NOTAT E18 KNAPSTAD- AKERSHUS GRENSE. NATURMILJØ OG VANNMILJØ I DEPONIOMRÅDENE M5, M6 OG M7. 1 Områdebeskrivelse

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til E18 Knapstad-Akershus grense Statens vegvesen region øst Statens vegvesen Fra Kopi Per Kristian Røhr Olav Eriksen E18 KNAPSTAD- AKERSHUS GRENSE. NATURMILJØ OG VANNMILJØ I DEPONIOMRÅDENE M5, M6 OG M7 Dato Det er planlagt 3 nye massedeponier i den vestlige delen av planområdet. Deponiene blir liggeende i Hobøl kommune. Det kan bli behov for å deponere inntil m masse i dette området. Det skal anlegges en ny anleggsveg for inntransport av masser. Anleggsvegen kan bli opprettholdt som permanent veg inn til Bråten. Det har ikke vært mulig å gjennomføre noen fullstendig naturtypekartlegging i området på grunn av årstid. Derfor har vi basert oss på en befaringsundersøkelse, og beskrevet naturtypene litt generelt bl.a. basert på naturtypekartleggingen som ble gjennomført for E18-traseen like øst for planlagte deponiområder. Befaringsundersøkelsen ble gjennomført 10. januar 2013 og omfattet vegetasjonsregistreringer og registrering av vannløp og dreneringsveier. På befaringstidspunktet var det i hovedsak barfrost, men stedvis litt snø i skogen. Forliggende tegninger i M 1:2000 ble brukt som orienteringsgrunnlag under befaringen. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Vår ref. p Hovedtrekkene fra dette notatet blir innarbeidet i revidert YM-plan for E18 Knapstad- Akershus grense og E18 Akershus grense-bergerveien. 1 Områdebeskrivelse Alle deponiene blir liggende i småkupert terreng, relativt høyt i terrenget. Det er ingen dype daldrag som kan ta i mot store volum. Derfor krever deponiene relativt store areal. Det er veldrevet skog i områdene med flere hogstflater og plantefelt og ungskog. Ved tilrettelegging for deponering, blir de aktuelle områdene avskoget. Siden det allerede er noen hogstflater der, vil avskogingen gi store åpne felt som er dramatisk ulikt dagens situasjon. 1/10 Rambøll Norge AS NO MVA

2 2 Naturmiljø/naturtype Det er ikke registrert truede eller sjeldne plantearter i området. Det er heller ikke registrert at truede dyrearter har fast tilhold i området. Det er imidlertid sannsynlig at gaupe fra tid til annen streifer gjennom disse skogområdene. Hjortedyr (elg og rådyr) har tilhold eller beiter i de aktuelle deponiområdene. Vegetasjon Felles for de 3 områdene er at granskog, blandingsskog/bjørkeskog og hogstfelt er dominerende naturtyper. Dyreliv Under befaringsundersøkelsen ble det observert mye spor etter rådyr og elg i alle 3 lokalitetene. Det er godt dokumentert tidligere at det streifer mye elg i dette området. Like nordvest for M7 blir nye E18 lagt i miljøtunnel over en strekning på ca 90 m. Dette blir en velegnet faunapassasje for hjortevilt. Sørøst for M6 vil nye Skaug bru krysse bekken som løper langs M6. Lengden på brua tilsier at dette blir en gunstig faunapassasje for hjortevilt. Etablering av deponiene vurdert opp mot bestemmelsene i Naturmangfoldloven For å sikre at tiltaket gjennomføres iht. Naturmangfoldlovens bestemmelser, har vi nedenfor vurdert tiltaket opp mot en sjekkliste knyttet til Naturmangfoldlovens 8 og deretter vurdert tiltaket i forhold til Naturmangfoldlovens /10

3 Naturmangfoldlovens 8 Om kunnskapsprinsippet. Sjekkliste for naturverdier. Tema Beskrivelse Tiltak i planen Hvilke økosystemer, naturtyper eller arter berøres av planen? Blandingsskog, granskog dominerer. Hogstflater og Revegetering. Tilbakeføring til stedegen vegetasjonssituasjon plantefelt/ungskog. Hvilke effekter vil planen ha på økosystemer, naturtyper og arter? Det blir en midlertidig effekt i form av tapt biologisk mangfold. Området istandsettes og tilrettelegges for etablering av stedegen vegetasjon Hvordan er tilstanden for de aktuelle truede eller sjeldne økosystemer, og utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og på stedet, jf. bl.a. naturindeksen? Kilde: Naturindeks for Norge økosystemer eller naturtyper blir berørt. Foreligger det faglige rapporter og utredninger Nei om naturmangfoldet i det aktuelle planområdet? Foreligger det erfaringsbasert kunnskap hos Nei f.eks. foreninger og organisasjoner? Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Det antas at gaupe fra tid til Norsk rødliste for arter? Kilde: Norsk rødliste for arter 2010 annen streifer i området. Vil planen påvirke truete og nær truete Nei naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper? Kilde: Norsk rødliste for naturtyper 2011 Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? Planen innebærer oppfylling i et område som drenerer til Tingulstadbekken. Dette er et Det iverksettes tiltak slik at lokale bekker ikke blir direkte berørt av oppfyllingsmasser. sidevassdrag til Hobølelva som er et vernet vassdrag. Vil planen påvirke tilstanden i vannforekomster? Kilde: KLIF - Vannmiljø Planen vil ikke forringe mulighetene til å oppnå god kjemisk og økologisk tilstand i lokale bekker og hovedvassdrag. Tiltak for å hindre forurensning av lokale bekker iverksettes. Forslag om å åpne bekkelukking over et jorde ved Bråten Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? Nei Kilde: DNs Naturbase Vil planen påvirke miljøregistreringer i skog? Nei Kilde: Skog og landskap - Miljøregistreringer i skog Vil planen påvirke inngrepsfrie naturområder Nei (INON) Kilde: DN - INON i Norge Vil planen påvirke områder eller naturtyper som Nei er spesielt verdifulle for biologisk mangfold? Kilde: DNs Naturbase Er det kunnskapsmangel? Hva mangler vi eventuelt kunnskap om? Nei 3/10

4 Naturmangfoldlovens 9 Om føre-var-prinsippet Foreliggende kunnskap, basert på befaringer, er vurdert å være tilstrekkelig for å kunne vite hva slags virkninger beslutningen om plangjennomføring vil får for naturmangfoldet. Naturmangfoldlovens 10 Prinsippet om samlet belastning Tiltaket gjennomføres fordi det oppstår overskuddsmasser ved bygging av ny E18. Ved lokalisering av deponiene nær opptil anleggsområdet, unngås lang massetransport med tilhørende ulemper for lokalbefolkningen. Naturmangfoldet påføres en belastning i utfyllingsperioden og de første årene etterpå. Gradvis vil området igjen framstå med tilsvarende naturverdier som før deponering. Naturmangfoldlovens 11 Om at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaver vil bære alle kostnader ved avbøtende tiltak i anleggsperioden og vil også bære alle kostnader ved istandsetting og revegetering av deponiene ved endt oppfylling. Naturmangfoldlovens 12 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det blir lagt vekt på å engasjere en dyktig entreprenør for å gjennomføre tiltaket. Vurderingene ovenfor har tatt utgangspunkt i bestemmelsene i naturmangfoldlovens 8 til Vannmiljø Tingulstadbekken er resipient for alle deponiene i dette området. Tilstanden for Tingulstadbekken er dokumentert gjennom forundersøkelser av vannmiljø. Bekken er undersøkt 4 ganger i løpet av et år (sesongmessig undersøkelse). Vannet i Tingulstadbekken har gjennomgående relativt dårlig kvalitet. Ved sterk nedbør er det høyt partikkelinnhold på grunn av erosjon i bekkeløp og avrenning fra jordbruksarealer. Det er også relativt høye konsentrasjoner for enkelte metaller i bekkevannet. Det er 2 lokale bekker som drenerer vann fra deponiområdene. Det vesentligste av M5 drenerer mot et bekkeløp som er lukket over dyrket mark ved Bråten (dyrket flate oppe på åsen). Bekken løper videre langs østre kant av M6 før den igjen blir lukket over jordene på Skaug gård. Bekken fortsetter lukket et stykke nedover dyrket mark, og kommer opp i dagen igjen ca 200m før den renner ut i Tingulstadbekken. Den andre bekken starter oppe ved dyrket mark på Bråten og går i et markert ravineløp mot vest. Bekken har svært beskjeden vannføring i øvre del, dvs. i området hvor avrenningen fra M 7 og ny anleggsveg vil komme. Bekken har ikke årssikker vannføring i dette området. Lenger ned øker vannføringen og det blir et markert vannløp med årssikker vannføring i nedre del ned mot eksisterende E18. De siste 200 meterne før bekken går i kulvert under eksisterende E18, danner bekken fylkesgrense mellom Østfold og Akershus. Det har vært en klar forutsetning at ny E18 gjennom Hobøl ikke skal være til hinder for en videre positiv utvikling i retning av god økologisk og kjemisk tilstand i Tingulstadbekken og Hobølelva. 4/10

5 Vannforskriftens 12 vil derfor ikke komme til anvendelse i dette prosjektet. Hensynet til økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene skal løses gjennom byggefasen i form av nærmere detaljering av tiltak samt utarbeidelse av overvåkingsprogram for vannmiljø i anleggs- og driftsfase. 4 Naturressurser Vannressurser Hobølvassdraget er vernet iht. verneplan vedtatt av Stortinget. Vernevedtaket omfatter også sidevassdrag som Tingulstadbekken. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag fastsetter mål for forvaltning av vassdragene og gir retningslinjer for avgrensning og forvaltning av vassdragsbelter. Deponiene blir liggende nær lokale bekker, dvs. sidebekker til Tingulstadbekken. Etablering av deponiene vil ikke medføre konsekvenser for ressursutnyttelse av Hobølvassdraget med sidevassdrag. Ressursutnyttelse av berggrunn og løsmasser Det er ikke registrert spesielt verdifulle berggrunns- eller løsmasseressurser i planområdet. Landbruk Etablering av deponier vil innebære at skogområder midlertidig settes ut av produksjon. 5 Tiltak i anleggsfasen og i perioden etter avsluttet deponering Det skal lages detaljerte planer for hvordan deponiene skal etableres, hvordan avrenningsvannet skal håndteres og hvordan deponiene skal avsluttes og revegeteres. Siden risiko for partikkelavrenning fra deponiene er til stede, må det iverksettes tiltak som reduserer risiko for vannkvalitetsforringelse i lokale bekker og i Tingulstadbekken. I tillegg til partikkelforurensning, kan avrenningsvannet også inneholde rester fra sprengstoff. Dette er bl.a. nitrogenforbindelser som under uheldige omstendigheter kan føre til dannelse av ammoniakk. Ammoniakk tar livet av fisk og annet dyreliv i vann. Følgende tiltak kan bidra til å sikre vannmiljøet: - Åpne bekken fra M5 over dyrket mark ved Bråten (en strekning på ca 50 m). Eksisterende bekkelukking synes å fungere dårlig med vannansamlinger på overflaten over lukkingen. Åpnes bekken her, kan det etableres rensebasseng for avrenning fra M5 i dette området. En varig åpning av bekken vil være en styrke for vannmiljøet og tilrettelegge for en positiv utvikling av biologisk mangfold. - I områder med sannsynlig vannansamling, bør det etableres avskjærende grøfter langs deponiene for oppsamling av partikkelbelastet vann. Vannet ledes til egnet sedimentasjonsbasseng. I områder hvor det er liten sannsynlighet for større vannansamlinger bør avrenningen fra deponiene ledes til terreng. Vannkvaliteten i sedimentasjonsbassengene skal overvåkes mht. ph og partikkelinnhold. Måling av ph vil avdekke om det er fare for dannelse av ammoniakk. Det blir etablert beredskap og utstyr for ph-justering av vannet i bassengene hvis det oppstår situasjoner med risiko for dannelse av ammoniakk. 5/10

6 - Ny anleggsveg inn til deponiene vil legge beslag på skogområder og vil krysse bekkeløpet i ravinen nedenfor M7. Det må iverksettes tiltak som hindrer at partikkelbelastet overvann fra anleggsvegen renner direkte ut i bekk. Overvannet fra vegen bør søkes ledet til terreng eller til sedimentasjonsbasseng. 6 Bilder fra deponiområdene Deponi M5 Bilde 1. Oversikt mot deponi 5, sett fra veien inn til Bråten gård. Bildet er tatt mot nord. Deponiet skal ligge bak skogkanten sentralt på bildet. Forsenkningen på jordet markerer en lukket grøft som drenerer store deler av M5. Etter å ha passert jordet går bekken igjen i åpent løp og stryker langs østlige kant av deponi M6. Bekken har årssikker vannføring, og den går igjen i lukket løp over jordene på Skaug gård før den ledes ut i Tingulstadbekken. 6/10

7 Bilde 2. Flate med ungskog i M5. I denne delen av M5 er det god bonitet på flatene mellom lave fjellrygger. Bilde 3. Nordøst-sørvest-gående fjellrygger med noe furu. Dette er en typisk vegetasjonssammensetning i alle deponiområdene. 7/10

8 Bilde 4. Kråkefot som bunnvegetasjon i et noe fuktig område på M5. Deponi M6 Bilde 5. Stor hogstflate i nordre del av deponiområdet M6. 8/10

9 Bilde 6. Typisk blandingsskog på og omkring fjellrabbene i sørlige del av deponiområdet M6. Deponi M7 Bilde 7. M7 skal etableres i skogområdet i bakkant av bildet. Ravinedal med bekkeløp går ned til venstre i bildet (jfr. også bilde 9 nedenfor). Lenger ned i åssiden danner bekken grense mellom Østfold og Akershus før den krysser eksisterende E18 (ved fylkessteinen). Bekken, som er en sidebekk til Tingulstadbekken/Bergerbekken, vil drenere avrenning fra M7. 9/10

10 Bilde 8. Skråningen ned mot dyrket mark på deponi M7. Bildet er tatt mot nord. Bilde 9. Ravinedal med bekkeløp, jfr. oversiktsbildet lenger framme (bilde 7). Det er lite vann i bekken der den løper langs deponiområdet. Lenger ned øker vannføringen noe slik at dette er en årssikker bekk når det krysser eksiterende E18 ved fylkessteinen. 10/10