Vurderin gar i høve til N aturmangfa ld lov a Plannam n: Detaljregulering for Uggdal bustadområde Prosjektnummer: B54895 Dato:

Transkript

1 Vurderin gar i høve til N aturmangfa ld lov a 8-12 Plannam n: Detaljregulering for Uggdal bustadområde Prosjektnummer: B54895 Dato:

2 Naturmangfa ldl ovas f ørem ål er å ta vare på naturens bi ologiske, lands kapslege og geologiske mangfald og økologiske prosessar gjennom be rekraftig bruk og vern. Lov a skal også gi grunnlag for mennesk e si verksemd, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtid a, også for samisk kultur. N aturmangfald i naturm angfa ldl oven er eit samleomgrep for blant anna : Landskap Geologi Økosystem Naturtypa r Artar og genetiske variasjonar inna nfor art a ne Reguleringsplanar som vedkjem naturmangfa ld et skal vurdera s t etter: Kor sterke føringa r planen gir for framtidig arealdisp onering. Ko r my kje naturmangfa ld som vedkjem. Om tilstanden i ei vassfø rekomst påv erka s t. Om det naturmangfa ldet som vedkjem er: - V erneområder - N ærområder til verneområder - U tvalde naturtypa r - P rioriterte arta r - T rua, nær trua eller verdifullt - I nngrepsfrie naturområder - V erdifulle/utvalgte kulturlandskap - K artlagt gjennom skog og landskap sin database, Miljøregistreringer i Skog (MiS) - 2 -

3 Sjekkliste for forvaltningsmynde, utdrag frå rettleiar til Naturmangfaldlova kapittel II: Sentrale tema Kva landskap, økosystem, naturtypar eller artar vert røyrd av planen? Kje lder Direktoratet for naturforvaltning WMS Kva effekt vil planen ha på landskap, økosystem, naturtypar og artar? Miljøtilhøve og verknader for rødlistearter, Artsdatabanken Forskings rapportar Korleis er tilstanden for landskapet, økosystem og utviklinga i antal lokalitetar av naturtypane og bestandane på landsbasis og på staden? Føreligg det faglege rapportar og utgreiingar om naturmangfald i det aktuelle planområdet? Føreligg det erfaringsbasert kunnskap (frå lokalsamfunnet, kommunar og mynde) om det aktuelle planområdet? Naturindeks for Norge (Direktoratet for naturforvaltning) Norsk Botanisk Forening Norsk Zoologisk Forening Norsk Ornitologisk Forening Lokale organisasjonar Un iversitet, høgskular Naturvitskaplege muséar Vil planen påverke, trua og nær trua artar på Norsk raudliste for artar? Artsportalen hjå Artsdatabanken Artskart hjå Artsdatabanken Vil planen påverke utvalde naturtypar eller prioriterte artar? Vil planen påverke verneområde, nærområde til verneområde, marint beskytta område eller verna vassdrag jf. verneplan for vassdrag? Vil planen påverke tilstanden i sjø eller vassførekomstar? Norsk raudl iste for artar Artsportalen hjå Artsdatabanken Naturtypebasen hjå Artsdatabanken Direktoratet for naturforvaltning WMS Marea no (Havforskningsinstituttet) Miljøstatus Havets ressursar (Havforskingsinstuttet) Vannportalen Vil planen påverke utvalde kulturlandskap? Vil pla nen påverke miljøregistreringar i skog? Vil planen påverke ingrepsfrie naturområde? (I NON) Vil planen påverke område eller naturtypar som er særskilt verdiful le for naturmangfaldet? Er det kunnskapsmangel og kva er det ev. ein manglar kunnskap om? Naturbase hjå Direktoratet for naturforvalting MiS hjå Norsk institutt for skog og landskap I NON i Noreg hjå Direktoratet for naturforvalting Naturbase hjå Direktoratet for naturforvalting Mareano (Havforskningsinstituttet) Erfaring og fagleg kunnskap innad i firma

4 NML 8. ( kunnskapsgrunnlaget ) Offen tlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra t il bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. For rettleiing ; sjå rettleiar T (s ) Artsdatabanken.no Dirnat.no Miljostatus.no Geo.ngu.no Skredatlas.nve.no Atlas.nve.no Skogoglandskap.no Vannportalen.no Kunnskap i ko mmune Synfaring og foto Kyrkjevatnet har stadvis velutvikla vasskantsamfunn, men det er ikkje funne sjeldne eller raudlista artar her. På bakgrunn av dette blir verdien vurdert til C - lokal verdi. Planforslaget legg til rette for LNF - område med friluftsf øremål langs elva og Kyrkjevatnet. Det er ikkje tillate å gjera inngrep i friluftsområdet. Det er registrert ein raudlisteart ved elva langs plangrensa i aust. Langs er det eksisterande busetnad i dag, som vert vidareført i planforslaget. Det er i tillegg sikra LNF - området som ligg som eit belte langs elva. Det er i tillegg registrert nær trua og trua fugleartar ved industriverksemda i nordvest som grensar til planområdet. Planforslaget legg ikkje opp til bruk som vil komma i konflikt med registrerte natu rtypar, trua artar eller raudlisteartar. 9. (føre - var - prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på natur mangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. For rettleiing ; s jå rettleiar T (s ) Vurderin g Områd a er kartlagt i basa r ne m nt i rettleiar Kunnskapsnivået er tilfredsstillende

5 10. (økosystemtilnærming og samla belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. For rettleiing ; sjå rettleiar T (s ) Ingen registrerte sårbare økosystem Området er relativt robust, og det vil ikkje vere naudsynt med t i ltak el.l. i høve til naturmangfaldet. Fargekoder benytta i vurdering, risikomatrise for miljø og materielle verdiar: Mykje sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsyn leg Lite sannsynle g Ufarleg Fare Katastrofalt Omgrep Frekvens A. Lite sannsyn leg Vil ikkje skje B. Mindre sannsynleg Kan skje C. Sannsynleg Vil nok skje D. Mykje sannsynleg Skjer Omgrep Frekvens 1. Ufarleg Medfører ingen endringar 2. Fare Medfører endringar 3. Katastrofalt Endrar totalt/ utsletter - 5 -

6 1 1. (kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshaver) Tiltaksh averen skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. For rettleiing ; sjå rettleiar T (s. 42) Ingen funn i tilgjengelege databasar. Ingen kjennskap til tema som kunne vert registrert jf. Naturmangfaldlova Kostnader knytt til begrensing av skader på tema som kan dukke opp, vil berast av tiltakshaver (miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetoda r) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det t as utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste sam funnsmessige resultater. For rettleiing ; sjå rettleiar T (s ) Ingen funn i data basar. Om det dukkar opp relevante tema, vil tiltakshavar drift e området på forsvarleg måte. Ingen kjennskap til tema som kunne vore registrert jf. Naturmangfaldlova Ansvarlig for kartlegging Omega Areal AS v/ Kjerstina Særsten Sted, dato Ølensvåg,