Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper eller arter berøres av planen? Eiendommen er i dag disponert til LNF, landbruk, natur og friluftsliv. Den består i hovedsak av barskog med lav til middels bonitet (84%), fulldyrket mark (ca 11%), noen mindre myrområder (ca 4%), og vei og bebyggelse (ca 1%). Både skogsområdet og det fulldyrkede området henger sammen med tilsvarende arealer på nabogårdene, slik at det dannes større sammenhengende biotoper. Haug gård - arealfordeling pr mars 2017 type areal da andel i % barskog, lav til middels bonitet og noe blandingsskog 312.27 84.1% myr 15 4.0% dyrket mark 40.2 10.8% vei og bebyggelse/hage 3.9 1.1% sum areal for eiendom 371.37 100.0% Breimåsan, som ligger nordøst for eiendommen, er klassifisert som en lokalt viktig naturtype. Noe lenger unna, i vest og i nord, ligger to områder som er klassifisert som viktige naturtyper. Ingen av disse områdene berøres av planen. Eiendommen ligger i sin helhet innenfor forvaltningsområde for gaupe og ulv. 1
2. Hvilke effekter vil planen ha på økosystemer, naturtyper og arter? Det er ikke sannsynlig at planen vil ha noen målbar virkning på økosystemer, naturtyper og arter. Varige aktiviteter: Det vil bli noe økt turaktivitet i området fra munkene. Det er en del av religionsutøvelsen til skogsklosterbevegelsen at munkene går tur alene i skogen. Munkene vil få jevnlige besøk til forsamlingshuset. Små grupper (en til to biler) kommer nesten daglig med mat til munkene. Noen ganger i året vil det være større grupper som kommer til seremonier i forsamlingshuset. Denne trafikken vil utelukkende foregå på anlagte veier innenfor planområdet. Munkene holder seg i all hovedsak på eiendommen. De har ikke arbeid utenfor klosteret og er ikke avhengige av bil. De går sjelden i butikken på grunn av sine nøysomhetsidealer. Aktiviteten anses i sum ikke å være vesensforskjellig fra vanlig drift på gården. Varige endringer i form av bygninger og veier: Det vil ikke bli foretatt sprengningsarbeider eller endringer av vegetasjon og topografi. Det vil bli bygget inntil ca 300m2 for munkeceller og hjelperom, og inntil 800m2 for forsamlingshus, spisesal, bibliotek og lignende hjelpefunksjoner, alt i en etasje fordelt 2
på mindre bygninger. Drenering av landskapet vil ikke bli berørt ettersom fundamenteringen i hovedsak vil være stålsøyler. I mengde vil bebyggelsen tilsvare ca fire eneboliger fordelt på noen hundre da. Tiltakene og aktivitetene som følger av planen vurderes å ha minimale konsekvenser for eksisterende økosystemer. 3. Hvordan er tilstanden for de aktuelle økosystemer, og utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og på stedet, jf. blant annet naturindeksen? Tilstanden er tilfredsstillende. 4. Foreligger det faglige rapporter og utredninger om naturmangfold i det aktuelle planområdet, skal denne informasjonen brukes. Ja: Viltet i Skiptvet kartlegging av viktige viltområder Forvaltningsplan for viltressursene, Ola Martin Wergeland Krog, for fylkesmannen i Østfold/Skiptvet kommune, 1993 med tilhørende viltområdekart. Viltområdekartet for Skiptvedt angir en viktig trekkvei for hjortevilt over Haug gård. 3
Ja: 5. Foreligger det erfaringsbasert kunnskap (fra lokalsamfunnet, kommuner og andre myndigheter) om det aktuelle planområdet, skal denne informasjonen brukes. Foreninger og organisasjoner besitter ofte mye kunnskap. En mer detaljert trekkrute for hjortevilt enn den som er tegnet inn på viltområdekartet kan fastslås basert på flere hundre observasjoner munkene på Haug gård har gjort de siste par årene. Elgetråkk observert av munkene på Haug fra 2015 2017. Munken går tur i skogen omtrent hver dag og ser ellers dyr fra boligen på Haug. Munkene har gjort mange hundre observasjoner av elg som beiter på enga og beveger seg videre opp langs turstien, som vist med de gule pilene. Munkene har observert elgemøkk langs hele dette strekket og videre opp til Breimåsan. Munkene har også observert en del elg som beiter på Breimåsan. Elgen vandrer ofte langs skogbrynet på den andre siden av enga (sett fra boligen på Haug gård) ifølge munkene og videre opp langs stien/skiløypa. Elgen er beiter i dette området før enga slås, tidlig om morgenen og på kvelden. Etter at enga er slått ser de lite elg på eiendommen. I jakstsesongen ser de ikke elg her. Munkene har sett elg kun en gang på inne i selve skogen, vest for enga innenfor eiendomsgrensene. 4
I det lille myrområdet midt i skogen har munkene observert gråhegre noen ganger i løpet av to. De har observert hekkende gråhegre på Breimåsan. 6. Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? Arter på rødlista i dette området: Ingen arter er registret på eller inntil planområdet. Vipe, sanglerke og ask er registrert på noen naboeiendommer, som vist. Arter på svartelista i dette området: Hagelupin er registret like ved eiendommen langs Lundsveien. 7. Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011? Det er ikke registrert truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 på eller inntil planområdet. 8. Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter på eller inntil planområdet. 5
9. Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? Det er ikke registrert verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag som ligger på eller inntil planområdet. 10. Vil planen påvirke tilstanden i vannforekomster? Det er ikke registrert noen vannforekomster på eller inntil planområdet. 11. Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? Det ligger ingen utvalgte kulturlandskap på eller inntil planområdet. 12. Vil planen påvirke miljøregistreringer i skog? 13. Vil planen påvirke inngrepsfrie naturområder (INON)? Det finnes ikke inngrepsfrie naturområder på eller inntil planområdet. 6
14. Vil planen påvirke områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold? Det er ikke registrert naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold på eller inntil planområdet 15. Er det kunnskapsmangel? Det finnes registreringer for området i alle viktige baser. 16. Naturmangfoldloven 10 om prinsippet om samlet belastning: 1. Hvilke eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på økosystemer, naturtyper og arter? Haug gård drives i dag som et gårdsbruk med moderne drift med maskiner. Det produseres fòr på den fulldyrka marka (ca 40da) og skogen kan avvirkes med jevne mellomrom. 2. Hvilke framtidige tiltak og bruk i økosystemet som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning på naturtyper og arter? 7
Eiendommen vil sannsynligvis ha noe mer trafikk fra besøkende, som et skogskloster, enn som et rent gårdsbruk; på hverdager vil det komme besøkende med bil med mat til munkene. Noen ganger i året vil det være større samlinger med opptil 150 personer. Denne trafikken vil være på anlagte veier. Munkene vil imidlertid i stor grad oppholde seg på klosteret. De har ikke arbeid eller skole utenfor klosteret og har et vesentlig mindre behov for å handle enn en vanlig familie, da all mat blir tilkjørt, og forbruket ellers er meget lavt, med tilhørende lite behov for handel. 3. Hva vil den samlede belastningen(effekten) av planen være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, planforslaget og framtidige tiltak og bruk? Det vil sannsynligvis kun bli marginale endringer i den totale trafikkmengden inne på planområdet sammenlignet med tidligere, da munkene i all hovedsak holder seg på klosteret. Besøkende vil ankomme langs anlagte veier med bil. 4. Mangler vi kunnskap om virkningen (effekten) av planens samlede belastning for økosystemer, naturtyper og arter? 8