Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor valgt å undersøke det. Naturligvis valgte vi å undersøke om dette er tilfelle med elevene på Horten Videregående skole. I tillegg vil vi også se etter om barna blir mest påvirket av mor eller far. Samtidig undersøker vi om døtre blir lettere påvirket av mor enn far, og om sønn blir påvirket mer av far enn mor. Vi valgte å gjennomføre undersøkelsen ved bruk av en kvantitativ undersøkelsesmetode. Denne metoden valgte vi fordi i vårt tilfelle gjelder det å få informasjon i bredden, for å kunne se en sammenheng. Vi stilte 100 enheter noen få spørsmål ved avkrysning og behandlet svarene med maskin. Siden vi foretok en kvantitativ undersøkelse, valgte vi å samle inn litt data fra hver enhet. Som et resultat har vi da hatt få variabler. Variablene vi har valgt ut er kjønn og påvirkningskraften til foreldrene. Variabelen kjønn er da inndelt i to verdier, gutt og jente. Påvirkningskraften til foreldre har vi delt inn i to verdier: påvirkning eller ikke- påvirkning. Populasjonen for vår undersøkelse er elever ved Horten Videregående Skole. Utvalget ble tilfeldig trukket. Ved å undersøke mest mulig tilfeldig, valgte vi derfor å plukke ut en enhet fra annenhver pult. Vi hevder at utvalget er representativt ovenfor hele populasjonen. Grunnen til dette er fordi utvalget vårt er fra både fra yrkesfaglige og studieforberedende linjer. Hypotese Vi mener det er en sammenheng mellom mor og datter og far og sønn når det kommer til utdanningsnivå. Vi mener også at det er en større sammenheng mellom påvirkning fra mor til datter enn fra far til datter. I likhet med far og sønn. Resultater I diagrammene nedenfor har vi slått sammen utdanningsverdiene (lav, middels, høy) til én og samme faktor. Disse faktorene ligger innenfor påvirket og ikke-påvirket.
Dermed blir det lettere å se helheten i påvirkningskraften fra foreldrene. Det vi mener med påvirkning er hvordan foreldrenes utdanningsnivå samsvarer med elevenes mål for utdanning. Døtrenes påvirkning av deres mødre sitt utdanningsnivå Blir døtre mer påvirket av sine mødre når det kommer til utdanningsnivå? Det vi ser er hvor mange døtre som har samme mål ved utdanningsnivå som sin mor, og hvor mange som ikke har det. Ut i fra det vi ser i dette stolpediagrammet ser vi at flere døtre ikke har det samme målet ved utdanningsnivå som sin mor. Hypotesen i dette tilfelle er da i en viss grad svekket. Døtrenes påvirkning av deres fedre sitt utdanningsnivå
I likhet med de andre diagrammene ser vi her at fedrenes utdanningsnivå ikke har så stor innvirkning på døtrenes mål. Er døtrene mest påvirket av deres mødre eller fedre? Ut i fra diagrammet ovenfor ser vi at døtrene, av de påvirkede, er mest påvirket av sine fedre. Sønnenes påvirkning av deres fedre sitt utdanningsnivå
Her ser vi hvor mange sønner som har samme mål ved utdanningsnivå som sin far, og hvor mange som ikke har det. I dette stolpediagrammet ser vi at flere sønner ikke har det samme målet ved utdanningsnivå som sin far, enn de som har det. Hypotesen blir i også dette diagrammet til en viss grad svekket. Sønnenes påvirkning av deres mødre sitt utdanningsnivå Dette diagrammet illustrerer i samsvar med de andre diagrammene at sønnene ikke blir så påvirket av mødrenes utdanningsnivå. Er sønnene mest påvirket av deres mødre eller fedre?
Her vises det også at innflytelsen til far er høyere enn påvirkningskraften til mor. Tolkning av diagrammene Når vi setter alle stolpediagrammene opp mot hverandre ser vi en sammenheng ved at foreldrene ikke har så stor påvirkningskraft, både når det gjelder døtrene og sønnene. Vår hypotese ble dermed svekket av undersøkelsens resultat. Til slutt har vi undersøkt nærmere om hvem av foreldrene som påvirker vår variabel, kjønn, mest. Ved begge sektordiagrammene ser vi at det er liten forskjell mellom påvirkningskraften til mor og far. Dette resultatet ville mest sannsynlig vært annerledes om vi hadde undersøkt flere enheter, da ville vi tydeligere sett en forskjell mellom påvirkningen fra mor og far. Skal vi gå ut i fra det vi ser, har far litt mer innflytelse på barna i forhold til mor. Konklusjon For å oppsummere alle resultatene ser vi at færre av elevene har blitt påvirket av foreldrene sine i motsetning til vår hypotese. I tillegg viser det også at fedrene har større innflytelse på begge kjønnene. Når det kommer til validitet så forteller undersøkelsen oss at hypotesen ble svekket. Følgende har vi fått vite blant enhetene: kjønn, linje, utdanningslengde hos foreldre, og utdanningsmål hos elevene. Mye av dataen vi har samlet inn, har vi ikke fått bruk
for. Dette er fordi vi måtte endre problemstillingen da vi ikke klarte å sette opp den andre problemstillingen i statistikk. Det er reliabilitet i dataen vi har samlet inn. Diagrammene vi har laget er veldig enkle og oversiktlige. Når det er enkle diagrammer er det lett for de andre på utsiden å forstå og å sette seg inn i selve problemstillingen. Problemer og feilkilder Underveis har vi møtt på flere komplikasjoner og feilkilder. Først og fremst var det vanskelig å finne ut hvor de ulike klasserommene til de forskjellige linjene var i Skippergata, i og med at vi ikke er så kjent der. I tillegg fant vi ut etter mye arbeid at vi hadde gjort en stor registreringsfeil på Excel, slik at vi måtte gjøre det meste på nytt. Da merket vi at vi fikk en kamp mot tiden. I etterkant ser vi at vi hadde trengt flere enheter å undersøke for å se en mer bredere og klarere sammenheng. Det at vi har undersøkt flere yrkesfaglige linjer, enn studiespesialiserende elever, kan også påvirke resultatene selv om det hos oss ikke er regnet som en variabel. I tillegg hadde vi egentlig ønske om å ha med valg av linje som en variabel, men da oppstod det store komplikasjoner med å plotte tallene inn i et diagram. Likevel har vi med valg av linje på spørreskjemaet, da vi syntes at det var interessant å få et innblikk i hvordan elevene som går en yrkesfaglig linje velger sitt utdanningsmål. Vi ville se om flertallet av elevene som gikk på yrkesfaglig linje heller valgte lav/middels utdanning, da de ofte går ut som lærling etter to år. Vi har ikke med de yrkesfaglige linjene bygg og anlegg, service og samferdsel og idrettslinja, ettersom elevene ikke var til stede da vi foretok undersøkelsen. Dette gjør selvfølgelig utvalget vårt litt mindre representativt, men allikevel føler vi utvalget vårt er forsvarlig. Vurdering av arbeidsprosessen Vi konkluderer denne undersøkelsen med at alt ikke har gått etter planen. Dette har tatt utrolig mye lenger tid enn hva vi forutså, da det oppstod vanskeligheter med registrering og laging av tabeller i Excel. Arbeidet innenfor gruppen vår, har fungert veldig bra. Alle har gitt det beste av sin innsats, og gjort alt for at vi skal ha kunnet komme i mål til tidsfristen. Hver og én av oss har vært veldig engasjerte og da det oppstod problemer på Excel, prøvde vi å være
så realistiske og kreative som mulig. Planer ble endret underveis, men vi fant til slutt den beste løsningen for oss. Alt i alt synes vi det har vært en veldig krevende oppgave, i og med at ingen av oss har gode kunnskaper på Excel. Siden resultatene skulle utgjøre en stor del av oppgaven, var vi avhengig av at registreringer og utføringer av tabeller ble gjort riktig og systematisk. Dette var en stor utfordring for alle, men vi har lært veldig mye av prosessen og tatt med oss gode kunnskaper. Kilder: All data som er innsamlet er primærdata. Individ og felleskap, Andresen et al. Cappelen
Vedlegg: Anonym spørreundersøkelse om utdanning Gutt Jente Går du Yrkesfaglig linje Studieforberedende linje Hvis yrkesfaglig linje, hvilken yrkesfaglig linje går du? Medier og kommunikasjon Idrett Bygg og anlegg Helse og sosial TIP Design og håndverk Elektro Service og samferdsel Hvor lang utdanning har din mor? Grunnskole Videregående Universitet/høgskole 3-4 år Universitet 5 år Lengre utdanning Hvor lang utdanning har din far? Grunnskole Videregående Universitet/høgskole 3-4 år Universitet 5 år Lengre utdanning Hvor lang utdanning ønsker du å ta? Grunnskole Videregående Universitet/høgskole 3-4 år Universitet 5 år Lengre utdanning