Landbrukspolitiske målsettingar som ein framtidig minister kan innfri og bøndene bli fornøgde med (under klimakrisens himmel)

Transkript

1 Landbrukspolitiske målsettingar som ein framtidig minister kan innfri og bøndene bli fornøgde med (under klimakrisens himmel) Innlegg på Landbrukets Utredningskontors seminar Oslo 19. november 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim

2 Norsk senter for bygdeforskning Personale og kompetanse Direktør Egil Petter Stræte 31 tilsette (27 vitskapelege), 55% kvinner Arbeider på oppdrag, omsetning 24 mill kr pr år Fagdisiplinar: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag, økonomi og fiskerifag Lokalisert i Trondheim, nær NTNU på Dragvoll Samarbeid med forvaltning, landbruk og bygdenæringar

3 Bygdeforskning Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-noreg Forsking skal ha eit praktisk formål for bygdene

4 Bestillinga frå Hanne Elby 1.Vi ønsker en debatt om hva som bør være innholdet i den nye stortingsmeldingen om landbruk. 2.Hvilke valg og avklaringer bør gjøres for å få en best mulig landbrukspolitikk for årene som kommer 3.Hva kreves av en ny politikk Presisering (R.A.): Dersom landbruksministeren, det politiske miljø, bøndene, opinionen og Riksrevisjonen skal bli fornøgde

5 Utfordringa for landbruksministeren Brekk vil mye: maktutval for matvarebransejen, ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken,. Flink til å lytte: samråd med i alt 900 deltakarar 260 skriftlege innspel frå enkeltpersonar og organisasjonar Mange og motstridande stemmer Står i spagat mellom dei som vil framover og dei som vil bakover Snuoperasjon eller kjente spor? Småskala eller storskala? Melding for 3 år eller 10 år

6 Mitt bakteppe: Eg legg til grunn at denne kurven vil sette dagsorden for landbruks- og matpolitikken dei næraste 20 åra: Det vil bli seljars marknad på mat!

7 Slutten på tida med billeg mat? The Economist April 2007

8 Verdsmarknadens pris på mjølkeprodukt, kornvarer og matprisindeks Matprisindeks ,0 250,0 200,0 150,0 Matpris-inde Mjølkeprod.- Kornpris- ind 100,0 50,0 0, / / /

9

10 Prisstigninga bit seg fast

11 Matpris-indeks 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 1/1990 9/1990 5/1991 1/1992 9/1992 5/1993 1/1994 9/1994 5/1995 1/1996 9/1996 5/1997 1/1998 9/1998 5/1999 1/2000 9/2000 5/2001 1/2002 9/2002 5/2003 1/2004 9/2004 5/2005 1/2006 9/2006 5/2007 1/2008 9/2008 5/2009 1/2010 9/2010

12 Underliggande årsaker til prisstigninga på mat Matjordarealet minkar globalt Befolkningsvekst (80 mill pr år): aukande forbruk globalt Matvanane endrar seg; ny middelklassen i BRIC-landa Klimaendringane fører til flom og tørke, fleire uår Dei aller fleste land har avkaffa statlege matvarelager (mindre bufferkapasitet) Høge oljeprisar påverkar matprisane direkte og indirekte Auka areal går til biodrivstoff (30% av maisareala i USA går til bioetanol) Spekulasjon + Investeringar i commodities Eksportrestriksjoner (USA 2008, Russland og Ukraina) Kjelde: NFR-prosjektet Landbrukspolitikk og klimakrise ( )

13 Land grab : statar og selskap kjøper eller leiger jord i utlandet Tar dei feil? Bildet er tatt i Ukraina av Sjur Holsen, Bergens Tidende

14 Verdens produksjon og eksport av kveite, mais og soya Data Source: USDA.

15 Innanlandsk kornproduksjon veks raskare enn veksten i folketalet og veksten i eksporten Mellom 1980 og 2009, produksjonen av mais, kveite og soyabønner vaks med 86 prosent, frå 926 millionar tonn til 1730 millionar tonn Sammtidig vaks werdas befolkning frå 4,5 milliardar til 6,8 millirdar, ein vekst på 51 prosent Verdas eksport of av mais, kveite og spyabønner vaks samtidig frå 218 millionar tonn til 362 millionar tonn på desse 30 åra Resultatet var at prosentandelen av verdas produksjon av mais, kveite og soyabønner som gjekk til eksport vart redusert frå 23.6 prosent i 1980 til 20.9 prosent i 2009 Innanlandsk produksjon vaks dermed raskarae enn folketalet I verda trass i det ein høyrer om det motsette Når talet på folk som svelt like vel aukar (frå 800 mill til 1050 mill), kjem det av at stadig meir korn går gjennom dyremagen Kjelde: Harwood Schaffer, Agricultural Policy Analysis Center, Knoxville, TN, USA

16 Kan fisken redde matvaresituasjonen?

17 Vanskeleg å spå, men dei fleste er samde om: Matprisane på veg opp på lang sikt (FAO Food Outlook 2010) Vårt prisproblem i forhold til verdsmarknaden blir gradvis redusert Prisane vil variere meir enn før Land grab er komen for å bli Klimaendringane verkar svært negativt i sør, delvis positivt i nord Mat er ei strategisk vare, statar vil gripe inn i kritiske situasjonar Jordbruksavtalen vil i større grad enn til no fungere som forbrukarbeskyttelse Utfordringa for Norge: Korleis ta ut fordelane for norsk landbruk og næringsmiddelindustri utan å ofre det allsidige (multifunksjonelle) småskalalandbruket i distrikta? Mitt forslag: Grunnstøtte til allsidig landbruk

18 Kva bør vera det overordna perspektivet for ny landbruks- og matmelding? Grues tid er slutt! Får statsforvaltning til partsforvaltning ( governance ) Sporskifte i landbruks og matpolitikken er nødvendig Global matkrise og klimakrise gir nye muligheter Frå nasjonalt til globalt fokus Får defensiv til offensiv strategi Fagleg og politisk utfordring: stiavhengighet Offensiv tone: Produksjonsauke, klimatilpassing og eksport

19 Dagens målsettingar for landbrukspolitikken Stortingsmelding 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon Overordna mål: multifunksjonelt landbruk; landbruket har mange samfunnsoppgåver som kulturlandskap, biologisk mangfald, dyrevelferd og levande bygder, i tillegg til matproduksjon Ein matpolitikk for heile verdikjeda; opprinnelsesmerking og risiko blir nemnt for første gong Produksjonsmålsetting: 10 % av det dyrka jordbruksarealet skulle vera omlagt til økologisk produksjonen innan 2010 (auka til 15% innan 2015 i Soria Moria I). Inntekt: tilby næringen inntektsmuligheter og sosiel vilkår som sikrer rekruttering til næringen og som gjør det mulig for utøverne å ta del i inntekts- og velferdsutviklingen i samfunnet på linje med andre grupper Store utfordringar: grensevernet, likestilling og rekruttering Tonen er defensiv; internasjonalt er opphaldande strid i WTO hovudlinja

20 Målsettingar for landbrukspolitikken etter 2010 med eit 10-års perspektiv Overordna målsetting: Kvart land har eit ansvar for matforsyning til eiga befolkning Busetting: landbruk over heile landet; større støtte til basisproduksjonane der landbruket utgjer ein betydeleg del av sysselsettinga Rekruttering: sikre dyktige produsentar av mat og fiber gjennom eigne rekrutteringsprogram og midlar Grøne tenester må inn med eigne mål og verkemiddel Mål for multifunksjonelt landbruk med eigne verkemiddel for å unngå at produksjonsmålsettinga tar overhand Inntekt? kronemessig lik utvikling (Norges Bondelag)

21 Målsettingar for landbrukspolitikken etter 2010 Produksjonsmålsettingar Mål for skogbruket: avverke tilveksten, med eigne verkemiddel (2,5 gonger dagens avverking) Ei viss rekanalisering av husdyrproduksjon til korndistrikta Ei viss rekanalisering av kornproduksjon nordover og til høgare strok/ meir kuppert terreng Produksjonsmålsetting: 30 prosent auke (20% pga av auka folketal) Eksportmålsetting: arbeide for eksport av økologisk mat tilsvarande 10 prosent av norsk produksjon for kjøtt og mjølk, frukt og grønt 10 % eksport for viktige spesialprodukt og utvalde merkevarer (Salmonellafrie egg)

22 Korleis få ned kostnadene i norsk landbruk slik at inntektene til bonden går opp? Kort sikt: vanskeleg Langsiktig drahjelp frå verdsmarknaden Todeling av landbrukspolitikken: Ta ut stordriftsfordelar i marknaden Bruke statsbudsjettet til å ta vare på allsidig landbruk over heile landet Utfordring I: Storskalaulemper som er spesielt norske Utfordring II: Ta vare på småskalafordelar som er spesielt norske

23 Korleis sikre matforsyning på lang sikt for den delen som må importerast? Kven tør reise eit forslag om å leige store areal på lange kontraktar ( 20 år) for matproduksjon i utviklingsland 50/50 deling til lokalt konsum og eksport til Norge VINN VINN: Norsk kapital, teknologi og kunnskap Lokal utvikling, arbeidsplassar og mat til svoltne munnar Bør ikkje koma til fortrengsel for mat som kan produserast i Norge

24 Landbrukspolitiske grep på lang sikt (fram mot 2020) Stimuler mangfaldet! Utnytte produksjonskapasiteten betre Utvikle grøne støtteformer som er WTO-legale og kan levere multifunksjonelt landbruk Eksempel: skjøtselstilskott for å ta vare på det herrelause kulturlandskapet Må slutte å leike løva og lammet i husdyrområda ved å ta ut skadedyr raskt og effektivt: nytt rovdyrforlik Grøn støtte til multifunksjonelt landbruk Investeringsfond (14 mrd?) til driftsbygningar Tenesteytande næringsverksemd med basis i landbrukets ressursar må utviklast og tenesteytande næringsverksemd må inn i jordbruksavtalen

25 Grøne tenester den nye maten: Like store som kjøtt, mjølk og korn tilsaman i 2020? Kva må i så fall til? årsverk i tenesteyting, inklusive bioenergi og småkraft Utvikle nye forretningsområde Ein kulturrevolusjon? Ein kompetanserevolusjon? Ein kapitalrevolusjon Nye verkemiddel Tenesteytarane må inn i jordbruksavtalen!

26 Klimatilpassa landbrukspolitikk Viktigast av alt: tilføre subsidiar (statlege eller via krysssubsidiering) for å utvikle økonomisk berekraftige verdikjeder Norsk ord for feed in tariff : tilførselsavgift? Stor FoU-innsats må til for å få fram andre-generasjons biodrivstoff Nytt perspektiv i debatten om GMO i norsk landbruk Kunnskapsløft i jord- og skogbruk Eksempel: Andregenerasjons bioetanol frå korn; proteinet går til fôr, cellulosen til drivstoff

27 Korleis bevare det allsidige (multifunksjonelle) landbruket? Krav til landbrukspolitiske verkemiddel: Klåre og gjennomsiktige Målretta Skreddarsydde for det einskilde formål Fleksible Legitime og akseptable i alle relevante grupper (blant bøndene, i bygda, i forvaltninga, i det politiske miljø og i befolkninga) R-11/99: How to secure a multifunctional agriculture in Norway?

28 Grunnstøtte til allsidig landbruk Basisnivå, høgare nivå og kommunalt nivå Kontrakt med revisjon kvart femte år Basisnivå: Garden er busett av brukaren og lokalisert i eit landbruksavhengig område med nedgang i folketalet. Det er aktiv matproduksjon eller anna næringsverksemd med utgangspunkt i naturressursane på garden. Dyrkajorda og innmarksbeitet på garden blir halde i hevd....golv: kr

29 Grunnstøtte til allsidig landbruk Framifrå landbruksdrift Framifrå (høgare) nivå: Mat- og eller tenesteproduksjonen fyller visse kvalitetskrav (f.eks KSL). Landbruksproduksjonen fyller visse miljøkrav (utvida miljøplan). Produksjonen fyller visse krav til dyrehelse og dyrevelferd....statleg tak: kr

30 Grunnstøtte til allsidig landbruk Kommunalt nivå Kommunal kontraktpunkt, tilpassa lokale forhold: Bruket styrker grender med svak busetting (service til naboar, hytteeigarar, ) Lokalt kulturlandskap (kantslått langs ferdselsvegar, seterlandskap, ) Lokalt biologisk mangfald (kystlynghei, styving,...)

31 Kva ville det koste å innføre grunnstøtte til allsidig landbruk? Viss ein forutset at ein skriv kontrakt med bruk det første året at kvar avtale kostar kroner at programmet er rulla ut etter fem år at brukarar ønskjer å skrive slik kontrakt programmet vil koste 640 mill første år 3,2 mrd totalt etter 5 år Realistisk: vil flate ut på det halve ( bruk).

32 Jordvern: Nye grep må til!

33 Hjartesukk om strukturpolitikken: Avvise brukstalet som mål på vellykka politikk To politiske grøfter: statleg påskunda strukturrasjonalisering ( ) og forsøk på å fryse brukstalet ( ) Gå for ein variert bruksstruktur med landbruk over heile landet

34 Kven får rett: FAO eller Ole Gjølberg

35 Denne kurven vil sette dagsorden dei næraste 20 åra: Det vil bli seljars marknad på mat! Korn- og kraftfôrlager gjeninnført

36 Håp og bekymring om ny mat- og landbruksmelding Mitt største håp: at det lykkast å samle eit breitt fleirtal på Stortinget bak ein offensiv og vekstkraftig politikk som sikrar rammevilkåra for norsk landbruk og næringsmiddelindustri i eit 10-årsperspektiv Min største bekymring: at det som er oppnådd av omstilling for å sikre eit multifunksjonelt, allsidig og innovativt norsk landbruk dei siste 20 åra blir kasta over bord

37 Størst av alt: Samhandling