Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.

Like dokumenter
Referat Dialogmøte Lierbyen krets

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret

Referat SU/SMU- møte, mandag , kl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Vibeke Molandsveen 21. november Erfaringer med bruk av KIKORA

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn

Inkludering og plassering

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Velkommen til foreldremøte Nordberg skole

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole

Mal for vurderingsbidrag

God opplæring for alle

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole)

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

På vei til ungdomsskolen

Stangnes ungdomsskole

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Velkommen til foreldremøte. høsten 2013

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

Rektor orienterte om satsingen og hvordan denne vil gli godt sammen med inkluderingssatsingen.

Spydeberg ungdomsskole Spydeberg, 10. oktober, 2017

Elevråd, Godeset skole

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

RISØR KOMMUNE. Skolens dag. 6.mars Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold

Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Lynghaug skole

Referat fra FAU-møte, Apeltun skole

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole

SØRUMSAND SKOLES VERDIPLATTFORM SE MEG HØR MEG FORSTÅ MEG KREV NOE AV MEG

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

4. Utviklingsplan

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Hva er en god skole? Dette mener elevene i Stavanger, Finnøy og Rennesøy STAVANGERSKOLEN MOT 2025

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brannfjell skole

Den gode skole - en skole for framtida

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Referat Elevrådsstyremøte med rektor og Ass. rektor, uke 5

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Elevundersøkelsen ( )

Politisk representant var ikke til stede.

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Rektor og ledelsesgruppen ved skolen Brøstadbotn. 28. Oktober Årsmøte i Foreldrerådet ved Elvetun skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Motivasjon og mestring i matematikk

Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 19/10

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/13 Tjenesteutvalget

Sak1 Nytt fra rådmannens stab oppvekst ved Bjørg Løhaugen. SFO: Natteravn:

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

ELVERUM KOMMUNE. Møteprotokoll

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Høringsinnspill- forslag til endring i organisering av skoleåret i videregående opplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Foreldrekontakt og hva nå?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Hvordan fungerer leksehjelpordningen - fokus på 10 klasse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vestre Aker skole

Fra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Organisering av FIRST LEGO League ved Strønstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Transkript:

Referat fra Dialogmøte Sylling krets 14.mars 2017 Tilstede: Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget Marianne Berg, Sylling Skole ved Vibeke Haugen (rektor), Rita Jonassen (inspektør), Richard Orby (tillitsvalgt), SUmedlemmer og åtte elevrepresentanter og Heidi Nordheim (politiker). - Hilde Lohne Karlsen (rektor), Ann Kristin Grønstøl (tillitsvalgt), SU-medlemmer, to elever fra elevrådet og Mari Espedal (politiker) Fra oppsummeringen med Marianne Berg etter møtet: Pulje 1) Foreldre og politikere Forskning viser at elever må møtes med høye forventninger for å nå sitt fulle potensiale. De må møtes med tro på at de kan lykkes, og få utfordringer de må strekke seg etter for å mestre. Hvordan jobber vi for å få dette til? Lærere, elever og hjemmet må ha tro på at de kan lykkes. Motivasjon er viktig og elevene ønsker muntlige tilbakemeldinger og tilrettelegging. Viktig å ALLTID få en positiv tilbakemelding. Det er bra med veiledning underveis og da spesielt ved innleveringer. Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå. Er noe frustrasjon rundt PC bruk og mangler av PC. Dette fører også til at man mister motivasjon. Pulje 1) Elever og ansatte Elevenes tilbakemeldinger og synspunkter: Tilpassede oppgaver ut i fra nivå. Må også gjelde tester. Vanskelig å strekke seg til toppen om man er på bunnen. Tilbakemelding på det som har vært bra uansett hvilket nivå man er på. Gir mer motivasjon og mestringsfølelse for elevene. Vanskelig dersom man ikke har fått med seg alt det er forventet nivåmessig tidligere. 5-7.trinn synes det er bra at lærerne er gode på tilbakemeldinger. Mellomtrinnet ønsker seg mer forventninger, ungdomstrinnet ønsker seg mer nyanserte forventinger ut i fra hvor de er. Opplever at det er stort sprang mellom mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Viktig å ha noe å

strekke seg etter, men det må være på riktig nivå. De flinke elevene må også få noe å strekke seg etter. Spørreundersøkelsen elevrådet i Sylling gjennomførte viste at elever også ønsker seg større utfordringer. Viktig at elevene ikke blir holdt igjen. Gjør noe med motivasjonen, både i forhold til faget, men også motivasjon generelt. Ønsker seg mer tilbakemeldinger på hva de kan gjøre bedre. Viktig å få tilbakemeldinger underveis i arbeidet. De fleste lærerne gjør dette. Får også kriterier i de fleste fagene. Samarbeid i grupper er positivt for motivasjonen. Fungerer fint på enkelte trinn med nivådeling på gruppene. Ungdomstrinnet ønsker seg flere «avkrysningsskjemaer» for å vite hva de måles på. Får det i noen fag. Lærernes tilbakemeldinger og synspunkter: Tidligere er det brukt litt valgfrie oppgaver med ulike vanskegrad. Litt begge deler. Noen elever safer og velger den samme typen oppgaver på prøver. Alle skal vurderes ut ifra kompetansemålene i kunnskapsløftet. En god tanke at alle skal føle mestring. Vurderingskriterier positivt. Noen skoler har gått bort fra vurdering med karakter. En retning som vil være lur å gå. Få en annen form på tilbakemeldingen. Oddevall veldig tilgjengelig for elevene mtp at de er så få elever pr trinn. Det er ikke så lett å få til på samme måte i Sylling. Flere elever i gruppa/på trinnet gjør det mer utfordrende å gi elevene hjelp når de trenger det. Pulje 2) Ansatte og foreldre Meld.st. 22 «Motivasjon Mestring Muligheter» påpeker at elevenes manglende motivasjon for læring er en av skolens store utfordringer. Motivasjonen er synkende gjennom læringsløpet og er lavest på ungdomsskolen, noe vi ser også i Lier. Hvordan kan vi jobbe for å opprettholde motivasjonen gjennom hele skolegangen? Ser det godt på 8.-10.trinn at motivasjonen er synkende, hvor de siste månedene på 10.trinn blir hektiske for de som ser at de må jobbe for å få bedre karakterer.

Saken er litt tosidig også. Man har foreldrene på den ene siden og elevene på den andre. Det er viktig at elevene blir heiet på hjemme. Da oppnår man mer motivasjon enn når man ikke blir heiet på. Elevene trenger hjelp og støtte fra alle. Forventningene blir høyere når du blir eldre. Blir viktig å få hyppige tilbakemeldinger hver dag og bli sett. Det å ha en indre motivasjon gjør også at motivasjonen er der. For eksempel hvis du vet du vil inn på idrett eller musikk på videregående skole. Viktig å ha realistiske mål. Karakteren 4 blir negativ selv om det er en god karakter. Blir litt «flink pike» syndrom. Vi må fokusere på at alle er viktige her i verden. Press fra foreldre kan være ødeleggende, og arbeidsmengden må fordeles. Prøver og tester bør ikke komme samtidig, men spre det over flere uker. Pulje 2) Elever- politikere Elevenes synspunkter og tilbakemeldinger: Ungdomstrinnet har tatt opp i klassen hva som kan gjøres for at de skal bli mer motiverte. Ønsker å utforske mer, dra på eksursjoner, Lego, Minecraft o.l. Kjedelig når det er likt fra time til time. Variasjon er viktig. Opplever at lærerne, særlig på 10.trinn, har tatt tak i dette med motivasjon og jobber konkret for å bli bedre. Leksefri er motiverende. Mattedag, engelskdag, o.l. er bra. Mest for gøy, ikke så mye læring. Elevene på ungdomstrinnet ønsker seg ut av «prøveboblen» og fagdager. Vil være mer aktive selv. Har tatt det opp med lærerne. Morsomt med quiz i etterkant av temaer og kahoot. Hjelper på å lære begreper blant annet. Tverrfaglighet og prosjekter på tvers er motiverende. Mobilfri skole mange elever som ikke leverer mobilen. Oppleves negativt av en del elever, særlig ungdomstrinnet. Mellomtrinnet har fått lov å bruke mobilen til aktiviteter i timene. Ønsker regler og krav til hva en får lov til å bruke den til.

Politikernes tilbakemeldinger og synspunkter: Motivasjon er viktig. Elevene må bli grepet av det som skal jobbes med. Temauker på Oddevall er veldig populært. Forslag om at også Sylling kan ha prosjektuker/praksisuker slik de har på Oddevall. Pulje 3) Ansatte og politikere Hovedmålet til lierskolen er å gi den enkelte elev de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Hva må til for å få dette til? har innført en praktisk uke hver 6.uke. Dette sier elevene er motiverende og blir sosialt. Dybdelæring på ungdomskolen er en utfordring. Det er lettere på 5.-7.trinn. Lærere må tørre å slippe litt på undervisningen sin, og ikke låse seg til bøker. Bruke formålene med fagene i undervisning. Elevene må vite hvorfor de skal lære, og hvilke fag de er innom i prosjekter. 9.trinn har brukt «Mindcraft» til å bygge Sylling skole i riktig målestokk. Her har elevene vært motiverte. Det psykososiale må det jobbes med hele tiden for å lykkes faglig. Elevene m å lære seg å jobbe i grupper fra 1.trinn. På Oddevall trekker de grupper på 1.trinn, fordi det er grupperinger fra barnehagen. Pulje 3) Elever -foreldre Elevenes tilbakemeldinger og synspunkter: Sosialt: 8.trinn ønsker seg elevkvelder, slik 9. og 10.trinn har hatt. Opplever at de er to atskilte grupper, og det ønsker de å gjøre noe med. Ønsker også muligheten til å dra på ekskursjoner. Enkeltelever på mellomtrinnet misfornøyde med at de ikke kan få bruke egne biler til ekskursjoner. Sosiale treff, f.eks, overnattingsturer i regi av foreldregruppa er positivt for det sosiale miljøet på trinnet.

«Aktiv fredag» for mellomtrinnet og ungdomstrinnet er bra. Stort sett god oppslutning om arrangementene. Oddevall har hatt noen klassetreff. Har litt annet opplegg enn det Sylling har. Har ikke klassekasser, men FAU gir 1000,- til hvert trinn på 1-5 og 2000,- til 6. og 7.trinn. Klassefester Oddevall og Sylling sammen gjennomføres for å styrke det sosiale miljøet i forkant av ungdomsskolen. Mener at det er en stor sammenheng mellom det sosiale og det faglig. Det å tørre å snakke høyt, f.eks. presentasjoner, er lettere når man kjenner hverandre. Ikke enkelt når man ikke har venner i klassen å spørre om hjelp. Det er ok å gjøre feil på enkelte trinn. Lærer av feilene sine. Viktig. Det har blitt bedre på enkelte trinn med klassemiljø. Enkelte trinn har lærere som tuller og tøyser med dem og som ler sammen med elevene. Det har vært noen utfordringer på jentefronten mellom 7.trinn Sylling og 7.trinn Oddevall. Elevene ønsker å gjøre noe med dette, f.eks. ha elevkvelder sammen. Foreldregruppa kan være en fin part å dra inn i dette arbeidet i tillegg til det som gjøres i skoletida. Faglig: Gruppen drøftet ikke dette spesielt. Hovedvekten lå på det sosiale. Spørsmål til elevene om SAL har bidratt til mer sosialt og faglig læring. Elevene opplever det. Viser frem flere elever enn det som er i tradisjonelt gruppearbeid/undervisning. Foresattes tilbakemeldinger og synspunkter: Oppfordrer elevene til å jobbe med klassemiljøet og til å få foreldrene til å hjelpe til i dette arbeidet. Referenter: Hilde Lohne Karlsen og Vibeke Haugen