NordART Terje Wårheim

NordART Terje Wårheim

Sosial kompetanse Sosial kompetanse som begrep omfatter kvalitativt god og effektiv utførelse av sosiale ferdigheter sett i relasjon til samhandlingspartnerens mål i situasjonen (Gundersen og moynahan, 2003). Sosiale ferdigheter er et repertoar av atferd som tilfredsstiller krav til oppførsel i sosiale sammenhenger, mens utførelse dreier seg om disse ferdighetene faktisk benyttes ved riktig tid og sted.

Opplæringsloven levner ingen tvil om skolens plikt til å drive trening i sosial kompetanse, og i samråd med heimen Jfr. Kapittel 1: Formål, virkeområde og tilpassa oppløring m.m. Formålsparagrafen 1-2 gamle Formålsparagrafen 1-1 nye Jfr. Kapittel 9a: Vedr elevenes skolemiljø: 9a-2. Det fysiske miljøet 9a-3. Det psykososiale miljøet 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Jfr. St.m. 30/04 Kultur for læring

St.m. 30/04 Kultur for læring Etter departementets oppfatning er det ingen motsetning mellom en faglig sterk opplæring og en opplæring som har som mål å fremme sosial kompetanse, personlig utvikling og dannelse. Arbeidet med å legge til rette for personlig utvikling hos elevene i et godt og utviklende læringsmiljø bør tvert i mot intensiveres, slik det f.eks. Er gjort gjennom Manifest mot mobbing.

Sosial kompetanse En sosialt kompetent form for samhandling må være basert i kulturbestemte eksplisitte krav (lover, forskrifter, nedskrevne regler, avtaler, retningslinjer, osv.) og i kulturbestemte implisitte krav (normer, forventninger, skikk og bruk, osv.). Ut fra alle disse kravene til sosial kompetanse har Gundersen og moynahan (2003) formulert følgende definisjon på sosial kompetanse; Personer viser sosial kompetanse når de a) i gitte situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnernes grunnleggende rettigheter, og b) samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel som i sin tur c) fører tilpositivt omdømme fra andre

sosial kompetanse sosial kompetanse er en atferdsmessig samhandlingskompetanse som ikke kan forstås eller nyttiggjøres uavhengig av kontekstuelle krav sosial kompetanse er umulig å definere kun med hensyn til kapasiteten eller atferdsmessige dyktigheten til individet fra et funksjonelt pedagogisk perspektiv er det nødvendig å ivareta både kontekstuell og utviklingsmessige faktorer i trening med barn og ungdom sosial arenaer familie, barnehage, skole, lokalt samfunn, arbeid dyader (par), grupper og større systemer alder utviklingsmessige overganger kompleksiteten av ferdigheter og sosiale krav, språklig kompetanse, regulering av affekt

PAST - Positive atferds- og støttetiltak (Carr et al, 2002; Sugai et al 2003) Et system med fokus på styrking av miljømessige faktorer som fremmer prososial samhandling mellom alle av skolens aktører og svekking av faktorer som hemmer prososial samhandling PAST/PALS er tiltak rettet direkte mot disse og andre Skoler rapporterer fra 20% til 60% reduksjon i problematferd, forbedret sosialt klima, forbedrede akademiske ferdigheter når de har implementert skoleomfattende PAST basert på disse elementene. (Horner, Todd, Lewis-Palmer, Irvin, Sugi & Borland, 2004) Forplikter et aktivt samarbeid med familien

Aggression Replacement Training NordART Terje Wårheim

ART hva er ART? ART er et systematisk, pedagogisk program som har som mål å forebygge og erstatte aggressiv atferd sosial læringsteoretisk utgangspunkt aggressiv atferd er lært atferd den læres på samme måte som all annen atferd opprant læring modell læring den erstattes på samme måte som annen atferd aggressiv atferd er ofte unngåelses eller flukt motivert dvs den brukes for å unngå eller rømme fra ubehagelige (aversive) stimulushendelser men den får rask instrumentell verdi bruk av aggresjon skaffer goder, oppmerksomhet, frykt, status den er ofte utsatt for intermitterende forsterkning

ART hvordan kan vi bruke ART? som sekundært forebyggende tiltak som tertiært forebyggende tiltak hva er sekundær og tertiær forebygging? Caplans modell for forebygging primær à forebygge forekomst (Prepare) sekundær à forebygge alvorlighet tertiær à forebygge kroniskhet og komorbiditet

ART består av tre komponenter Skillstreaming (SST) atferdskomponenten lærer deltakerne hva de bør gjøre gir barn reelle handlingsalternativer Sinnekontrolltrening (SKT) den emosjonelle komponenten lærer deltakerne alternativer til hva de ikke bør gjøre gir barn reelle alternative emosjonelle responser Moralsk Resoneringstrening (MRT) verdikomponenten lærer deltakerne kulturens allmenne verdier gir barn innføring i ulike moralske og etiske perspektiver

Skillstreaming

40 ferdigheter for barnehagen

60 ferdigheter for skolebarn 13 ferdigheter i klasserommet 12 ferdigheter for å skaffe seg venner 10 ferdigheter for å mestre følelser 9 ferdigheter som alternativer til aggresjon 16 ferdigheter for å takle stress

50 ferdigheter for ungdomsskole/voksne 8 grunnleggende sosiale ferdigheter 6 viderekommende sosiale ferdigheter 7 ferdigheter for mestring av følelser 9 ferdigheter som alternativer til aggresjon 12 stressmestringsferdigheter 8 planleggingsferdigheter

Skillstreaming Ferdig skrevne ferdigheter, trinnvis beskrivelse av ferdigheten(e) Ferdighetene inneholder flere elementer som inngår i ferdighetsutførelse; kognitive/verbale/visuelle elementer motoriske elementer affektive elementer

Skaffe seg venner Ferdighet nr. 20: Tilby seg å hjelpe en venn/ skolekamerat. Trinn for trinn: 1. Avgjør om den andre trenger og ønsker hjelp fra deg. Kognitivt element 2. Tenk på hva du kan gjøre for å hjelpe. 3. Bestem deg for hvordan du skal tilby hjelpen. Kognitiv element Kognitivt element 4. Spør deg selv: "Er dette et godt tidspunkt å tilby hjelp 5. Spør den andre på en vennlig måte om han trenger hjelp. Kognitivt/ pre-verbalt element 6. Hjelp den andre Egne tips... handlinger Verbalt motorisk element

Strukturen i ferdighetstrening 1. Definer ferdigheten 2. Modeller ferdigheten 3. Etabler et behov for ferdigheten 4. Gjennomfør rollespill I. Velg hovedaktør II. Hovededtrener planlegger rollespill III. Medtrener gir observasjonsoppgaver III. Gjennomfør rollespill IV. Feedbackrunde 5. Hjemmelekser

Sinnekontrolltrening

sinnekontrolltrening (SKT) - fellesnevner Novaco/Feindler/Goldstein modellen... kognitiv forberedelse før kontakt med stressoren - identifisering av signaler (tegn) på konflikter, identifisering av sinneutløsere ferdighets trening - trening i sinnedempende selv-instruksjoner, affektdempende teknikker og selv-vurderings- (selvforsterkning og selvkorrigering) responser ferdighetsanvendelse - bruken av ovennevnte i dagliglivet

sinne: fysiologisk perspektiv sinne er en normal emosjon det er ikke ikke ensbetydende med aggresjon stressreaksjon kroppslig forberedelse på flukt eller kamp fysiologisk aktivering (arousal) av det autonome nervesystem (ANS) og sentral nervesystemet (SNS) hormonelle forandringer ved sinnekontrollproblemer skader på hippocampus endringer i stresshormon produksjon (CRF; ACTH; CORT) skade på binyrene og dermed endringer i steroidproduksjon (overproduksjon) amygdala-hippocampus system forstyrres sinnekontrollsproblematikk for sint, for ofte, for lenge med økt risiko for aggressiv atferd

sinne: psykologisk perspektiv sinnereaksjonen krever i) oppmerksomhet på stressoren ii) tilskrivelse av fiendtlighet/trussel/fare iii) sterk stressreaksjon som oppleves som svært ubehagelig mennesker med sinnekontrollproblemer er overoppmerksomme på, og på stadig vakt overfor, potensielle trusler, farer, urettferdighet mot seg oversensitivitets og over/feilfortolkningsmodeller har fått mye støtte i litteraturen (se Berkowitz, 1993 ; Feindler, 1979, 1981; Novaco 1975, 1986) sårbarhetsmodeller (diathesis stress model) Bjørkly, 2003; Raine, 1996; 1997; Seligman, Walker & Rosenhan, 2000 kombinerer biologiske og psykologiske forklaringer på stress, sinne og aggresjon sinnekontrollproblematikk korrelerer høyt med feiltolkning av atferd, ansiktsuttrykk, kroppsholdning, språk - med andre ord dårlige sosiale perseptuelle ferdigheter kombinert med mangelfulle sosiale ferdigheter utgjør dette en betydelig risiko for aggressiv atferd

sinne sosial læringsperspektiv i følge Novaco (1995) kan sinne aktivere (utløse) aggresjon, sinne kan forsterke manglende toleranse overfor andre og overfor vanlige, stressende livshendelser og kan få instrumentell verdi (lettere å bli aggressiv når man er sint) sinnekontrollsproblemer er meget vanskelig å behandle og har blitt sammenliknet med narkomani stor utfordring for terapeuten personlig så vel som faglig frykt hos terapeuten kan forverre sinneepisoder fordi i) tegn på at klienten holder på å miste kontroll ii) frykt reaksjoner har tidligere forsterket sinne og aggresjon iii) øker usikkerhet, tvetydighet og håpløshet hos barnet

sinne sosial læringsperspektiv sinne-aggresjon fører til suksess dvs at gjennom trusler og bruken av vold oppnår vedkommende det hun/ han er ute etter (instrumentell verdi) det er like alvorlig dersom barnet lykkes av og til med en slik strategi som å lykkes ofte eller hver gang vanskelig å anvende ekstinksjonsprosedyrer overfor sinne-aggresjon ekstinksjons burst midlertidig økning i intensitet, frekvens og varighet av enkle episoder fører til at omgivelsene blir skremt og gir etter fordi man øker sannsynligheten for intermitterende forsterkning av sinne Feindler et al (1984, 1986) Howells (1989) og Novaco (1986) har utviklet effektive multi-komponent behandlinger på sinne og aggresjon det beste fra disse programmene er inkludert i ART (Goldstein, Glick & Gibbs,1998)

sinnekontrolltrening - SKT preskriptivt program over minst 10 uker en kjede av sinnekontrollferdigheter målet er å hjelpe barna å forstå og mestre eget sinne og egen sinnereaksjoner gjennom tilegnelse av personlige sinnekontrollferdigheter gi barna REELLE valgmuligheter i sinneutløsende situasjoner

sinnekontrolltrening SKT oversikt over programmet, uke for uke

ART - moralsk resonneringstrening

Kohlbergs Moralske utviklings stadier" Før-konvensjonelt nivå - egosentrisk 1 straff og lydighetsorientering (might is right) den som er størst har rett, ikke bli tatt! 2 instrumentell orientering hvis jeg gir deg, hva får jeg? quid pro quo Konvensjonelt nivå - sosial 3 snill gutt - snill jente orientering vi må være greie mot hverandre 4 lov og orden orientering samfunn må ha regler, frykt for anarki kaos, barbari Autonomt/prinsipielt nivå overordnet etikk 5 legalistisk orientering demokratiske verdier fremste jeg er uenig i alt du sier, men vil kjempe til døden for din rett til å si det 6 universell, etisk prinsipiell orientering økofilosofi, å se det gode i alle, sivil motstand

Goldsteins pragmatiske modell dilemma diskusjon metode benyttet av Kohlberg for å skille mellom ulike resonneringsnivå studier av barn, ungdom, ungdomskriminelle, voksne, voksne kriminelle viser forskjell i synet på moralske dilemmaer resonnerer på umodent nivå dilemma diskusjonsmetoden brukt som basis for gruppe fokusert tiltak hvor målet er å hjelpe ungdommen å tilegne seg mer prososiale holdninger

Dilemma diskusjon Metoden dilemma diskusjon har fire faser, og disse er; fase 1 presenter problemsituasjonen fase 2 registrer en moden moralsk oppfatning fase 3 imøtegå en umoden moralsk oppfatning fase 4 befest en moden moralsk oppfatning