Reaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Reaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i"

Kristin Marthinsen
8 år siden
Visninger:

1 Pro- og Reaktive strategier Reaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen?

2 Innsatspyramiden

3 Hvorfor skjer det flere ganger? Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde problematferd gi problematferd en funksjon: Enten for å oppnå ting, som: trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle goder eller andre former for oppmerksomhet. Eller for å slippe unna spesielle aktiviteter/ krav. Aktiviteter som for eleven vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe.

4 Du slo. Det er ikke lov Gjenta beskjed + prompt Nekter Hakk i plata + ignorer Hendelse Positiv Beskjed 5 sek Adlyder Ros Skade avverging Hakk i plata + ignorer Protester/ Raserianfall

5 Hvordan forholder vi oss? - Affektsmi<e Affekt smi<er.. Vi kjenner igjen andres følelser. De<e gjør vi gjennom det vi kaller speilcellefunksjoner (speilnevroner) Vi speiler hverandres muskelspenninger, ansikt, kroppsspråk m.m. Alle barn er født med evnen Hl affektsmi<e.. De<e er det første leddet i empahutviklingen.. Hva skjer med oss når noen møter oss med sinne?? Eller er veldig urolige??

6 Hvorfor korreksjoner ikke fungerer når de begynner å nekte, og i andre situasjoner Når barn blir ire<esa< eller får beskjed om at de gjør feil. Har forskning vist at hjernens akhvitet stopper opp.. Når barn blir roset eller får Hlbakemelding om at de løser Hng bra.. Har forskning vist at hjerneakhviteten øker!! Hva sier de<e oss.. Ha fokus på det de får 7l..

7 Du slo. Det er ikke lov Gjenta beskjed + prompt Nekter Hakk i plata + ignorer Hendelse Positiv Beskjed 5 sek Adlyder Ros Nekter Skade avverging Hakk i plata + ignorer I G N O Protester/ Raserianfall R E R I N G

8 Hvorfor handler vi som vi gjør når vi blir redde..? Når elever blir redde (utagerende) handler de ole ut fra inshnkter (i hjernens Hdligst utviklede område amygdala). Den resonerende delen av hjernen slu<er å virke og man begynner med overlevelesestrategier. (Angrip,flykt) Hva gjør vi når eleven velger det beste alternahvet som er flykt.. Vi går ole e<er og presser de mer,, som kan ende i utagering

9 AggresjonsperspekHvet (Aronsen, 2004; Berkowitz, 1993, Dodge, 1991, Goldstein et. Al. 1998, Roland & Idsøe, 2001,) q 3 sentrale faktorer Sinne (Fysiologiske-, psykologiske- og sosial læringsperspekhvet) Normal emosjon, ikke ensbetydende med aggresjon Stressreaksjon Kroppslig forberedelse på flukt eller kamp Fysiologisk akhvering av det autonome- og sentral nervesystemet (ANS & SNS) Sinnereaksjonen krever: oppmerksomhet mot stressoren, Hlskrivelse av fientlighet/trussel/fare, stressreaksjon som oppleves som ubehagelig. Oversensivitet og over/ feilfortolkning modeller

10 AggresjonsperspekHvet forts. Sinne- aggresjon fører Hl suksess dvs. gjennom bruken av trussler/aggresjon oppnår vedkommende det han/hun er ute e<er (instrumentell verdi) Øvelse gjør mester they are good at being bad 3 klasserom for innlæringen: Hjemme, skole og media q Aggresjonsutløser Noen klasser av stressorer: Familieliv rivalisering, sjalusi, nødvendighet av å dele, grenseseeng etc. o Barnehage/skolegang, venner/kjærester, egen psykologisk/ fysiologisk utvikling hormonelle endringer

11 AggresjonsperspekHvet forts. q Aggresjon Sammensa< fenomen, og kan forstås både kognihvt, emosjonelt og aferdsmessig Tidligere betraktet som en inshnkt som var medfødt og dermed mindre påvirkelig for forandringer i dag allment akseptert at aggresjon er lært aferd Nyeg å skille mellom Impulsiv (reak7v)- og instrumentell (proak7v) aggresjon 2 hovedfaktorer som skiller disse fra hverandre 1. Den sosiale situasjonen som forårsaker oppførselen 2. Emosjonen som er involvert hos utøveren"

12 Eksempel Når Per slår eller hever stemmen for å få tak i Lars sin leke, har vi et eksempel på instrumentell aggresjon. Dersom Lars blir sint og slår Per igjen, er de<e et eksempel på impulsiv aggresjon. Ved impulsiv aggresjon kan man si det skjer prosesser i kroppen som er utenfor egen kontroll.

13 Hvordan håndtere aggresjon/ hvordan hindre at aggresjonen eskalerer En hendelse hvor eleven står i fare for å skade seg selv: fysisk, psykisk eller sosialt (sosialt fornedrende aferd) å skade andre: fysisk, psykisk eller sosialt å forvolde materiell skade på egne eller andres eiendeler Det er den voksnes ansvar å forhindre at skade oppstår eller å begrense skadens omfang System for håndtering av problemaferd

14 Bruk av tvang og makt Man kan bare bruke tvang for å hindre at personer se<er seg selv eller andre i vesentlig skade. Unntakene i Straffeloven såkalt nødverge. Hvis man jobber med mennesker som har en utviklingshemming diagnose skal man følge Lov om sosiale tjenester kap 9.

15 Målet må være å: Begrense skade Hindre at aggresjonen utvikler seg (eskalerer) Få kontroll over situasjonen Reetablere ro så fort som mulig

16 InneffekHve strategier Straff Selv om straff er inneffek7vt er det den metoden som er hyppigst brukt i forhold 7l aberdsvansker Grunnen er at straff stopper aggresjonen her og nå, men på sikt er resultatet stort sed det motsade Unger med aberdsproblema7kk har blid utsad for disse straffeformene gjentade ganger uten at det har had effekt skaper krise situasjoner fare for eskalering Ignorering av alvorlig problemaberd: Ignorering medfører stort sed en eskalering av den aberden man ignorerer og kan resultere med at en ikke kan stå i situasjonen Katarsis Få utløp for sin aggresjon, det er noe som er i oss.. Ingen forskning som viser at det har effekt Resignasjon Eller å betrakte aggresjon som noe som finnes og man bare må leve med

17 Bistands strategier: Hva kan vi gjøre når aggresjonen allerede har forekommet? Fjern eller hjelp Hl å komme vekk fra det som irriterer LyD og forstå Jeg ser at du er veldig sinna nå, kan du hjelpe meg å forstå hva du mener? Trøst Omdirigering 7l: Annen ak7vitet: Gi beskjed om å gjøre Hng du vet de vil få Hl Passende ak7vitet: Hjelp eleven Hl å be om hjelp, pause eller å si hva han eller hun vil ha Påminnelser Nå passer det veldig godt å..

18 Bistands strategier: Hva kan vi gjøre når aggresjonen allerede har forekommet? Omdirigering 7l uforenlig ak7vitet Humor og la<er kan frigjøre endorfiner, og kan være uforenlig med aggresjon og angst Det må være morsomt for eleven, ikke nødvendigvis for den voksne eller andre barn Nøkkelord - et blikk eller en grimase - Kiling Overraskelser / plutselige endringer Gjøre det uventede DramaHske forandringer Marginale endringer Kortvarig effekt Mulige problem med gjenta< presentasjon Finn små elementer av posi7v aberd og gi aberdsspesifikk ros i forhold 7l dede Avledning Hl forsterkende akhvitet Naturlige konsekvenser er en mulighet: bruk naturlige konsekvenser uten å gni salt i såret Sloss episode på fotballbanen, mistet sjansen Hl å spille fotball akkurat nå. Kaster pølse, ikke mer pølse Sloss i køen, bakerst, eller vent Hl alle er ferdig

19 Posisjonering Nærhet påvirker aberd Tenk hvordan dere står i forhold Hl eleven, nærhet kan være trygghet, men kan også være en trigger for y<erligere aggresjon Kroppsholdning kan også være vikhg Skjerm eleven /andre elever: de<e er ikke underholdning Ha oversikt over hvor farlige gjenstander befinner seg evt Xern dem

20 Selvkontroll: Tre trinn Voksnes kontroll over egne følelser Vær bevisst dine negahve og posihve tanker Motarbeid dine negahve tanker (avbryt, se< av Hd, prøv å vær nøytral, normaliser) Tenk flere posihve tanker Du har ALLTID 7d 7l å trekke pusten OG senke skuldrene OG gjøre det en gang Hl Du har ALLTID 7d 7l å vurdere om du trenger bistand: Hva kan skje dersom du ikke vurderer de<e?

21 Hvem gjør hva Den som oppdager episoden (konflikten) eller som starter håndteringen, bør fullføre håndteringen av episoden Back- up personen (hjelper) gjør det han eller hun får beskjed om fra hovedansvarlig de<e bør avtales i forkant

22 Hva sier du? Ikke snakk / spør om det som skjer Ingen moralisering ): det er dumt å holde på sånn, vet du Kun klare aferdsbeskrivende beskjeder Hvis man skal gi beskjeder.. Husk gjøre- beskjeder Nøytral stemme sinne demper ikke sinne

23 Debriefing Hensikten: Mange som etablerer debrifing gjør det med den hensikt å redusere stressplagene for den enkelte både på kort og lang sikt. Man ser det som et vikhg bidrag for å forsøke å forebygge utbrenning eller andre stresslidelser. SamHdig er det en unik mulighet Hl å ta læring av den episoden som har vært, og bruke den Hl å forebygge at liknende episoder skal skje om igjen Forenklet kan vi oppsummere hensikten slik: Forebyggende helseeffekt Styrke gruppesamholdet Ta læring av hendelsen

24 Hvordan lære barn problemløsning? (Webster- Stra<on, 2000) Prosessen med problemløsning deles inn i 5 trinn og presenteres for barna med følgende spørsmål: 1. Hva er problemet mi<? Hva er meningen jeg skal gjøre? 2. Hvilke løsninger fins? (foreslå løsninger) 3. Hvilke konsekvenser har det? Hva er den beste planen? 4. Bruker jeg planen min? (Gjennomføring) 5. Hvordan klarte jeg meg? (evaluer resultatet) 8 år er trinn 2 sentral og en ferdighet de kan lære seg, gjennomføring og evaluering kan større barn lære. Først lære seg å vurdere mulige løsninger og vurdering av disse

25 Til e<ertanke Gå igjennom problemshllinger fra egen hverdag. Hva slags problemaferd er det deres elever fremviser, dens funksjon og hva er med på å oppre<holde denne aferden? VELG 1-2 SPESIFIKKE MÅLATFERDER DERE ØNSKER Å JOBBE VIDERE MED. Lykke Hl J

Like dokumenter

Reaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i

Pro- og Reaktive strategier Reaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Utfordrende atferd Hvordan arter den seg, hvorfor forekommer den og hvordan kan vi håndtere den? Illustrasjonsfoto