Årsmelding Fjell kulturskule 2017

Like dokumenter
Årsmelding Fjell kulturskule 2018

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Misje skule 2018

Pedagogisk plattform

Helge Andreas Pareli Notland Fjell kommune

KULTURSKULEPLAN. Forsand kommune. - Kulturskulen for alle!

Kulturskulen i Time komme er forankra i opplæringslova 13-6:

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Årsmelding for Urhei barnehage

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Årsmelding Misje skule 2017

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Årsmelding Gangstø 2018

VEDTEKTER FOR SNILLFJORD KULTURSKOLE

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

Vaksenopplæringa i Sula

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Årsmelding Knappskog skule 2016

Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert

1. Beskriv målet/måla

Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Årsmelding Ulveset skule 2017

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Ungdomstrinnsatsinga

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Årsmelding Liljevatnet skule 2018

Utviklingsplan

Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Årsmelding Misje skule 2016

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Årsmelding Liljevatnet skule 2017

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

Høringsuttale frå Time kommune - Kulturskuleløftet

Kommunedelplan for oppvekst

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

KULTURSKOLEPLAN FOR KULTURSKOLEN ASKIM, SKIPTVET, SPYDEBERG

Informasjon og kvalitetsplan

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK

Kvalitetsplan for SFO

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Årsmelding Ulveset skule 2016

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

Utviklingsplan. Horpestad skule

Hå kommune Vigrestad storskule

Årsmelding Landro skule 2016

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

Årsmelding Liljevatnet skule 2016

Årsmelding Ågotnes skule 2016

BARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Brukerundersøkelse i kulturskolen 2018

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Kulturskulen i Time komme er forankra i opplæringslova 13-6:

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Transkript:

Årsmelding kulturskule 2017 1. Innleiing / samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i n. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar og elev- og foreldreundersøking for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. Som del av dette har og no kulturskulen utvikla og tatt i bruk Insight som kvalitetsutviklingsverktøy. Kvaliteten i kulturskulen skal vere av høg standard og gjenspegle utviklinga i samfunnet. I kulturskulen i vert det frå 2016 gjennomført årlege foreldre- og elevundersøkingar for å måle kvalitet og utvikling. Data i denne årsmeldinga er henta frå desse undersøkingane, samt tal frå GSI og SSB. «Framtidsskulen i» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Kulturskuleopplæringa i kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1

1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i skulen fram til 2020: 1. grunnleggjande ferdigheiter 1 2. Vurdering for læring 3. elevane sitt læringsmiljø 1.2 Insight skulen nyttar Insight som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, GSI, elevundersøkinga og foreldreundersøkinga. Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: Læringsleiing Vurdering for læring læringsmiljø grunnleggande ferdigheiter 1 I kulturskulen vil grunnleggjande ferdigheiter vere annleis enn i skulen. Kreativitet, samspel, formidling, oppbygning av sjølvkjensle og utvikling av tekniske ferdigheiter vil vere døme på grunnleggjande ferdigheiter sett frå eit kulturskuleperspektiv. 2

Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Framtidsskulen i skal vera eit samla plandokument for skulen, der kompetanse for framtidas skule er gjort synleg gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel. Framtidsskulen i er inndelt i tre hovuddelar: 1. elevens vel 2. elevens læring 3. kollektiv kapasitet Arbeidet med «Framtidsskulen» skal vidareførast og implementerast i organisasjonen i løpet av 2017/2018. 1.4 Refleksjon og vurdering Reflekter over kulturskulens mandat og funksjon i i høve til overliggande styringsdokument og retningsliner, som t.d. rammeplan for kulturskulen, og korleis dette heng saman med overordna satsingsfelt for skulesjefen i. Kva er kulturskulen i sin visjon og mål? 3

Visjon: kulturskulen for alle kulturskule skal kjenneteiknast på høg kvalitet og rikt mangfald, og skal ivareta både breidde og talent. Kulturskulen skal: gi alle elever høve til å utvikle kunnskapar og ferdigheter i kunstfag gi alle elever høve til å finne og formidle eigne kunst- og kulturuttrykk styrke elevanes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse styrke elevanes evne til kritisk refleksjon og sjølvstendige val gi høve til fordjupning, som kan danne grunnlag for vidaregåande og høgare utdanning innan kunst- og kulturfag i samarbeid med skuleverket bidra til eit heilskapleg kunst- og kulturfagleg tilbod til alle barn og unge som lokalt ressurssenter medverke til å styrke kulturell kompetanse og utfalding i samarbeid med kulturlivet tilby kunst- og kulturfagleg støtte til opplæring og formidling til heile lokalsamfunnet kulturskule sine satsingsområde bygger på satsingsområde for skulane i. kulturskule skal også vere eit lokalt ressurssenter, som skal medverke til å styrke den kulturelle kompetansen i. 2. Personale Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i 100 stilling 2 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i deltidsstilling 17 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i 100 stilling menn 0 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i 100 stilling kvinner 2 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i deltidsstilling menn 8 Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt i deltidsstilling Kvinner 9 Verdi 2.1 Refleksjon og vurdering kulturskule har i dag mange dyktige og erfarne lærarar som har god kontakt med elevane. Dette er med på å gi kulturskulen eit godt renommé. Fagspesialisering gjer det i mange tilfelle vanskeleg å tilsette lærarar i 100 stilling. Målet for kulturskule er likevel at alle tilsette skal få så stor stilling som dei ønsker. Kulturskulen ser helst at lærarar som blir tilsett skal kunne undervise i minst to disiplinar. Dette søker vi å oppnå i samarbeid med Sund og Øygarden kulturskular, slik at vi kan tilby større stillingsbrøk. Vi søker å unngå å tilsette lærarar i under 20 stilling. 4

3. Læringsmiljø 3.1 Tal på elevar Verdi Under grunnskolealder gutar 3 Under grunnskolealder jenter 11 Under grunnskolealder - elevar ved skulen 14 under grunnskolealder - venteliste til skulen 0 i grunnskolealder gutar 80 i grunnskolealder jenter 168 i grunnskolealder - elevar ved skulen 248 i grunnskolealder - venteliste til skulen 43 over grunnskolealder gutar 5 over grunnskolealder jenter 12 over grunnskolealder - elevar ved skulen 17 over grunnskolealder - venteliste til skulen 2 Elevplasser musikk 224 Elevplasser - visuelle kunstfag 24 Elevplasser teater 25 Elevplasser dans 8 Elevplasser - andre kunst- og kulturuttrykk 6 3.1. Refleksjon og vurdering kulturskule kan i dag tilby 5 ulike fagområde. I tillegg kjem Senter for musikk og glede, som i all hovudsak tilbyr undervisning for elevar med særskilte behov. Senter for musikk og glede vil frå hausten 2017 rå over 3 musikkterapeutar. Kulturskulen har få søkarar som har venta i meir enn eitt år på venteliste. Det er i dag stor overvekt av jenter i kulturskulen og vi ønsker difor å få fleire gutar med. Vi prioriterer difor gutar ved opptak, samstundes som vi vurderer å innføre tilbod som er retta mot gutar. Døme på dette kan vere streetdans. Kulturskulen vil jobbe for at fleire elevar får høve til meir gruppeundervising og samspel. Vi prøver å vektlegge gruppeundervisning og samspel meir i året som kjem. 5

3.2. Kulturskulens myndiggjering Utval Snitt 3,91 3,96 3,95 Kulturskoleun dervisningen bidrar til at mitt barn tar vare på seg sjølv (16- utvikler selvtillit (16- helt enig gir uttrykk for sine meninger (16- litt enig 12 31,58 4 10,53 21 17 36,17 6 12,77 22 270 30,2 262 29,31 19 50,0 14 36,84 5 26 55,32 15 31,91 6 6 verken enig eller uenig 32 6 55,26 46,81 36,47 13,16 12,77 543 60,4 258 28,7 80 8,9 14 36,84 8 21,05 13 34,21 2 19 41,3 9 19,57 15 32,61 2 259 29,0 291 32,59 308 34,49 lærer mer og bedre på den skolen han/hun går på til daglig litt uenig 1 1 2 4 2,63 2,13 2,68 0 1 1 2 0 0,0 0 0 0,0 0 1 5 2 6 1,67 5,26 4,35 2,91 10 26,32 5 13,16 22 57,89 0 0,0 1 3 helt uenig 14 29,79 6 12,77 25 53,19 0 0,0 2 4,26 3,64 1 1 9 0,0 2,1 3 1,3 4 0,0 0,0 0,3 3 2,6 3 2,1 7 1,0 1 2,63 Snitt 3,71 3,79 3,84 4,37 4,43 4,47 3,84 3,93 3,86 3,61

(16-162 18,08 trives godt på den skolen han/hun går på til daglig (16-17 21 421 44, 74 44, 68 46, 93 2 0 1 6 8 162 22,43 470 52,46 15,79 17,02 18,06 14 17 27 8 36,84 36,17 30,99 4 6 5,13 1 7 0 0,0 1 0 0,0 1 2 8 3,12 8 1,9 3,5 2,6 3 2,1 3 0,8 9 4,0 4,02 4,07 7

3.2.1. Refleksjon og vurdering Vi ser at elevane i utvikler god sjølvtillit og at dei trivst på den skulen dei går på til dagleg. I skuleåret 2017 18 blir VFL satsingsområde. Vi er interessert i å finne ut om det gir eit betre resultat på dette feltet i undersøkinga neste år. Satsinga startar for fullt med planleggingsdag i samarbeid med Askøy kulturskole 11.09.2017. Emnet for dagen blir VFL. 3.3. Trivsel Data frå foreldreundersøkinga: Utval Snitt 4,33 4,37 4,44 8

helt enig litt enig Mitt barn trives alltid veldig godt på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 25 65,79 9 23,68 2 5,26 2 5,26 0 0,0 4,5 32 68,09 10 21,28 2 4,26 3 6,38 0 0,0 4,51 651 72,74 188 21,01 25 2,79 27 3,02 4 0,45 4,63 Mitt barn liker veldig godt å være sammen med andre kulturskoleelever 23 60,53 3 7,89 11 28,95 0 0,0 1 2,63 4,24 29 61,7 4 8,51 13 27,66 0 0,0 1 2,13 4,28 546 61,01 165 18,44 150 16,76 26 2,91 8 0,89 4,36 Mitt barn føler seg ensom på kulturskolen 2 5,26 1 2,63 8 21,05 1 2,63 26 2 4,26 1 2,13 9 19,15 3 6,38 32 32 3,59 39 4,37 125 14,01 99 11,1 59 7 68,42 68,09 66,93 4,26 4,32 4,33 9

Data frå elevundersøkinga: Utvalg Snitt 4,4 4,41 4,41 10

helt enig litt enig Jeg trives alltid veldig godt på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 77 72,64 19 17,92 8 7,55 2 1,89 0 0,0 4,61 109 74,15 25 17,01 9 6,12 3 2,04 1 0,68 4,62 109 74,15 25 17,01 9 6,12 3 2,04 1 0,68 4,62 Jeg liker veldig godt med å være sammen med andre kulturskoleelever 50 47,62 28 26,67 23 21,9 2 1,9 2 1,9 4,16 76 52,05 33 22,6 28 19,18 4 2,74 5 3,42 4,17 76 52,05 33 22,6 28 19,18 4 2,74 5 3,42 4,17 Jeg føler meg ensom på kulturskolen 2 1,9 7 6,67 13 12,38 7 6,67 76 72,38 4,41 4 2,74 9 6,16 14 9,59 11 7,53 108 73,97 4,44 4 2,74 9 6,16 14 9,59 11 7,53 108 73,97 4,44 11

12

3.3.1. Refleksjon og vurdering kulturskule skårar høgt på trivsel. Vi fokuserer på arbeid med trivsel framover. Kulturskulen gir i all hovudsak einetimar. Desse timane gir eleven høve til å få mykje merksemd/vaksenkontakt, og det vektlegg vi også i framtida. Vi trur at kontakt elev elev også er ein viktig faktor. Difor blir det tiltak for å fremme samspel. For å kunne oppretthalde og forbetre skåra tar vi utgangspunkt i VFL. involvere heimen ved bruk av utviklingssamtale lærar, føresette og elev oppstart av FAU i kulturskule legge til rette for samspel mellom elevane legge til rette for elev lærarsamspel legge til rette for auka samarbeid mellom lærarane 1.5 Vurdering for læring I handlar vurdering for læring (VFL) om at: Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Formativ vurdering 4,54 4,58 4,58 Tilbakemeldinger 4,41 4,45 4,45 Egenvurdering 4,03 4,13 4,13 13

Utval Snitt 4,54 4,58 4,58 Min kulturskolelærer helt enig litt enig 14 verken enig eller uenig forklarer temaer og oppgaver slik at jeg forstår hvorfor jeg jobber med dem (16- (16- litt uenig helt uenig Snitt 80 74,07 19 17,59 6 5,56 1 0,93 2 1,85 4,61 110 74,32 27 18,24 8 5,41 1 0,68 2 1,35 4,64 110 74,32 27 18,24 8 5,41 1 0,68 2 1,35 4,64

forklarer slik at jeg forstår hva som er forventet av meg (16- (16-72 66,67 24 22,22 9 8,33 1 0,93 2 1,85 4,51 97 65,99 37 25,17 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4,53 97 65,99 37 25,17 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4,53 forklarer hvordan jeg og læreren kan vurdere arbeidet mitt (16- (16- gir meg nok oppmuntring (16- (16-65 60,19 27 25,0 10 9,26 1 0,93 5 4,63 4,35 92 62,16 37 25,0 13 8,78 1 0,68 5 3,38 4,42 92 62,16 37 25,0 13 8,78 1 0,68 5 3,38 4,42 85 78,7 16 14,81 5 4,63 1 0,93 1 0,93 4,69 118 79,73 23 15,54 5 3,38 1 0,68 1 0,68 4,73 118 79,73 23 15,54 5 3,38 1 0,68 1 0,68 4,73 15

Utval Snitt 4,41 4,45 4,45 16

Min kulturskolelærer helt enig litt enig verken enig eller uenig gir meg ofte tilbakemeldinger som jeg kan bruke for å bli betre (16- (16-79 112 112 73,15 75,17 75,17 21 19,44 6 5,56 1 28 18,79 7 4,7 1 28 18,79 7 4,7 1 forklarer nøyaktig hva jeg bør gjøre for å bli betre (16- (16-65 60,19 31 28,7 7 6,48 2 90 60,4 45 30,2 9 6,04 2 90 60,4 45 30,2 9 6,04 2 gir meg konkrete tilbakemeldinger på hva jeg har lært (16- (16- litt uenig 0,93 0,67 0,67 1,85 1,34 1,34 61 56,48 32 29,63 8 7,41 4 3,7 3 88 59,06 41 27,52 12 8,05 4 88 59,06 41 27,52 12 8,05 4 gir meg konkrete tilbakemeldinger på min faglige framgang (16- (16-54 50,0 35 32,41 13 12,04 3 80 53,69 44 29,53 17 11,41 5 80 53,69 44 29,53 17 11,41 5 2,68 2,68 2,78 3,36 3,36 helt uenig 1 1 1 3 3 3 4 4 3 3 3 0,9 3 0,6 7 0,6 7 2, 78 2, 01 2, 01 2,7 8 2,6 8 2,6 8 2,7 8 2,0 1 2,0 1 Snitt 4,63 4,67 4,67 4,42 4,46 4,46 4,33 4,38 4,38 4,24 4,3 4,3 17

18

Utval Snitt 4,03 4,13 4,13 helt enig litt enig verken enig eller uenig Jeg blir oppmuntret til å vurdere arbeidet mitt i kulturskolen jevnlig Jeg vurderer arbeidet mitt ofte litt uenig helt uenig Snitt 40 37,04 32 29,63 25 23,15 7 6,48 4 3,7 3,9 64 42,95 43 28,86 31 20,81 7 4,7 4 2,68 4,05 64 42,95 43 28,86 31 20,81 7 4,7 4 2,68 4,05 28 25,93 34 31,48 27 25,0 11 10,19 8 7,41 3,58 44 29,53 51 34,23 33 22,15 12 8,05 9 6,04 3,73 44 29,53 51 34,23 33 22,15 12 8,05 9 6,04 3,73 Jeg er fleksibel og kan endre planene mine dersom situasjonen endrer seg 43 40,19 34 31,78 23 21,5 4 3,74 3 2,8 4,03 68 45,95 42 28,38 30 20,27 4 2,7 4 2,7 4,12 68 45,95 42 28,38 30 20,27 4 2,7 4 2,7 4,12 Jeg er mottakelig for tilbakemelding og kritikk, og jeg kan lære av det 73 67,59 29 26,85 6 5,56 0 0,0 0 0,0 4,62 101 67,79 40 26,85 8 5,37 0 0,0 0 0,0 4,62 101 67,79 40 26,85 8 5,37 0 0,0 0 0,0 4,62 19

20

1.5.1 Refleksjon og vurdering Vi skårar høgt på formativ vurdering, men noko lågare på eigenvurdering. kulturskule skal jobbe med VFL skuleåret 2017 18: arbeide regelmessig i fellestid med VFL refleksjon på korleis ein underviser arbeide med skulebasert kompetanseutvikling 3.6. Mestring Forventning om mestring 4,45 4,43 4,43 helt enig litt enig verken enig eller uenig Jeg føler meg trygg på at jeg kan mestre mange ulike typer oppgaver 21 litt uenig helt uenig Snitt 70 65,42 27 25,23 8 7,48 2 1,87 0 0,0 4,54 94 63,51 39 26,35 11 7,43 3 2,03 1 0,68 4,5 94 63,51 39 26,35 11 7,43 3 2,03 1 0,68 4,5 Generelt tror jeg at jeg kan lære mye 77 71,96 22 20,56 5 4,67 3 2,8 0 0,0 4,62 108 72,97 30 20,27 7 4,73 3 2,03 0 0,0 4,64 108 72,97 30 20,27 7 4,73 3 2,03 0 0,0 4,64 Når jeg står overfor vanskelige oppgaver er jeg overbevist om at jeg vil klare å gjennomføre dem 59 55,14 26 24,3 15 14,02 6 5,61 1 0,93 4,27

77 52,03 42 28,38 21 14,19 6 4,05 2 1,35 4,26 77 52,03 42 28,38 21 14,19 6 4,05 2 1,35 4,26 Jeg kommer til å oppnå de fleste læringsmålene jeg setter for meg selv 62 58,49 28 26,42 12 11,32 1 0,94 3 2,83 4,37 85 57,82 39 26,53 16 10,88 2 1,36 5 3,4 4,34 85 57,82 39 26,53 16 10,88 2 1,36 5 3,4 4,34 22

3.6.1. Refleksjon og vurdering kulturskule skårar høgt på forventning og meistring. Elevane gir uttrykk for at dei er trygge og kan meistre mange av oppgåvene dei får i kulturskulen. Vi tar utgangspunkt i VFL for å oppretthalde og auke tryggleik og meistring. Vi fokuserer på å: kommunisere læringsmål tydeleg, slik at elevane forstår kva dei skal gjere tilpasse opplæring 4. Elev-lærer relasjon Elev-lærer relasjon 4,46 4,46 4,46 23

helt enig litt enig Jeg gleder meg alltid til å gå på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 61 56,48 34 31,48 9 8,33 2 1,85 2 1,85 4,39 83 55,7 47 31,54 12 8,05 3 2,01 4 2,68 4,36 83 55,7 47 31,54 12 8,05 3 2,01 4 2,68 4,36 Jeg er veldig interessert i det kulturskolen lærer meg 69 63,89 26 24,07 10 9,26 3 2,78 0 0,0 4,49 94 63,09 38 25,5 14 9,4 3 2,01 0 0,0 4,5 94 63,09 38 25,5 14 9,4 3 2,01 0 0,0 4,5 Jeg liker å arbeide med det jeg lærer på kulturskolen 70 64,81 25 23,15 11 10,19 2 1,85 0 0,0 4,51 98 65,77 34 22,82 14 9,4 3 2,01 0 0,0 4,52 98 65,77 34 22,82 14 9,4 3 2,01 0 0,0 4,52 24

4.1 Refleksjon og vurdering Elev-/lærarrelasjonar er svært gode i, og dette er vi er stolte av. Elevar i kulturskulen gleder seg til undervisning og er interessert å tileigne seg ny kunnskap. Vi tar utgangspunkt i VFL for å oppretthalde og forbetre kvaliteten på relasjonane mellom lærarar og elevar. Vi set fokus m.a. på: å gi elevane tid til refleksjon å gi elevane tilpassa undervising innanfor ei ramme av fellesskap å gi elevane høve til å gi tilbakemelding på undervisninga 25

5. Lærarens oppmuntring til kreativitet Lærernes oppmuntring til kreativitet 4,44 4,47 4,47 Min(e) kulturskolelærer(e) helt enig har tro på at jeg kan være kreativ litt enig verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 72 67,92 20 18,87 11 10,38 2 1,89 1 0,94 4,51 100 68,03 29 19,73 15 10,2 2 1,36 1 0,68 4,53 100 68,03 29 19,73 15 10,2 2 1,36 1 0,68 4,53 respekterer mine kreative evner 69 65,09 27 25,47 7 6,6 2 1,89 1 0,94 4,52 99 67,35 35 23,81 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4,54 99 67,35 35 23,81 9 6,12 2 1,36 2 1,36 4,54 lar meg prøve å løse problemer på ulike måter 65 61,32 25 23,58 13 12,26 2 1,89 1 0,94 4,42 91 61,9 38 25,85 15 10,2 2 1,36 1 0,68 4,47 91 61,9 38 25,85 15 10,2 2 1,36 1 0,68 4,47 forventer at jeg takler problemer på ulike måter 55 51,89 31 29,25 17 16,04 2 1,89 1 0,94 4,29 79 53,74 44 29,93 20 13,61 2 1,36 2 1,36 4,33 79 53,74 44 29,93 20 13,61 2 1,36 2 1,36 4,33 26

27

5.1. Refleksjon og vurdering Lærarens oppmuntring til kreativitet hos elevane viser eit høgt snitt. Personalet gir rom for at elevane kan løyse de utfordringane dei har. Via VFL søker vi å oppretthalde det gode snittet og har som ei målsetting å komme høgare enn det nasjonale snittet. 6. Undervisningstilbod Undervisningstilbud 3,57 3,64 3,7 helt enig litt enig verken enig eller uenig Jeg er blitt gjort kjent med hvilket undervisningstilbud mitt barn kan forvente i det aktuelle faget litt uenig helt uenig Snitt 23 6 2 4 2 4,19 29 9 2 4 2 4,28 314 186 71 55 30 4,07 Jeg har mottatt en læreplan for hele undervisningsforløpet 11 3 11 2 10 3,08 15 3 13 2 13 3,11 211 112 132 82 118 3,33 Jeg har mottatt en oversikt over målene for undervisningen 10 3 11 4 9 3,03 14 4 12 4 12 3,09 161 131 153 91 120 3,19 Mitt barn får tilstrekkelig ukentlig undervisning 16 9 8 4 0 4,0 22 11 8 5 0 4,09 368 148 69 58 13 4,22 28

29

6.1. Refleksjon og vurdering kulturskule skårar lågt på undervisningstilbod. I all hovudsak skyldast dette at vi i dag ikkje har læreplan for heile undervisningsforløpet og manglar såleis mål for den undervisinga vi gir. Arbeidet med å lage eigne rammeplanar i kvar disiplin startar hausten 2017. Rammeplane vil innehalde mål for undervising og skildring av undervisningsforløpet. 7.1. Læringsarenaen Data frå foreldreundersøkinga: Utval Snitt 4,32 4,25 4,09 helt enig litt enig Undervisningslokalene er godt vedlikeholdt verken enig eller uenig 30 litt uenig helt uenig Snitt 27 71,05 6 15,79 4 10,53 1 2,63 0 0,0 4,55 32 68,09 8 17,02 5 10,64 1 2,13 1 2,13 4,47 389 59,66 95 14,57 124 19,02 30 4,6 14 2,15 4,25 Standarden på instrumenter og utstyr er god 20 52,63 12 31,58 6 15,79 0 0,0 0 0,0 4,37 25 53,19 13 27,66 8 17,02 0 0,0 1 2,13 4,3 321 49,38 103 15,85 207 31,85 16 2,46 3 0,46 4,11 Undervisningslokalene stimulerer til kreativ aktivitet 16 42,11 9 23,68 12 31,58 0 0,0 1 2,63 4,03

21 44,68 9 19,15 14 29,79 1 2,13 2 4,26 3,98 288 44,17 113 17,33 182 27,91 47 7,21 22 3,37 3,92 31

7.2. Refleksjon og vurdering Vi skårar høgt på gode undervisningslokale. kulturskule har i mange år hatt fokus på å bruke dei lokala som eigner seg best til kulturskuleundervising. T.d. KulMat har gode lokale på skulekjøkkenet ved Tranevågen ungdomsskule. Likevel er ikkje alle lokala som kulturskule brukar tilrettelagt for kulturskuleundervising. Vi skal: dramaundervisning i vanlege klasserom, som må klargjerast til kvar time danseundervisning i rom med golv som ikkje passar til føremålet undervisning på slagverk ikkje tilrettelagt i høve til støyproblematikk kunstrommet er ikkje stort nok til meir enn 8 elevar om gongen det er ikkje øvingsrom som kan brukast i grunnskuletida arbeide for å tilrettelegge lokale innanfor dei rammene vi har i dag arbeide fram ein romplan for kulturskuleundervisning arbeide for å bli tatt med i planleggingsfasen av nye skulebygg m.m. 8. Timeressursar og organisering Reflekter over timeressursar og organisering ved skulen kulturskule tildeler læraren i dag ein ressurs på 20 minutt pr. elev. Alle elevane er garantert minst 20 minutt undervisning. storgruppeundervisning 0:45 1:30 musikkterapi 0:30 enkeltundervisning 0:20 smågruppeundervisning 0:30 1:00 Fordjupningstilbod (KSU) gir ca. 0:40 enkeltundervisning og samspel og teoriundervisning i gruppe i tillegg, med ein ressurs på 1:00 pr. lærar pr. veke. Dersom fordjupningstilbodet skal utvidast og gjennomførast i høve til rammeplanen, må kulturskulen tildelast ein større timeressurs. Vi har for tida ikkje fordjupningstilbod i dans, drama eller kunst. 9. Skule - heim 9.1. Støtte heimefrå Utval 4,64 4,68 4,46 Snitt 32

helt enig litt enig Hjemme viser vi interesse for det mitt barn gjør på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 33 5 0 0 0 4,87 42 5 0 0 0 4,89 759 119 13 5 6 4,8 Mitt barn får hjelp med øving hjemme 25 3 8 1 1 4,32 30 7 8 1 1 4,36 320 291 185 52 46 3,88 Hjemme oppmuntrer vi mitt barn til å øve 28 5 3 2 0 4,55 36 6 3 2 0 4,62 520 258 91 16 13 4,4 Mitt barn får støtte og hjelp hjemmefra når han/hun trenger det 33 4 1 0 0 4,84 41 5 1 0 0 4,85 758 104 24 5 9 4,77 33

Data frå elevundersøkinga: 34

Utval Snitt 4,32 4,35 4,35 helt enig litt enig Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på kulturskolen verken enig eller uenig litt uenig helt uenig Snitt 79 73,83 26 24,3 2 1,87 0 0,0 0 0,0 4,72 111 75,0 31 20,95 4 2,7 2 1,35 0 0,0 4,7 111 75,0 31 20,95 4 2,7 2 1,35 0 0,0 4,7 Jeg får hjelp med øving hjemme 37 34,58 26 24,3 23 21,5 9 8,41 12 11,21 3,63 53 35,81 39 26,35 30 20,27 11 7,43 15 10,14 3,7 53 35,81 39 26,35 30 20,27 11 7,43 15 10,14 3,7 De voksne hjemme oppmuntrer meg til å øve 62 57,94 28 26,17 13 12,15 3 2,8 1 0,93 4,37 91 61,49 34 22,97 16 10,81 4 2,7 3 2,03 4,39 91 61,49 34 22,97 16 10,81 4 2,7 3 2,03 4,39 De voksne hjemme gir meg støtte og hjelp når jeg trenger det 74 69,16 22 20,56 9 8,41 1 0,93 1 0,93 4,56 108 72,97 24 16,22 13 8,78 2 1,35 1 0,68 4,59 108 72,97 24 16,22 13 8,78 2 1,35 1 0,68 4,59 35

36

Skule heim samarbeid: Tilbakemeldinger kulturskole-hjem 3,69 3,68 3,09 Dialog hjem-kulturskole 4,37 4,38 4,07 9.2. Refleksjon og vurdering Vi ser at støtte heimefrå og dialog heim-kulturskule får gode skår. Spesielt det at vi har brukarar som meiner at samarbeidet heim-kulturskule er godt ser vi på som positivt. Nok av dette skyldast nok at vi dei siste 10 åra har gitt tilbod om utviklingssamtale. Derimot må vi bli flinkare til å gi tilbakemelding på kva det skal øvast på mellom undervisningstimane. Vi må bli flinkare til å konkretisere kva eleven har lært og den faglege framgangen som følger av det. Vi vil bruke VFL for å løyse desse utfordringane. 10. Konklusjon Reflekter omkring: sterke sider og utfordringar ved kulturskulen korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda Læringsleiing Vurdering for læring læringsmiljø grunnleggjande ferdigheiter 2 2 I kulturskulen vil grunnleggjande ferdigheiter vere annleis enn i skulen. Kreativitet, samspel, formidling, oppbygning av sjølvkjensle og utvikling av tekniske ferdigheiter vil vere døme på grunnleggjande ferdigheiter sett frå eit kulturskuleperspektiv. 37

I kulturskulen vil grunnleggjande ferdigheiter vere annleis enn i skulen. Kreativitet, samspel, formidling, oppbygning av sjølvkjensle og utvikling av tekniske ferdigheiter vil vere døme på grunnleggjande ferdigheiter sett frå eit kulturskuleperspektiv. Reflekter og over kulturskulens rolle og funksjon i n, t.d. gjennom breiddeprogrammet som er omtalt i rammeplan for kulturskulen. kulturskule har fått eit høgt snitt (over 4) på dei spørsmåla vi har stilt til brukarane. Det vi ser er at vi må jobbe målretta mot myndiggjering, eigenvurdering, undervisningstilbod og støtte frå heimen. kulturskule skal neste skuleår arbeide med VFL i kollegiet og har sett opp ein plan for dette arbeidet. Vi skal også samarbeide med Askøy kulturskole om ein felles planleggingsdag 11. september med fokus på VFL. Arbeidet med VFL vil nødvendigvis sette fokus på læringsmiljø. Vi er også opptatt av korleis læringsmiljøet påvirkar kjønnsfordeling i elevmassen. I arbeidet med å få fleire gutar inn i kulturskulen vil vi vurdere å tilby kurs som er retta mot gutar. Døme på dette kan vere dans (streetdans). Grunnleggande ferdigheter må variere med utgangspunkt i om det er breidde-, kjerne- eller fordjupningsprogrammet. Breiddeprogram Krav til deltaking og eigeninnsats blir nærmare spesifisert i det enkelte undervisningstilbodet. Kjerneprogram Programmet skal kunne kvalifisere for vidaregåande utdanning og er basert på langsiktighet, progresjon og systematisk trening. Undervisninga er tilpassa den enkelte eleven og føregår både individuelt, i grupper og i ensemble. Fordjupingsprogrammet Programmet skal kunne kvalifisere for vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Delar av undervisninga kan føregå i samarbeid med andre institusjonar på regionalt og nasjonalt nivå. Dersom ein skal leve opp til visjonen Kulturskule for alle er det viktig å tilpasse undervisning til den enkelte elev sine føresetnader og ønsker. I nokre tilfelle kan dette kreve terapeutisk undervising for å styrke menneske med særlege behov. Rolla til kulturskule er også å vere et ressurssenter for. 38