Naturmangfoldloven skal gjøre arealforvaltningen bærekraftig. Men gjør den det? Heidi Sørensen, teamleder, landmiljø i WWF-Norge Trondheim, 12. mars 2014
Politisk tilbakeblikk c Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto Foto: Ove Bergersen /NN/Samfoto 1970-loven: Systematisk og moderne. 2009: Naturmangfoldloven. Bruk og vern Foto: Statens naturoppsyn
Fra Nydalen: Naturmangfoldloven ligger fast, men Naturmangfoldloven praktiseringen gjennomga s. Kapittel I Kapittel II Kapittel III Kapittel IV Kapittel V Kapittel VI Kapittel VII materiale Kapittel VIII Kapittel IX Kapittel X Formål og virkeområde Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Artsforvaltning Fremmede organismer Områdevern Utvalgte naturtyper Tilgang til genetisk Myndigheter etter loven Håndheving og sanksjoner Avsluttende bestemmelser
Rettsikkerhet for naturen c De miljørettslige prinsippene i 8 12 gir naturen en grunnleggende rettsikkerhet fordi det i alle vedtak skal framgå hvordan de miljørettslige prinsippene er vektlagt og vurdert jf. 7
Prinsippet om c kunnskap 8 Vitenskapelig kunnskap Eksisterende og tilgjengelig Erfaringsbasert kunnskap (unntaksvis ny kunnskap) Hvor er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter hentet fra? Hva sier kunnskapen om status og utvikling for naturmangfoldet? Hva er effekten av tiltaket på naturmangfoldet? Foto: Celine Setsaas
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
Føre-var-prinsippet - 9 c Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Foto: Marianne Gjørv
Samlet belastning - 10 c En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem Vurderingen av den første påvirkninger
Lier kommune kommuneplanens arealdel 2009-2020 Planvedtak i Miljøverndepartementet 27. September 2013 Hvor er kunnskapen hentet fra: Departementet skal vurdere om planen vil berøre naturmangfoldet, jf Naturmangfoldloven 7. Vurderingene er basert på uttalese fra Direktoratet for naturforvaltning av 25. November 2011, konsekvensutredningen for reguleringsplanen for utfylling av Gilhusbukta, innhentede data fra Naturbase, Artskart, forvaltningsplan for Linnesstranda naturreservat, samt kunnskap om truede arter og naturtyper hentet fra Norsk rødliste fr arter2010 og Norsk rødliste for naturtyper 2011. Status virkninger av tiltaket: 1) Geologi, hydrologi og planter, 2) Bunndyr 3) Fugl: De store negative virkningene ved tap av leveområde i et område med mangfoldige og sjeldne fuglearter er vurdert til å veie tungt. 4)Fisk Foto: Naturvernforbundet
Lier kommune kommuneplanens arealdel 2009-2020 Planvedtak i Miljøverndepartementet 27. September 2013 Samlet belastning: Det er påvist et delområde i bukten med restkonsentrasjon av tjære for bunndyr, fisk og sjøfugl. En utfylling av bukta, utført på riktig måte, vil kunne bidra til å forbedre forurensningssituasjonen i området og minske risikoen for utlekking av miljøgifter. Den samlede belastningen for området er særlig knyttet til fugl. Tap av leveområder for fugl, sammen med fortsatte forstyrrelser og ferdsel i tilknytning til den videre utviklingen av Lierstranda, vil utgjøre en stor samlet belastning for fugl, både i tiltaksområdet og i Linnesstranda naturreservat. Resultat: Ja til utbygging, men med vilkår om avbøtende tiltak. Foto: Naturvernforbundet
E6 Gaula, Melhus kommune Kunnskapsgrunnlaget: Kryssingen av Gaula mot Lundamo er foreslått lagt over ei stor elveør med mandelpil og klåved, som er registrert som en truet og sårbar vegetasjonstype. På vestsiden av elva finnes det også viktige naturtyper hvor det er et stort potensial for å finne rødlistearter. Samlet belastning: Kryssløsningen ved Lundamo må vurderes ut fra den samlede belastningen på Gaula, jf. naturmangfoldloven 10. Elva vil bli krysset to ganger, og en tredje krysning vil være nødvendig dersom det blir kryss ved Lundamo. Den nye traséen vil også på flere punkter føre til endringer i naturmiljøet langs Gaula. Videre er vassdraget belastet av tidligere inngrep. Den samlede belastningen som naturmiljøet i og langs Gaula er utsatt for, tilsier etter departementets mening at ytterligere inngrep bare kan tillates dersom det gir en klar samfunnsnytte. Resultat: Nei til kryssløsningen! Foto: Melhus kommune
Bevar truede og verdifulle naturtyper Hva er kjernen i virkemiddelet utvalgte naturtyper? Bevare de truede eller verdifulle naturtypene gjennom bærekraftig bruk. Det skal tas særskilt hensyn til den utvalgte naturtypen, og ved inngrep må konsekvensene klarlegges. Foto: Kristin T. Teien
Utvalgt, men ikke vernet Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor verneområdene er viktigere enn annen natur Øker forutsigbarhet og forenkler myndighetenes arealforvaltning Ålegraseng
Myndighetsutøvelse Følger den aktuelle arealloven Plan- og bygningsloven: Kommunene er myndighet Naturmangfoldloven inngår som en av vurderingen etter plan- og bygningsloven Foto: Kristin T. Teien
Reguleringsplan for Helle ved Stolsfjorden i Flekkefjord kommune Status og utvikling: Miljøverndepartementet legger til grunn at planområdet berører slåttemark som er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Slåttemark er dessuten på Norsk rødliste for naturtyper 2011 klassifisert som sterkt truet. ( ) Det er dessuten potensial for funn av arter i eikene som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for arter 2010. Konsekvens: Dersom planen realiseres vil dette påvirke utvalgte naturtyper og nasjonalt og regionalt viktige naturtyper og potensialet for nasjonalt viktige arter negativt ved at de blir helt eller delvis ødelagt eller forringet. Departementet viser dessuten til at hensynet forekomster av utvalgte naturtyper skal tillegges stor vekt i avveiningen mellom ulike samfunnsinteresser i en sak, jf. naturmangfoldloven 53 annet ledd. Departementet legger etter dette til grunn, ut fra eksisterende og tilgjengelig kunnskap, at de krav som følger av naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Konklusjon: Innsigelsen ble tatt til følge. 15
Handlingsplan og skjøtsel Staten skal utarbeide handlingsplaner for utvalgte naturtyper Verken kommunen eller grunneier kan pålegges av staten å skjøtte eller gjøre andre aktive tiltak i forekomster av utvalgte naturtyper Staten kan ikke selv gjennomføre skjøtsel i forekomster av utvalgte naturtyper, uten etter avtale med grunneier. Tilskuddsordning på 14 millioner kroner i 2013 Artsrikt beite
Vedtatte utvalgte naturtyper Slåttemark Foto: John Bjarne Jordal Kalksjøer Hule eiker Foto: Anne Sverdrup- Thygeson Foto: Britt Hanssen Kalklindeskog Foto: Marianne Gjørv Slåttemyr Foto: Erlend Skutberg
Hvilke naturtyper trenger å bli utvalgt? Rikmyr? Grotte? Kystlynghei? Ålegraseng? Foto: Kristin T. Teien
Konsekvens av å være utvalgt naturtype Blir fossesprøytsone en utvalgt naturtyper gis de beskyttelse, men blir ikke vernet
Vern - kunnskapsbasert Ca 17 prosent av arealet er vernet. Skog og marine områder er lite representert, og våtmarksreservatene mangler sammenheng, og er til dels for små. God forvaltning av verneområdene er hovedutfordringen.
8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Hvor er kunnskapen hentet fra: Kunnskapen om naturmangfoldverdiene i verneområdet og om effektene av utvidelse av RV 22 er i hovedsak hentet fra foredraget til kongelig resolusjon av 5. desember 1975 nr. 11, utkast til ny handlingsplan, Naturtypekartlegging i Nordre Øyeren og Sørumneset naturreservater (Biofokusrapport 2010-26), rapporten RV 2 Lillestrøm Fetsund Reguleringsplan Miljøoppfølgingsprogram (MOP) 30.09.2009, Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksvei 22, Registrering av planter ved Borgen Bro, samt informasjon fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i anledning departementets behandling av klagen. Som det er vist til over er det også gjennomført befaring på stedet. 21 Foto: Kim Abel
8 - Utvidelse av riksvei 22 gjennom Nordre-Øyeren naturreservat i Fet kommune Hva er status, utvikling og konsekvens av tiltaket: Departementet har valgt å legge betydelig vekt på den siste og oppdaterte informasjonen fra Fylkesmannen. Slik departementet ser det, vil reservatet bli berørt over en strekning på ca. 600 meter hvor veibredden varierer. I hovedsak vil tiltaket berøre dyrket mark i reservatet, men også direkte og indirekte enkelte vann-forekomster, verdifull kantvegetasjon samt spissnutefrosken som er klassifisert som nær truet på Norsk rødliste for arter 2010. Vannforekomstene er imidlertid preget av den fremmede skadelige organismen vasspest. Fylkesmannen vurderer det slik at andre verdier enn dyrket mark i liten grad blir berørt. Når det gjelder spissnutefrosken, vannforekomsten og viltpassasje, viser Fylkesmannen til at er planlagt å bygge 6 amfibietunneler, 3 på hver side av vannkulverten. Vannkulverten vil bli utvidet. Det er planlagt etablert en viltpassasje sammen med vannkulverten. Fylkesmannen mener dette vil være en vesentlig forbedring sammenlignet med dagens situasjon. 22 Foto: Kim Abel
Rovvilt kunnskapsgrunnlag uten sidestykke I denne saken foreligger det tilstrekkelig kunnskap og førevar-prinsippet i nml. 9 tillegges derfor mindre vekt.
Avgjørelse av klage pa kvoter for betinget skadefelling av brunbjørn i region 5, 6, 7 og 8 i 2013-2014 Foto: Nicolai Jæger Roan Samlet belastning: Direktoratet beskriver i sitt vedtak at det ikke er registrert sykdom på brunbjørn i Norge, at bestanden ikke er begrenset av tilgjengelig areal, at høy ungedødelighet hos brunbjørn er kjent og at avgangen av voksen brunbjørn i hovedsak skjer gjennom lisensfelling og skadefelling. Departementet er enig med direktoratet i at miljøforvaltninga i stor grad har oversikt over den samlede belastningen som bjørnestammen utsettes eller vil bli utsatt for. Konklusjon: Departementet vurderer at vedtaket ikke vil true bjørnebestandens overlevelse og fortsatt vekst mot fastsatt bestandsmål, og kan ikke se at det foreligger andre tilfredsstillende løsninger for å avverge fremtidig skade på husdyr og tamrein.
Redningsaksjon for arter Hva er kjernen i virkemiddelet prioriterte arter, og hvorfor er det viktig? Stanse tapet av naturmangfold gjennom målrettede redningsaksjoner for prioriterte arter. Klippeblåvinge Foto: Marianne Gjørv
Prioriterte arter Blir elvemuslingen en prioritert art må vassdrag med elvemusling forvaltes slik at elvemuslingen fremdeles kan leve der.
Etablerte prioriterte arter Svarthalespove Honningblom Rød skogfrue Dragehode Klippeblåvinge Eremitt Elvesandjeger Dverggås
Hvilke arter trenger prioritering? Snøugle? Namsblank? Div flaggermus? Havedderkopp? Fjellrev? Hubro? Myrflangre? Huldrestry? Gaupe? Trøndertorvmose? Elvemusling? Foto: Kristian Julien
Mer byråkrati? Nei. Naturmangfoldloven skaper økt forutsigbarhet og en systematisk kunnskapsbasert forvaltning. Og den gir naturen grunnleggende rettssikkerhet.
Gjør naturmangfoldloven arealforvaltningen mer bærekraftig? Ja, og jo mer kunnskapsbasert praktiseringen av loven blir, jo mer forutsigbare, presise og bedre blir vedtakene. Hva er egentlig alternativet til en kunnskapsbasert forvaltning? Hvordan skal man ellers sikre naturen rettssikkerhet? Naturmangfoldloven trenger å blir prøvd i retten. Miljøforvaltningen blir sjelden utfordret rettslig og når den blir det er det nesten utelukkende fordi den tar for mye hensyn til natur? Demokratiproblem? Foto: E. Maartmann
Takk for oppmerksomheten!
Lykke til med arbeidet for å ta vare på naturmangfoldet
350 Jakt- og fellingsstatistikk for bjørn fra 1846 til jaktåret 2009/2010 300 250 200 150 100 50 Foto: Anders Sjøberg/ Dellarte.tv 0 Tallene for 1866-1870 er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden 1845-1979/80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
2009: 164 2010: 166 2011: 151 2012: 137 Bestandsstatus for bjørn Mål: 13 ynglinger 2013: ca 6 - sterkt truet Foto: Bjørn Bårdnæss
Hvilket virkemiddel som er mest hensiktsmessig? Verdensarvområder, Ramsar, kulturminner og kulturmiljøfredninger Naturreservater, nasjonalparker, nandskapsvernområder, marine verneområder, prioriterte arter, vern etter markaloven Vernede vassdrag, marint bekyttede områder, strandsone, markaloven, regionale villreinplaner, nasjonale laksefjorder, inngrepsfrie naturområder, statlig sikrede friluftsområder, statlige planbestemmelser Vannforskriften, matjord, kulturminnelovens formål Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder, fremmede organismer, miljøkvalitetsnormen Naturmangfoldlovens formål, forvaltningsmål, og miljørettslige prinsipper. Statlige planretningslinjer, hensynssoner, forvaltningsplaner for havområdene, forurensningslov, motorferdselslov, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, skogbruksloven, jordloven, produktkontrolloven, friluftsloven, klimakvoteloven, frivillige avtaler osv
Foto: E. Maartmann Lofoten/Vesterålen/Senja
Foto: Øyvind Andreassen Ulvesonen
Bekjemp skadegjørerne Noen arter vil vi absolutt ikke ha i norsk natur. Det krever mobilisering å bekjempe disse artene.
Kampanje mot søte dyr? Handlingsplan mot amerikanske mink fra 2011. Pelsdyrutvalget er i arbeid. Norsk Jeger- og Fiskerforbund motiverer til minkjakt.
Monstertrær eller klodens redning? Skal du plante utenlandske treslag trenger du tillatelse fra miljømyndighetene, men: Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at innførselen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. ( 29)
Rovvilt Foto: Susanne Hanssen Foto: Marianne Gjørv Rovviltpolitikken styres av lov, forskrift og to forlik i Stortinget (2004 og 2011). Målsetningen for rovviltpolitikken er todelt: Sikre rovdyrbestandene og beitenæringen Foto: Nicolai Jæger Ryan
Aktørene i rovviltforvaltningen 8 regionale rovviltnemnder
Holdninger til rovdyr Kilde: Norsk institutt for naturforskning
160 Jakt- og fellingsstatistikk for jerv fra 1846 til jaktåret 2009/2010 140 120 100 Foto: Jon M. Arnemo 80 60 40 20 0 Tallene for 1866-1870 er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden 1845-1979/80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
Bestandsstatus for jerv sterkt truet
200 Jakt- og fellingsstatistikk for gaupe fra 1846 til jaktåret 2009/2010 180 160 140 120 100 Foto: Lars Gangås 80 60 40 20 0 Tallene for 1866-1870 er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. I perioden 1981-1987 var det ikke pliktig innrapportering av felte gauper og tallene er derfor minimumstall. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden 1845-1979/80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning
Rovviltnemndene: - Rovviltforvaltningens førstelinje Foto: Bjørn Bårdnæss
Tapsutvikling rovvilt og sau
Økologiske funksjonsområder Som økologisk funksjonsområde for klippeblåvinge regnes i forskriften artens leveområder I det økologiske funksjonsområdet for klippeblåvinge er bruk som tar hensyn til klippeblåvingens leveområder tillatt. Annen bruk er ikke tillatt. Med unntak av de handlinger som er eksplisitt forbudt, kan forvaltningsmyndigheten inngå avtale med grunneier eller rettighetshaver om hvilke handlinger som skal være tillatt, og hvilke som ikke skal være tillatt, for eksempel når det gjelder planting av trær og busker og graving. Klippeblåvinge Foto: Marianne Gjørv
Svartlistet: Gyro
Svartelistet: Harlekinmarihøna
Svartelistet: Furuvednematode
Svartelistet: Plantanlønn
Utsetting av utenlandske treslag I behandlingen av søknader om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag skal det legges vekt på den kunnskap som finnes om økologisk risiko knyttet til de ulike treslagene. Ny revidert Norsk svarteliste vil foreligge i juni 2012 og vil inneholde risikovurderinger av utenlandske treslag. Kongelig resolusjon, 25. mai 2012
Hvor i Norge finnes svartlisteartene?
Lykke til!
Arealbruk Forurensning Hva truer naturmangfoldet? Foto: Marianne Gjørv Overhøsting Foto: William Murphy, Flickr Fremmede organismer Foto: Tone Solhaug Klimaendringer Foto: Svetek
Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet
Føre-var-prinsippet - 9 c Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Foto: Marianne Gjørv
Samlet belastning - 10 c En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem Vurderingen av den første påvirkninger
Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11 Den som volder skade skal bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade Betydning for: - adgangen til å sette vilkår i tillatelser - utarbeidelse av nye lover, forskrifter med mer Foto: Heidi
c Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering, 12 For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater Foto: Statnett
Naturtyper som ikke er utvalgt Naturtyper som ikke er utvalgt, mister ikke sin betydning Disse naturtypene skal alltid vurderes etter lovkap. II Hvilken vekt de skal få ved beslutninger avhenger blant annet av om de er aktuelle kandidater for utvelging, klassifisering på Norsk rødliste for naturtyper 2011, og i inngår i Naturbasen og vektleggingen i forhold til andre samfunnsinteresser
Tema c Bolk 1: Rettsikkerhet for naturen Redningsaksjon for arter Bevar de viktigste naturtypene Bolk 2 Bekjemp skadegjørerne Suksesser i naturforvaltningen Foto: Tone Solhaug
Oppgave A) Foreslå to-tre arter som SABIMA skal kjøre kampanje for at skal bli prioriterte arter, og lag kjerneargumentasjon for akkurat disse artene. B) Foreslå en-to naturtyper som SABIMA skal kjøre kampanje for at skal bli utvalgte naturtyper, og la kjerneargumentasjonen for denne/disse naturtypen(e).
Suksesser i naturforvaltningen Finnes det fellesnevnere?