Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Transkript

1 Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

2 Historisk oversikt over målsetttingar for landbrukspolitikken I Stortingsmelding 60 (1955): Om retningslinjer for utviklinga av jordbruket Produksjonsmålsetting: dekke landets behov for melk, smør, ost, kjøtt, flesk og egg. Av frukt, bær og grønsaker, burde størst mulig del av behovet dekkes, mens en så store del av kornbehovet som forsvarlig bør dekkes ved egen produksjon. Strukturpolitikken: Rasjonalisering: øke størrelsen på økonomisk selvstendige bruk til 75 dekar eller mer Økonomi: Avviste jamstillingskravet og slo fast at økonomien skulle sikrast gjennom å skape levedyktige familiebruk

3 Historisk oversikt over målsetttingar for landbrukspolitikken II Stortingsmelding 64 ( ): Om jordbrukspolitikken 4 målsettingar: 1. Bygdesamfunnet: bidra til sysselsetting og busetting, men viktigaste oppgåve er å produsere mat 2. Produksjonsmålsetting: full marknadsdekning for mjølkeprodukt, kjøtt og grove grønsaker, forsvarleg høg kornproduksjon for å sikre matforsyninga 3. Inntektsmålsetting: så lenge strukturproblemet ikke er løst, må de mindre bruk sikres en rimelig inntekt gjennom utjamning 4. Effektivitetsmålsetting: inntekt sikres gjennom økt produktivitet og reduserte kostnader Første melding som skiljer klårt mellom mål og verkemiddel

4 Historisk oversikt over målsetttingar for landbrukspolitikken III Stortingsmelding 14 ( ): Om landbrukspolitikken 1. Produksjonsmålsetting: Auka sjølvberging, auka kornproduksjon og auka jordbruksareal ( da fram til 1990) og auka avverking (10-11 mill m³ innan 1990) 2. Distriktspolitisk mål: auke inntektene og sikre gode arbeidsplassar i område med einsidig næringsgrunnlag. Variert bruksstruktur med familiebruk og kombinasjonsbruk. 3. Mål for miljø og ressursvern: redusere ureining, øknomisere med energien, motverke naturinngrep som kan redusere framtidig biologisk produksjon 4. Inntektsmål: definert som godtgjering til eige arbeid, og som som knytest til årsverk på modell- og gjennomsnittsbruk. Jamstillingskravet vart tidfesta ved vedtak i Stortinget

5 Øyangens proposisjon til Stortinget om landbrukspolitikken St. prp. 8 ( ): Landbruk i utvikling Robust landbruk eit overordna mål: forbrukerorientering, økt konkurransekraft og reduserte kostnader Produksjonsmålsetting: regulere produksjonen gjennom kvotar og konsesjonar for å oppnå marknadsbalanse, redusere produksjonsavhengige tilskott, tilpassing til internasjonale avtalar Jamstillingsmålet og det operative målesystemet oppgitt Det nye inntektsmålet, som regjeringa fekk tilslutning til frå DNA, H og FrP i Stortinget, vart formulert meir generelt og uforpliktande: Regjeringen vil legge til rette for at landbruksbefolkninga kan oppnå inntekter og levekår på linje med den øvrige befolkning. Bøndene er sjølvstendige næringsdrivande; Landbrukspolitikken skulle no leggje rammevilkår for privat næringsdrift, så var det opp til bøndene å realisere inntekta

6 Den nyaste meldinga om landbruks- og matpolitikken Stortingsmelding 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon Overordna mål: multifunksjonelt landbruk; landbruket har mange samfunnsoppgåver som kulturlandskap, biologisk mangfald, dyrevelferd og levande bygder, i tillegg til matproduksjon Ein matpolitikk for heile verdikjeda; opprinnelsesmerking og risiko blir nemnt for første gong Produksjonsmålsetting: 10 % av det dyrka jordbruksarealet skulle vera omlagt til økologisk produksjonen innan 2010 (auka til 15% innan 2015 i Soria Moria I). Inntekt: tilby næringen inntektsmuligheter og sosiel vilkår som sikrer rekruttering til næringen og som gjør det mulig for utøverne å ta del i inntekts- og velferdsutviklingen i samfunnet på linje med andre grupper Store utfordringar: likestilling og rekruttering Tonen er defensiv; internasjonalt er opphaldande strid i WTO hovudlinja

7 Kva bør vera det overordna perspektivet for ny landbruks og matmelding? Grues tid er slutt! Sporskifte i landbruks og matpolitikken er nødvendig Global matkrise og klimakrise gir nye muligheter Frå nasjonalt til globalt fokus Får defensiv til offensiv strategi Fagleg og politisk utfordring: stiavhengighet Offensiv tone: Produksjonsauke, klimatilpassing og eksport

8 Bidra til å utvikle nye mål på vellykka politikk Avvise brukstalet som mål på vellykka politikk To politiske grøfter: statleg påskunda strukturrasjonalisering ( ) og forsøk på å fryse brukstalet ( ) Gå for ein variert bruksstruktur med landbruk over heile landet Utvikle nye mål både for produksjonar og tenester, basert på relevans, kvalitet og kvantitet Eksempel på produksjonsmål henta frå skogbruket: Avverke tilveksten!

9 Eg legg til grunn at denne kurven vil sette dagsorden for landbruks- og matpolitikken dei næraste 20 åra: Det vil bli seljars marknad på mat!

10 Målsettingar for landbrukspolitikken etter 2010 Overordna målsetting: Kvart land har eit ansvar for matforsyning til eiga befolkning Busetting: landbruk over heile landet; større støtte til basisproduksjonane der landbruket utgjer ein betydeleg del av sysselsettinga Rekruttering: sikre dyktige produsentar av mat og fiber gjennom eigne rekrutteringsprogram og midlar Grøne tenester må inn med eigne mål og verkemiddel Mål for multifunksjonelt landbruk med eigne verkemiddel for å unngå at produksjonismen tar overhand

11 Kontraktbasert, målretta støttesystem for multifunksjonelt landbruk Ni kriteria med ein fast støttesum pr kriterium + golv og tak: Garden er busett Det er aktiv næringsverksemd på garden Jorda på garden er i hevd og i drift...golv:xxxxx kr Produksjonen fyller visse krav til dyrehelse, dyrevelferd og etikk Produksjonen fyller visse kvalitetskrav (f.eks KSL) Landbruksproduksjonen fyller visse miljøkrav Kulturlandskapet på garden blir tatt vare på Garden bidrar til eit minimum av biologisk mangfald Garden er lokalisert i eit område med nedgang i folketalet...tak: YYYYYY kr How to secure a multifunctional agriculture in Norway? Bygdeforskningsrapport 11/99

12 Målsettingar for landbrukspolitikken etter 2010 Mål for skogbruket: avverke tilveksten, med eigne verkemiddel Ei viss rekanalisering av husdyrproduksjon til korndistrikta Ei viss rekanalisering av kornproduksjon nordover og til høgare strok/ meir kuppert terreng Produksjonsmålsetting: 30 prosent auke (20% pga av auka folketal) Eksportmålsetting: arbeide for eksport av økologisk mat tilsvarande 10 prosent av norsk produksjon for kjøtt og mjølk, frukt og grønt 10 % eksport for viktige spesialprodukt og utvalde merkevarer

13 Viss denne kurven set dagsorden for dei næraste 20 åra, så vil det bli seljars marknad på mat og fiber! Dette reiser nye og utfordrande globale og etiske problemstillingar: Eksempel: landnåm i uland

14 Korleis kan forskinga bidra til eit felles løft over i eit nytt spor for norsk landbruks- og matproduksjon?