Fremtidig ungdomsskolestruktur og tiltak i Kulturkvartalet

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst HNY Komitè næring, kultur og miljø HNY Formannskap HNY Kommunestyret HNY Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 12/2003 Fremtidig ungdomsskolestruktur og tiltak i Kulturkvartalet Vedlegg: Utredning om fremtidig skolestruktur og kulturhus, juni 2012.pdf Rapport_Mulighetsstudie Ny felles ungdomsskole på Tråstad.pdf Kunnskapsklynge i KOngsvinger sentrum.pdf Rapport nettverksanalyser og skoleskyss.pdf Kulturkvartalet-aktuelle tiltak i Rådhuset og Rådhus-Teatret.pdf Notat om prognoser.pdf Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 6 S Valg av ungdomsskolestruktur 5 S Fremtidig ungdomsskolestruktur og tiltak i Kulturkvartalet 7 X Sak 133/10 Kommunedelplan - Oppvekst Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret fattet i juni 2012 følgende vedtak i sak 046/12: 1. Kongsvinger kommune ønsker som skoleeier å prioritere et kraftig løft på ungdomstrinnet i den kommende økonomiplanperioden. Kommunestyret ber rådmannen jobbe videre med alternativ A (ny ungdomsskole på Tråstad). Det skal tas utgangspunkt i eksisterende befolkningsprognoser, og det skal tilrettelegges for at skolen ved behov enkelt kan utvides senere. For å sikre fremdrift i den videre prosessen etableres en tverrpolitisk styringsgruppe med tre medlemmer oppnevnt av og blant komitè for oppvekst.

2 2. Kommunestyret ønsker å tilrettelegge for økt kulturaktivitet, og ber rådmannen jobbe videre med: Nødvendige tiltak for å eliminere avvik i Rådhusteatret og rådhuset. Å fremskaffe konkrete alternativer og kostnadstall for å utbedre scenehus og garderobeanlegg for å sikre mer rasjonell drift og bruk av Rådhusteatret, etablering av en eller to mindre kinosaler (herunder forventede kostnader til investering og drift) og alternativ bruk av deler av rådhuset for å tilrettelegge for økt aktivitet i området. 3. Kommunestyret legger følgende prioritering til grunn: a) Nødvendige tiltak for å eliminere avvik i Rådhusteatret og rådhuset. b) Ny ungdomsskole c) Øvrige tiltak skissert i pkt Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en finansieringsplan for pkt. 1 og pkt. 2, der både investeringer og drift belyses. Følgende elementer skal inngå: Bruk av investeringsfond Salg av eiendom, jfr. Notat fra økonomisjefen til formannskapet Statlige/fylkeskommunale tilskudd Statens rentekompensasjonsordning for skolebygg Vedtatt investeringsramme i økonomiplanen på 350 mill. kr. skal legges til grunn, og finansiering innrettes slik at egenkapital/salgsinntekter i størst mulig grad utnyttes. Dersom prosjektene kan utløse statlige/fylkeskommunale tilskudd kan kommunestyret vurdere å utvide investeringsrammen tilsvarende. Kommunestyret forutsetter at nivå for eiendomsskatt skal være som vedtatt i økonomiplan. Fra administrasjonen har èn arbeidsgruppe jobbet videre med spørsmål knyttet til en ny ungdomsskole på Tråstad og èn arbeidsgruppe har håndtert videre utredninger knyttet til Rådhuset og Rådhus-Teatret. Resultatet av dette arbeidet danner sammen med de tidligere utredningene grunnlaget for rådmannens anbefaling om prosessen videre. Ny ungdomsskole Følgende styringsgruppe ble i september 2012 nedsatt for å følge arbeidet med ny ungdomsskole Eli Wathne, H Knut Arne Halstensen, FrP Aud Marie Bryn, Ap Unni Strøm, kommunalsjef oppvekst Rune Lund, kommunalsjef samfunn Karin Nagell, kommunalsjef økonomi I tillegg deltar to representanter fra ungdomsrådet. Til nå har det vært avholdt 3 møter i styringsgruppen.

3 Tidligere utredninger ungdomsskole Kommunestyret vedtok 28. juni 2012 å gå videre med arbeidet å planlegge en ny ungdomsskole på Tråstad. I denne modellen forutsettes det at man slår sammen dagens Holt ungdomsskole og dagens Tråstad ungdomsskole og bygger en ny felles ungdomsskole der dagens Tråstad ungdomsskole ligger. Vedtaket er et resultat av en prosess der fremtidig skolestruktur er utredet og ulike modeller mht lokalisering og løsninger er vurdert. Oppsummert har man til nå vært gjennom følgende prosesser : Kommunedelplan Oppvekst , desember 2010, KS 133/10 Kommunestyret i Kongsvinger vedtok Kommunedelplan Oppvekst den 7. desember Vedtaket fastsatte også en igangsetting av en utredning av ungdomsskolestrukturen. Videre fastsatte vedtaket at Austmarka barne- og ungdomsskole skulle bestå og at skolen ikke skulle være en del av utredningen. Valg av ungdomsskolestruktur, desember 2011, FS 114/11 Med basis i vedtaket i desember 2010 ble ny ungdomsskolestruktur utredet. Utredningen ble gjennomfrt av ei arbeidsgruppe bestående av fire ungdomsskolerektorer, representanter fra ungdomsrådet, hovedtillitsvalgte, KKE og rådmannsstaben. I tillegg var Jan Merok Paulssen ved Høgskolen i Hedmark med i prosessen for å sikre ekstra forankring mot pedagogisk forskning. Brukerperspektivet var viktig for utredningsgruppa. I den forbindelse fikk skolene v/ elevrådene, FAU og samarbeidsutvalget, ungdomsrådet og organisasjonene mulighet til å involvere seg før ferdigsstillelse av høringsdokumentet og den offentlige høringen. I utredningen ble følgende modeller vurdert og utredet: - Beholde dagens struktur med fire ungdomsskoler - Oppgradere Tråstad og Holt og overføre ungdomstrinnet fra Roverud til Holt. Austmarka består i tråd med vedtaket i KS Beholde Tråstad og Holt som fysiske strukturer men under en ledelse. - Bygge én ny ungdomsskole i sentrum og overføre Roverudelevene til den nye ungdomsskolen. Utredningsgruppas anbefaling var å bygge en ny ungdomsskole lokalisert til Tråstad. Høringsdokumentet -ungdomstrinnet i et samfunnsperspektiv - ble sendt på høring 28. oktober 2011 med høringsfrist 11. november Totalt kom det inn 21 høringsuttalelser i tillegg til at utredningen ble debattert i media og på nettet. Høringsuttalelsene var ikke entydige, men ga overveiende støtte til høringsdokumentet. Saken om ungdomsskolestruktur ble imidlertid utsatt fordi man ønsket å se investeringer i ny ungdomsskole i sammenheng med evt samlokalisering med nytt kulturhus. Kommunestyret fattet i desember 2011 følgende vedtak i sak 167/11: Maksimal investeringsramme for skole og kulturhus settes til 350 mill kroner i økonomiplanperioden. Det enkelte investeringsobjekt skal uansett gjennomføres innenfor rammene av sunn kommuneøkonomi, og det skal legges vekt på at nye bygninger skal ha lave driftskostnader.

4 Rådmannen bes legge opp til en prosess for å komme fram til gode løsninger for både skole og kulturkvartal innenfor investeringsrammen. Skolestruktur og kulturhus rammer for videre arbeid, KS 041/12 Med bakgrunn i vedtaket i desember 2011 nedsatte rådmannen en prosjektgruppe med deltakere både fra skolesiden, kultursiden, Kongsvinger kommunale eiendomsenhet og rådmannsstaben. Prosjektgruppa så på ulike modeller for skole og kulturhus innenfor den økonomiske rammen som var satt. I vurdering av de ulike modellene baserte prosjektgruppa seg på vurderinger som var gjort i de tidligere utredningene rundt ungdomsskolestruktur og kulturkvartalet, supplert med ny kunnskap på noen områder. For ungdomskolen ble det sett på varianter med nybygg og/eller bruk av eksisterende skolebygg på Tråstad eller Holt. I tråd med skolestrukturutredningen videreførte prosjektgruppa forutsetningen om at ungdomstrinnet på Roverud legges ned. Prosjektgruppa forholdt seg også til kommunestyrets vedtak om at Austmarka ungdomsskole skulle opprettholdes i sin nåværende form, jfr vedtak i KS 133/10, men kapasitetsmessig ble det tatt høyde for at Austmarkas elever kan inngå i en langsiktig, fremtidsrettet ungdomsskoleløsning. Følgende modeller ble vurdert: Modell A - En ny ungdomsskole Tråstad 700 elever Modell B - En ny ungdomsskole Holt 700 elever Modell C - To nye ungdomsskoler Tråstad og Holt på 350 elever hver Modell D - Trinnvis utbygging på Tråstad der en i første fase benytter dagens skole og bygger en ny skole inntil. Trinn to vil enten være å rive eksisterende skolebygg og bygge nytt, eller å oppgradere eksisterende skolebygg. Modell E - Oppgradering Tråstad + oppgradering Holt + bygging av to paralleller på Holt Modell F Rehabilitering av Tråstad, Holt og Roverud for fortsatt bruk i 20 år For hver modell ble det gjort grove betraktninger mht investerings- og driftskostnader, et nivå som er naturlig for nåværende fase. For hver modell ble det i tillegg sett på hvilke konsekvenser de ulike variantene har både skolefaglig og byggfaglig. Tabellen under viser de tallene som ble presentert i saken i juni i år, dvs en grov beregning av kapitalkostnader og FDVU-kostnader (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) for de ulike modellene. Intensjonen var å vise forskjellen mellom de ulike modellene. Det er viktig å merke seg at dette er kun tall knyttet til det bygningsmessige og ikke forskjeller i kostnader knyttet til skolefaglig drift. Disse kommer i tillegg. Tallene viser at Nybygg har de laveste-fdvu-kostnader. Rehabilitering av eksisterende bygg gir ca 4 mill mer i årlige FDVU-kostnader sammenlignet med nybygg. Også modell D og E vil gi økte årlige FDVU kostnader på over 2 mill sammenlignet med nybygg. Sammenlignes kun de økonomiske aspektene ved bare investering og FDVU kostnader vil en rehabilitering av Holt, Tråstad og Roverud bli billigst for kommunen. Men da vil det være en

5 modell der det kun er snakk om å ta igjen etterslep på vedlikehold og føre bygget tilbake på det nivået /den standarden som var da det ble bygget. Det vil måtte påregnes ytterligere store investeringer fremover pga byggenes alder. Som vist i prosjektgruppas utredning vil denne modellen ikke gi den fleksibilitet som trengs for morgendagens ungdomsskole. Modell E Oppgradering av Holt og Tråstad pluss bygging av to paralleller på Holt blir totalt sett det dyreste alternativet, selv når det skolefaglige ikke er medregnet. Kostnadsbildet ved oppgradering er usikkert og vil kunne ligge i spennet millioner kroner. Ved beregningen er det lagt til grunn en kostnad på 218 millioner kroner (middelverdien) for beregning av kapitalkostnadene. Også denne modellen vil gi begrensninger i forhold til de krav morgendagens ungdomsskole stiller til lokaler. For modell D er det viktig å understreke fotnoten om at det innenfor kostnadsetimatet på 220 mill ikke er inkludert behovet for mer omfattende rehabilitering for 20 mill eller oppgradering for mill av eksisterende Tråstad - utgifter som må påregnes de nærmeste årene hvis eksisterende bygg fortsatt skal benyttes. Modell A, B og C er alle rene nybyggalternativer hvor alternativ A vil være det billigste alternativet når en ser på investeringskostnad og FDVU. Sammenligning av kapitalkostnader og FDVU-kostnader for de ulike modellene. NB! Differenser mht skolefaglig drift og skoleskyss er ikke inkludert i disse tallene. Kostnadsestimat (mill) Modell A Modell B Modell C Modell D Modell E Modell F Ny skole Tråstad- 700 elever Ny skole Holt- 700 elever Nye skoler Holt og Tråstad 350 elever hver Lovpålagt rehabilitering Tråstad + nytt bygg for for 450 elever Oppgradering Tråstad, Holt + bygging av 2 paralleller på Holt ) 218 2) +95= Rehabilitering Holt, Tråstad og Roverud FDVU kostnader eksl energi (1000 kr) Energikostnader Sum FDVU kostnader Kapitalkostnader 3) Totalt (1000 kr) første året ) Modell D Lovpålagt rehabilitering + tilbygg på Tråstad tar ikke hensyn til behovet for mer omfattende rehabilitering for 20 mill eller oppgradering for mill av eksisterende Tråstad - utgifter som må påregnes de nærmeste årene hvis eksisterende bygg fortsatt skal benyttes. 2) Kostnadsspennet ved oppgradering er usikkert og vil ligge i spennet mill kroner. Ved beregning av kapitalkostnaden er det lagt til grunn en middelverdi på 218 mill. 3) For å sammenligne de ulike modellene er det for beregning av kapitalkostnad lagt til grunn serielån, 4% rente og nedbetalingstid på 40 år. I tillegg ble det i utredningen gjort en grundig skolefaglig vurdering av de ulike modellene. Det er også gjort en grov beregning av hva man kan spare på skolefaglig drift med å etablere en felles skole kontra det å ha dagens struktur med flere skoler. Dette ble forsiktig anslått til en årlig besparelse på 2 mill kr. Modell A vil derfor total sett vil være det rimeligste alternativet.

6 For at elevene skal få større motivasjon, mestring og muligheter og dermed økt læringsutbytte, må valg av ungdomsskolealternativ gi grobunn for: 1. Fysiske og organisatoriske muligheter for større bredde og fleksibilitet i undervisningsog læringsformer. 2. Elevmotivasjon, engasjement og identifisering med sin egen skole. 3. Rekruttering av dyktige lærere. 4. Status og attraktivitet ved å arbeide som lærer. 5. Lærernes motivasjon og forventning om å ha mulighet til å mestre tilpasset opplæring på en god måte. 6. Lærerens kapasitet og kompetanse - som kollegium. 7. Muligheter for kunnskapsdeling, samarbeidslæring og kompetanseutvikling i kollegiet. 8. Lederrekruttering og attraktivitet ved å være skoleleder. 9. At Kongsvinger blir en mer effektiv skoleeier. 10. At Kongsvinger blir mer attraktiv for foreldre. Med basis i en samlet vurderering anbefalte rådmannen kommunestyret om å gå videre med en ny felles ungdomsskole for 700 elever på Tråstad fundert på at dette både skolefaglig, økonomisk og byggfaglig vil være det beste valget for fremtidens ungdomsskole i Kongsvinger. Til grunn for denne anbefalingen lå følgende argumentasjonsrekkefølge: Nybygg ble anbefalt framfor rehabilitering eller oppgradering av eksisterende bygg Både skolefaglig og byggfaglig anbefalte rådmannen at Kongsvinger som skoleeier bør legge nybygg til grunn for fremtidens ungdomsskolestruktur. Nybygg vil gi bedre driftskostnader mht. vedlikehold og rasjonell drift. Det er enklere å legge til rette for god funksjonalitet i et nytt bygg enn i et gammelt. Ved å bygge nytt har kommunen mulighet til å framstå som et forbilde når det gjelder universell utforming, energiløsninger og fleksibilitet. Nybygg vil kunne skreddersys for fremtidens ungdomsskole og tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring, som er nødvendig for å heve skoleresultater og tette gapet mellom lavt og høyt presterende ungdomsskoleelever krever en større grad av tilpasning av undervisning og opplæring. Tilpasset opplæring krever mer varierte fysiske miljøer for lærere og elever. Det vil være vanskelig og kostbart ved en oppgradering av de eksisterende skolebyggene. Læreren er viktig og fagmiljø er viktig for læreren. Når lærerfaktoren er det som påvirker elevens læringsutbytte mest, understreket rådmannen at det er viktig at Kongsvinger som skoleeier signaliserer hvilke ambisjoner kommunen har knyttet til skolen. Det satses på skoleutbygging i veldig mange av landets kommuner, og rådmannen mente at man ved å satse på nybygg signaliserer et ambisjonsnivå som vil gjøre det lettere å beholde og rekruttere lærere med høy kompetanse. Selv om både Holt og Tråstad bygningskonstruksjonsmessig fortsatt kan benyttes i mange år vil det kreves relativt store investeringer for fortsatt å benytte denne bygningsmassen med de krav som bør stilles til læremiljø, inneklima, energiforbruk og drifts- og

7 vedlikeholdseffektivitet. Kommunens målsetting i dag er å redusere energiforbruket med 10 %. Ytterligere energireduseringer, hvor nybygg etter hvert vil få krav om passivhusstandard, er et lite aktuelt tiltak på eksisterende bygg. Eksisterende bygg vil av den grunn ha høyere energikostnader, selv med omfattende rehabilitering. Kombinert med at en rehabilitering av eksisterende skolebygg vil være vanskelig å tilpasse morgendagens ungdomsskole gjorde at rådmannen ikke anbefalte at denne modellen legges til grunn. Beregningene viser at oppgradering av Holt og Tråstad pluss bygging av to paralleller på Holt totalt sett blir det dyreste alternativet når en kun ser på investering og FDVUkostnader. I tillegg vil dette skolemessig være en dyrere modell å drifte enn en felles skole. I tillegg knytter det seg også stor risiko og usikkerhet til slike prosjekter både i form av prosjektering og uforutsette utbedringsbehov. Gamle bygg som oppgraderes har en ugunstig kostnadsprofil fordi de drar med seg gammel konstruksjon. Videre kan gammel konstruksjon hindre optimal mulighet for å møte framtidas skole som krever fleksible skolelokaler med ulike læringsarenaer. Kombinert med de skolefaglige begrensninger som denne modellen gir anbefalte rådmannen ikke å gå videre med denne modellen. Èn ny skole ble anbefalt framfor to nye skoler Skolefaglig så rådmannen klare fordeler med en ny skole fremfor to, spesielt med sikte på størrelsen på fagmiljøet, sårbarheten ved fravær, forholdet til støtteapparatet og eksterne hjelpeinstanser. Det er heller ikke forskningsmessig belegg for å si at små forhold gir bedre faglig og sosialt utbytte enn større skoler. Utredningen viser også at det vil bli dyrere å bygge og drifte to skoler fremfor en. I lys av kommunes økonomiske utfordringer fremover mente rådmannen dette aspektet bør veie tungt. For at et skolebygg for 700 elever ikke skal oppleves som "stort" understreket rådmannen at det er viktig med god planlegging av bygget. I Storbritannia opererer man med begrepet "Schools within schools". Det bygges store skoler, men med egne avdelinger og innganger - f.eks. for hvert trinn på en ungdomsskole, slik at man i det daglige primært omgås bare deler av elevene på skolen. Den store fordelen er at disse delene av skolen kan benytte de samme spesialrom og ikke minst de samme "tjenester" fra skolens pedagogiske og administrative ledelse samt skolens støtteapparat - rådgivertjeneste, sosiallærere, vernepleiere, helsesøster osv. En ny skole ble anbefalt lokalisert på Tråstad Lokalisering av en ny skole er ikke entydig, men rådmannen vurderte Tråstad som det beste alternativet. Det var ikke økonomien som var avgjørende for denne konklusjonen, men en lokalisering på Tråstad gir kommunen som skoleeier mulighet til å legge til rette for en kunnskapsklynge sammen med videregående skolene, kulturinstitusjonene (inklusive bibliotek, Scene U, Rådhus-Teatret) og idrett (svømmehall og andre idrettsanlegg).

8 Med bakgrunn i denne saken vedtok kommunestyret i juni 2012 at Kongsvinger kommune som skoleeier ønsker å prioritere et kraftig løft på ungdomstrinnet i kommende økonomiplanperiode. Og rådmannen ble bedt om å jobbe videre med alternativ A, en ny felles ungdomsskole på Tråstad. Nye utredninger høsten 2012 Fremdeles er det noen spørsmål knyttet til lokalisering av en ny skole på Tråstad. Som et første steg på veien videre besluttet derfor styringsgruppen å gjennomføre en mulighetsstudie for å bidra med mer kunnskap om muligheter og konsekvenser knyttet til lokalisering av ny skole på Tråstad. Mulighetsstudien vurderer lokalisering og ny skole både på byplan-, areal- og bygningsnivå. I tillegg er forslag om ny gang- og sykkelbro over Glomma vurdert. Mulighetsstudien er utført av konsulentfirmaet Norconsult, i nært samarbeid med administrasjonen. I tillegg har administrasjonen sett nærmere på konsekvensene med hensyn til skoleskyss og gangavstander til skolen. Behovet for økt skoleskyss er gjort i samarbeid med Hedmark trafikk. Det er også gjennomført en faglig betraktning rundt betydning av kunnskapsklynge sett i lys av de føringer som ligger i skolepolitiske dokumenter. Vurderingene er gjort av Jan Merok Paulen ved Høgskolen i Hedmark. Administrasjonen har også sett nærmere på elevprognoser og rombehov som et grunnlag for å vurdere størrelsen på en fremtidig ungdomsskole. Vedlagt saken ligger Mulighetsstudien, notat om nettverksnalyse, notat om kunnskapsklynger samt notat om elevprognoser og rombehov. Intensjonen er at disse utredningene sammen med det som tidligere er utredet skal danne et godt grunnlag for et politisk valg om fremtidig ungdomsskolestruktur. Prognoser Kommunestyret fattet i sitt vedtak i juni 2012 at det i den videre utredning av modell A skulle tas utgangspunkt i eksisterende befolkningsprognoser, og det skal tilrettelegges for at skolen enkelt kan utvides ved behov på et senere tidspunkt. Det er gjort en ny vurdering av elevprognose og rombehov vist i et eget notat vedlagt saken. SSBs nyeste prognose fra 2012 som er vist i tabellen på neste side viser i år 2020 en noe høyere vekst for aldersgruppen år enn kommunens referansealternativ utarbeidet i 2010 og SSBs prognoser fra Prognosen til SSB viser at elevtalene vil variere mellom 662 og 604 i årene fram mot I perioden viser prognosene at aldersgruppen mellom år vil varierer mellom Med bakgrunn i prognosen fram mot 2020 er det også sett på hvordan dette vil slå ut mht behov for klasserom. Med 25 eller 30 elever i hver klasse tilsier dette 7-8 klasserom pr trinn. Med bakgrunn i den engelske tenkningen Schools within schools kan det være at en skal legge opp til at det enkelte trinn er en egen fløy/avdeling med egen inngang, og en anbefaler at man i romprogrammet legger opp til 8 klasserom pr trinn 24 klasserom. Dette vil også gi en

9 buffer for framtidig elevstallsutvikling opp mot 720 elever gitt 30 elever i hver klasse. Det er viktig å understerke at en kommer tilbake til programmering og rombehov. Basert på det ovenstående anbefaler arbeidsgruppen at ny felles ungdomsskole bør ha en kapasitet på rundt 700 elever som tidligere påpekt fra rådmannen. Elevtall pr. 1. oktober viser følgende elevtallsutvikling på ungdomstrinnet i Kongsvinger: klasse klasse klasse Montessori *) SUM PROGNOSE **) Dette er elevstallutvikling basert på dagens elevtall i klasse (forutsatt at ingen flytter ut av eller inn til kommunen). *) Det er ca. 8 elever pr. trinn fra Kongsvinger på Finnskogen Montessoriskole. Inneværende år går jo disse elevene på ungdomstrinnet, mens de kommende årene må de innregnes år for år totalt ca. 24 elever for 3 trinn. **) SSB sitt prognosealternativ MMMM 2012 står for middels nasjonal vekst med forutsetninger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Dette er den nyeste prognosen kommunen har per i dag. I år 2020 ligger prognosen for aldersgruppen år 40 elever høyere enn kommunens referansealternativ, utarbeidet i Hovedkonklusjonene fra Mulighetsstudien. Nedenfor gjengis noen av hovedkonklusjonene fra Mulighetsstudien. Byplanmessige aspekter Byplanmessig ses det på som positivt at en ny skole på Tråstad vil inngå i en grønnstrukturakse langs Glomma bestående av en rekke funksjonsprogrammer knyttet til barn og unge, idrett, rekreasjon og sosiale aktiviteter. Her ligger allerede videregående skole, bibliotek, svømmehall, idrettsanlegg og skatepark for å nevne noen. Strandpromenaden langs Glomma sørger for gjennomgående gang- og sykkelsti i sentrum, samtidig som den knytter sammen rekreative arealer og urbane møteplasser. Ny ungdomsskole på Tråstad knytter seg til denne promenaden, og vil kunne styrke denne aksen som en sosial og rekreativ by-akse. Ny skole må unngå å bryte denne aksen, og kan med fordel vende seg mot aksen og legge til rette for sambruk i utforming av uterom. Skansesletta og friidrettsbanen ligger i enden av dagens Strandpromenade, og er et viktig rekreativt areal i byen. Dagens atkomstsituasjon er ikke ideell, verken med hensyn til skolen eller Skansesletta, og en forbedret løsning for trafikk og atkomst til Skansesletta/friidrettsbanen bør inngå som vurdering i atkomstløsning for ny ungdomsskole på Tråstad. Mulighetsstudien viser forslag til løsninger. Også Mulighetsstudien påpeker betydingen av kunnskapsklyngen og den fordelen Tråstad har mht gangavstander både nordover mot Øvrebyen videregående skole, og vestover mot NTG og

10 Sentrum videregående skole. Tilgjengelig areal Mulighetsstudien konkluderer med at området på Tråstad er et godt egnet område for å bygge en ny felles ungdomsskole for 700 elever. Tomtearealet vil tåle en større grad av utnyttelse og samtidig gi rom for gode utearealer. Det anses ikke å ligge bygg i umiddelbar nærhet med høy historisk eller symbolsk verdi som vil kunne legge føringer for utforming av skolen. Derimot ligger skolen tett opp mot et boligområde, og bygging i høyden må gjøres med et bevisst forhold til dette. Nye volumer bør ivareta utsikt fra bakenforliggende boliger. Det er vist volumstudier av to ulike utbyggingskonsept, og studiene viser at det vil være mulig å bygge deler av skoleanlegget i tre etasjer uten å ødelegge for utsikt og solforhold for nabobebyggelsen. Når man ser bort fra friområder som strekker seg langs strandpromenaden er aktuell skoletomt på rundt m2. Dette anses som tilstrekkelig for å etablere et funksjonelt bygg og tilfredsstille krav til utarealer og infrastrukturen forøvrig. Kongsvinger kommune fester tomta der skolen ligger, og det pågår en prosess mht til kjøp av arealet uavhengig av skolespørsmålet. Kjøp av dette arealet aktualiseres om man skal bygge en ny ungdomsskole der. Kjøpssummen er stipulert til rundt 4-5 millioner kr. Flomsikring Området ved Tråstad er flomutsatt, noe flommen i 2005 viste. Mulighetsstudien har sett nærmere på hvilke begrensninger dette setter og hvordan dette eventuelt kan løses. Flomkartet viser at det er påkrevd med tiltak dersom det skal bygges en ny skole på den aktuelle tomten. Ett alternativ er å etablere en terrengvoll mot Strandpromenaden, men det vil skape en visuell barriere fra skolegården til Glomma og anbefales ikke. Mulighetsstudien anbefaler derimot å løfte terrenget med ca 1 meter. Stigninger i terreng ved så minimale høydeforskjeller vil kunne ivareta universell utforming, og vil også sikre en bedre adkomst til eksisterende Tråstadhall om den skal bevares. Området som skal løftes er terreng som uansett vil bli bearbeidet for å skape gode landskapsrom rundt en ny skole. Kostnaden anses ikke å være vesentlig større enn normale kostnader for et godt utomhusareal.

11 Infrastrukturen Mulighetsstudien konkluderer med at infrastrukturen knyttet til vann og avløp vil kunne betjene en ny ungdomsskole på 700 elever. Når det gjelder trafikale konsekvenser og vurdering av infrastrukturen er det viktig å poengtere at sammenslåingen først og fremst fører til en økning i antall reisende til Tråstad sammenliknet med i dag, og ikke ny type trafikk. Infrastrukturen rundt Tråstad håndterer allerede i dag en skole med ca 240 elever og ca 35 ansatte. Mulighetsstudien ser på konsekvensene av økt mengde trafikk både gående/syklende, buss- og biltrafikk. Som både tidligere utredninger og nettverksanalysen viser vil de som har krav på skoleskyss øke ved lokalisering av en ny ungdomsskole på Tråstad. I følge Hedmark trafikk kan det være snakk om en økning på 2-3 busser for å betjene Austmarka og Roverud. Bussholdeplassen ved Kongsvingerhallen har tilstrekkelig kapasitet til å dekke det økte behovet, og legger dermed ingen føringer for selve utformingen av selve skoletomten. Mulighetsstudien viser at denne økte busstrafikken vil ha små konsekvenser for trafikken i sentrum. Som nettverksanalysen viser vil mange av elevene ha mellom 2-4 km til skolen. En styrking av bybusstilbudet og en tilrettelegging for sykkelbruk vil være sentralt for å redusere andelen som vil bli kjørt til skolen. Kongsvinger kommune har i samarbeid med Hedmark trafikk satt i gang et arbeid for å styrke bybusstilbudet generelt, og betraktninger rundt tilbudet til en ny ungdomsskole vil bli en viktig del av dette arbeidet. Den største usikkerheten er knyttet til hvor mange av elevene som vil bli kjørt til/fra skolen, og det er grunn til å forvente at det blir en økning av privat bilskyss til skolen, særlig vinterstid. I Osloskolene ligger andelen barn som blir kjørt på % (snitt trinn) med høyest andel i de laveste trinnene. Gitt at andelen vil være tilsvarende her, vil dette kunne gi rundt ekstra biler pga skyss av elever. I tillegg kommer økt trafikk pga økt antall lærere. Dette vil kunne gi økt bilbruk gjennom sentrum i morgenrushet, og utløse behov for lokaltrafikktiltak rundt skolen for god tilrettelegging av soner for avstigning. Krysset Storgata Markensveien er sentralt i forbindelse med eventuelt økt mengde bilskyss til ny ungdomsskole på Tråstad. Med utgangspunkt i eksisterende situasjon og fremtidige planer om nytt vegsystem i sentrum vurderes kapasiteten i dette krysset allikevel å være tilfredsstillende. Hovedintensjonen med den nye Eidemsgate er å avlaste Storgata for trafikk, noe som vil være positivt mht trafikkavvikling i krysset Markensveien/Storgata. En stor andel av elevene som vil måtte flyttes fra Holt ungdomsskole til ny ungdomsskole på Tråstad er ikke skyssberrettiget fordi de innenfor en avstand på 4 km fra Tråstad. Økning i reisende vil derfor i stor grad bestå av elever som kommer syklende og gående fra sørsiden av Glomma, noe som vil kunne ha konsekvenser for trafikkløsninger og utløse behov for tiltak knyttet til sikkerhet. All gang- og sykkeltrafikk fra sørsiden vil komme over Kongsvinger bru, og koblingen mellom gang- og sykkelvegsystemet og broen på sørsiden er et potensielt konfliktpunkt som må være

12 løst på en god måte med hensyn til fremtidig gang- og sykkeltrafikk. Fra Lia løses dette bra med egen gang- og sykkelbro ned mot brua. Den pågående opprustingen i Glommengata vil også bedre situasjonen langs denne strekningen. Kongsvinger bru har tosidig fortau, men de er såpass smale at her kan det ligge konfliktpunkter. Det er en målsetting å bygge om kryssområdet Brugata/Storgata ved nordre brohode. Kryssområdet vil bli strammet opp og det vil bli lagt til rette for en trafikksikker kryssing av Storgata på nordenden av brua. I dag eksisterer ikke en slik krysningsmulighet noe som gjør at det meste av all gang/sykkeltrafikk skjer på østsiden av brua. Ved å etablere en trafikksikker krysning på nordenden vil gang/sykkeltrafikken i større grad enn i dag kunne benytte vestre fortau på brua noe som vil redusere belastningen og potensielle konflikter på fortauet på østsiden. Strandveien med kobling til Strandpromenaden vil gi en god og trafikksikker adkomst videre langs Glomma. Fremtidig hovedplan for sykkeltrafikk i Kongsvinger virker å kunne legge godt til rette for fremtidig gang- og sykkeltrafikk fra boligområdene sør for Glomma og til Tråstad, men det bør tas en ekstra gjennomgang for å se om det er noen prosjekter som bør prioriteres opp i handlingsplanen for å sikre en mest mulig trafikksikker adkomst. De trafikale konsekvensene knyttet til økt trafikk som følge av ny lokalisering vurderes derfor å kunne håndteres tilfredsstillende, forutsatt god kobling mellom Kongsvinger bru og Strandpromenaden samt vurdering av forbedringer av fremkommelighet over brua. Det må også tilrettelegges for et godt bybusstilbud for bruk av skoleelever for å redusere andelen som blir kjørt til/fra skolen. Ny gangbru over Glomma Som et ledd i debatten rundt lokalisering av skole har det vært reist spørsmål om man ikke burde tilrettelegge for en gangbru over Glomma for å gi kortere reisevei mot Tråstad fra boligområdene sør for Glomma. Mulighetsstudien har vurdert alternative plasseringer og kostnader på bakgrunn av foreslåtte konsepter og relevante referanseeksempler. Mulighetsstudien konkluderer med at det teknisk vil være mulig å få til en gangbru over Glomma. En riktig lokalisering av brua vil kunne redusere gangavstanden fra Sundehjørnet med rundt 1 km, og nettverksanalysene viser også at en gangbru vil redusere behovet for krav om skoleskyss for elever på Lierrasta. Basert på en nøktern utforming er ei gangbru grovt kostnadsberegnet til mill inkl mva. En eventuell investering i bro bør utover behovet for gang- og sykkelvei til ny ungdomsskole på Tråstad, også vurderes i et byutviklingsperspektiv. Investeringsgraden er såpass høy at effekten bør ha som mål å være på et byutviklingsnivå, og vurderes opp mot fremtidig by- og boligvekst. Skolekonseptet Mulighetsstudien påpeker at skoletomten på Tråstad ligger i en naturlig akse fra Sentrum videregående skole, forbi NTG og til idrettsanlegget på Skansesletta. Strandpromenaden knytter

13 anleggene sammen. På tomta skal det plasseres et volum for undervisning og ett for idrett. Det er naturlig å legge idrettsvolumet nær idrettsbanen for å etablere muligheten for blant annet sambruk av garderober. Skolebygget har sin naturlige plassering på tomtens vestre del og nær andre undervisningsbygg i «Kunnskapsklyngen». En slik plassering av de viktigste funksjonene på tomten vil være naturlig og optimal for henvendelser uavhengig om eksisterende idrettshall benyttes eller om man konkluderer med å bygge en stor ny flerbrukshall. Dette prinsippet bør derfor legges til grunn uavhengig av skolens utforming. Parkeringsarealer for skolen forslås i stor grad lagt nær idrettsanlegget for å ivareta sambruk utenom skoletid. Et mindre parkeringsareal for besøkende og HC-parkering bør legges nær hovedinngang for ungdomsskolen. Skolens flotte arealer (både ute og inne) bør kunne tas i bruk av mange, også utenfor skoletid. Mulighetstudien støtter opp under ideen om at en ny skole på Tråstad bør kunne ivareta tilbud innenfor kulturskole og andre som kan utnytte spesialrom, grupperom, formidlingsrom på lik linje som idrettshall tas i bruk. Det må tilrettelegges slik at sambruksfunksjoner er lett tilgjengelige og mer «private» områder er avlåst. I tråd med utredningen fra juni 2012 bekrefter mulighetstudien at også vil være mulig å innlemme en ungdomsklubb i den nye ungdomsskolen, designet slik at det blir en fornuftig sambruk av arealene. Mulighetsstudien skisserer to volumstudier der konsept for bebyggelse, organisering av uteområder og nødvendig infrastruktur er vist. Det er grunn til å understreke at dette er konseptuelle skisser, og at selve utformingen vil bli en del av den videre prosessen. I utredningen fra i sommer var det lagt til grunn 14 m2 bruttoareal pr elev, basert på erfaringer fra andre skoler. Dette gir 9800m2, noe det er plass til på Tråstad. Mulighetsstudien påpeker at det kan ligge et potensiale i å legge til grunn et lavere antall m2 pr elev og skisserer at en reduksjon på 2 m2 pr elev vil kunne gi en brutto besparelse i prosjektkostnader på ca 42 mill når man legger erfaringstall med kr/m2 til grunn. En programmeringsfase vil kunne gi et

14 godt og gjennomtenkt svar på det konkrete arealbehovet for en ny ungdomsskole på Tråstad. Med bakgrunn i de vurderinger som er gjort i Mulighetsstudien konkluderes det med at Tråstad er et godt egnet område for å bygge en ny større ungdomsskole. Hovedkonkusjonene nettverksanalysen Administrasjonen har gjennomført nettverksanalyse for en ny felles ungdomsskole på Tråstad. Dette for å synliggjøre på en enkel måte hva dette har for konsekvenser for skoleskyss og gangavstander. I lys av debatten rundt lokalisering av den nye felles ungdomsskolen er det også blitt gjennomført tilsvarende analyse der en ny felles skole er lagt til Holt. Alle elever i ungdomskolealder med mer enn 4 km til skolen, målt fra hjemmets inngangsdør til skolens inngangsport, har krav på skoleskyss. I nettverksanalysen er det også lagt til grunn at stier som i dag ikke brøytes vinterstid holdes vinteråpne og det er også vist hvordan en evt gangbru over Glomma vil slå ut. Dette er gjort for å se om dette er tiltak som kan føre til at flere kan gå og sykle til skolen. Alle eksisterende og nye boligområder som ligger i kommuneplanen ligger inne i analysen. Resultatene fra nettverksanalysen viser: Alle igangsatte og planlagte byggeområder i Marikollen vil ha mellom 2-4 km til en ny skole uavhengig av den blir lagt til Holt eller Tråstad Alle igangsatte og planlagte byggeområdene Bogeråsen og Solbakken vil ha mellom 4-6 km til skolen dersom den blir liggende på Holt, men vil ha mellom 2-4 om den plasseres på Tråstad De planlagte byggeområdene ved Tiurvegen, Kongevegen og Lierrasta vil ha mellom 4-6 km om skolen plasseres på Tråstad, men 2-4 km om skolen lokaliseres til Holt. Etablering av en gangbru vil ved en skole på Tråstad redusere behovet for krav om skoleskyss. Uavhengig av om en ny skole plasserer på Holt eller Tråstad vil begge alternativene gi skoleveger med stigningsforhold, noe som skyldes kombinasjonen av byens topografi, boligområdenes plassering og skolenes beliggenhet. En andel av de nye elevene ved ny skole, være seg om skolen lokaliseres til Tråstad eller Holt vil få 3-4 km til og fra skolen, noe som kan føre til økning av privat bilskyss spesielt vinterstid. Dette er også belyst i mulighetsstudien. Her vil en styrking av bybusstilbudet og stykring av gang/sykkelvegtilbudet være viktig for å redusere bilkjøring av elevene til/fra skolen. Kommunen bruker i dag 1,8 mill kr til skoleskyss for ungdomsskolen til Austmarka/ Roverud og 1,1 mill for Holt/Tråstad. De økonomiske beregningene viser at de samlede skysskostnadene (inkludert Roverud og Austmarka) kan komme til å øke med rundt 1,4 mill dersom man legger opp til en felles ungdomsskole i byen. Administrasjonen har i tidligere utredninger operert med en økning på rundt 2 mill kr.

15 Hovedkonklusjoner kunnskapsklynge Hovedargumentet for å foreslå å legge den nye ungdomsskolen til Tråstad og ikke til Holt, er at det kan etableres en kunnskapsklynge i Kongsvinger sentrum. Dette begrepet er nærmere utredet i vedlagte notat fra Dr. oceon Jan Merok Paulsen. Med kunnskapsklynge menes en lokal, og sterkt geografisk avgrenset, klynge av private og offentlige institusjoner som har relasjoner til hverandre, - og som alle har innvirkning på elevenes samlede skoleløp i Kongsvinger. I Kongsvinger sentrum ligger allerede tre videregående skoler: de offentlige skolene Øvrebyen og Sentrum videregående skoler samt private NTG idrettsanleggene Kongsbadet, Kongsvingerhallen samt ny friidrettsbane kulturinstitusjonene Kongsvinger bibliotek, Scene U og Rådhusteatret Dersom den nye ungdomsskole legges til Tråstad er alle disse institusjonene innen kort gangavstand for elevene. Dette vil kunne utnyttes på en gunstig måte: når elevene skal ha ulike faglige temaer i for eksempel kroppsøving og valgfag for de elevene som ønsker å ta fag på videregående nivå mens de går på ungdomsskolen for elever som ønsker å bli bedre kjent med de ulike tilbud videregående skole kan gi som en del av arbeidslivsfaget Med så korte avstander vil det også kunne være lett å samarbeide om lærekrefter slik at lærere med spisskompetanse kan undervise både på ungdomsskolen og videregående skole. Forskning viser at skoler som har høye elevprestasjoner er skoler som er gjennomsyret av samarbeidskultur, har åpenhet for andre profesjoner, legger opp til felles ansvar for eleven og har stort fokus på elevens læringskurve. Denne lokaliseringen gir dermed kommunen en mulighet til å sette seg selv på kartet som en fremtidsrettet skoleeier hvor det legges til rette for økt samarbeid mellom de ulike profesjonene. Sammen med de utredninger som er gjennomført tidligere mener prosjektgruppa at høstens tilleggsutredninger gir godt grunnlag for å fatte en beslutning om framtidig skolestruktur i Kongsvinger, og prosjektgruppas samlede anbefaling er en ny felles ungdomsskole på Tråstad. Tilleggsutredninger kulturhusdelen Prosessen rundt Kulturkvartalet har pågått siden 2009, og ulike grep er vist både for en helhetlig utvikling og etappevis utbygging. En trinnvis utbygging av Kulturkvartalet ble i fjor høst beregnet til å ligge på rundt 250 mill i fase 1, og 125 mill i fase 2, samlet 375 mill kroner. Kommunestyret ga gjennom sitt vedtak i juni et klart signal om at ny ungdomsskole har prioritet foran utbygging i Kulturkvartalet. Innenfor en samlet økonomisk ramme på 350 mill kr vil det derfor ikke bli rom for noen store løft i Kulturkvartalet i kommende økonomiplanperiode. Men samtidig signaliserte politikerne at man samtidig ønsker å se på muligheten for å gjøre noen tiltak for å legge til rette for økt kulturaktivitet. Med bakgrunn i utredningen fra juni 2012 ble rådmannen bedt om å jobbe videre med:

16 Nødvendige tiltak for å eliminere avvik i Rådhusteatret og rådhuset. Å fremskaffe konkrete alternativer og kostnadstall for å utbedre scenehus og garderobeanlegg for å sikre mer rasjonell drift og bruk av Rådhusteatret, etablering av en eller to mindre kinosaler (herunder forventede kostnader til investering og drift) og alternativ bruk av deler av rådhuset for å tilrettelegge for økt aktivitet i området. Prosjektgruppa har jobbet videre med denne bestillingen, og den er oppsummert i vedlagte utredning. Med unntak av alternativ bruk av Rådhuset som vil bli belyst som en del av Omstilling2012, mener prosjektgruppen at man gjennom denne utredningen har fått kvalitetssikret hva det vil koste å gjennomføre nødvendige tiltak i Rådhuset og Rådhus-Teatret. Kostnadsoverslaget på 17,5 mill inkl mva er også lagt til grunn for investeringsbudsjettet i økonomiplanen fordi dette er tiltak som er nødvendig å gjennomføre for å lukke avvik. Utvikling av Kulturkvartalet har hele tiden hatt noen klare målsettinger som er viktig at man tar med seg selv om man nå skal se på en komprimert utbygging av kvartalet. Dette er sentrale målsettinger som er viktig å holde høyt hevet for å unngå at man nå legger opp til løsninger som på grunn av økonomien blir dårlige kompromissløsninger som ikke leder kommunen i retning av de målsettingene som er satt. Et sentralt moment for prosjektgruppens arbeid har derfor vært å se om det var mulig å få på plass en kinoløsning og utvidelse av scenehuset som ikke ødelegger for utvikling av det helhetlige konseptet på sikt. Som påpekt i de tidligere utredningene knyttet til Kulturkvartalet er det et behov for å gjøre noe med garderobeanlegget, som er utrangert og ikke i samsvar med dagens krav til fasiliteter. Garderobeanlegget har ett toalett som er felles for damer og herrer, det finnes ikke handicaptoalett. Dusjen er utrangert og benyttes ikke. Når det ved en ordinær forestilling er minst 8-10 aktører på scenen så er ikke dette tidsmessige lokaler. Det er også som tidligere beskrevet nødvendig å vurdere det eksisterende scenehuset for å få en er rasjonell drift og bruk av kulturhuset. Det er bl.a behov for et større scenehus, utbedring av inn/utlastingsareal, større lagerareal samt flygelgarasje. Når det gjelder trinn 1 av Kulturhusutbyggingen, mener prosjektgruppen det teknisk vil være mulig å utvide scenehuset, utbedre garderobefasilitetene, bedre kapasiteten ved kioskløsningen samt etablere to nye kinosaler uten å ødelegge for det fremtidige konseptet for Kulturkvartalet. Det er vist forslag til løsning med en utvidelse av scenehuset som også vil bedre garderobeforholdene, og det er anbefalt en løsning med to nye kinosaler med 83 plasser hver under bakken i parken foran hovedinngangen ti Rådhus-teatret. Det skisserte plankonseptet vil medføre et betydelig løft for bruken av Kulturhuset og vil være et viktig trinn 1 på veien mot et regionalt kulturhus. Med basis i prosjektgruppens anbefalinger er det utarbeidet justerte kostnadsrammer for utbedring av scenehus/garderober og nye kinosaler med rehabilitert vestibyle

17 Rehabilitering scene, garderober, nytt lager: 19 mill eks mva Nye kinosaler, vestibyle, kioskarealer: 35 mill eks mva Ovennevnte summer betraktes som en grunnkalkyle på kostnadene. Tar en høyde for mvaproblematikken, generelle kostnader og usikkerhets-avsetninger på 20 % anbefaler arbeidsgruppen at følgende kalkyler legges til grunn: Rehabilitering scene, garderober, nytt lager: 31 mill inkl mva Nye kinosaler, vestibyle, kioskarealer: 56 mill inkl mva Det er også sett på hvilke konsekvenser nytt scenehus og nye kinosaler har for driftssiden. Her er det forutsatt et konsept som ikke krever økt bemanning, fordi man har foreslått en løsning som kun krever ett kontrollpunkt. Antall kinoforestillinger kan økes fra dagens 1014 til 3000 forestillinger. Basert på erfaringstall fra andre steder som har fått flere kinosaler er det stipluert en økning i besøkstallet. Med et snitt på 25 besøkende pr forestilling vil et tilbud med 2 nye kinosaler genere en netto inntekt på 4 mill kroner. I dette tallet ligger økte inntekter på billettsalg, kiosksalg og kinoreklame men fratrukket utgifter knyttet til filmleie, FDV kostnader, kioskvarer og div. Vurdering: Rådmannen anbefaling i juni om å bygge en ny felles ungdomsskole i sentrum var basert på erkjennelsen av at det er nødvendig å prioritere et løft på ungdomsskolen i Kongsvinger i kommende økonomiplanperiode. Rådmannen er ytterligere styrket i troen på at et løft på skolesiden vil være en viktig brikke i en positiv utvikling av Kongsvingersamfunnet. Kvaliteten på skolen er en viktig faktor når folk i dag skal velge seg bosted, og det er behov for et løft i ungdomsskolen i Kongsvinger. Det samlede utredningsarbeidet som er utført de siste årene har satt skole på dagsorden, både hva gjelder skolestruktur, eiendomsforvaltning samt innhold og kvalitet i skolen. Utredningene har bidratt til kunnskap om dagens ungdomsskoler i Kongsvinger og hvilke utfordringer kommunen som skoleeier står overfor for å legge til rette for fremtidens ungdomsskole. Ungdomsskolestruktur har vært diskutert siden 2009, og rådmannen mener at beslutningsgrunnlaget for å foreta et valg av fremtidig ungdomsskolestruktur er på plass. Utredningene som er lagt fram dekker de perspektiv som er nødvendig for å ta et valg som er både pedagogisk, økonomisk, forvaltningsmessig, byplanmessig og samfunnsmessig fundert. De tilleggsutredningene som er gjennomført i høst styrker rådmannens tidligere vurderinger knyttet til at en framtidsrettet løsning er en ny felles ungdomskole i sentrum lokalisert til Tråstad. Hovedargumentet for rådmannens klare anbefaling om å bygge en ny fremtidsrettet skole er knyttet til innhold og kvalitet i ungdomsskolen. En ny felles ungdomskole vil gi den fleksibilitet som trengs for å møte de krav som stilles i fremtiden. Morgendagens elever trenger morgendagens skole. Det vil også gi alle ungdommer i Kongsvinger et likeverdig tilbud og skape grobunn for et mangfoldig innhold i skolen.

18 En ny felles skole vil være viktig for å kunne rekruttere gode lærere. Fra og med 2010 kom det krav om økt kompetanse på ungdomstrinnet. Valgfagene vil også som læreplanene viser kreve lærere med spisskompetanse. Mindre skoler vil ha problemer med å rekruttere lærere med slik spesifikk kompetanse særlig sett i lys av at det utdannes for få lærere generelt og at det de siste årene har vært lav søkning til lærerstillinger i Glåmdalsdistriktet spesielt. Gjennom større fagmiljøer vil vi kunne trekke til oss lærere med nødvendig kompetanse som finner det interessant og utviklende å jobbe i et robust fagmiljø. En felles skole vil også være effektivt mht til hjelpe- og støtteapparatet. Et hjelpe- og støtteapparat som er nærværende og tett på er en vesentlig faktor for å hjelpe elever som på ulike måter sliter et konkret område er for eksempel helsesøster. Pr. i dag er helsesøster tilstede: Austmarka 1 dag annenhver uke Roverud 1 dag pr. uke Holt 1 ½ dag pr. uke Tråstad 1 ½ dag pr. uke På en felles ungdomsskole vil helsesøster kunne være tilstede hele uka og inngå i et nærværende sosial-pedagogisk støtteapparat, som foruten sosiallærer og helsesøster for eksempel vil kunne bestå av miljøterapeut (vernepleier eller annen relevant utdannelse). Terskelen for å ta kontakt vil være lav og dette vil være et viktig ledd i tidlig innsats også på dette området. Høsten 2012 ble det innført 8 valgfag på ungdomstrinnet, som på sikt skal økes til valgfag. Intensjonen er at dette skal til økt motivasjon og læring og er et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Viktige grep for å hindre drop-out på videregående. Tabellen under viser at det i dag er store forskjeller mellom ungdomsskolene i Kongsvinger på hvor mange valgfag som tilbys. På en ny felles skole vil elevene kunne få et bredere tilbud av valgfag og den enkelte elev vil i større grad kunne få oppfylt ønsket om et valgfag tilpasset sine interesser. Det samme gjelder tilbudet om fremmedspråk. Også her er det store forskjeller i dag. Valgfag som i dag tilbys 8. klassinger i Kongsvinger: Læreplan Austmarka Roverud*) Holt Tråstad Sal og scene X X Medier og kommunikasjon X X Produksjon av varer og X X X tjenester Fysisk aktivitet og helse X X X Design og redesign X Forskning i praksis X Internasjonalt samarbeid Teknologi i praksis X X *) Fortsatt noe usikkert. Realistisk å tilby 2 fag (27 elever på 8. trinn) Fremmedspråk som i dag tilbyd på de ulike ungdomsskolene i Kongsvinger Fremmedspråk Austmarka Roverud Holt Tråstad Tysk X X Fransk X X X Spansk X X

19 Engelsk fordypning X X X Norsk fordypning X Arbeidslivsfag (forsøksskole) X Rådmannen vil understreke at det er viktig at man ved utformingen av en skole for 700 elever designer skolen slik at man i det daglige primært omgås bare deler av elevene på skolen. Den store fordelen er at disse delene av skolen kan benytte de samme spesialrom og ikke minst de samme "tjenester" fra skolens pedagogiske og administrative ledelse samt skolens støtteapparat - rådgivertjeneste, sosiallærere, vernepleiere, helsesøster osv. Administrasjonen har gjennom prosessen vært i dialog med flere andre kommuner som enten har bygd eller er i gang med bygging av skoler i den størrelsesorden. Alle er opptatt av at prinsippet schools within schools må ligge til grunn. I tillegg til det skolefaglige anbefaler rådmannen en ny felles skole også ut fra et økonomisk perspektiv. I en situasjon der kommunen skal redusere i driften fremover er det viktig å velge løsninger som er driftsmessige gunstige. En felles skole krever forholdsvis mindre ressurser til en rekke funksjoner, det være seg ressurser til ledelse og administrasjon, skolebibliotek, andre driftsforhold og driftsmidler. Ved inndeling i elevgrupper, enten det gjelder ordinær undervisning, spesialundervisning, valgfag, fremmedspråk eller annet vil en felles skole være mer ressurseffektiv enn to mindre skoler. Dette er også vist gjennom erfaringstall fra andre kommune. Trondheim kommune operer f.eks med 7% gevinst i personalressurser i nye skoler med fleksibel organsiering framfor gamle skoler med sementerte klasseromsløsninger, og de mener det er et forsiktig anslag. Grafen på neste side viser en sammenligning av årlige kapitalkostnader korrigert med årlige samdriftsfordeler for de ulike modellene. (For å sammenligne modellene er det lagt til grunn en egenfinansiering på 58,6 mill, serielån på 4% og 40 år.) For rådmannen er det et vesentlig poeng at det å opprettholde to ungdomsskoler i byen vil være en ugunstig løsning gitt den økonomiske situasjonen som Kongsvinger kommune er i. Årlig kapitalkostnad korrigert med samdriftsfordeler kr/år: