Grep og satsinger i utdanningssektoren

Like dokumenter
Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com

UTVIKLINGSPLAN

En bedre skole for elevene våre

Litt om trøndelagsprosessen Planprosesser Organisasjonsendringer Samarbeid fylkeskommunen - kommunene Hvordan bør vi gjøre det i Trøndelag?

Rammer for bruk av CAF i Nord Trøndelag

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet. Utdanningsforbundet Scandic hotell

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Rådgivernettverk. Bodø, den 2. april s. 1

Nord-Trøndelag fylkeskommune Prosjektplan

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag

Karrieresenteret i Nord-Trøndelag. - Et samarbeidsprosjekt mellom NTFK, KS, NAV, LO, NHO

Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

TILTAKSPLAN


NY GIV. Kurs ATV-VGO okt 2011, Tromsø

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Erfaringer fra arbeidet med helhet i opplæringsløpet og utprøving av profesjonsnettverk for barnehagen til vgo

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

- Strategi for ungdomstrinnet

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/09 Eldrerådet /09 Fylkestinget

Overgangsprosjektet NY GIV

Kvalitet i videregående opplæring - En bedre skole for elevene våre

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Oppfølgingsprosjektet

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Handlingsplan Kristiansund videregående skole

Fylkesnettverk karriereveiledning

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

TILTAKSPLAN

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Redegjørelse «På vei mot helhetlig melding» Bodø, 25. april 2016

Forsøk med «NAV Veileder i videregående skole»

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 018/09 Fylkesrådet

Tiltak for økt gjennomføring

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Vest-Agder fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

Styrk læringskjeden!

Olav Duun videregående skole

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

Vestfoldmodellen

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

Gjennomføring høst 2013

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

Kompetanse Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren Årsplan Vest-Agder Fylkeskommune

Hvorfor er god skolepolitikk god folkehelsepolitikk?

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere!

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Arbeidet i Oppfølgingsprosjektet så langt.

Den viktige overgangen. «Det 4-årige løpet»

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark"

Stortingsmelding 20, 2013

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen april 2013

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

KS eierstrategi for barnehager og skoler

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

1 of 1 3/24/11 12:41 PM

Transkript:

Grep og satsinger i utdanningssektoren Even Fossum Svendsen, konst. fylkesutdanningssjef Lisbeth Pedersen, prosjektleder karrieresenter Rune Venås, eiendomsleder

Tema Strategisk grunnlag Skoleeierskapet Ledelse Kvalitet Faglig framgang og bedre resultat Samarbeid med arbeidslivet Skolehelsetjenesten Ny GIV Karriereveiledning Skolebygg og Ny tids skole

Mål og fokus strategisk grunnlag Faglig fremgang Flere gjennom Tydelig pedagogisk ledelse Tilbakemeldingskultur Kvalitet i lærebedriftene Mobbing skal være fraværende

Hvordan lykkes som skoleeier? KS- rapport om arbeidet med å øke læringsutbytte

Hvordan lykkes som skoleeier? KS- rapport om arbeidet med å øke læringsutbytte Sett i FoU-prosjektets perspektiv er Nord- Trøndelag fylkeskommune mest interessant fordi det er utviklet et helhetlig skoleeierperspektiv innenfor rammen av forventningsbasert ansvarsstyring

Hvordan lykkes som skoleeier? KS- rapport om arbeidet med å øke læringsutbytte Et sentralt virkemiddel for å bedre kvaliteten i opplæringstjenestene har blant annet vært å beskrive organisasjonskapasiteten til hver skole

PDCA layer I - School level CAF assessment Planning assessment/sag Assessment report Gathering documentation Strategic balance Customer/People surveys Plan of corrections Actions Receiving strategic objectives Action plans

PDCA layer II Education sector SAG leader seminar Assessment seminar Gathering assessments Carrying out surveys Gathering assessments report Quality/CAF introduction seminar Writing quality report Defining scorecard Gathering plan of corrections Management objectives Gathering Action plans Site visit

PDCA layer III - Political level Quality report Defining status Defining strategic objectives Receiving results Receiving scorecards

Managerial, political and quality interdependence Planning assessment/sag SAG leader seminar CAF assessment Assessment seminar Quality report Gathering assessments Assessment report Carrying out surveys Gathering documentation Defining status Gathering assessments report Strategic balance Defining strategic objectives Quality/CAF introduction seminar Writing quality report Customer/People surveys Defining scorecard Receiving results Receiving scorecards Gathering plan of corrections Plan of corrections Management objectives Actions Site visit Gathering Action plans Receiving strategic objectives Action plans

Hovedrapportering fra sektor: Virksomhetsevaluering og datagrunnlag til fylkestinget/kvalitetsmelding Sentrale elementer fra kvalitetsutviklingssystemet, datagrunnlag, måloppnåelse til sektorledelse/skolebesøk Individuelle styringskart utarbeides etter skolebesøk, rapporteres til fylkesrådet

Kvalitet Utvikle systemer som gir økt og bedre tilgang på resultatdata Økt kunnskap om gjennomføring av kjerneprosesser Øke kunnskapen om riktige virkemidler Utvikle sektorens styringssystem Lære av andre for å oppnå gode resultat, f.eks. ved bruk av benchlearning og internasjonalisering

Strategi for ledelse Fokus på ledelse som fag og funksjon øker Mer profesjonell ledelse Større fokus på styring Betydningen av ledelse i forhold til resultater er avgjørende I praksis handler dette om ledelsesbevissthet og kompetanse Kunnskap om innholdet i, og ferdighet i bruk av den ledelsesmessige verktøykassen FT i 2008: Fokus på ledelse skal økes, og ledelsesbevisstheten i sektoren skal styrkes. Det skal stilles kompetansekrav for tilsetting av ledere, samtidig som det skal gis relevante kompetansetilbud innen ledelse.

1. Fokus på ledelse styrking av bevissthet 1.1 Kunnskap om egen ledelsespraksis Lederevalueringer, medarbeidersamtaler, arbeidsmiljøundersøkelser, personalundersøkelser og CAF-evalueringer utgjør hovedtyngden av grunnlaget for å vite noe om hvordan egen ledelsesatferd oppfattes. 1.2 Kunnskap om egne resultat Grad av måloppnåelse på egne arbeidsmål/lederavtale og nøkkelresultat (politisk gitte mål; økonomiske mål, faglig fremgang, gjennomstrømming, etc) er vesentlig som grunnlag for å vite noe om hvordan egen ledelsespraksis bidrar til å nå resultater for våre brukere. 1.3 Refleksjon Tid for ledelse - arenaer for refleksjon om egen ledelsespraksis; egne samlinger, del av rektormøter/ledermøter, interne fora, konferanser etc. Men også enkeltstående input og hjelp til å finne egne løsninger og veier til utvikling. Alle ledere bør ha en samtalepartner/coach. 1.4 Code of conduct/ledelsesdokument Både utdanningssektoren og hver enkelt virksomhet skal avklare og innarbeide sin egen forståelse og holdning til hvordan ledelse skal utøves, forankret i fylkeskommunens visjon, misjon og verdigrunnlag samt sentrale føringer.

2. Relevante kompetansetilbud innen ledelse Ledelsesutviklingsprogram 2008 2010 Grunnutdanning i ledelse (30 stp deltidsstudium på BI/HiNT). Påbygningsstudium i ledelse (30 stp deltidsstudium på BI/HiNT). Videreutdanning i ledelse (90 stp masterstudium på HiNT) Nasjonal skolelederutdanning (30 stp) fra høsten 2009 3. Kompetansekrav for tilsetting av ledere Det stilles krav om formalkompetanse innen ledelse på 30 stp som minimum, fortrinnsvis 60 stp for alle ledere i utdanningssektoren. Dette betyr at alle utlysninger skal reflektere et formelt krav om at slik kompetanse skal være innfridd ved tilsetting, subsidiært i løpet av en 2-års periode.

Faglig framgang Sammenheng mellom ferdigheter og gjennomføring Strategiutvikling i sektoren: - felles forståelse og kunnskap om riktige virkemidler - læring fra de som har fått det til - kontinuerlig fokus på resultater og virkemidler Det handler om: - økt konsentrasjon rundt riktig grep - økt presisjon for mål og forventninger - samhandling om læringsprosessene

Samarbeid med arbeidslivet Kvalitet i lærebedriftene Arbeidslivet er en viktig læringsarena i hele opplæringsløpet Videreutvikle samarbeid og samhandling Tett dialog mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene Gi barn og unge læring i en tett tilknytning til arbeidslivet

Skolehelsetjenesten Igangsatt et utviklingsprosjekt med mål om å drive mer forebyggende helsearbeid. Aktører: - Helse Nord-Trøndelag - Levanger og Verdal kommune - Levanger og Verdal videregående skole - Nord-Trøndelag fylkeskommune Kompetanseheving for kontaktlærere, rådgivere, sosialpedagogiske koordinatorer, miljøarbeidere etc. i 2011

Ny GIV Overgangsprosjektet Nasjonal satsing. Omfatter 50 % av ungdomskullet Tett oppfølging i 10. klasse, overgang og oppfølging på vg1 og vg2 Partnerskapsavtale mellom vgs og: Stjørdal kommune (1 ungdomsskole) Levanger kommune (3 ungdomsskoler) Verdal kommune (2 ungdomsskoler) Steinkjer kommune (2 ungdomsskoler) Organisering Egne kontaktpersoner i hver kommune En felles prosjektleder for kommunene En prosjektleder for fylkeskommune

Ny GIV OT/NAV-prosjektet 3 nasjonale innsatsområder: Utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål Styrking av samarbeidsrelasjoner tidlig inn med oppfølging Kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten Innhold: Utvikle gode opplæringsmodeller og tilby praktisk organisert opplæring Prøve ut modeller for opplæring i kombinasjon med praksisplass finansiert av NAV, deltidsarbeid eller lignende Implementere et oppdatert statuskodeverk og et indikatorsystem for oppfølgingstjenesten

Ny GIV Ny nasjonal statistikk Nytt indikatorsett: - Gjennomføring etter fem år - Årlige overganger i videregående opplæring - Frafall i videregående opplæring - Elever som slutter i løpet av skoleåret Nasjonale måltall

Karriereveiledning Evaluere prosjekt Karrieresenteret i Nord-Trøndelag (Fylkestingssak i desember 2011) Utvikle en modell for karriereveiledning i grunnopplæringen med temaene: - Faget Utdanningsvalg - Prosjekt til fordypning - Minoritetsspråklige - Faglige nettverk/fagutviklingssystem - Karrieresenterets rolle - Kvalitetsutviklingssystem for tjenesten

Skolebygg og Ny tids skole Sikre samarbeid om og kompetanse i krysningsfeltet mellom pedagogikk og arkitektur Samarbeid og samhandling mellom grunn- og videregående skole krever arenaer for dette Tverrfaglig perspektiv på framtidas fysiske læringsarenaer (Ny tids skole) Sterkere fokus på kunst og kultur nye krav til utforming og lokalisering Tenke fellesbygg som fremmer sambruk og knytte opplæringsnivå sammen invitere ulike aktører i lokalsamfunnet inn

Ny Tids Skole Læring Bygg Samfunn

NTS Arena En årlig interaktiv samling av interne og eksterne fagfolk innen opplæring, samfunn og bygg med det formål å ta pulsen på dagens kunnskapsbygg, diskutere utviklingstrekk og fremme ideer og innspill til politikere og egen organisasjon mht fysiske læringsarenaer framover

. NTS Arena: Forum, årlige innspill og kompetanseutvikling Input NTS Arena Output Nye ideer og innspill AG Spørsmål Info Hovedtema Styringsgruppe Ledelse Handlingsplan Utviklingsmål NTFKs ordinære planprosesser AG Nye krav Nye impulser Justering og status Gjennomføring Kommunikasjon