Per Harald Grue. Norsk landbrukspolitikk

Like dokumenter
Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

Følg NILF på NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Jordbruksforhandlinger

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

NOU 1988:23. side 1 av 30. Dokumenttype NOU 1988:23 Dokumentdato Tittel Utvalgsleder Utgiver

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Velkommen til bords utfordringer for kornbransjen, forskere og veiledere. Styreleder Per Harald Grue, FFL/JA Innlegg på Fagforum korn 7.3.

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Partiene, velgerne og bøndene

Jordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )

Innspill til jordbruksoppgjøret 2017

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Hvorfor produsere mat i Norge?

Utfordringer og muligheter

Landbruk og inntekt. Semesteroppgave i ECN260 Landbrukspolitikk, høst 2016 Hans Bull, Bjørn Borgan, Øyvind Hovde, Jon Ola Olausson & Erik Ødegård

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag

Generelt for alle produksjoner i tilbudet

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Nærings- og handelspolitikk Norsk Landbrukssamvirke. Kjell S. Rakkenes, direktør nærings- og handelspolitikk

P R O T O K O L L. fra. møte i Styrene for FFL og JA. torsdag 24. februar 2011 kl Statens landbruksforvaltning

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Jordbruksavtalen 2008

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Innst. 152 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:26 S ( )

Jordbruksavtalen 2012

Innst. 77 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:12 ( )

Teknisk planlegging. Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim

Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Avtaleguide Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket

Regjeringens politikk for den nye fjellbonden

Midtre Namdal Region

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Ordlyd i interpellasjonen : «Ber om at følgende interpellasjon blir lagt opp til neste kommunestyremøte.

Prop. 48 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Haakon Five; Driftsgranskingenes far liberalist, kunnskapsutvikler og landbrukspolitiker

Organisasjonshåndboken skal være til hjelp for hele partiet og alle dets organisasjonsledd i hele Østfold.

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

14/ Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

NORSK JORDBRUKSPOLITIKK

Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2

Programmet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform. Ragnar Mjelde Stjørdal,

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Politiske mål og virkemidler for reindrift og jordbruk i Norge

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2009

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

fra Reidar Olsen (til kl 12.30), Aage Ramsfjell (til kl 12.30), Siv Merethe Gederaas Belbo, Kari Rasmussen Theting, Anders Leine

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

Landbrukspolitiske veivalg

Transkript:

Per Harald Grue Norsk landbrukspolitikk 1910-2010 Del 1. Landbrukspolitikken fram til 1986

Innhold INNLEDNING 11 1 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK FRAM TIE 1970 15 1.1 Innledning 15 1.2 Krisepolitikken i mellomkrigstida 16 1.3 Perioden 1918-1945 - en vekstperiode for norsk jordbruk! 19 1.4 Landbruket i de fprste etterkrigsär 20 1.5 Norsk landbrukspolitikk i etterkrigstidas sosialdemokratiske planleggingsregime 22 1.6 Jordbrukets jamstellingskrav pä dagsordenen 25 1.7 En samlet landbrukspolitikk utvikles 27 1.8 Storingsmelding nr. 64 (1963-1964) «Om jordbrukspolitikken» 29 2 DE FAGLIGE LANDBRUKSPOLITISKE PREMISSLEVERAND0RER FRAM TIE 1970 35 2.1 Innledning 35 2.2 De faglige landbrukspolitiske premissleverand0rer fram til 1940 35 2.3 De faglige premissleverandprer 1945-1955 37 2.4 De landbrukspkonomiske institusjoner som premissgiver for landbrukspolitikken 1955-1965 39 2.5 Institutt for driftslsre og landbrukspkonomi som politisk premissleverandpr 1965-1975 41 2.6 En oppsummering om Landbruksdepartementets rolle i norsk landbrukspolitikk 1945-1970 45 3 LANDBRUKSPOLITIKKEN IARBEIDERPARTIET 1970-1980 49 3.1 Innledning 49 3.2 Studentorganisasjonene og landbrukspolitikken ved Norges landbrukshpgskole 50 3.3 Arbeiderpartiets arbeidsprogram 1970-1973 52 3.4 Arbeiderpartiets tenkeloft og landbrukspolitikken 53 3.5 Programprosessen fram til arbeidsprogram 1974-1977 55 3.6 Rädslag om 0ksnesutvalgets utredning 59 3.7 Prosessen fram til Arbeiderpartiets program for 1978-1981 61 3.8 Landbruksutvalgets vurderinger av hovedutfordringer knyttet til en «ny landbrukspolitikk» 62 3.9 Oppsummerende kommentarer 63 4 0KSNESUTVALGET 1972-1974 67 4.1 Innledning 67 4.2 0ksnesutvalgets mandat og sammensetning 67 4.3 Arbeidsopplegget i 0ksnesutvalget 70 4.4 Den utredningsmessige del av 0ksnesutvalgets utredning 72 4.5 Vurdering av virkningene av stptteordningene i landbruket 72 4.6 Utvalgets overordnete vurderinger og prioriteringer 74 4.7 Forslag til mälsettinger for landbrukspolitikken 77 4.8 Miljp- og ressursvern Inn i landbrukspolitikken 79

4.9 Forslag om en bredere og mer utvidet landbrukspolitikk 81 4.10Forslag om et mer enhetlig virkemiddelsystem 83 4.11 Forbruker- og ernteringspoliukken 85 4.12 De distriktspolitiske prioriteringer og de distriktspolitiske virkemidler 86 4.13Dissensene som preget debatten om 0ksnesutvalgets utredning 88 4.14Noen oppsummeringer 90 5 MATVAREKRISE OG ERN^RINGSMELDING 93 5.1 Innledning 93 5.2 Krisen i den globale matforsyning fra 1972 94 5.3 Nasjonal utredning om Norges ressurssituasjon i global sammenheng 95 5.4 Verdens Matvarekonferanse i 1974 - norske prosesser og resultater 96 5.5 Beslutningsprosessen i Regjeringen om ä utarbeide en norsk ernasrings- og matforsyningspolitikk 99 5.6 Organisering av arbeidet i Landbruksdepartementet og det interdepartementale samarbeid 101 5.7 De sentrale elementer og kompromisser i ernasringsmeldingen 102 5.8 De sentrale landbrukspolitiske prioriteringer i ernaeringsmeldingen 106 5.9 Virkemidler i ernasringspolitikken 110 5.1OEkspertmilj0ene som deltok i arbeidet med ernaeringsmeldingen 112 5.11Behandling av ernseringsmeldingen i Stortinget 113 5.12Avsluttende kommentarer om oppfplgingen av ernaeringsmeldingen 115 6 HITRA-AKSJON OG STORTINGSVEDTAK 1. DESEMBER 1975 121 6.1 Innledning 121 6.2 Bakgrunn og forlpp for Hitra-aksjonen 123 6.3 Regjeringens syn pä landbrukspolitikken under Hitra-aksjonen 128 6.4 Hitra-aksjonen blir awiklet 128 6.5 Regjeringens forberedelser til en konkretisert inntektsmälsetting 129 6.6 Interpellasjon fra landbrukskomiteens leder 131 6.7 Siste runde - vegen fram til vedtak 1. desember 1976 134 6.8 Oppsummerende vurdering av vedtaket om inntektsmälsettingen - hvem visste hva de gjorde og hva som ble gjort? 136 6.8.1 Beslutningsprosessen i Regjeringen 136 6.8.2 Beslutningsprosessen i jordbrukets organisasjoner 137 6.8.3 Beslutningsprosessen i de politiske partier pä Stortinget 138 6.9 Aukrustgruppas konklusjoner av 22. desember 1975 140 7 JORDBRUKSFORHANDLINGENE I 1976 OG ST.MELD. NR. 14 (1976-1977) 147 7.1 Innledning 147 7.2 Forlpp og resultat av jordbruksoppgjpret i 1976 149 7.3 Gjennomfpringen av inntektsmälsettingen for jordbruket 154 7.4 Virkemiddelbruk og inntektsprofil i jordbruksavtalen i 1976 157 7.5 St.meld. nr. 14 (1976-1977) «Om landbrukspolitikken» 159 7.5.1 Mälsettingene for landbrukspolitikken 160 7.5.2 Virkemidlene i landbrukspolitikken 163 7.5.3 Velferdsordningene i landbrukspolitikken 164 7.5.4 Investeringsvirkemidlene i landbrukspolitikken 165 7.5.5 Virkemidlene overfor landbrukets nseringsmiddelindustri 166

7.5.6 Andre virkemidler 168 7.6 Oppsummering om jordbruksforhandlingene i 1976 168 8 UTVIKLING AV EN LANDBRUKSPOLITISK PLAN0KONOMI 1975-1983 175 8.1 Innledning 175 8.2 De offentlige kompetansemiljpene og forl0perne til modellbrukssystemet 176 8.3 Utvikling av modellbrukssystemet 1976-1980 178 8.4 Prosess, forslag og vurderinger fra Levekärsutvalget 182 8.4.1 Levekärsutvalgets hovedvurderinger 183 8.4.2 Utvalgets samlede vurderinger om levekärsforholdene 185 8.4.3 Levekärsutvalgets vurdering av ferie, fritid og avlpsning ved sjukdom 187 8.5 Egenkapitalspprsmälet i levekär- og modellbrukssammenheng 190 8.6 St.meld. nr. 80 (1978-1979) Om inntekt og levekär i landbruket 191 8.6.1 Opplegget for en samlet modellbruks- og levekärsmodell 193 8.6.2 Opplegget for en samlet vurdering av levekärsforholdene 195 8.6.3 Regjeringens konklusjoner om inntekt og levekär pä kort sikt 197 8.7 Overproduksjonen truer - Produksjonskvoteutvalget for mjplk oppnevnes 198 8.8 Utvikling av et prisvurderingssystem for landbrukseiendommer 199 8.8.1 Nordsetutredningens opplegg og forslag 200 8.8.2 Fastsetting av retningslinjer for prisvurdering 202 8.9 Retningslinjer for bruksutbygging 203 8.10Oppsummerende vurderinger om utvikling av den landbrukspkonomiske planpkonomi 1975-1983 205 9 MOTKREFTER OG 0KONOMISKINNSTRAMMING 1978-1981 213 9.1 Innledning 213 9.2 Der pkonomiske bakteppet for jordbruksforhandlingene 1978 213 9.3 Opplegget og forlppet av jordbruksforhandlingene i 1978 214 9.4 Nemndbehandlingen av jordbruksoppgjpret 217 9.5 Fordelingsforhandlingene sommeren 1978 219 9.6 Forberedelse og gjennomfpring av Lov om inntektsstopp hpsten 1978 220 9.7 Behandlingen av jordbruket under inntektsstoppen 223 9.8 Forhandlinger om overgang fra inntektsstopp til normale avtaleforhold 226 9.9 Jordbruksforhandlingene vären 1980 228 9.9.1 Opptakten til forhandlingene 228 9.9.2 Forhandlingsprosessen i 1980 230 9.9.3 Behandling av jordbruksoppgjpret i Stortinget 233 9.9.4 Forhandlinger om fordeling av inntektsrammen 234 9.9.5 Viktige landbrukspolitiske tiltak i 1980 234 9.10Jordbruksforhandlingene i 1981 236 9.10.1 Forhandlingsforlppet i 1981 236 9.10.2 Feil i materialet fra Budsjettnemnda 237 9.10.3 Produksjonstilpassingen i husdyrproduksjonen 238 9.10.4 Innfpring av et nytt produksjonstillegg for grovför 238 9.10.5 Viktige endringer i mjplkesektoren 239

9.10.6 Ny markedsordning for poteter 239 9.10.7 Stimulering av kornproduksjonen 240 9.10.8 Andre endringer 240 9.10.9 Skogtiltak 240 9.11 Finansieringen av jordbrukets inntekter pä 1970-tallet 241 9.12Noen oppsummeringer 245 10JORDBRUKSFORHANDLINGENE 1982-1985 UNDER STATS- MINISTER WILLOCH 251 lo.linnledning 251 10.2 Oppsummeringer etter jordbruksforhandlingene 1981 254 10.3Opplegget og forlppet av jordbruksforhandlingene i 1982 254 10.3.1 Oppsummering av forhandlingsforlppet 254 10.3.2 Opptakten til forhandlinger under ny regjering 255 10.3.3 Gjennomfpring av produksjonstilpassende tiltak i jordbruket 258 10.3.4 Partenes gjennomgang av materiale til forhandlingene om inntektene i jordbruk og industri 260 10.3.5 Partenes gjennomgang av levekärsforholdene i jordbruk og industri 260 10.3.6 Effektiv)tetsnormer og timetallet per ärsverk 262 10.3.7 Avsetningstiltak og kontakt med organisasjonene 262 10.3.8 Avklaringen av inntektsramme og viktige prinsippspprsmäl i forhandlingene i 1982 264 10.3.9 Viktige fordelings- og virkemiddelspprsmäl 269 10.3.10 Utredning om investeringsvirkemidlene i landbruket 271 10.4Opplegget og forlppet av jordbruksforhandlingene i 1983 271 10.4.1 Oppsummering av jordbruksforhandlingene i 1983 271 10.4.2 Opptakt og forberedelser til forhandlingene 272 10.4.3 Partenes gjennomgang av materialet til forhandlingene 276 10.4.4 Behandlingen av skattespprsmäl som levekärsfaktor 276 10.4.5 Effektivitetsnormer og timetall per ärsverk 278 10.4.6 Avklaring av hovedspprsmälene i forhandlingene 280 10.4.7 Oppfplgingen av de produksjonstilpassende virkemidler 281 10.4.8 Viktige fordelingsspprsmäl 282 10.4.9 Behandlingen av jordbruksoppgjpret i Stortinget 282 10.5Regjeringsutvidelse - Pinn T. Isaksen tar over som landbruksminister 285 10.6Opplegget og gjennomfpring av jordbruksforhandlingene i 1984 287 10.6.1 Forhandlinger om endring i hovedavtalen 287 10.6.2 Forhandlinger om endringer i effektivitetsnormer mv 291 10.6.3 Hovedpunktene i jordbruksavtalen for 1984-1986 293 10.6.4 Viktige hovedpunkter i forhandlingene vären 1984 293 10.6.5 Sluttfasen i forhandlingene, dragkampen om Landbrukets utbyggingsfond, importbestemmelser og rammens stprrelse 294 10.6.6 Forhandlingene om den detaljerte fordeling 296 10.7Opplegget og gjennomfpring av jordbruksforhandlingene i 1985 296 10.7.1 Viktige prinsipper fra Stortingets behandling av jordbruksoppgjpret 296 10.7.2 Forhandlinger om endringer i effektivitetsnormene i jordbruket 298 10.7.3 Forlppet av jordbruksforhandlingene i 1985 299

10.7.4 Beslutningsprosessen i Regjeringen ved forhandlingene i 1985 300 10.7.5 Endringer i ordningen med rävarepriskompensasjon 302 10.7.6 Effektiv! tetsnormer, skatt og levekär 303 10.7.7 Andre spprsmäl 304 10.8Behandlingen av rävareprisordningen i statsbudsjettet for 1986 305 10.9Noen oppsummeringer om regjeringen Willoch og landbrukspolitikken 310 11MARKEDSPOLITIKKEN FOR JORDBRUKSVARER OG INNF0RING AV KVOTESYSTEM FOR MJ0LK 321 11.1 Innledning 321 1 l.zhovedlinjene i markedspolitikken i Norge 323 11.3Stortingsmeldingen om markedspolitikken i jordbruket 324 11.4Ny markedsordning for poteter 326 11.5Oppf0lging av markedspolitikken ved jordbruksforhandlingen i 1982 327 ll.ölnnfpring av kvotesystem for inj pik 328 11.6.1 Tidligere vurderinger av kvotesystem for mjplk i Norge 328 11.6.2 Kvoteutvalgets vurderinger og forslag 331 11.6.3 Oppfplging av kvoteutvalgets vurderinger 332 11.6.4 Avtalepartene utreder saken foran siste runde 333 11.6.5 Oppbygging av et nytt administrativt System 335 11.7Noen oppsummeringer om markedspolitikken og kvotesystemet for mjplk 336 12 KAMPEN I OG OM BYGDEUTVALGET 339 12.1 Innledning 339 12.2Mandat, sammensetning og organisering av arbeidet i Bygdeutvalget 341 12.30rganisering av Sekretariat og utredningsarbeid i Bygdeutvalget 343 12.4Bygdeutvalget - den fprste organiserte omkamp om landbrukspolitikken 344 12.5Striden om lokalsamfunnsstudien fra Oppland distriktshpgskole 348 12.5.1 Oppsummering av lokalsamfunnsgruppas vurderinger 348 12.5.2 Oppfplgingen av lokalsamfunnsstudien i Bygdeutvalget 350 12.5.3 Min motargumentasjon i eget vedlegg 351 12.5.4 Etterspillet om lokalsamfunnsstudien 352 12.6Bygdeutvalgets forslag og vurderinger 353 12.6.1 Vurdering av statlig stptte til nseringsvirksomhet 353 12.6.2 Prinsipper og retningslinjer for statlig nasringsstptte 353 12.6.3 Forslag til endringer i statlige virkemidler 354 12.6.4 Bygdeutvalgets forslag til endringer i landbrukspolitikken 355 12.6.5 Bygdeutvalgets forslag til rapportering og evaluering 356 12.7Utredningene om endringer i investeringsstptten i jordbruket fra 1982-1984 356 12.8Endringene i landbrukspolitikken ved jordbruksforhandlingene i 1984 359 12.90ppsummering om investeringsprotokollens landbrukspolitiske betydning 362 12.10Etterspillet etter Bygdeutvalget hpsten 1984 363