Referat Dialogmøte Lierbyen krets

Transkript

1 Referat Dialogmøte Lierbyen krets Møtested: Hegg skole Dato: 8.mars 2017 Tidspunkt: kl 18:00-20:30 Til stede: Fra Egge SU: Knut Røssum (pol.rep), Johan Johansen (fung. FAU-leder), Maren Dudley (sekretær FAU) Emine Vilhelmshaugen (leder elevrådet), Mari Catrine Tveten Eriksrud (nestleder elevrådet, Marianne B. Hansen (lærerrep.) Hege Siverstvik (lærerrep.), Kathrine Aaslestad (andre ansatte rep.), Gørill Aa. Stamnes Mette M. Justad (rektor) Fra Hegg SU: Frank Yggeseth (pol rep), Unn Gravdal (lærerrep), Birgit Egenæs (lærerrep), Nina Martinsen (andre ansattrep), Bedia Gezen (tillitsvalgt Utdanningsforbundet), Tone Mortensen (tillitsvalgt Fagforbundet), Fillip Green (leder i elevrådet) og Unn Wahl Karlsen (rektor) Fra Lierbyen SU: Frank Gøran Pedersen (pol. repr.), Jostein Hoseth (nestleder FAU), Line Røren (ansatte), Camilla Sandman(lærerrep+ tillitsvalgt), Joakim Carrera( elevråd), Oscar Hegge Larsen(elevråd), Laila Steensen (rektor) Sak Velkommen Referat Utvalgsleder Marianne Berg ønsket oss velkommen til Dialogmøte i Lierbyen krets. Fokus for kvelden er gode samtaler og diskusjoner rundt skole med spesielt fokus på motivasjon og mestring Presentasjon av kretsens ståsted Rektorene hadde på forhånd sendt ut tilstandsrapport for de enkelte skolen til alle deltakerne. På møtet tok vi utgangspunkt i tre områder som ble presentert i plenum: Folkehelse og livsmestring, Trivsel og Motivasjon, Læringsresultater Se egen Power Point Intervju av elever Vi hadde en kort intervjurunde av elevene der vi stilte følgende spørsmål: Hvordan lærer du best? Hvordan legger lærerne til rette for at du skal lære best mulig? - Hvordan samarbeider dere? - Hvordan snakker dere om læring i klasserommet?

2 - Hva hindrer god læring? - Hva motiverer deg til å lære mer? Gleder du deg til å gå på skolen? Hvorfor? Er du interessert i å lære på skolen? Hvorfor? Hvor godt liker du skolearbeidet? Hva kunne vært annerledes? Gruppediskusjoner Vi gikk i to grupper og diskuterte samme problemstilling på begge gruppene. Deretter byttet vi grupper og fikk nye problemstillinger. I alt tre runder med diskusjoner Pulje 1: Forskning viser at elever må møtes med høye forventninger for å nå sitt fulle potensiale. De må møtes med tro på at de kan lykkes, og få utfordringer de må strekke seg etter for å mestre. Hvordan jobber vi /bør vi jobbe for å få dette til? Innspill fra ansatte elever: Høye forventninger: viktig å motivere snarere enn å forvente alt for mulig Viktig at lærer vet hvor man har hver elev og vet hvordan hjelpe dem videre Kjempeviktig å få gode relasjoner til hverandre Noen elever trengs å dyttes litt, mens noen kan bli dyttet for langt Viktig å sette av tid i uka og snakke med hver enkelt - diskutere hvilke forventninger har jeg som lærer til deg, sette seg mål, hjelpe eleven til å strekke seg På barnetrinnet har du mer tid til hver elev enn det man har på ungdomstrinnet Lærer bør snakke med elever: hva bør jeg gjøre for å hjelpe deg, hva vil du? Første steg - alle MÅ ha en god relasjon til minst en voksenperson på skolen Tilbakemeldinger må være konkrete tilbake til eleven, da får det troverdighet Lærer må være oppriktig interessert i eleven. Når man gjør det bra får man ofte bare "Godt jobbet". Det bør være mer konkrete tilbakemeldinger. Hvordan motiverer de veldig sterke elevene? Vi må være flinke med tilpasset opplæring i begge retninger. Elever erfarer ganske ofte at læreren gir utfordring til den enkelte elev, f.eks velge riktig step i engelsk Det bør være en gulrot dersom du er ferdig med arbeid, ikke bare gjøre mer av det samme. Tidsfordriv, pirkearbeid, det kan være veldig demotiverende å gjøre ting bare for å gjøre det. Ulikt hvordan elever klarer å strukturere seg.

3 Gruppevalg på ungdomsskolen. Fungerer det alltid at man velger selv. Blir alle valgt? Nei, det fungere ikke alltid, og det kan være Irriterende å være på gruppe med noen som ikke gidder å gjøre noe. Flere elever har personlig erfaring med å lære bort til andre og at det gir egen læring til en selv. Veldig bra å bruke faddere i læringsarbeidet. Stor hjelper de små Innspill fra politikere og foreldre: Vi må tro på at elevene får det til. Vi må møte hverandre med gjensidig respekt og vanlig folkeskikk. Vi trenger engasjerte lærere/mennesker som ønsker å gjøre en forskjell, lærere som gleder seg til å gå på jobb og som har god formidlingsevne. Hver enkelt elev må bli sett og det må legges til rette for tilpassa opplæring. Elevenes motivasjon er viktig. Viktig at høye forventinger ikke bare er skolerelatert, men også hjemme. Hva slags forventinger har foreldre til barna sine er viktig og foreldre må ikke sy puter under armene på unga. Viktig å venne barna til i tidlig alder slik at de blir klare for at en har forventinger. Det er viktig med foresatte som er engasjert i skolen og viser interesse. Det er også viktig at de foresatte ser lærerne og gir tilbakemeldinger. Foreldre må også backe opp barna. Foresatte må ta ansvar for å skape et godt miljø i foreldregruppa. Lærere kan føle seg motivert av en engasjert foreldregruppe. Det er viktig for et godt læringsmiljø at det er et godt sosialt samspill i klassen elevene i mellom, mellom elever og lærere og mellom skolen og foresatte. Kan det være sammenheng mellom elevenes dalende motivasjon og foresattes deltagelse? Det må skapes en kultur for læring der elevene opplever at de medvirker. Pulje 2: St.meld 22 «Motivasjon mestring muligheter» påpeker at elevenes manglende motivasjon for læring er en av skolens store utfordringer. Motivasjonen er synkende gjennom læringsløpet og er lavest på ungdomsskolen, noe vi ser også i Lier. Hvordan kan vi opprettholde motivasjonen gjennom hele skolegangen? Innspill fra elever og politikere Hvordan opprettholde motivasjonen? Det å holde perfekt stil gjennom hele skoleløpet er kanskje ikke det vi kan klare For å holde motivasjonen oppe - legge inn mer prosjekter, gruppearbeid og Pc som gjør det litt ekstra gøy. Forandring fra barneskolen til ungdomsskolen kan gi en «boost».

4 Politiker: vi jobber for å få en digital enhet pr elev. Men man må ha et bevisst forhold til det. Elevene som vokser opp nå vil ha sitt digitale verktøy som et helt naturlig verktøy i arbeidet Digital verktøy kan også føre til at man driver med andre ting enn det man skal. Hvordan kan vi unngå dette?? Svar fra elever: Lærerne må hjelpe elevene med å strukturere arbeidet sitt Motivasjon for å gå på skole: jobb og penger, er det kun det eller også noe annet? Ja eks: naturfag eller et annet fag du liker. Men det er vanskelig å holde motivasjonen opp til enhver tid Det blir viktig at man trives i yrket man faktisk velger Det motiverer å tenke på hvilken videregående skole man skal inn på. Dybdelæring - vil det motivere eller dere for utålmodig? Hva med en mellomting. Ikke bare skumme gjennom, men også kunne gå litt mer i dybden Har dere brukt tid på å finne ut hvordan dere tilegner dere stoff best? Vi har ikke snakket om det i klassen, men vi sier fra til læreren om metoder vi ønsker. På ungdomsskolen får vi lov til å velge mer hvordan vi skal presentere og lære. Stor motivasjon i å ha en gevinst/gulrot Mer status nå å oppnå gode resultater enn det var tidligere kanskje? Alle lærerne er gode på at alle resultater er underveisvurdering - før eksamen Fredagssjekk brukes mye som vurdering. Innspill fra foreldre og ansatte Hvordan opprettholde motivasjonen? Viktig å jobbe variert og praktisk også når elevene blir større. Vi må koble læringsaktivitetene mot ting vi vet engasjerer, x: sjakkturnering. På 1. trinn er elevenes motivasjon enorm, hva skjer på veien og hvorfor skjer det? Det er avgjørende å forstå hva som skjer med ungdommen, de er mennesker i forandring, hjernen er under ombygging. I overgangen mellom barne- og ungdomsskole bør leken videreføres. Vi ble kjent med begrepet «9.-klassetåka», det at motivasjonen dupper mellom 8. og 9.trinn. Barnetrinnet jobber ofte variert og aldersblanda. Ungdomsskolen har temaplaner som kobler sammenhenger mellom fag og elevene får velge mer selv. Det er viktig å jobbe praktisk. Skolen må bli flinkere til å velge bort læreboka og gå i dybden. Det er også motiverende at elevene får prate sammen i læringsaktivitetene, bruke læringspartner er lurt. Pulje 3: Hovedmålet til lierskolen er å gi den enkelte elev de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Hva må til for å få dette til? Innspill fra elever og foreldre Alle skal bli inkludert - hvordan få til dette? Sosial utvikling - viktig å ta vare på de som ikke har så lette for å være sammen med andre

5 Er det viktig at vi foreldre engasjerer oss? Det kan være viktig i forhold til ukeplanen, men ikke være med på skolefestene! Viktig at foreldrene er engasjert, men ikke bli for interessert i barna, være støttende, men ikke spørre og grave om alt Men hva med de som har foreldre som ikke er engasjert? Viktig at foreldre ser flere enn bare egne barn. Fint at det finnes voksne som bryr seg om mange. Er dere flinke til å støtte hverandre? Vi har gjenger - vi støtter hverandre. Positivt å få gå på en skole med et lite miljø. Sosial utvikling er forutsetning for faglig utvikling. Har man det bra, så lærer man også mer. Klassemiljøet er utrolig viktig og må jobbes med. Hva kan vi gjøre? Jobbe med det praktisk Hva er den største suksessfaktoren for godt sosialt miljø. Det som skjer på skolen eller utenfor skolen? Det om skjerp å skolen, men som ikke er fagrelaterte, men kun for det sosiale. Begge ting bygger på hverandre De som blir best er de som klarer å trekke det besteut av hver enkelt elev Bygge gode sosial relasjoner - lærere er forskjellige på det Vi skal få fram det beste i alle. Innspill fra lærere og politikere: Lærerne må kjenne den enkelte elev, vite hvor den er og hvor den vil. En av politikerne spurte om hva lærerne forventet av skoleeier og lærerne svarte: at det er viktig at politikerne kjenner skolen godt. At de bør vite noe om hvordan det er å stå i et klasserom og ha tid til mange elever forstå at lærere går hjem med en dårlig samvittighet for det han/hun ikke får gjort. Lærerne ønsker seg mer rom til å snakke mer med elevene og mer tid med hver enkelt elev. Være flere voksne, alt koster penger. Politikeren lurte på hva lierskolen gjør som er unødvendig. Rådet var at vi må velge prosjekter vi går inn i med omhu. Det er så mye som skal inn i skolen, vi ønsker mye for elevene. Vi må ha tid til å jobb med utviklingsområdene. Ikke hoppe fra sted til sted. Gruppa diskuterte videre IKT-satsingen og hvordan den skal inndekkes, lærene mente det vil være vanskelig å få til den uten friske midler, skolenes budsjetter er allerede trange, fravær gjør at støttetimer brukes til vikar, som fører til at læreren i klasserommet blir enda mer alene og at den tilpassede opplæringen blir dårligere. Korttidsfravær skaper stor problemer, hvilke tiltak kan vi sette inn? Ha en vikarbank, skape gode arbeidsmiljøer der det er lav terskel for å gå til nærmeste leder og at ledelsen har tid til å lytte, se undervisning og at lærerne opplever at den blir satt pris på. Et annet forslag var å legge ned skoler. Oppsummering GBK-leder Marianne Berg oppsummerte.

6