Forelesing 8: Offentlige prosjekt (inngrep/utgifter)

Transkript

1 Forelesing 8: Offentlige prosjekt (inngrep/utgifter) (Kapittel 10 og 11 i S&R) October 20, 2015

2 Blandingsøkonomi med marked i bånn Den sentrale institusjonen for å produsere og fordele varer og tjenester: Marked. Staten kjem inn der marknaden svikter. Uenighet om kor involvert staten skal vera (alle er einige at staten ikkje skal drive bakeri (det kan markedet ta seg av) alle er einige i at staten skal drive forsvaret (det kan ikkje markedet ta seg av). Men kvar grensene for staten går, er det delte meininger om (private skuler, privat barneombud, private helseklinikker??)

3 Blandingsøkonomi med marked i bånn Prinsippet er greit: Staten får ei rolle der markedet ikkje gir eit godt utfall hindre ineffektivitet kollektive goder eksternatliteter manglande marked (store faste kostnader) korrigere fordeling utøve formynderi Sjølv om de er klart at staten skal spele ei rolle, kan det vera uenighet om kva rolla han skal spele produsere (skal staten drifte sykehus eller finansiere private? - kva med skuler, søppelkjøring?) finansiere regulere

4 Sentrale idear (spørsmål) kor vanskeleg skal det vera å få trygd? Skal ein krevje noko av dei som får trygd (kreve at dei kurser seg, at dei gjer tilfeldig drittarbeid, at dei må...): Kor strengt skal ein regulere tilgangen til offentleg støtte? Avveging: Aktivering (kurs, møter, arbeidsplikt,..) lågare velferd for dei som MÅ ha støtte (minus) færre som kan klare seg sjølv som vil ta imot støtte (pluss)

5 Sentrale idear (spørsmål) Offentilge program som subsidierer priser fører til subsitusjon og effektivitetstap Tenk deg at staten vil støtte dårlegstilte familier med å betale halvparten av matutgiftene deira. Det fører til dei kan kjøpe mat til halve prisen av det det kostar å produsere ei eining mat (anta prisen var rett i utgangspunktet (ingen eksternaliteter, monopolmakt): for dei som mottar stønad er MRS mellom mat og andre varer lågare enn MRT. Anta at MRT = prisen = 1: Ein person som mottar støtte vil - etter å ha tilpasset seg - ha en marginal betalingsvilje for mat som er lik en halv ( figur 10.2 og10.3) Staten betaler 1 krone for å gi noko som har verdi 50 øre for den som mottar > effektivitetstap. (figur 10.4)

6 Sentrale idear (spørsmål) Private aktører (markedet) vil respondere på offentlege program (og det kan gje overraskande effekter) Anta at staten dekkar 50% av husleiga for dei som er fattige? Er det sikkert at dette tiltaket hjelper dei fattige i det heila? (Figur 10.5 i S&R) Anta at staten innfører tvungen pensjonssparing. Kva skjer med samla sparing for alderdomen? Anta at staten tar bort dokumentavgiften ved kjøp av bolig for ågjøredetbilligereåkommeinnpåboligmarkedet.erdetså sikkert?

7 Korleis måle kor godt og støtteverdig eit offentleg prosjekt er (kostnad-nytte analyse) Ei liste av tiltak i statsbudsjettet 2016: Korleis evaluerer me om dette er gode forslag? Korleis finn me kostnader og gevinster?

8 Korleis evaluere offentlege prosjekt Samme oppskrift som private bedrifter følger (eller studenter burde følge når du velger mellom å ta master i økonomi eller sosiologi). 1. kva kan me gjera: kartlegge alternativ (kva alternative prosjekt er det) 2. kva hender dersom me velger A: finne konsekvensen (langs alle relevante dimmensjoner) ved kvart alternativ 3. verdi: verdsette tid, arbeid og kapital som må til for gjennomføre prosjektet, og vedsette alle konsekvensane programmet har. 4. aggregere opp kostander og gevinster for å finne nettoverdien av prosjektet

9 Korleis evaluere offentlege prosjekt

10 Korleis evaluere offentlege prosjekt Forskjellen mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk analyse av tiltak/prosjekt er at den samfunnsøkonomiske analysen evaluerer ALLE konsekvensar (kostnader og gevinseter, ved prosjektet) (ein bedrift vil typisk evaluere effekten for bedriften) Fleire kritiske punkt vanskeleg å kartlegge alle effekter av eit prosjekt (raskere tog kan endre boligmønster, få trafikk bort frå vei, redusere støy, redusere ulykker...) sammenligne kostnader og gevinster som kjem på ulik tidspunkt (redusert Co2 utslipp koster no gir en gevinst langt der framme - korleis samanlikner me) verdsette saker som er vanskeleg å verdsette; helse, liv, artsmangfold etc.

11 Ulike omgrep Nytte-kostnadsanalyse mest ambisiøse metoden: finne ut om tiltak er samfunnsøkonomiske lønsame. Her prøver ein å sette ein kroneverdi på alle konsekvensar av prosjektet. Om den samla betalingsvilje (nytte) for ALT det gode prosjektet generer > samla kostnad ved å iverksette og drifte prosjektet ) prosjektet er samfunnsøkonomisk lønsomt.

12 Ulike omgrep Kostnadseffektivitetsanalyse Eindel tiltak har samme konsekvens (samme utfall; to medisiner gir samme helseeffekt; to rensetiltak gir samme vannkvalitet; to forsyningslinjer gir samme energisikkerhet) Gitt at de har samme konsekvens trenger me ikkje verdsette konsekvensane, me kan rangere tiltakene etter kostnader og finne det prosjektet som gir størst effekt per krone; renseeffekt per krone, helse per krone, etc. kostnadene vert kalkulert som i Nytte-kostnadsanalyse: Kostnaden ved å bruke ein ressurs = verdien den ressursen har i beste alternative anvendelse. Kostnads-virkningsanalyse Dei fleste tiltak har ulik effekt - ulik konsekvens medisiner har lik behandlingseffekt, men ulike bivirkninger ulike teknikker for å produsere elektrisk strøm har lik sikkerhet men ulik estetsik forurensing. Bruker Kostnads-virkningsanalyse nåe ein ikkje vil/kan verdsette konsekvensene

13 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og Pareto Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, FN (2005): Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: at et tiltak er samfunnsøkonomisk lønsomt, betyr at samfunnet som helhet er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster Betyr ikkje at staten (den som iverksetter tiltaket) tjener penger på det Betyr ikkje at tiltaket vil generere en Pareto-forbedring (krever faktisk kompensasjon)

14 Diskonteringsrente Setter vi 100 kroner i banken i dag med ei årlig rente på 4% får me 100 (1, 04) =104 kroner etter eit år, 104 (1, 04) =100 (1, 04) 2 etter to år og 100 (1, 04) t etter t år. Så om t = 20 har me 100 (1, 04) 20 = 219 kroner ) ei krone i dag er like mykje verdt som 219 kroner om 20 år Mange tiltak har kostnader no og gevinster i framtida: må diskontere gevinstene for å sammenligne med kostnadene: rekne ut nåverdi av kostnader og gevinster. men kva med usikkerhet (usikre inntekter vert diskontert med høgare faktor) ein grunn til at markedet verdset penger i dag høgare enn penger i framtida er utolmodighet (er det relevant for samfunnsøkonomisk lønsomhet) ein annan grunn er økonomisk produktivitetsvekst - invester i kapital no gir meir produksjon i framtida.

15 Diskonteringsrente Finansdepartementet tilrår at ein bruker ei rente på 4 % for prosjekt som gir effekter 0-40 år, lågare rente for prosjekt som gir effekter lengre (lågare vekst i framtida) Diskonteringsrenta spelar ei stor rolle for om langsiktige prosjekt er lønsame eller ikkje (jmf. Stern rapporten; samfunnsøkonomisk analyse av tiltak for å redusere global oppvarming).

16 Små og store prosjekt Prinisipielt problem: Store tiltak vil skape effekter på priser i mange ulike markeder (generell likevektseffekt) då er det vanskelig å måle effekten av eit tiltak. Praktisk: Finansdepartementet krev at alle store prosjekt (> 750 mill) skal gjennom ein detaljert samfunnsøkonomisk analyse (etter malen over) for dei blir lagt fram for stortinget.