Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1
St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige satsingsområder. Med dette som utgangspunkt vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet utarbeide en revidert tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Tiltaksplanen vil gi en samlet framstilling av hvordan aktørene skal bidra til en utvikling som støtter opp under det ambisiøse etappemålet for trafikksikkerhet. Statens vegvesen vil lede arbeidet med tiltaksplanen. Politiet Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene, de største bykommunene og sentrale interesseorganisasjoner vil bli involvert i dette arbeidet.» 2
Tiltaksplan for 2014-2017: Flere nye grep: Handlingsplan for TS 2002-2005: - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet Handlingsplan for TS 2006-2009: - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet - Helsedirektoratet Tiltaksplan for TS 2010-2013: - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet - Helsedirektoratet - Utdanningsdir. - Fylkeskom. -19 interesseorg. Fylkeskommunene har fått en mer sentral plass Storbykommunene er trukket inn i arbeidet Egne fylkesvise omtaler (med bl.a. fylkesvise mål) Tilstandsutvikling og tilstandsmål har fått en mer sentral plass Skal ha en egen langsiktig del 3
Styringsgruppa: Organisering av arbeidet Finn Harald Amundsen, Vegdirektoratet Guro Ranes, Vegdirektoratet (leder) Jan Morgan Guttormsen, Politidirektoratet Kari Sandberg/Jan Johansen, Trygg Trafikk Tone Figenschou Sandvik, Helsedirektoratet Arild Eielsen, Fylkesrådmann i Aust-Agder (representerer fylkeskommunene) (Sigurd Løtveit, Vegdirektoratet (sekretær)) Arbeidsgruppa: Sigurd Løtveit, Vegdirektoratet (leder) Yngvild Munch-Olsen, Vegdirektoratet Bjørn Skoglund, Vegdirektoratet Tov Svalastog, Utrykningspolitiet Tori Grytli, Trygg Trafikk Tone Figenschou Sandvik, Helsedirektoratet Frode Midtgård, Utdanningsdirektoratet Bjørg Hilde Herfindal, Samferdselssjef i Telemark (representerer fylkeskommunene) Elin Gullbrå, Bergen kommune (representerer storbykommunene) 4
Framdrift 18/10-2013: Utkast til tiltaksplan sendt til fylkeskommunene og storbykommunene 20/12-2013: Frist for fylkeskommunene og storbykommunene til å komme med merknader til tiltaksplanen Februar 2014: Endelig utgave av tiltaksplanen skal foreligge 5
Fem hoveddeler: Tiltaksplanens disposisjon Del I: Kunnskapsgrunnlag og forutsetninger hovedtrekk i ulykkesbildet, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet) (mål, Del II: De nasjonale aktørenes trafikksikkerhetsarbeid Del III: Fylkesvise omtaler Del IV: Interesseorganisasjonenes trafikksikkerhetsarbeid Del V: Grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden 2018-2023 6
Fire nivåer: 1. Nullvisjonen Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge 2. Etappemål for maksimalt antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken 3. Tilstandsmål Utviklingen i sentrale tilstander av betydning for trafikksikkerheten. 4. Tiltak 2003 7
Registrert antall drepte og hardt skadde 2000-2012 og etappemål for 2024 1800 1600 1593 1400 1200 1000 800 600 400 844 840 600 500 200 0 Drepte og hardt skadde Målkurve NTP 2014-2023 2003 8
Tilstandsindikatorer i tiltaksplanen for 2014-2017 Bilbeltebruk ((1) lette kjøretøy innenfor tettbygd strøk, (2) lette kjøretøy utenfor tettbygd strøk, (3) tunge kjøretøy) Sikring av barn i bil (barn i alderen 1 3 år som er sikret bakovervendt (blir muligens supplert med en indikator til som gjelder barn i alderen 4-10 år)) Sikkerhetsutstyr for syklister ((1) bruk av sykkelhjelm blant barn, (2) bruk av sykkelhjelm blant ungdom/voksne, (3) bruk av lys på sykkel) Fotgjengerrefleks ((1) bruk blant voksne i byer og tettsteder, (2) bruk blant voksne på landeveg) Kjøring i ruspåvirket tilstand (Andelen av trafikkarbeidet som utføres av førere med ulovlig promille) Overholdelse av fartsgrenser (Farten som 85 % av kjøretøyene holder seg innenfor ved fartsgrense henholdsvis 50 km/t, 60 km/t, 70 km/t, 80 km/t og 100 km/t) Kjøretøyparkens tilstand lette kjøretøyer ((1) andel som går gjennom PKK uten hverken 2er eller 3er feil, (2) andel med 4 eller 5 EuroNCAP-stjerner) Kjøretøyparkens tilstand tunge kjøretøyer ((1) andel som ikke har feil og mangler som gir bruksforbud, (2) andel med godkjente bremser) Andel av trafikkarbeidet på riksveg med fartsgrense 70 km/t eller høyere som pågår på møtefrie veger Antall km veg med minimumsstandard sett i forhold til utforkjøringsulykker ((1) riksveg, (2) fylkesveg) Antall km veg med spesiell tilrettelegging for gående og syklende ((1) riksveg, (2) fylkesveg) 9
Bilbeltebruk i lette kjøretøy Registrert utvikling og mål 2003 10
Bruk av sykkelhjelm Registrert utvikling og mål 2003 11
Bruk av fotgjengerrefleks Registrert utvikling og mål 2003 12
Fart som 85% av kjøretøyene holder seg innenfor (km/t) Fart som 85 prosent av kjøretøyene holder seg innenfor ved ulike fartsgrensenivåer 110 109,3 108,8 100 104,8 104,4 100,0 Fartsgr 50 km/t 90 80 70 60 50 86,6 77,1 67,2 58,7 85,0 83,2 73,9 73,2 65,2 63,8 55,2 54,4 81,9 71,9 62,3 52,6 80,0 70,0 60,0 50,0 Fartsgr 60 km/t Fartsgr 70 km/t Fartsgr 80 km/t Fartsgr 100 km/t 40 2003 13
Sannsynlige medvirkende faktorer til dødsulykkene i perioden 2005-2012 Medvirkende faktorer Andel av dødsulykkene Gj.snitt 2005-2012 2012 Faktorer knyttet til trafikantene Manglende førerdyktighet * 54 % 60 % Høy fart etter forholdene/godt over 45 % 28 % fartsgrensen Ruspåvirkning 22 % 24 % Tretthet/avsovning 14 % 19 % Sykdom 10 % 9 % Mistanke om selvvalgt ulykke 6 % 6 % Faktorer knyttet til veg- og vegmiljø 27 % 29 % Faktorer knyttet til vær- og føreforhold 16 % 15 % Faktorer knyttet til involverte kjøretøy 22 % 24 % 2003 14
Sannsynlig medvirkende faktorer til skadeomfang i dødsulykkene i perioden 2005-2012 Medvirkende faktorer til skadeomfanget Andel av: Gjennomsnitt 2012 2005-2012 Den omkomne i bil brukte ikke bilbelte Omkomne i bil 43 % 41 % Den omkomne på motorsykkel brukte ikke hjelm Omkomne på 22 % 12 % eller brukte hjelmen feil MC Den omkomne på moped brukte ikke hjelm eller Omkomne på 47 % 24 % brukte hjelmen feil moped Den omkomne syklisten brukte ikke hjelm Omkomne 65 % 62 % syklister Høy fart har medvirket til at ulykken har fått dødelig Dødsulykker 40 % 32 % utgang Stor vektforskjell mellom involverte kjøretøy Dødsulykker - Kollisjon mellom personbil og lastebil/buss/vogntog 19 % 25 % - Kollisjon mellom MC og lastebil/buss/ 7 % 6 % vogntog/personbil/varebil For dårlig passiv sikkerhet i involverte kjøretøy Dødsulykker - Kritisk treffpunkt på involverte kjøretøy 22 % 26 % - Dårlig karosserisikkerhet 16 % 19 % - Ikke kollisjonsputer i bilen 6 % 7 % Forhold ved vegen og vegmiljøet - Farlig sideterreng 2003-15 Dårlige eller unødvendig monterte rekkverk Dødsulykker 23 % 5 % 17 % 6 %
2003 16
2003 17
Drepte og hardt skadde per mrd. kjøretøy km for ulike trafikantgrupper 1992 1998 2001 2005 2009 Bilførere 24,0 20,0 16,2 13,1 9,9 Bilpassasjerer 21,0 18,5 12,8 13,8 9,3 Fotgjengere 197,2 145,3 123,9 72,8 39,6 Syklister (f + p) 191,6 200,3 89,7 79,5 30,3 Moped (f + p) 257,7 198,4 135,7 122,5 70,0 Lett MC (f + p) 306,0 229,9 368,1 404,2 506,9 Tung MC (f + p) 402,4 353,2 222,1 199,2 143,9 2003 18
2003 19
Del II De nasjonale aktørenes trafikksikkerhetsarbeid Inndeling i 6 hovedkapitler: Kapittel 1 Trafikantrettede tiltak Kapittel 2 Kontrolltiltak Kapittel 3 Kjøretøytiltak Kapittel 4 Tiltak på veg Kapittel 5 Skadereduserende tiltak og bedre ulykkesdata Kapittel 6 Organisatoriske tiltak Innenfor disse kapitlene omtales totalt 62 ulike temaområder (underkapitler). Det gis et bilde av trafikksikkerhetsarbeidet innenfor de ulike temaområdene. 20
Teksten innenfor hvert temaområde (underkapittel) gis følgende struktur: 1. Kort innledende omtale 2. Sentrale innsatser i perioden 2014-2017 3. Oppfølgingstiltak (Spesielle tiltak som vil bli fulgt opp i perioden) Eksempler på oppfølgingstiltak: Utdanningsdirektoratet vil, i samarbeid med Trygg Trafikk, legge til rette for at minst 25 prosent av alle ungdomsskoler skal tilby trafikk som valgfag innen utgangen av planperioden. Trygg Trafikk vil utvide ordningen med trafikksikkerhetsambassadører til å omfatte skoler i alle fylker. Statens vegvesen vil utrede om Bilfører 65+ bør gjøres obligatorisk for alle bilførere over 75 år. Statens vegvesen vil bygge midtrekkverk på 153 km to- og trefelts riksveg i planperioden 2014-2017. 21
Del III Fylkesvise omtaler Ca 4 sider pr fylke med følgende innhold: 1. Mål og utfordringer Fylkesvise mål (nasjonalt mål brutt ned på fylkesnivå) Utfordringer som er spesielle for fylket 2. Nasjonale aktørers arbeid for å bedre trafikksikkerheten i fylket Vise til tiltakene til de nasjonale aktørene i del II Vise til rutevise omtaler i Statens vegvesens handlingsprogram 3. Fylkeskommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid Oversikt over fylkeskommunens planer (trafikksikkerhetsplan og handlingsprogram for fylkesveger) Ressursinnsats til trafikksikkerhet + mål for gjennomføring av fysiske tiltak Opplisting av innsatsområder/tiltak 4. Kommunenes trafikksikkerhetsarbeid Oversikt over kommunale trafikksikkerhetsplaner Nærmere omtale av storbykommunenes trafikksikkerhetsarbeid 5. Øvrige planer i fylket som vil ha stor betydning for trafikksikkerheten Samordnede areal- og transportplaner, bypakker, bompengepakker m.m. 22
Registrert antall drepte og hardt skadde 2000-2012 og etappemål for 2024 1800 1600 1593 1400 1200 1000 800 600 400 844 840 600 500 200 0 Drepte og hardt skadde Målkurve NTP 2014-2023 2003 23
Hordaland Utvikling i antall drepte og hardt skadde og forslag til målkurve 2003 24
Viktige trekk ved ulykkesbildet i Hordaland basert på ulykkesbildet for perioden 2007-2012 Hordaland er det fylket i Norge som har flest drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker, med rundt 9 % av det samlede antallet. 37 % av alle drepte og hardt skadde i Hordaland ble drept eller hardt skadd i møteulykker. Hordaland er blant fylkene i landet med høyest andel møteulykker. 34 % av alle drepte og hardt skadde blir drept eller hardt skadd på veger innenfor tettbygd strøk (fartsgrense 50 km/t eller lavere). Dette innebærer at Hordaland er blant fylkene der andelen alvorlige ulykker innenfor tettbygd strøk er høyest. 2003 25
Drepte og hardt skadde i Hordaland sammenliknet med Akershus og Rogaland Hordaland Rogaland Akershus Gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde 2007-2012 90 64 76 Antall innbyggere 498 100 452 200 566 400 Gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde pr 100 000 innbyggere 18,1 14,2 13,4 Gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde pr mrd kjtkm 25 20 13 2003 26
Viktige trekk ved ulykkesbildet i Hordaland basert på ulykkesbildet for perioden 2007-2012 Hordaland er det fylket i Norge som har flest drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker, med rundt 9 % av det samlede antallet. 37 % av alle drepte og hardt skadde i Hordaland ble drept eller hardt skadd i møteulykker. Hordaland er blant fylkene i landet med høyest andel møteulykker. 34 % av alle drepte og hardt skadde blir drept eller hardt skadd på veger innenfor tettbygd strøk (fartsgrense 50 km/t eller lavere). Dette innebærer at Hordaland er blant fylkene der andelen alvorlige ulykker innenfor tettbygd strøk er høyest. 2003 27
Drepte og hardt skadde i perioden 2007-2012 i Hordaland fordelt på vegkategori og uhellstype 2003 28
Innholdet i delkapittel 3 er bygd opp etter en felles mal med følgende innhold: Oversikt over fylkesvise trafikksikkerhetsplaner og handlingsprogram for fylkesvegnettet Opplisting av de viktigste innsatsområdene innenfor fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid Fylkeskommunens økonomiske prioriteringer til investeringer, med hovedvekt på trafikksikkerhet Mål for omfang av trafikksikkerhetstiltak (for mange avgrenset til kun å gjelde antall km gang- og sykkelveger) Fylkeskommunens prioritering innenfor trafikantrettede tiltak Om fylkeskommunal tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak (Oversikt over hvordan de ulike fylkeskommunene har organisert trafikksikkerhetsarbeidet er samlet i en tabell til slutt i del III) 29
Innholdet i storbyomtalene i delkapittel 4 (gjelder blant annet Bergen kommune) Status for kommunal trafikksikkerhetsplan Prioritering av ressurser til trafikksikkerhetstiltak Opplisting av de viktigste innsatsområdene innenfor trafikksikkerhetsarbeidet Viktige tiltak knyttet opp mot innsatsområdene 30
Status for kommunale trafikksikkerhetsplaner Nasjonalt nivå Hordaland Antall kommuner 428 33 Antall kommuner med trafikksikkerhetsplan Antall kommuner med plan som har oppstartsår 2010 eller senere Antall kommuner med planer som er mer enn 10 år gamle 409 32 198 (46%) 11 (34%) 62 (14%) 10 (30%) 31
Interesseorganisasjoner med omtale i del IV Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) Finans Norge Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA) MA rusfri trafikk og livsstil Norges Automobil Forbund (NAF) Nei til Frontkollisjoner NHO Transport Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Norges Motorcykkel Union (NMCU) Norsk Transportarbeiderforbund Pensjonistforbundet Personskadeforbundet LTN Skadeforebyggende Forum Syklistenes Landsforening (SLF) Norges Taxiforbund Yrkestrafikkforbundet I tillegg jobbes det med sikte på å få inn omtaler fra Norges Fotballforbund og Stiftelsen Norsk Luftambulanse 32