygg
Legge til rette for flere gang- og sykkelveger Bruke innkjøp og kontraktstildeling til a fremme energieffektivitet, klima og miljøhensyn i virksomheten Jobbe for å få bedre kollektivtilbud, både internt i kommunen og for pendlere som skal kjøre ut av kommunen Bedre utnyttelse av avfall som kan gi grunnlag for nye næringer og arbeidsplasser Være en foregangskommune ved å legge til rette for og ta i bruk klimavennlige biler. Avrøysting: Pkt. 1.: Planutvalget vedtar å legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel, slik den går fram av vedlegg 1 med forslaga til endringer frå Arbeiderpartiet, ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Samrøsytes vedtatt. Innstillinga pkt. 2 vart samrøystes vedtatt. Innstillinga pkt. 3 vart samrøystes vedtatt.