Trening av Moralsk modenhetsutvikling. Moralsk resoneringstrening i ART programmet. Elena Mathisen og Kjetil Johnsen UngdomsAlternativet

Transkript

1 Trening av Moralsk modenhetsutvikling. Moralsk resoneringstrening i ART programmet. Elena Mathisen og Kjetil Johnsen UngdomsAlternativet

2 Motiverende Intervju

3 If I had to reduce all of educational psycology to just one principle, I would say this: The most important single factor influencing learning is what the learner already knows. Ascertain this and teach him accordingly. Ausebel

4 Hvorfor Moralkomponenten??

5 Teoretisk grunnlag Kognitive utviklings psykologer Piaget, 1932; McDougall, 1908; Baldwin, 1906; Mead, 1934 Logisk konstruktivisme (skjema) Kognitiv dissonans Leon Festinger (1957) Kohlbergs teorier (1958) Forskning i forhold til ungdom med vold og aggresjons atferd. Revidert av John Gibbs (1995)

6 Kognitiv dissonans Påvirkning bør skje fra nivået over for å skape reel dissonans. Påvirkning gjennom gode rollemodeller øker effekten. Dersom dissonansen fører til en ny forståelse har en kognitiv modning skjedd.

7

8

9 Kohlbergs modell for moralsk modenhetsutvikling (form og innhold) Nivå Selvoppfattelse Stadier Verdier Prekonvensjonelle Utenfor Gruppen (selvsentrert) 1. Den sterkestes rett 2. Overenstkomst Rett så lenge det ikke får negative sanksjoner. Hva lønner seg for meg? Belønnings orientert. Konvensjonelle Innenfor Gruppen (gruppesentrert) 3. Gjensidighet 4. Lov og orden Opptatt av sitt nære miljø. Familie og venner vesentlig for refleksjon. Regler og normer viktigst for refleksjonen. Samfunnsperspektiv. Postkonvensjonelle Over Gruppen 5. Lov og orden i et større samfunnsperspektiv Kan handlingen gjøres til en universell handlingsregel? 6. Universelle prinsipper Troen på en et grunnleggende prinsipp som rettferdighet Life is sacred.

10 Kohlbergs teorier om moralsk utvikling har vært omdiskutert. Hernstein (1975) mente at mens moralske holdninger utvikles etter Kohlbergs modell, utvikles moralske handlinger kanskje gjennom situasjonsbetinget forsterkning. Habermas (1979) argumenterte for et syvende nivå. Gibbs (1979) argumenterte at Kohlbergs to høyeste stadier ikke var reelle og begrenset modellen til fire stadier. Carol Gilligan (1982) uttrykte kritikk til modellens universale gyldighet og forskningens kjønnsnøytralitet. Power (1994) foreslo at det siste stadiet i modellen ikke var et psykologisk nivå, men et filosofisk nivå.

11 Forskning Metastudie av Walker (1984) og Jaffe & Hyde (2000) kunne ikke finne støtte for kjønnsforskjeller målt opp mot Kohlbergs modell, men relaterer forskjeller som er funnet opp mot forskjeller i utdanning og yrkesvalg. Walker (1989) meldte om samme funn i sitt longitudinelle studie der han fulgte 233 personer i alder fra 5 til 63.

12 Modenhetsstadier vi ser etter i ART (Kohlbergs arbeid revidert av Gibbs) Stadier Verdier Umodne stadier 1. Den sterkestes rett Rett så lenge det ikke får negative sanksjoner. straff og lydighetsorientering (might is right) den som er størst har rett, ikke bli tatt! 2. Overenstkomst Hva lønner seg for meg? Belønnings orientert. instrumentell orientering hvis jeg gir deg, hva får jeg? quid pro quo Modne stadier 3. Gjensidighet Opptatt av sitt nære miljø. Familie og venner vesentlig for refleksjon. snill gutt -snill jente orientering vi må være greie mot hverandre 4. Lov og orden Regler og normer viktigst for refleksjonen. Samfunnsperspektiv. lov og orden orientering samfunn må ha regler, frykt for anarki kaos, barbari

13 Moralsk utvikling Forskningen viste at ungdommer og voksne med aggressiv og antisosial atferd viste en forsinket moralsk modenhetsutvikling. Gibbs forskning viste at den moralske utviklingen også var fastlåst og uheldig bekreftet gjennom ytre påvirkning. Dette hindrer kognitiv dissonans og/eller fører ikke til endring av moral forståelsen. Kognitiv forvrengning og tankefeil.

14 Gibbs; Tankefeller/tankefeil (Self-Centered cognitive distortion) Kognitiv forvrengning 1 Selv sentrert: Egne behov, forventninger, meninger, umiddelbare følelser og ønsker styrer til så stor grad at andres (og også egne langsiktige beste valg) meninger, syn etc. Jeg hadde rett til å gjøre det 2 Skylde på andre: Misstolker skyld til å ligge utenfor kilden. Spesielt legges skyld på andre personer, grupper, situasjonen (full, høy, i dårlig humør etc.), eller en skylder på uskyldige ofre for egne handlinger. Han ba om det, han så jo jeg var sint. 3 Bagatellisere: Uttrykke/beskrive egen antisosial atferd som akseptabel, normal, uten noen virkelig fare eller til og med verdsatt. Å referere til andre som mindreverdige eller dehumanisere disse. Det var da ikke så farlig, det var bare en narkoman. 4 Forvente det verste: Hele tiden vurdere verste mulige utfall for en sosial situasjon som om det var en etablert sannhet. Forbedring er umulig for egne eller andres atferd eller videre liv. Andre vil meg vondt, det blir alltid bråk med læreren

15 Andre tankefeller Kognitiv låsning (vegring mot endring) Alt eller ingenting (Svart hvitt) Vet hva andre tenker Setter stempel på seg selv og andre

16 Vi trenger alltid noe mer Ethic Of Care med mer forskning Empati programmer (f.eks. i PREPARE) Verdi programmer Karakteregenskap program (PEACE4KIDS) Situasjonsforståelses trening (f.eks. EQUIP) Vendepunktstrening

17 Regelstyring Der atferd kan påvirkes gjennom hva andre sier. Fullstendig regler er beskrivelser av forhold mellom atferd og konsekvens Atferd konsekvens SD atferd Eller alle tre forhold Ufullstendig regler kan ligne på mands Kom hit En regel kan forekomme som et muntlig utsagn og som skrift, og kan formuleres av en annen person eller av personen selv

18 Modellæring Bandura utvidet teorien om operant betinging ved å innføre "indre," kognitive fenomen og begreper som forventning, intensjon, tolking, oppmerksomhet, minne etc Bandura mener læring først og fremst finner sted i en kontekst der det skjer kommunikasjon og sosialt samspill (= sosial læring) a.observasjon og sosial etterlikning - særleg av personer som er betydningsfulle for oss (modellæring) b.tolking av reaksjoner/feedback frå miljøet på handlinger en selv utfører (operant betinging - forsterking) c. observasjon og tolking av reaksjonar andre får på sine handlingar ( vikarierande forsterking) A. Observasjonslæring/modellæring ("stedfortredende læring") En kan lære av andres erfaringer gjennom imitasjon/etterligning og identifikasjon For eksempel sønnen som tar etter farens væremåte, barn/unge som tar etter sine idol, gjengmedlemmer som tar etter en leder.