Byrådssak 71/15 Fana, gnr. 88 bnr. 1-4, m.fl. Reguleringsplan for boligområde på Nøttveit til andre gangs behandling MASR ESARK-5120-200406295-171 Hva saken gjelder: Planforslaget viser et nytt boligområde med eneboliger og konsentrert småhusbebyggelse på Nøttveit, mellom Apeltunhaugane og Smørås i Fana bydel. Planområdet på 330 da ligger innenfor byggeområde B28 i kommuneplanens arealdel. Mens vestre del av området foreslås til boligbygging, foreslås den østre delen i hovedsak regulert til sammenhengende grønnstruktur. Planområdet omfatter fire gårdsbruk og flere eiendommer som tidligere er skilt ut fra hovedbrukene. Det er ikke lenger gårdsdrift på noen av de fire brukene. Eksisterende bebyggelse består av tre gårdstun, noen spredte eneboliger og deler av et mindre boligfelt. Den nederste delen av Apeltun ble bygget ut i 2002/2003 og den øverste delen i 2006/2007. I perioden 2002-2010 er det bygget vel 600 nye boliger på Apeltun, samt ny barnehage og skole. Det er ca. 1,4 km fra Nøttveit til Apeltun barneskole og 3 km til Slåtthaug videregående skole. Avstanden til Rådalslien ungdomsskole er 2 km. Nærmeste dagligvarebutikk ligger ved Apeltun skole, og i Apeltunlien ligger en kommunal barnehage. Av fritidstilbud kan nevnes skøytebanen og idrettsanlegget på Slåtthaug, Nesttun idrettspark og Smøråsfjellet med svært gode turmuligheter. Planforslaget for Nøttveit gir rom for maksimalt 164 boligenheter, inkludert eksisterende bebyggelse. I kommuneplanens arealdel (2006-2017) var det anslått at Nøttveit (B28) hadde potensial for 500 boliger, men under arbeidet med forvaltningsplan for byfjellene (Smørås, Hamrefjellet og Stendafjellet), ble det avdekket betydelige konflikter med friluftsinteressene. Det framgår av vedlagte fagnotat, at planforslaget vil føre til om lag 115 nye boliger på Nøttveit. Totalt vil det således bli bygget 800 nye boliger på Apeltun, Smørås og Nøttveit, mot tidligere antatt 1200 nye boliger. Planforslaget var på høring fra 4. desember 2011 til 17. januar 2012. Det kom inn 11 høringsuttalelser fra offentlige høringsinstanser og 12 private merknader. Statens vegvesen og NVE fremmet innsigelser til planforslaget. Statens vegvesen krevde blant annet at tallet på boliger innenfor planområdet måtte reduseres til 164 boligenheter. Dette er imøtekommet i planforslaget, og etter at det ble gjennomført en tilleggsutredning om rasfare, har også NVE trukket sin innsigelse. Fagetaten har utarbeidet et sammendrag av høringsuttalelsene og i tillegg kommentert den enkelte uttalelse. Sammendraget er datert 9. mai 2014, og følger som vedlegg til byrådssaken. Etter høringen er det gjort noen justeringer og presiseringer i plankart og bestemmelser, men i hovedsak er planforslaget i samsvar med høringsutkastet. Forvaltningsplan for byfjellene sør (Smørås - Hamrefjellet og Stendafjellet) Turområdene ved Bjørnevatn og på Smørås er innarbeidet i «Forvaltningsplan for byfjellene sør, Smørås - Hamrefjellet og Stendafjellet». Nøttveit er innfallsport til disse turområdene, og øverst i Nøttveitvegen er det anlagt turparkering med 35 plasser. I planforslaget er det lagt til rette for at denne parkeringsplassen kan utvides med 5 plasser. 1
På grunn av nærhet til friluftsområder og et godt tilrettelagt nettverk med tur- og gangveger, er det i reguleringsplanen lagt betydelig vekt på friluftsinteressene. Den detaljerte byfjellsgrensen blir fastsatt i reguleringsplanen, slik bystyret i november 2011 forutsatte ved behandling av «Forvaltningsplan for byfjellene sør». Deler av planområdet er foreslått sikret med en særskilt angitt hensynssone for friluftsliv, se eget utsnitt på plankartet. I tillegg foreslås det hensynssoner for viktige naturmiljøer, kulturmiljøer og kulturminner innenfor deler av planområdet. Lyshaugen og Stølshaugen blir foreslått som offentlig friområde som en del av byfjellene. Forslag til reguleringsbestemmelser tilrettelegger for friluftsaktiviteter, jf. bestemmelsenes 8. Temakart: Foreslått arealbruk hovedprinsipper Trafikksituasjon Den reduserte utbyggingen på Nøttveit har medført at det nå anbefales andre trafikkløsninger enn de løsningene som ble utredet i trafikkanalysen fra 2005. Fra nord har boligområdene på Apeltun og Nøttveit adkomst fra Skjoldskiftet, Apeltunvegen og Smøråsvegen. Fra sør benytter de fleste Sætervegen og Hjortevegen, som er to parallelle tverrforbindelser mellom Fanavegen og Apeltunvegen. Dette har medført at særlig Hjortevegen har forholdsvis mye gjennomgangstrafikk. 2
Trafikktellinger (2010) viser at Apeltunvegen og Hjortevegen har 5000 kjøretøyer i døgnet, mens Smøråsvegen har 4000 kjøretøyer. Siden 2002 har trafikken økt med 1500 kjøretøyer i døgnet på begge vegene. Modellberegninger og trafikktellinger viser at trafikkveksten fra Apeltun, Nøttveit og Smørås fordeler seg med omtrent halvparten på Apeltunvegen og halvparten på Hjortevegen. Tellingene viser også at bare 44 % av trafikken i Hjortevegen er tilknyttet Apeltun, Nøttveit eller Smørås, mens 56 % er tilknyttet områder lenger nord i retning Nesttun. I dag fungerer Hjortevegen både som samleveg for gjennomgangstrafikk og adkomstveg for boligområder langs vegen. Dette medfører konflikter med nærmiljøet og beboerne langs vegen i form av trafikkstøy, trafikksikkerhet og redusert framkommelighet. I forbindelse med bygging av Bybanen fra Nesttun til Rådal, ble det anlagt fartsdempende busshumper i Hjortevegen samtidig som fartsgrensen ble satt ned til 30 km/t. Disse tiltakene vurderes imidlertid ikke som tilstrekkelige vurdert opp mot forventet trafikkutvikling i årene som kommer. Adkomstveger bør helst utformes som blindveger uten gjennomgangstrafikk, og i reguleringsplanen og fagnotatet foreslås det derfor ulike tiltak for å gjøre Hjortevegen mer trafikksikker og mindre attraktiv for gjennomkjøring. Apeltunvegen defineres som samleveg og har i dag vegbredde og fortau som langt på vei tilfredsstiller «vegnormalen» i Håndbok 017. Samleveger i boligområder skal normalt ikke ha trafikk over 1500 kjøretøyer i døgnet. Apeltunvegen har 5000 kjøretøyer i døgnet, den er en mye brukt skoleveg og flere boliger har direkte avkjørsel til vegen. Hastigheten er derfor satt ned til 30 km/t i sør og 40 km/t i nord. Det er etablert fartshumper langs vegen, spesielt ved overgangsfeltene og i vegkryssene. I februar 2009 fattet bystyret vedtak om å vente med videre utbygging på Nøttveit, inntil det er bygget ny E39 med nytt kryss i Rådal og ny tilførselsveg fra Lagunen til Apeltun. Siden den planlagte utbyggingen på Nøttveit nå er sterkt redusert i omfang, har også forutsetningene for å kunne gjennomføre prosjektet «Apeltunvegens forlegelse» endret seg vesentlig. Det framgår av bystyresak 37/09 at en vegløsning på sørsiden av Apeltunvannet vil koste ca. 140 mill kroner. Denne kostnaden er for høy til å kunne la seg finansiere innenfor de nye rammene for prosjektet. I 2011 ble det laget en ny trafikkanalyse som la til grunn at framtidig adkomst til Apeltun, Nøttveit og Smørås må skje via dagens vegsystem. Det ble beregnet at 100 nye boliger på Nøttveit vil medføre trafikkøkning på 400 kjøretøyer i døgnet (ÅDT=400). Trafikkøkningen vil fordele seg med 200 kjøretøyer på Apeltunvegen og 200 kjøretøyer på Hjortevegen. Dette tilsvarer 4 % økning i forhold til dagens trafikk på Apeltunvegen og Hjortevegen. Fagetaten påpeker at denne økningen kan være noe lavt vurdert. Trafikkanalysen viser at Smøråsvegen vil få god kapasitet etter at den er utbedret i tråd med vedtatt reguleringsplan (planid 17630000). Trafikkøkningen fra Nøttveit vil ikke bli kritisk i forhold til Fanavegen og Skjoldskiftet, men kan likevel skape negative virkninger for lokalvegnettet i form av økt utrygghetsfølelse, økte barrierevirkninger, osv. Dette er svært uheldig siden Apeltunvegen også er en mye brukt skoleveg. Trafikkanalysen konkluderer med at utbedringstiltak langs Apeltunvegen og Hjortevegen/Sætervegen, vil kunne gi forbedringer som kompenserer for ulempene med økt trafikk fra Nøttveit. Fagetaten mener at det vil kunne komme noen flere boliger innenfor område B28 i kommuneplanen, enn det reguleringsplanen for Nøttveit omfatter. Fagetaten viser i denne sammenheng til Kråkåsen lenger nede i Smøråsvegen, der et svært usikkert anslag tilsier opp mot nye 50 boliger. Fagetaten mener tiltakene på Apeltunvegen og Hjortevegen må dimensjoneres med en forutsetning om at totalt antall nye boliger kan bli litt høyere enn det reguleringsplanen for Nøttveit viser. 3
Rekkefølgebestemmelser Forslag til rekkefølgebestemmelser, jf. planbestemmelsenes 2, har som mål å sikre at det blir etablert et lokalt trafikksystem med forsvarlig kapasitet og sikkerhet, uten at «Apeltunvegens forlengelse» eller nytt hovedkryss i Rådal først må bygges. Rekkefølgebestemmelsene som nå foreslås, bygger på følgende forutsetninger: Det blir bygget langt færre boliger på Nøttveit enn forutsatt da rekkefølgekravene ble vedtatt i 2009. Tallet på boliger blir redusert fra over 500 (kommuneplanen 2007) til 115 nye boliger (foreliggende reguleringsforslag). Ny adkomstløsning via «Apeltunvegens forlengelse» blir svært dyr vurdert opp mot tallet på nye boliger som skal bygges på Nøttveit, jf. bystyresak 37/09. Ny E39 med nytt Rådalskryss vil mest sannsynlig ikke stå ferdig før i 2021. Det vil derfor gå lang tid før rekkefølgekravet som ble vedtatt i 2009, kan oppfylles. Med færre boliger vil den forventede trafikkøkningen bli mindre enn forutsatt. Utbyggingen så langt, med boliger, barnehage og skole på Apeltun, har gitt en trafikkvekst som tilsvarer 60 % av veksten som lå til grunn da de opprinnelige rekkefølgekravene ble vedtatt. Rekkefølgekravene som bystyret vedtok i 2009, hadde blant annet som mål å avlaste Hjortevegens funksjon som samleveg. Siden det nå forutsettes at Apeltunvegens forlengelse ikke blir bygget, må det som erstatning for denne løsningen lages utvidede rekkefølgekrav knyttet til trafikksikring av Hjortevegen og Apeltunvegen. Forslag til rekkefølgekrav for Hjortevegen, Apeltunvegen og Smøråsvegen framgår av 2.3 i planbestemmelsene: Bygging av gang- og sykkelveg langs Iglevatn, ved østsiden av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Opprusting av Apeltunvegen, i samsvar med gjeldende reguleringsplan, på strekningen fra kryss med Slåtthaugvegen til kryss med Hjortevegen. Ca 200 meter nytt fortau i nordre del av Apeltunvegen. Nedsatt fartsgrense med fysiske fartsdempingstiltak i Apeltunvegen, hvor dette ansees aktuelt. Fartsreduserende tiltak i Hjortevegen/Sætervegen, som forhøyede fartshumper og innsnevring av kjørebane. Nødvendige støytiltak langs Smøråsvegen, jf. planid 1201_17630000. Barn og unges interesser Det er i planforslaget lagt stor vekt på å sikre store sammenhengende grøntområder og lekearealer i nærmiljøet, i tillegg til at det vil bli god tilgang til allerede godt tilrettelagte turområder på Smøråsfjellet. Det vises for øvrig til vedlagte fagnotat der barn og unges interesser er nærmere kommentert. Trafikketaten (Samferdselsetaten) uttaler i desember 2012 at det er nødvendig å heve standarden på Hjortevegen, og kan ikke anbefale utbygging av Nøttveitområdet før Hjortevegen er oppgradert i henhold til håndbok 017. Vegkryss med sideveger (Sætervegen, Bjørnevegen, Skjoldlia, Dyrhaugen) må strammes opp på de myke trafikantenes premisser. Trafikketaten mener Hjortevegen må inngå i planavgrensningen, eventuelt reguleres separat. Gjennomføring av en reguleringsplan som viser normert standard for Hjortevegen, vil medføre behov for større trafikkareal og mest sannsynlig inngrep (eventuelt ekspropriasjonsinngrep) i flere eiendommer langs vegen. Etat for plan og geodata viser til at planforslaget vil medføre sterkt redusert utbygging sammenlignet med de opprinnelige planene for Nøttveit. Fagetaten mener planforslaget ivaretar det attraktive og populære friluftsområdet på Smørås, samtidig som grensen for byfjellsområdet fastlegges. 4
Fagetaten foreslår med henvisning til Trafikketatens uttalelse, at det må legges større vekt på hensynet til trafikksikkerhet, beboere og myke trafikanter i området. Dette krever rekkefølgekrav om at boligbygging på Nøttveit ikke kan igangsettes før vestre del av Sætervegen og Hjortevegen er oppgradert, eller sikret oppgradert til normert standard. Dersom rekkefølgekravene knyttet til sikringstiltak langs de to veiene blir gjennomført, mener fagetaten at det vil kunne være forsvarlig å oppheve kravet om nytt kryss i Rådal og bygging av "Apeltunvegens forlengelse" før utbyggingen på Nøttveit starter. Alternativt vil rekkefølgekravene fra 2009, kunne komme til å framstå som et byggeforbud på Nøttveit i mange år framover. Byrådets merknader: Byrådet mener planforslaget legger til rette for et attraktivt boligområde med gode kvaliteter på felles uteoppholdsarealer, interne forbindelser og tilgrensende friluftsområder. Når snuplassen for buss flyttes nærmere det nye boligområdet, vil også kollektivtilbudet bli tilfredsstillende. Trafikksikkerhet og trygghetsfølelse for beboere langs Apeltunvegen og Sætervegen-Hjortevegen står sentralt i dette planarbeidet. Av 5000 biler i Hjortevegen er det i dag 2800 biler som kjører videre nordover Apeltunvegen. Det er således bare 2200 biler som skal til Apeltun, Nøttveit eller Smørås. Det er etter byrådets oppfatning grunn til å anta at mange bruker Hjortevegen som omkjøringsveg når det er kø i Fanavegen. Det er derfor viktig å bygge om Hjortevegen til en standard som gjør den mindre attraktiv å bruke til gjennomkjøring. Byrådet mener fagetatens forslag om å kreve at Sætervegen-Hjortevegen er sikret oppgradering før utbygging starter, er et balansert og rimelig krav. Sikret gjennomføring vil i denne sammenheng bety vedtatt reguleringsplan og forpliktende avtale om gjennomføringen. Byrådet har forståelse for Bergen Tomteselskaps bekymring for kostnader og tidsbruk ved å gjennomføre tiltak på adkomstvegene, jf. vedlagte notat. Alternativet til tiltak vil imidlertid bli at gjennomgangstrafikken på den allerede belastede Hjortevegen-Sætervegen vil øke ytterligere, i stedet for å oppnå avlastning slik hensikten med «Apeltunvegens forlengelse» var. Byrådet slutter seg til fagetatens forslag om at rekkefølgekravene også bør knyttes til utbygging av Kråkåsen og andre nye reguleringsplaner langs Apeltunvegen. Årsaken er at trafikksituasjonen i Apeltunvegen og Hjortevegen-Sætervegen påvirkes av all utbygging i Smørås-Nøttveitområdet. Bergen Tomteselskap AS har bedt om at eneboligfeltene BF18 og BF19 endres til BKS1-BKS5 (konsentrert småhusbebyggelse). Byrådet har ingen innvendinger mot en slik justering. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I medhold av plan og bygningslovens 12-12 er det bystyret som vedtar reguleringsplaner. Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan og bygningslovens 12-12, jf. 12-2, vedtas: a) Områdereguleringsplan for Nøttveit, planid 18060000, vist på plankart datert 24.6.2014. b) Tilhørende reguleringsbestemmelser datert 24.6.2014. 2. Bystyrets vedtak 23. februar 2009, sak 37/09, pkt. 2 og pkt. 3 om at Nøttveit ikke kan bygges ut før Apeltunvegens forlengelse og nytt Rådalskryss er etablert, oppheves. 3. Femte kulepunkt i reguleringsbestemmelsenes 2.3, erstattes av: Oppgradering av Sætervegen - Hjortevegen med fortau til normert standard, skal være gjennomført eller sikret gjennomført. 5
4. Byfjellsgrensen fastsettes i samsvar med hensynsone H530_1, illustrert i egen ramme på reguleringsplankartet. Byfjellsområdet skal innarbeides i kommuneplanens arealdel ved førstkommende rullering. Dato: 03. mars 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagnotat 8. august 2014 1. Plankart datert 24.6.2014 2. Reguleringsbestemmelser datert 24.6.2014. 3. Planrapport revidert 2.7.2014. 4. Sammendrag av merknader med fagetatens kommentarer, sist revidert 24.6.2014 5. Notat om rekkefølgekrav vei, datert 24.6.2014 6. Skriv fra Bergen Tomteselskap (udatert) 7. Trafikkvurdering 25.2.2011 8. Risiko og sårbarhetsanalyse 13.9.2012 9. Fortausbredde Hjortevegen øst 10. Fortausbredde Hjortevegen vest 11. Kartillustrasjon, eksisterende fartsdempende tiltak Hjortevegen-Sætervegen 6