I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen.



Like dokumenter
Herværende dokument «Konsernpolicy for HR» er ett av disse policydokumentene (styringsdokumentene).

Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhet i Glitre Energi

Arbeidsgiverstrategi

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

Personalpolitiske retningslinjer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

Handlingsplan HR-strategi 2014

MEDARBEIDER- SAMTALER

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Arbeidsgiverpolitikk

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra

HOLE KOMMUNE PERSONALPOLITISKE MÅL

HR policyen er en del av Norconsult konsernets styringssystem.

Handlingsplan HR-strategi 2015

Arbeidsgiverstrategi

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar Glenn A.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

ARBEIDSGIVERPOLITIKK I STRAND KOMMUNE

HR-strategi

erpolitikk Arbeidsgiv

Handlingsplan HR-strategi 2013

Skodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Ledelse i Skatteetaten

Personalplan for NST

Lederkriterier i norske domstoler

«Snakk om forbedring!»

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhetsarbeid i Glitre Energi

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

En helhetlig lønnspolitikk -med lokale tilpasninger

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole

- LØNNSPOLITISK PLAN -

Oppstartsamtale for ny lærer

BÆRUM KOMMUNE. Bærum kommune LEDELSESPOLICY. Vedtatt i Rådmannens medbestemmelsesmøte

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Saman for ein betre kommune

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Skien - den gode og inkluderende møteplass

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Personalpolitikk. i Storebrand

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Lønnsvurdering og individuell lønnsfastsettelse, som del av en helhetlig personalpolitikk

Deanu gielda-tana kommune

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

IA uka 2018 På vei mot helsefremmende arbeidsplasser - hva har vi gjort og hvilken effekter har det gitt.

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Gode medarbeidersamtaler

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Arbeidsgiverpolitikk for Asker kommune forslag pr 15. mai 2018

Utviklingsprosjekt: Innføring av nye ledelsesverktøy og leder oppfølging i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

Arbeidsgiverpolitisk plattform Asker kommune. Vedtatt av Fellesnemnda nye Asker

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk

Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

Seniorpolitikk suksessfaktorer for å beholde viktig kompetanse i virksomheten

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

BIBSYS kommunikasjonsstrategi

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Utsnitt fra bildet Skolen i Aten av Rafael. Mulighetenes OPPLAND

KS, Gode medarbeidersamtaler

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Medarbeidersamtale i ledelse

HR/HMS Agdering HR Funksjonen sett fra topplederstolen

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

Medarbeiderundersøkelser et pliktløp eller innspill til gode samtaler og utviklingsprosesser?

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

LØNNSPOLITISK PLAN FOR BALSFJORD KOMMUNE

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte

Personalpolitikk ved Universitetet i Oslo

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune

Transkript:

KONSERNPOLICY FOR HR 1 FORMÅL OG OVERORDNET MÅL FOR HR-ARBEIDET Det overordnede målet for HR-arbeidet er å utvikle faglige kvalifikasjoner og menneskelige egenskaper hos medarbeidere i EB slik at de i størst mulig grad samsvarer med konsernets strategiske mål og utfordringer samt visjoner og verdier. I EBs verdigrunnlag er det formulert et medarbeiderløfte; «hos oss skal du få muligheten til å bli klok, stolt og glad». Løftet retter seg mot EBs organisasjon som helhet og mot hver enkelt medarbeider, og uttrykker ambisjonsnivået for alt HR-arbeid i EB. Føringer og retningslinjer beskrevet i HR policyen skal være en støtte og veileder for å lykkes med dette og det forutsettes at alle medarbeidere skal gjøre seg kjent med dokumentet. I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen. Kapittel 2. Virksomhetsstyring i EB 3. Ledelse 4. Kompetanseutvikling 5. Rekruttering 6. Lønnsfastsettelse 7. Livsfasepolitikk 8. Medarbeidersamtale 9. Personaladministrative forhold 10. Ansvar for implementering av HR-policyen 2 VIRKSOMHETSSTYRING I EB Det overordnede målet for EBs virksomhetsstyring er økt verdiskapning gjennom utvikling av de menneskelig, finansielle og materielle ressurser som organisasjonen besitter. For å understøtte denne målsetningen har EB etablert et verdigrunnlag og flere policydokumenter som gir viktige føringer for hvordan EB skal styres og utvikles. Policydokumentene skal revideres årlig og besluttes i konsernstyret. Herværende dokument «Konsernpolicy for HR» er ett av disse policydokumentene (styringsdokumentene). Med utgangspunkt i gjeldende eierstrategi, styrer konsernstyret EB gjennom ovennevnte policydokumenter, beslutter overordnede føringer for strategisk og finansiell utvikling, og godkjenner de årlige budsjetter.

Basert på ovennevnte overordnede føringer er det datterselskapsstyrene og -ledelsen som har ansvaret for å iverksette tiltak som er best egnet for å oppnå den ønskede utviklingsretning. Tilsvarende er det konsernstyret via konsernledelsen som gir føringer for konsernfunksjonenes ambisjoner og utvikling med tilhørende kostnadsfordelingsprinsipper som besluttes av ledelsen (eventuelt etter forankring i selskapsstyrene) i de selskap som er brukere av disse tjenestene. For å sikre motivasjon og lojalitet er det viktig at medarbeidere forstår bakgrunnen for de føringer og tiltak som besluttes i alle ledd av organisasjonen. Medvirkning og forankring hos medarbeidere i beslutningsprosesser skal derfor tilstrebes i hele EB og er en viktig del av lederoppgaven. I tillegg til en generell målsetning om medvirkning har medarbeidere i EB innflytelse i konsernstyret og styrene i datterselskaper gjennom sine rettigheter til å velge styremedlemmer. Gjennom AMU, HMS-utvalg, verneombud og gjennom formelle/uformelle møter med arbeidstagerorganisasjonene har alle medarbeidere mulighet til å utøve innflytelse beslutningsprosesser. 3 LEDELSE Ledelse utøves gjennom å ta aktivt eierskap til EBs mål og strategier i eget selskap og i konsernet som helhet. Ledelse er å oppnå resultater gjennom andre, og tilrettelegge for samarbeid og arbeidsprosesser som bidrar til å skape motivasjon, trivsel og faglig utvikling. Alle ansatte skal behandles med respekt og oppleve trygghet på arbeidsplassen. Ved å involvere medarbeidere oppnås engasjement og eierskap til oppgaver og prosesser. Ansvar og myndighet skal ligge så langt ut i linjen som kompetanse og lederskap tillater. Ledelse er å gi en medarbeider tillit og ansvar til å utføre ulike arbeidsoppgaver, samt støtte og veilede i gjennomføringen av disse. EB er i en bransje hvor det forventes store endringer fremover. Drivkraften i disse endringene er endrede rammebetingelser, teknologisk utvikling og samfunnets og eiernes krav til kvalitet og kostnadseffektivitet. Endringer skaper igjen behov for ny kunnskap og vaner som må justeres. Ledelse er å skape forståelse og motivasjon hos medarbeidere for å igangsette endringer og handlekraft til å gjennomføre disse. Ledere er gjennom egen adferd og utøvelse av lederrollen viktige rollemodeller. Derfor er det viktig å forstå hvordan egen adferd oppfattes og hvilke inntrykk man etterlater overfor sine medarbeidere. Bevisstgjøring og kunnskap om dette oppnås gjennom en åpen dialog med sine medarbeidere og sin leder. For å bli en god leder kreves erfaring og trening. Lederutvikling gjennom praktisering i linjen og god oppfølging fra overordnet er den primære treningen, men også tilrettelagt trening utenfor linjen er viktig for å utvikle ferdigheter og takle vanskelige lederoppgaver. Ledelse kan utøves på mange forskjellige måter. Hva som er «riktig» ledelse for å oppnå ønskede resultater er avhengig av mange forhold. Leder må selv ta ansvar for finne sine løsninger (gjerne med rådgivning fra sin leder) som passer for sitt ansvarsområdet og de medarbeidere som skal ledes. Noen forventninger og mål som gjelder for ALLE ledere i EB er det likevel viktig å etablere. Disse er beskrevet i dokument «LEDERPRINSIPPER I EB».

4 KOMPETANSEUTVIKLING EB skal være en arbeidsplass som preges av læring og utvikling for den enkelte, og for virksomheten som helhet. EB skal gi skal gi alle muligheten, men det kreves innsats fra hver enkelt for å lykkes med å utvikle kompetansen i ønsket retning. EBs ledere skal til enhver tid har oversikt kompetansebehovet innen sitt ansvarsområde. Ut fra dette skal det arbeides systematisk med å planlegge og iverksette tiltak som sikrer at EB har kompetente medarbeidere på rett plass til rett tid. Konkrete kompetanseutviklingstiltak og eventuelt behov for nyrekruttering skal inngå i en samlet plan. Medarbeidersamtalen er et naturlig sted hvor arbeid med å lage forpliktende utviklingsplaner for hver enkelt medarbeider hører hjemme. Leder skal bistå og veilede den enkelte i forhold til fremtidig utvikling og karriere. Kompetanseutvikling skal i hovedsak finne sted gjennom at: Medarbeidere gis utvidet ansvar nye arbeidsoppgaver Medarbeidere deltar i tverrfaglige team Medarbeidere deltar i faglige møteplasser Medarbeidere jobber sammen med erfarne medarbeidere Medarbeidere med tilstøtende kompetanse bytter arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) Videreutdannelse og kurs er også aktuelle virkemidler for kompetanseheving. 5 REKRUTTERING EB skal være en virksomhet som er tydelig og målrettet ved rekruttering av nye medarbeidere. Ved ansettelser har ledere ansvar for å definere krav og forventninger til den aktuelle stilling. Avveining mellom ønsket utdanning, erfaring og personlige egenskaper skal være godt gjennomtenkt i forhold til organisasjonens behov. Konkurranse skal alltid være hovedregelen ved ansettelser. Stillinger skal utlyses internt og eksternt med mindre det sannsynliggjøres at det vil være flere kvalifiserte søkere internt. Intern mobilitet i EB er viktig for å motivere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Interne søkere skal derfor foretrekkes dersom en ekstern og intern kandidat stiller likt hva angår kompetanse og personlige egenskaper. Det er naturlig å innhente bistand utenfor EB når det skal rekrutteres til stillinger der kravet til kvalifikasjoner er høye og kvalitetssikring av kompetanseprofil er viktig. Rekrutteringsbyrået kan bistå med å kartlegge mulige kandidater, deres kvalifikasjoner, referanser og annen bistand i prosessen, men beslutningen om hvem som til slutt skal få tilbud om ansettelse er det lederen som har ansvaret for.

6 LØNNSPOLITIKK Lønnspolitikken i EB skal bidra til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. EB skal tilstrebe og ha konkurransedyktige lønnsvilkår, men skal ikke være lønnsledende. EB praktiserer individuell lønnsfastsettelse og det skal årlig gjennomføres en lønnsvurdering av hver medarbeider basert på hva som er markedsriktige vilkår, faglige og personlige kvalifikasjoner, samt utvikling og måloppnåelse. Alle lønnsjusteringer fastsettes av nærmeste leder etter en forutgående avklaring med lederens overordnede. Gjennom lønnssamtaler skal leder gjøre medarbeider kjent med vurderinger som er gjort, og hva som er bakgrunnen for lønnsfastsettelsen. De økonomiske rammene for årlig lønnsoppgjør fastsettes normalt ut fra sentrale føringer (NHO/LO) og gjennom lokale forhandlinger. 7 LIVSFASEPOLITIKK EB skal være inkluderende overfor medarbeidere i alle livsfaser. For å beholde og hjelpe medarbeidere skal EB så langt som det er mulig søke å legge til rette for individuelle og fleksible løsninger som både ivaretar medarbeiderens livssituasjon og virksomhetens behov. Seniormedarbeidere med verdifull kompetanse og erfaring er en viktig ressurs. EB livsfasepolitikk skal baseres på individuell behandling ut fra organisasjonens behov. 8 MEDARBEIDERSAMTALE Alle ledere skal minimum en gang per år avholde en medarbeidersamtale med sine medarbeidere. I medarbeidersamtalen skal både faglige, mellommenneskelige og personlige forhold diskuteres. Samtalen skal være en gjensidig dialog med tilstrekkelig avsatt tid slik at begge parter kan være sikre på at alle ønskede tema blir berørt. Målsetninger og oppnådde resultater fra sist avholdt medarbeidersamtale skal alltid diskuteres samt nye mål og forbedringsområder avtales. 9 PERSONALADMINISTRATIVE FORHOLD Personaladministrative regler, velferdsordninger, permisjonsordninger, pensjon, personalforsikringer m.v. er beskrevet i personalhåndboken. Alle ledere skal gjøre sine medarbeidere kjent med dette og eventuelt søke bistand hos HR-stab hvis det er uklarheter i forståelsen og praktisering av personalhåndboken.

10 ANSVAR FOR IMPLEMENTERING HR- policyen revideres og godkjennes årlig av konsernstyret og datterselskapsstyrene i EB. Konsernsjef er overordnet ansvarlig for at HR-policyen etterleves i hele konsernet. Selskapsstyrene/lederne er ansvarlige for at konsernpolicyen implementeres i linjen og at tiltak iverksettes for å sikre at den etterleves. HR-organisasjonen i EB er en konsernstøttefunksjon som skal være rådgivende og støttende. HR-organisasjonen være konsernets kompetansesenter innen arbeidsrett, pensjon, forsikringer, lønnsstatistikk og andre personalmessige forhold og de skal være tilgjengelig for å informere og diskutere betydningen av gjeldende konsernføringer (HR-policyen), lover, regler og retningslinjer som gjelder innenfor HR-området og endringer i disse. Videre skal HR-organisasjonen tilrettelegge og koordinere gjennomføringen av ulike tiltak som ledere etterspør, herunder interne og eksterne opplæringstiltak og andre kurs- og videreutdanningsmuligheter som er relevante for å utvikle de ønskede kvalifikasjonene til medarbeidere i EB. Alt ansvar for hva som skal iverksettes av tiltak innenfor HR området følger normal styring og beslutningsstruktur i EB.