1. oktober 2015 Nettverksanalyser og Skoleskyss Revidert utgave. Den første ble utarbeidet 30. november 2012 http://o/
2 Innledning Kongsvinger kommune utreder ulike framtidsmodeller for ungdomsskolestrukturen. I den forbindelse er det gjennomført nettverksanalyse, som viser konsekvenser mht. gangavstander og skoleskyss. Behovet for økt skoleskyss er gjort i samarbeid med Hedmark trafikk. Denne nettverksanalysen er en revidering av analysen som ble utarbeidet 30. november 2012. Dette er blitt gjort for å kvalitetssikre resultatene. I tillegg til nettverksanalysen er det utarbeidet: En faglig betraktning rundt betydning av kunnskapsklynge sett i lys av de føringer som ligger i skolepolitiske dokumenter. Vurderingene er gjort av Jan Merok Paulsen ved Høgskolen i Hedmark. Elevprognoser og rombehov som er et grunnlag for å vurdere størrelsen på en fremtidig ungdomsskole. Nettverksanalyser For å analysere konsekvenser mht til gangavstander til ulike skoler er det benyttet nettverksanalyser. Sentralt i disse analysene ligger dagens vegnett, supplert med gang/sykkelveger. Til selve analysene er det benyttet et GIS-verktøy GeoMediaWinMap. Hva er vegnett? Vegnett er et nasjonalt datasett som inneholder senterlinje veg for alle veger i Norge. Vegene er fordelt i kategoriene europa-, riks-, fylkesveger, kommunale veger, private veger, skogsbilveger og gang- og sykkelveger. Datasettet forvaltes og ajourholdes i et samarbeid mellom Statens vegvesen og kommunene. I datasettet kan en også hente ut opplysninger om gatenavn, vegsperringer, envegskjøringer, fartsbegrensninger, aksellast med mer. Det er dette datasettet som oftest brukes i GPS er i biler i dag for ruteberegninger av raskeste veg, korteste veg og lignende. Gjennom forvaltningen av vegnett har det vært størst fokus på ajourhold av kjørbare veger. Gang- og sykkelvegnettet har ikke vært prioritert. For å kunne kjøre analyser av vegnettverket i forbindelse med utredning om ny lokalisering av ungdomsskole er det viktig å se både på kjøreveg og gang- og sykkelveg. Siden det var en del mangler i gang- og sykkelvegnettet, startet arbeidet med å samle inn data. Glåmdal interkommunale vann og avløpsetat (GIVAS) utfører snøbrøyting på vegne av Kongsvinger kommune og har bidratt med viktig informasjon, slik at korte snarveger og passasjer også har blitt registrert. I tillegg har trafikkansvarlig i Kongsvinger kommune supplert med en del viktige større stier og regulerte turveger i sentrum.
3 GeoMedia WinMap - Transportation analyst GeoMedia WinMap er kommunens verktøy for behandling og ajourføring av geografisk informasjon. (GIS). Leverandøren i Norge, Norconsult informasjonssystemer, selger en tilleggsmodul til systemet som heter Transportation analyst. Verktøyet kan brukes til å analysere vegnettet på ulike måter og ble valgt for å gjøre nettverksanalyser i utredningen om ny skolestruktur. Det er viktig å definere ulike restriksjoner i vegnettet for å få gode resultater (for eksempel at ungdomsskoleelever ikke kan gå langs europa- og riksveger, og at alle vegsperringer ligger riktig inne slik at korteste kjøreveg blir riktig). Lokalisering av de to ungdomsskolene ble definert som stoppunkter i analysen og deretter ble vegnettet analysert på forskjellige måter ut fra disse. For eksempel kan en enkelt legge inn ei tenkt gangbru for å se hvordan det påvirker nettverket. For å analysere avstander fra de to ungdomsskolene ble det valgt å definere 5 band, hvor hvert band var på 1 km (vist med farger). For å kvalitetssikre analysene ble det valgt et sett med adresser og deretter kjørt analysen Find closest stopp. Dette visualiserer hvilke veglenker som ga korteste veg fra hver av de valgte adressene. Det viste seg at analysene ga et godt bilde av virkeligheten. Feilkilder til analysen kan være at enkelte veglenker er uriktig registret eller uteglemt. Konsekvenser med hensyn til gangavstander I utgangspunktet skulle administrasjonen gjennomføre nettverksanalyse for en ny felles ungdomsskole på Tråstad. Dette for å synliggjøre på en enkel måte hva dette har for konsekvenser for gangavstander og skoleskyss. I lys av debatten rundt framtidig skolestruktur har det blitt gjennomført analyser både for en ny felles på Tråstad og til Holt, samt bevaring av dagens struktur med fire ungdomsskoler. Alle elever i ungdomsskolealder som bor lengre enn 4 km fra skolen, målt fra hjemmets inngangsdør til skolens inngangsport, har krav på skoleskyss. I alle alternativene er det lagt til grunn at stier som i dag ikke brøytes vinterstid holdes vinteråpne og det er også vist hvordan en evt gangbru over Glomma vil slå ut. Dette er gjort for å se om dette er tiltak som kan føre til at flere kan gå og sykle til skolen. Alle eksisterende og nye boligområder som ligger i kommuneplanen ligger inne i analysen. Resultatene fra nettverksanalysen viser: Alle igangsatte og planlagte byggeområder i Marikollen vil ha mellom 2-4 km til en ny skole uavhengig av den blir lagt til Holt eller Tråstad Alle igangsatte og planlagte byggeområdene Bogeråsen og Solbakken vil ha mellom 4-6 km til skolen dersom den blir liggende på Holt, men vil ha mellom 2-4 om den plasseres på Tråstad
4 De planlagte byggeområdene ved Tiurvegen, Kongevegen og Lierrasta vil ha mellom 4-6 km om skolen plasseres på Tråstad, men 2-4 km om skolen lokaliseres til Holt. Etablering av en gangbru vil ved en skole på Tråstad redusere behovet for krav om skoleskyss. Uavhengig av om en ny skole plasserer på Holt eller Tråstad eller en bevaring av nåværende struktur vil alle alternativene gi skoleveger med stigningsforhold, noe som skyldes kombinasjonen av byens topografi, boligområdenes plassering og skolenes beliggenhet. En andel av de nye elevene ved ny skole, være seg Tråstad eller Holt alternativet vil få 3-4 km til og fra skolen, noe som kan føre til økning av privat bilskyss spesielt vinterstid. Dette er også belyst i mulighetsstudien for Tråstadalternativet. Her vil en styrking av bybusstilbudet og gang-og sykkelvegtilbudet være viktig for å redusere bilkjøring av elevene til/fra skolen.
5 Alternativ 1, gangavstander fra ny felles ungdomsskole på hhv Tråstad og Holt Tråstad Holt Ovenfor viser resultatet av analysene. Fargebruken gjør det enkelt å se forskjellene ved de ulike alternativene. Kartene er også lagt ved slik at de kan skrives ut i stor størrelse. Fargebruken viser avstanden mellom skole og hjem: Inntil 1 km mellom skole og hjem Inntil 2 km mellom skole og hjem Inntil 3 km mellom skole og hjem Inntil 4 km mellom skole og hjem Over 4 km mellom skole og hjem Ved å legge en felles ungdomsskole på Tråstad vil ungdomsskoleelevene bosatt i områdene Rasta, Mellomrasta og Lierrasta, samt øverst i Langerudberget være skyssberettiget. Dette utgjør per i dag 22 elever.
6 Ved å legge skolen på Holt vil elevene bosatt i og rundt Vangenspissen - Bogeråsen ha krav på skyss. Per i dag utgjør det 32 elever.
7 Alternativ 2, gangavstander til ny felles ungdomsskole på Tråstad eller Holt, der nye gangbru over Glomma er lagt inn Tråstad Holt Inntil 1 km mellom skole og hjem Inntil 2 km mellom skole og hjem Inntil 3 km mellom skole og hjem Inntil 4 km mellom skole og hjem Over 4 km mellom skole og hjem I kommuneplanens arealdel er det lagt inn en korridor over Glomma hvor det kan være mulig å bygge en gangbru. Dette for å knytte bydelene sterkere sammen og gjøre tilgjengeligheten bedre. For begge alternative plasseringene av en felles ungdomsskole har det blitt lagt inn en gangbru. Resultatet viser at antall skyssberettigede husstander vil gå ned betraktelig for Tråstadalternativet. Det vil bare være de ytterste husstandene på Lierrasta som vil bli liggende innenfor rød sone og per i dag hadde det vært 3 elever. En reduksjon med 19 elever.
8 For Holtalternativet har ikke gangbrua noen effekt med tanke på antall bussberettiget elever. Per i hadde det vært 32 elever. Alternativ 3, gangavstander til skolene Tråstad og Holt, dagens situasjon Inntil 1 km mellom skole og hjem Inntil 2 km mellom skole og hjem Inntil 3 km mellom skole og hjem Inntil 4 km mellom skole og hjem Over 4 km mellom skole og hjem
9 Skoleskyss Økning i antall elever som har krav på skoleskyss Med en lokalisering av en ungdomsskole i byen vil det komme økte skysskostnader for elever fra Roverud, Austmarka og fra områder som ligger innenfor rød sone i byen. Hvor mange elever vil variere fra år til år noe som henger sammen med størrelsen på årskull, samt inn og utflytting av barnefamilier til eksisterende og nye boligområder. I noen år kan det være få barn i et område, men så skjer det et generasjonsskifte hvor det kommer inn nye barnefamilier og bildet er endret. Hedmark trafikk har bistått Kongsvinger kommune med å gjennomføre både økonomiske betraktninger rundt det framtidige behovet for skoleskyss og logistikkbetraktninger med tanke på økning i antall bussavganger. Økonomiske betraktninger (prisene er uten mva) Dagens skysskostnader 2015 Kr. Tråstad/Holt (ca. 158 elever) 1 232 000 Roverud ( ca. 35 elever) 273 000 Austmarka (ca 25 elever) 195 000 Sum 1 700 000 Kommunens stipulerte kostnader ved skoleskyss (Tråstad- og Holtalternativet) i 2015/16 Roverud til sentrum Roverud og Austmarka til sentrum Dagens Tråstad/Holt (ca. 158 elever) 1 232 000 1 232 000 Nye Tråstad/Holt (ca. 60 elever) 468 000 468 000 Dagens Roverud (ca. 35 elever) 273 000 273 000 Dagens Austmarka (ca. 25 elever) 0 195 000 Nye fra Roverud (ca. 45 elever) 351 000 351 000 Nye fra Austmarka (ca. 16 elever) 0 124 000 Sum 2 324 000 2 643 000 Differansen/økningen 624 000 943 000
10 Denne beregningen viser hva skoleskyssen koster i dag og hva den kan komme til å koste i 2015/2016 ved å sentralisere ungdomsskolene. Antall nye skysshoder i byen baseres på dagens 13-15 åringer som bor innenfor de røde sonene i de ulike alternativene. I Tråstadalternativet bor 22 innenfor rød sone og i Holtalternativet bor 32 innenfor rød sone. Og i beregningen er det langt inn 60 elever uavhengig av om skolen bygges på Holt eller Tråstad. Antall nye skysshoder fra Roverud og Austmarka er basert på dagens 13-15 åringer som bor innenfor 4,3 km fra skolen. Dette er blitt gjort for å unngå å telle noen elever to ganger. De elevene som bor lengere enn 4,3 km fra skolen i dag vil koste kommunen det samme selv om reiseruten blir lengre. I beregningen brukes en snittpris billett, som er ca. 7.800,-. Dette er gjennomsnittet av hva en elev som bor mellom 4-4,3 km fra skolen koster, og hva en elev som bor mer enn 4,3 km fra skolen koster. Dagens tall er for dette hhv kr 6.749,- og kr 8.889,- i året. Kostnadsberegningene av å sentralisere kun Roverud ungdomsskole til en felles skole i byen kan komme til å øke skyssutgiftene med kr. 624 000,-. Hvis både Roverud og Austmarka ungdomsskole blir sentralisert kan skyssutgiftene øke med 943 000,-. I skoleutredningen fra november 2012 ble det antydet en økning på 1,5 millioner kroner, som kan vise seg å være noe for høy. Beregningene er vurdert ut fra slik praksis er i dag, og har vært. Bussavganger Når det gjelder antall elever, så vil det på strekningen Roverud - Tråstad bli mellom 80-90 flere elever. Det vil gi et økt behov for flere avganger. Dette kan bety to ekstra bussavganger fra Roverud. Dette kan muligens dekkes opp med en buss ekstra om kommunen bestemmer at noen elever må møte tidligere på skolen, slik at en buss kan dekke to avganger. Det vil bety at de første elevene må leveres ca 30 minutter før skolestart. Fra Austmarka blir det mellom 30 40 flere elever. Det er kanskje mulig å klare dette med dagens bussinnsats, eventuelt med større busser. Da legges det til grunn at det er plass nok på eksisterende busser fra Austmarka. Dette avhenger også av antall elever til videregående skoler. Hvis det viser seg at det ikke er plass nok, kan bristende kapasitet muligens dekkes opp ved å kjøre ekstra fra Granli. Buss i byen Det vil være fornuftig å tilrettelegge bybusstilbudet for bruk av skoleelever, da dette vil kunne redusere en stor andel av eventuell biltrafikk. Særlig vinterstid vil et godt bybusstilbud for de elvene som ikke er skyssberettiget kunne redusere bilbruken i forbindelse med skolereiser. Kongsvinger kommune har i samarbeid med Hedmark trafikk satt i gang et arbeid for å styrke bybusstilbudet generelt, og betraktninger rundt tilbudet til en ny ungdomsskole vil bli en viktig del av dette arbeidet. For noen av de som bor i de ytre bydelene i dag benytter bybussen som skolebuss til/fra ungdomsskolen. Hvis det blir aktuelt med å bygge en ny skole er det viktig at Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune igangsetter et samarbeid om start-/sluttider for alle skolene i byen, herunder
11 grunnskolen og de videregående skolene. Målet er å få på plass en skyssordning som er til beste for elevene.