ÅRSRAPPORT 2009 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2009

Årsmelding 2009 1

2

Styret fra venstre: Inger Elise Netland Kolstø, Reidun Kvinnesland, Torstein Østhus, banksjef Alf Inge Flokketvedt, styreformann Samson Wiig, Olav Munkejord, Helge Vikra, Åse Marie Skeie. ÅRSRAPPORT 2009 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2009 Bedring i verdensøkonomien eller fortsatt finanskrise. 2009 var året Finanskrisen førte verdensøkonomien inn i en av de verste resesjonene siden 30- årene. Inngangen til 2009 opplevdes spennende og dyster for de fleste land, men heldigvis så vi at frem mot sommeren begynte nedgangen å stoppe opp. I andre halvår var det igjen tegn til vekst i mange land sin økonomi. Det kraftige produksjonsfallet fra 2008 og starten på 2009 gjør at aktiviteten likevel er på et lavt nivå i mange næringer. Det betyr lavkonjunktur i en rekke land fremover og dermed fortsatt stigende arbeidsledighet. Samtidig ser vi tendens til at global industriproduksjon øker igjen og internasjonal handel er i ferd med å ta seg opp. Usikkerheten ligger i om denne veksten skyldes at en nå bygger opp igjen lagrer som er blitt noe tappet siste år og ikke minst om veksten i for stor grad er drevet av finans- og pengepolitiske tiltak. Vi ser og at det er store forskjeller mellom land. En risiko fremover er dersom de offentlige tiltakene blir redusert før den økonomiske veksten har stabilisert seg. Finansmarkedene har bedret seg betraktelig siden høsten 2008. Risikopåslagene har gått kraftig ned. Aksjekursene har steget mye, men i ulik grad over hele verden. Store likviditetstiltak og kraftige rentekutt har bidratt til dette. Mye av oppgangen i aksjemarkedet kan også skyldes innhenting som følge av det store fallet høsten 2008. Den ekspansive finanspolitikken som nå føres de fleste steder fører til en betydelig gjeldsoppbygging i offentlig sektor. I mange land vokser nå statsgjelden så raskt at finanspolitikken ikke er bærekraftig selv på relativt kort sikt. Denne store statsgjelden i mange land kan legge en demper på den globale veksten fremover, noe som igjen kan føre oss inn i ny resesjon. Vi ser med andre ord et variert bilde og det er derfor trolig for tidlig å avblåse finanskrisen helt, trass i mange positive signaler de siste månedene. Norsk økonomi Årskiftet 2007/08 markerte slutten på den sterkeste vekstperioden på 40 år i norsk økonomi. I første kvartal 2008 gikk veksten kraftig ned. Finanskrisen høsten 2008 førte til at veksten stoppet opp. Etter tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien var det igjen positiv, men svak vekst i 2. og 3. kvartal 2009. Økt konsum 3

i husholdninger og offentlig forvaltning bidro klart til veksten. Økningen i konsumet skyldes de kraftige rentekuttene som påvirker disponibel inntekt, mens sterk etterspørsel fra offentlig sektor skyldes ekspansiv finanspolitikk som følge av mottiltak mot finanskrisen. I 3. kvartal var det for første gang på over ett år vekst i industriproduksjonen. Også eksporten har begynt å øke. På tross av den lave renten er det imidlertid fortsatt nedgang i investeringene i næringslivet og boliginvesteringene. Tjenesteproduksjonen gikk og ned i 2009. Det henger sammen med svak etterspørsel fra næringslivet. Dersom veksten blir lavere enn trendveksten (potensiell vekst) fremover, vil norsk økonomi fortsette å være i en lavkonjunktur og arbeidsledigheten vil stige. Fra sommeren 2007 fram til desember 2008 var det en sammenhengende nedgang i boligprisene. Gjennom hele 2009 har det igjen vært oppgang. I oktober og november var prisene tilbake på toppnivået i 2007, målt i nominelle priser. Lave renter, sammen med at arbeidsledigheten fortsatt er på et lavt nivå, kan nok forklare de økte boligprisene. Det positive bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Overskuddet nådde en topp i 2008 på nær 500 milliarder kroner. Nedgangen i oljeprisen har imidlertid medført kraftig fall i overskuddet på handelsbalansen siden høsten 2008. Dersom man antar vekst i oljeprisen fremover, vil handelsoverskuddet også vokse igjen. Fra våren 2003 og frem til finansuroen startet sommeren 2007 steg aksjeverdiene på Oslo Børs med 400 %. Fra mai i 2008 til børsen var på det laveste i slutten av november samme år, svekket den seg over 60 %. Siden den gang har imidlertid børskursene igjen vokst med nærmere 90 %. Økningen kommer imidlertid fra et lavt nivå og vi er på linje med aksjekursene i begynnelsen av 2006. Disse store svingningene har medført mange store tap for investorene, men også mulighet for like store gevinster for de som har vært aktive i markedet. Sysselsetting, lønns og renteutvikling På slutten av 2008 opplevde vi en, etter norske forhold, relativt kraftig økning i ledigheten fra ca 2,5 % til rundt 3%. Siden begynnelsen av 2009 har imidlertid ledigheten vært noenlunde stabil. En arbeidsledighet på dette nivå er svært lav sett i forhold til mange andre europeiske land. Nevner her eksempelvis Spania med 19,3%, Tyskland 7,5% og Frankrike 10,1% Den moderate veksten i ledigheten kan skyldes økt offentlig sysselsetting og lavere vekst i arbeidsstyrken. Mye av denne veksten har de siste årene kommet av høy arbeidsinnvandring. Mange av innvandrerne arbeidet i industri, bygg og anlegg og disse var nok de første som mistet jobben. Noen kan ha reist tilbake, mens andre ikke har hatt tilstrekkelig trygdegrunnlag for å motta dagpenger. I tillegg er det mindre arbeidstilbud fra unge som velger å studere. Mange bedrifter velger også å holde på arbeidstakerne i påvente av økt etterspørsel. Svak lønnsomhet i industrien som følge av lavere priser og produktivitet tilsier lavere lønnsvekst. I tillegg er lønnsveksten lav hos handelspartnerne. På den annen side kan lav arbeidsledighet i Norge bidra til å trekke lønnsveksten opp. Mot slutten av 2008 kuttet Norges Bank styringsrenta kraftig som følge av finanskrisen. Rentekuttene fortsatte utover våren og i juni ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 prosent. Rentenivået i første halvår 2009 var historisk lavt. I løpet av syv måneder kuttet Sentralbanken renta med 4,5 prosentpoeng. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp. I Norge hadde produksjonen og sysselsettingen falt mindre enn ventet. Dermed kom Sentralbanken med de første signalene om renteøkninger. Den første økningen på 0,25 prosentpoeng kom i oktober. Samtidig ble det lagt fram en ny Pengepolitisk rapport som viste en rentebane med en styringsrente på rundt 2,5 prosent mot slutten av 2010. I desember kom ytterligere en renteøkning. Begrunnelsen var økt aktivitet i norsk økonomi sammen med bedring i verdensøkonomien. 4 Nytt i forhold til tidligere tiders renteendringer fra Norges Bank er at svært mange banker har valgt å ikke umiddelbart følge de endringene som kommer, men avvente utviklingen i markedsrenten. Dette gjelder særlig storbankene med DnB NOR i spissen, noe som da automatisk ut fra konkurransehensyn må følges av de mindre bankene som oss i Skudenes & Aakra Sparebank. Når vi vet de særs gunstige innlåns-

betingelser disse bankene fikk gjennom den statlige bytteordningen blir dette konkurransevridende. Det blir derfor spennende å se hvor sterkt dette vil prege inntjeningen hos de mindre sparebankene i tiden fremover. En slik utvikling vil også medføre at Norges Bank sine pengepolitiske virkemidler vil få mindre kraft og dermed svekket styring mot ønsket utvikling. Tiltakspakkene fra myndighetene Bankpakke 1 (bytteordningen og F-lån med lengre løpetid) som ble introdusert før jul 2008, bidro med betydelig likviditet til bankene. I februar 2009 kom Bankpakke 2. Det ble etablert to fond, Statens obligasjonsfond og Statens finansfond, hvert på inntil 50 milliarder kroner. Statens finansfond ble etablert for å styrke kjernekapitalen og dermed utlånskapasiteten til bankene. 28 banker har fått tildelt kjernekapital på til sammen 4,1 milliarder kroner. Vår bank fant det ikke nødvendig å søke om midler fra fondet. I begynnelsen av 2009 la Regjeringen også fram en finanspolitisk tiltakspakke på totalt 20 milliarder. kroner. Av dette var 16,75 milliarder kroner nye tiltak på statsbudsjettets utgiftsside og 3,25 milliarder kroner var skatteletter for næringslivet. Skattelettene gir bedriftene en midlertidig mulighet til å tilbakeføre underskudd på inntil 5 millioner kroner årlig i 2009 og 2010. SPAREBANKENES DRIFT OG UTVIKLING I 2009 Tiltakene som myndighetene satte i gang har hatt god effekt. Likviditetsrisikoen ble redusert gjennom bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett, sammen med F-lån med lang løpetid. Lånene med lang løpetid ble sist tilbudt i begynnelsen av 2009, mens bytteordningen ble faset ut i løpet av høsten. De midlertidige lettelsene for sikkerhet for lån i Sentralbanken ble reversert. Norges Bank har i tillegg varslet at bruk av bankpapirer som sikkerhet vil bli ytterligere begrenset. De mange finanspolitiske tiltakene virker indirekte gjennom å holde produksjon og sysselsetting oppe og dermed dempe bankenes kredittrisiko. I begynnelsen av finanskrisen fryktet man store tap i bankene som følge av dyp realøkonomisk krise. Det ser nå ut til at norske banker har unngått de store tapene siden norsk økonomi ikke ble så hardt rammet som en først trodde. Sparebankene hadde et overskudd på knapt 12 milliarder etter tredje kvartal, ca. 1,5 milliard mer enn tilsvarende tall for 2008. Økningen skyldes i hovedsak kursgevinst på bankenes verdipapirer. Rentenettoen ble redusert med hele 0,32 prosentpoeng til 1,26% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tapene har økt kraftig siden tredje kvartal i 2008. De er likevel lavere enn det man fryktet da finanskrisen satte inn for fullt høsten 2008. Annualiserte tap i prosent av bruttoutlån økte fra 0,1 prosent i tredje kvartal 08 til 0,4 prosent i tredje kvartal 09. Husholdningenes sparing og lån Husholdningenes banksparing økte fra 742 milliarder kroner i 2008 (oktober) til 784 milliarder kroner i samme måned 2009. Fondssparingen økte også betydelig i 2009, opp 31 milliarder til totalt 118 milliarder ved utgangen av november. Aksjefondene hadde den aller største økningen, opp med hele 55 milliarder til kr. 75 milliard pr. november 2009. Med en oppgang på Oslo Børs på 64,8% i 2009 skyldes selvsagt en god del av dette stigning i aksjekurser, men det har også vært høy nytegningsaktivitet gjennom hele 2009. Når det gjelder andre spareformer som obligasjons og pengemarkedsfond, livsparing, sammensatte produkter eller eiendom, har disse alle en svak eller negativ utvikling i 2009. VÅR BANKS STILLING I 2009 Samarbeidsavtalen med DnB NOR: Etter en lengre prosess mellom bankene ble vi i 2008 enige om å avslutte vår mangeårige avtale med DnB NOR. Hoveddelen i avtalen gikk på IT løsninger, men vi har og hatt et nært og godt samarbeid på andre områder som aksje og valutahandel, innkjøp, leverandøravtaler og så videre. Gjennom 2009 ble de forskjellige avtalene avviklet en etter en, med datakonverteringen i mai som den største jobben og det som ble mest merkbart for kunden. Avtalen gikk helt tilbake til tiden hvor Sparebanken NOR var egen bank og så har den fulgt med i de fusjonene som har vært. Det er gjennom disse årene knyttet mange gode kontakter og vennskap. Styret benytter derfor anledningen til å takke for det gode samarbeidet i disse årene. Banken vil fortsatt ha noe samarbeid med DNB NOR, eksempelvis innenfor valuta, utenlands betaling, funding og ikke minst som agent for deres fondsprodukter. 5

EDB BUSINESS PARTNER AS EDB Businesspartner AS eller tidligere Fellesdata er ingen ny samarbeidspartner for banken, men avviklingen av DnB NOR samarbeidet har gjort EDB til vår desidert største leverandør. Nye dataløsninger var oppe og gikk fra mai måned. På tross av litt innkjøringsproblemer rundt nettbankløsningene har dette vært en suksess. Vi har nå topp moderne dataløsninger innenfor alle felt og det fra Nordens største leverandør av IT innenfor bank og forsikring. Overgangen til EDB gjorde og at vi fremover kan få samkjørt mer av våre produkter på en og samme dataplattform. Kunden vil med dette kunne få samlet bank, spareprodukter og forsikring i en nettbankavtale. Kostnadsmessig har dette vært et løft for banken, men gode og fremtidsrettede IT løsninger er avgjørende for effektiv drift. DSS De Samarbeidende Sparebanker Samarbeidsavtalen med DnB Nor og nå forhandlingene med EDB har vært ivaretatt gjennom vårt DSSsamarbeid. DSS har bestått av i alt 9 sparebanker fra Tingvoll og Luster i nord, via Haugesund, Etne, Sauda, Skudenes & Aakra her i vest og Flekkefjord, Søgne & Greipstad og Lillesand i sør. På tross av at 2 av disse bankene valgte å fusjonere med større banker i 2009 har samarbeidet mellom oss 7 som er igjen blitt styrket og langt viktigere gjennom året som er gått. Det hadde lenge vær kjent at Tingvoll Sparebank var på vei inn i Sparebanken Møre. Vi var derfor forberedt på at dette ville komme til å skje. Fusjonen mellom Sauda Sparebank og Sparebanken Vest var imidlertid ukjent for bankene i samarbeidet, og en ble derfor svært overrasket over pressemeldingen som kom 23. juni. Styret takker ansatte og styrene i disse bankene for nært og godt samarbeid i mange år. Administrasjonen i DSS er lokalisert i Haugesund Sparebank og består av to ansatte, en daglig leder og en IT- konsulent. Disse skal være alle bankenes ressurs innenfor IT området samt koordinere ulike områder hvor disse bankene finner det nyttig å samarbeide. Vi ser at bankene har mye å hente på denne samordningen og områder hvor bankene samarbeider tett blir stadig flere. FRENDE FORSIKRING. 2009 er første hele driftsår for de forholdsvis nyetablerte selskapene Frende Skadeforsikring og Frende Livforsikring. Skudenes & Aakra Sparebank har en eierandel på 1,25% i selskapene. Banken synes det har vært svært spennende og lærerikt å få være med på oppbyggingen av to helt nye forsikringsselskaper i Norge. Frende eies av 14 sparebanker og har sitt hovedkontor i Bergen. Bankene bak Frende Forsikring er Sparebanken Vest, Fana Sparebank, Sparebanken Øst, Helgeland Sparebank, Sparebanken Sør, Spareskillingsbanken i Kristiansand, Voss Sparebank og samtlige av DSS bankene. Frende selskapene har allerede etablert seg godt i det norske markedet og har kommet ut med svært gode priser i flere av de landsdekkende undersøkelsene som er gjennomført i media. Lokalt har vi satset betydelige ressurser på forsikring og har bygget opp et godt salgsapparat. Banken og Frende har prioritert salg til privatmarkedet det første driftsåret, men har nå fra høsten 2009 et fullt utviklet produktspekter også innenfor liv og skade på næringslivsmarkedet. Dette er og noe vi lokalt satser på og som vil være enda et positivt tilskudd til bankens produktsspekter. Banken passerte i 2009 en portefølje på kr. 10 mill. i skadepremie. Dette er i tråd med de målsetninger banken har satt seg og styret er derfor godt fornøyd med forsikringssalget så langt. 6 NORNE SECURITIES I juli 2008 ble det stiftet et helt nytt meglerhus med hovedkontor i Bergen. Bak etableringen stod Sparebanken Vest, Fondsfinans og 12 frittstående sparebanker. Skudenes & Aakra Sparebank er en av disse 12 bankene og har en eierandel på 1,30% Det nye meglerhuset har fått navnet Norne Securities og vil dekke tjenesteområdene megling av verdipapirer, corporate finance og analyse. Meglerhuset vil ha et aktivt meglerbord innen verdipapirmegling som markedsfører seg mot nye kundegrupper, og mot eierbankenes eksisterende kundebase innenfor de tjenesteområdene som er nevnt ovenfor. Selskapet har særlig spisskompetanse på vestlandsk næringsliv. Selskapet var i drift våren 2009 og har hatt en utvikling i tråd med de planer som ble lagt. For Skudenes & Aakra sin del ble vår netthandels løsning konvertert over fra DnB NOR til Norne Securities i mai måned. Løsningen er blitt svært godt mottatt av våre kunder og det har i de beste månedene blitt omsatt aksjer for over kr. 100 mill. gjennom denne nettløsningen. Vi ser og at stadig flere av våre kunder tar i bruk Norne Securities sitt meglerbord.

VERD BOLIGKREDITT AS Sommeren 2009 ble det stiftet et nytt Boligkredittselskap, Verd Boligkreditt AS. Selskapet er eid av bankene Haugesund, Skudenes & Aakra, Søgne & Greipstad, Luster, Lillesand, Etne, Flekkefjord, Sparebanken Vest og Spareskillingsbanken. Verd er etablert for å tilby sparebankenes kunder finansiering av godt sikrede boliglån (innenfor 75 prosent av dokumentert verdi). Sparebanken Vest skal drifte Verd, men skal ikke selv overføre lån til Verd. Verd har konsesjon som kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. I motsetning til normal bankfinansiering, som låner inn penger kun sikret i bankenes gode navn og rykte, kan Verd finansiere sin utlånsvirksomhet gjennom obligasjoner med sikkerhet i boliglånene som ligger i foretaket. Disse obligasjonene utgjør svært liten risiko for tap for investorene, noe som innebærer at Verd kan låne inn penger til en lavere pris enn sparebanker kan på egenhånd. På denne måten vil også mindre sparebanker ha mulighet til å ta opp konkurransen med langt større aktører som allerede har slike kredittforetak på plass. På denne måten sikrer Verd at kundene gjennom sin lokale sparebank fortsatt får konkurransedyktige vilkår på boliglånene sine. Kunder som blir overført til Verd vil merke lite til at lånet har skiftet eier annet enn at det sendes ut et notifikasjonsbrev fra eierbanken i forbindelse med overførselen og at årsmeldingen vil inneholde en ekstra linje. Skudenes & Aakra Sparebank regner med å føre de første lånene over til selskapet i mars/april 2010. Anslagsvis ser en for seg at det på sikt kan være aktuelt å overføre et sted mellom 10 og 20% av bankens utlånsportefølje til dette selskapet. SPAREBANKMEGLEREN AS Sparebankmegleren er et eiendomsmeglerforetak som er eiet sammen av bankene Haugesund, Etne, Kvinnherad, Skudenes & Aakra samt DnB NOR. 2008 var et vanskelig driftsår hvor bankene måtte inn med ny kapital og gjøre endringer i driften. 2009 viser at tiltakene har virket og driften er nå snudd til et greit overskudd og det satses nå på å utvide virksomheten med egne kontordager på Karmøy. Selv om eindomsmarkedet svinger med konjunkturene har vi tro på at dette er en viktig del av bankens tjenestetilbud. Satsingen på Karmøy vil være ekstra positivt for kundene i vår bank som nå får et mer komplett tilbud under samme tak. ENDRING I BANKENS FORSTANDERSKAP Det var ingen endring i regelverket rundt forstanderskapet i løpet av 2009. Dette medfører at bankens forstanderskap fortsatt består av 40 medlemmer, hvorav innskyterne velger 24 av disse. Ansatte er representert med 10 medlemmer og 6 personer velges av Karmøy Kommune. Som tidligere må samtlige valgte medlemmer bo eller ha sitt virke i Karmøy Kommune. Det at samtlige av bankens tillitsvalgte medlemmer består av kvinner og menn fra bankens nærområde gjør at banken med rette fremstår som «Ein Ekta Lokalbank - Karmøybanken». REVISJONSUTVALG Som følge av gjennomføringen av revisjonsdirektivet er det gjort endringer i sparebankloven, jf. nye 17c, 17d og 17e, samt endring i 34. Det kreves her at bankene oppretter et revisjonsutvalg, enten dette gjøres som et eget utvalg eller at en lar bankens styre være revisjonsutvalg. Uansett må det dokumenteres at utvalget har medlemmer med nødvendig økonomi og revisjons forståelse. Opprettelsen av revisjonsutvalg medfører endring av bankens vedtekter som videre må godkjennes av bankens forstanderskap og så innsendes til Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet). Banken ønsker primert å søke om at dagens styre også ivaretar rollen som revisjonsutvalg. GOD VEKST OG GODT RESULTAT I 2009 Den gode veksten Skudenes & Aakra Sparebank har hatt de siste årene fortsatte også i 2009. Selv om rekordveksten en opplevde i 2008 ikke er kopiert vil en trolig se at banken også i 2009 havner i øvre sjikt når bankene rangeres etter vekst. Styret er av den oppfatning at banken trenger noe vekst for å forsvare de kostnader som stadig påløper ved å følge den utvikling som kreves innenfor IT, skolering av personalet, beholde en lokal kontorstruktur osv. Veksten må imidlertid være kontrollert både hva gjelder risiko og forhold mellom innskudd og utlån. I 2009 hadde banken en utlånsvekst på 12,28% mot i overkant av 17% i 2008. 7

Innskuddsveksten ble noe lavere enn budsjettert og endte til slutt på 7,27%, mot 15,5% i 2008. Som beskrevet tidligere har det i 2009 vært svært god verdiøkning på bankenes verdipapirer, noe som også preger regnskapet i Skudenes & Aakra Sparebank. Vi har også benyttet dette markedet noe mer enn tidligere både hva gjelder aktivitet og ikke minst sikring av den verdiøkning som børsåret 2009 gav. Banken har ellers kommet godt gjennom finanskrisen når det gjelder tap på utlån. Trass i noe høyere antall konkurser enn vanlig for vår portefølje har banken svært lite tap også dette året. Den store utfordingen i 2009 har vært å begrense reduksjonen i bankens rentenetto. For å klare dette har banken gjort flere strategiske valg i sin prising av utlån. Dette først og fremst for å opprettholde en nødvendig rentenetto, men også for å tilpasse oss prisingen som bankene ellers i markedet benytter. Resultat av ordinær drift før skatt viser kr. 40,2 millioner for regnskapsåret 2009, mot kr. 24,5 millioner for 2008. Dette er i kroner det beste resultatet i bankens historie, noe styret sier seg godt fornøyd med. Hovedtallene som er vist nedenfor viser som i 2008 en nedgang i rentenetto. Noe av dette har sin forklaring i at vi siden finanskrisen satte inn i siste halvdel av 2008, opplevde kraftig økning av bankenes fundingkostnader samt at rentenivået generelt gikk ned. Dette gjelder da også avkastningen på bankens egenkapital. Samtidig er det og svært vanskelig å opprettholde rentenettoen i en periode hvor rentene faller i og med at det er lite å redusere på de korte innskuddene. På kostnadssiden har vi, trass store kostnader med skifte av dataleverandør, klart å holde disse på samme nivå (prosentandel) og til dels litt lavere enn i 2008. I tider hvor vi opplever større og større press på rentenettoen blir dette med å effektivisere driften en svært viktig faktor for å nå et godt resultat. Tap på utlån er og et område vi har stor fokus på. Her har vi også dette året svært gode tall og styret ønsker å berømme det arbeidet bankens utlånsavdeling gjør i sine vurderinger av risiko. De mindre sparebankene kan fort få store utslag i resultatet om en ikke gjør en grundig jobb på dette området. Risikoprofilen av bankens utlånsportefølje er stabil og god og styret er derfor av den oppfatning at bankens kredittrisiko fortsatt synes å være moderat og akseptabel. De noe mer usikre tider gjør likevel at banken forventer at tapstallene fremover kan bli noe høyere og velger derfor å sette av noe mer på gruppenedskrivninger enn banken vanligvis pleier å gjøre. Resultatene gir seg utslag i følgende hovedtall: 2006 2007 2008 2009 INNSKUDDSVEKST 11,29% 12,05% 15,52% 7,27% UTLÅNSVEKST 11,50% 15,35% 17,12% 12,28% UTLÅN INKL. VALUTALÅN 11,01% 15,37% 17,52% 11,26% FORV. VEKST 15,05% 9,90% 18,81% 12,06% TAP PÅ UTLÅN OG GAR. AV SNITT FORV. KAP. + 0,05% + 0,04% 0,19% 0,10% RENTENETTO AVSNITT FORV. KAP. 2,14% 2,17 % 2,11% 1,84% SUM DRIFTSKOSTN. (av sn.forv) 1,43% 1,31% 1,39% 1,38% DRIFTSRESULTAT ETTER TAP (av snitt forvaltning.) 1,21% 1,15% 0,65% 0,93% DRIFTSRES. ETTER SKATT 0,89% 0,80% 0,41% 0,69% EGENKAPITALDEKN. 16,37% 15,62% 16,42% 16,27% 8

ØKONOMISK OVERSIKT 2000 2009 i mill kr 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Innskudd 1173 1405 1572 1648 1780 1874 2085 2336 2699 2895 Utlån 1384 1594 1760 1972 2222 2380 2658 3062 3587 4029 Forvaltningskap. 1526 1765 1960 2190 2488 2703 3111 3419 4063 4547 Spareb. Fond 137 149 161 179 199 220 252 277 286 313 Tap i % sn. forv. 0,29 0,08 0,09 0,07 0,15 0,01 +0.05 +0,04 0,19 0,10 Driftsres. e tap% 1,44 1,04 1,12 1,20 1,19 1,20 1,21 1,15 0,66 0,93 KARMØYFISKAREN - vår honnørpris ble i 2009 tildelt Kopervik Festival. I begrunnelsen for tildelingen nevnes at Kopervik Festival har utviklet seg fra en liten lokal festival for Kopervik og Karmøy til Haugalandet og etter hvert videre utover landet og drar nå publikum fra hele Norge og sågar utenfor Norges grenser. Under festivalene opplever en å møte folk som har reist svært langt for å møte og høre på sine idol. Banken tror det er viktig i et lokal miljø å premiere engasjement som markedsfører kommunen vår og dermed får satt Karmøy på kartet. Dette vil igjen bidra til aktivitet og blomstrende næringsliv i kommunen vår. Kopervik Festival har et program som treffer folk i flere aldre, men det er særlig positivt at arrangementene aktiviserer ungdomsgenerasjonen. «Karmøyfiskaren», ble utdelt for 17. gang og tidligere prisvinnere har i rekkefølge vært Leif Ove Andsnes, Lasse Pedersen, Marit Synnøve Vea, Aleksander Hauge, Skudefestivalen, Foto: Geir Roald Røstenskar Johannes Solstad, Tinney Rasmussen, Oddvar Andreassen, Skudeneshavn Skole og Fritidspark, Sommergospel i Skudeneshavn, Åkrehamn Trålbøteri AS, Ole Jakob Vorraa, Karmøy Gospelfestival, Skudeneshavn Handelstandsforening, Kaare Ness, Paul Stol og Karmøy Svømmeklubb i 2008. UTVIKLING VED BANKENS KONTORER I 2009 Fra bankens strategidokument heter det bl.a.: Skudenes & Aakra Sparebank skal fremstå som en selvstendig lokalbank med eget styre. Banken skal søke å være det beste bankalternativet for kundene både på kort og lang sikt, og søke å befeste sin posisjon gjennom relasjonbygging til kundene. Dette betyr konkurranse-dyktighet på service, kvalitet, pris og teknologi, og kostnadseffektiv bruk av bankens produkter og tjenester. Bankens skal være preget av enkelhet og likeverd i forhold til kunder og marked, og ha en høy etisk standard i all sin virksomhet. På kredittsiden skal bankens hovedmarkedsområde være Karmøy Kommune, men det er også aktuelt å knytte til seg kunder fra andre deler av landet dersom disse kunder har en form for tilknytning til vårt hovedmarkedsområde. Ingen kjenner markedet bedre enn en lokal bank og styret er opptatt av å ha god kunnskap om lokalmarkedet og de kunder som opererer innenfor området. Banken skal yte kundene en aktiv, kvalitativ og effektiv betjening, 9

og banken er av den formening at det som er viktig for kundene er å ha en leverandør av finansielle tjenester hvor beslutningslinjene er korte og tilgjengeligheten er god. Bankens hovedkontor ligger i Åkrehamn. Banken har avdelingskontorer i Vedavågen, Kopervik, Skudeneshavn og på Avaldsnes. Banken er følgelig etablert på de fleste sentrale steder i kommunen. Samtlige av våre etablerte kontorer har i 2009 hatt god tilslutning fra våre kunder og er i fortsatt vekst. Nedgangen i innskudd for Kopervik skyldes endringer i adresser og har derfor liten betydning totalt sett. Samlet aktivitetskapital på våre avdelingskontorer utgjør pr årskiftet 55,8 % av bankens samlede aktivitetskapital. (Aktivitetskapital = sum innskudd/utlån) mot 56,3 % ved utgangen av året før. Dette betyr at banken siste år har hatt litt høyere vekst ut fra hovedkontoret enn ved avdelingene. Dette er det motsatte av det som har vært trenden de siste år. Noe av årsaken til dette er nok adresseendringer, som er omtalt ovenfor, men også at det har vært en god utvikling for hovedkontoret og kanskje særlig da næringslivsavdelingen. Tall for avdelingskontoret i Vedavågen: 2008 2009 % vis vekst INNSKUDD 341,2 359,3 5,3 UTLÅN * 457,5 550,4 20,3 ANTALL KUNDER 2516 2545 (+29 stk) Tall for avdelingskontoret i Skudeneshavn: 2008 2009 % vis vekst INNSKUDD 380,5 427,1 12,2 UTLÅN * 590,9 642,6 8,7 ANTALL KUNDER 3022 3090 (+68 stk) Tall fra avdelingskontoret i Kopervik (inkl. Kvalavåg): 2008 2009 %vis vekst INNSKUDD 501,9 423,2-15,7 UTLÅN * 608,6 675,7 11,0 ANTALL KUNDER 3165 3351 (+186 stk) Tall fra avdelingskontoret Avaldsnes (inkl. Håvik, Torvestad + Fastlandskarmøy): 2008 2009 %vis vekst INNSKUDD 266,9 314,3 17,8 UTLÅN* 364,3 491,7 35,0 ANTALL KUNDER 2222 2524 (+362 stk) Tall for hovedkontoret i Åkrehamn (inkl. kunder utenfor egen kommune): 2008 2009 % vis vekst INNSKUDD 1208,5 1371,6 13,5 UTLÅN * 1622,8 1704,3 5,0 ANTALL KUNDER 9926 10176 (+250 stk) * Utlånstallene inkluderer valutalån. 10

FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen har i 2009 økt med 484 millioner kroner til 4.547 millioner kroner. Prosentvis gir dette en vekst på 11,9% mot 18,8 % året før. Selv om veksten er en del lavere enn i fjor, er en vekst i kroner på nesten en halv milliard absolutt en god vekst historisk sett for banken. Det sier noe om bankens utvikling og forvaltningsvekst gjennom tidene, at det skulle ta 121 år før banken passerte 1 milliard i forvaltning. Det skulle ta 6 nye år før banken passerte 2 milliarder, men kun 3 nye år for å passere 3 milliarder i forvaltningskapital. Den siste milliarden til 4 milliarder har kommet i løpet av de 2 siste årene, og banken er nå på god vei mot 5 milliard i forvaltningskapital. Nytt moment er imidlertid etableringen av boligkredittforetaket VERD, og det blir spennende å se hvor sterkt dette vil virke inn på bankens forvaltningskapital i 2010. INNSKUDDSUTVIKLINGEN Det er en utfordring i år med stor utlånsvekst å få tilstrekkelig vekst i innskuddene, særlig når dette er i et lavrente marked slik som vi har hatt de siste par årene. Dette viser og igjen i bankens tall for 2009 hvor innskuddsdekningen er redusert fra 75% i 2008 til 71,9% for 2009. Vår bank har likevel en bedre innskuddsdekning enn sparebankene generelt idet innskuddsdekningen for sparebankene samlet har ligget mellom 60 og 65% de siste årene. Det å opprettholde en høy innskuddsdekning ses som en viktig målsetning for banken, og vil ha stor fokus i tiden fremover. INNSKUDDSFORDELING 31.12.08 31.12.09 endr. i tusen kr endr.i% BEDRIFTS/LANDBRUKSKTO. 135406 141541 6135 PERSONKONTO 130725 153732 23007 SERVICEKONTO 48312 60734 12422 SENIORKONTO 91891 101331 9440 GLA KONTO 25557 37725 12168 PLASSERING / SPAREKONTO 1397300 1653651 256351 BSU 85129 102721 17592 FORENINGSKONTO 23783 25826 2043 SKATTETREKK-KONTO 15728 20558 4830 INNSKUDD MED FASTRENTE 668628 507621-161007 IPA / IPS 2102 2142 40 PERSONKONTO UNGD. 14276 17046 2770 LANGTIDSSPARING I BANK 55507 63798 8291 INNSKUDDSPENSJON (OTP) 4828 7064 2236 SUM 2.699.172 2.895.490 196.318 7,27 Ut fra tabellen ovenfor ser vi en jevn vekst på alle typer konti. Eneste innskuddstype som viser tilbakegang er fastrenteinnskuddene. Etter flere år med stor vekst her er det nå naturlig at denne avtar noe i og med at det nå er forventning om økning i rentenivået fremover. For banken sin del er dette og en grei utvikling da en ikke ønsker å ta for stor renterisiko. De lange innskuddene øker med ca. 5,2% noe som er litt under snittet og klart mindre enn de 17% denne gruppen hadde som vekst i 2008. Andre langsiktige spareformer som langtidssparing i bank og innskuddspensjon viser en prosentsvis fin fremgang. Det er og gledelig å se at BSU innskuddene øker med hele 20,7%, noe som nesten er 3 ganger så høyt som snittøkningen. Dette er bankens fremtidige lånekunder og egenkapital er da et stort pluss for begge parter. I antall nye konti utgjør dette 356 stk. mot 397 nye avtaler i år 2008. For 2009 ble årlig sparebeløp på BSU, som gir fradrag i skatten, øket med kr. 5.000,- til kr. 20.000,- pr. år. Maksimal innskuddsramme er også øket med kr. 50.000 til kr. 150.000,- pr. person. BSU sparing er bankens beste innskuddsordning, og gir samtidig bedre betingelser ved opptak av lån til bolig. Dette innebærer at alle personer med inntekt mellom 18 og 34 år anbefales å benytte seg av ordningen. LANGTIDSSPARING I BANK er også et produkt vi anbefaler. Produktet går ut på at alle personer over 18 år kan spare langsiktig på en trygg og sikker måte direkte i banken. Innbetalt beløp bindes i 5 år fra første innskudd og innestående på konto vil til enhver tid bli forrentet til en av bankens beste innskuddsrenter. Ved årsskiftet var 11

det innestående 63,8 millioner kroner på denne innskuddsformen. Nå ved årskiftet 09/10 lanserer banken en ny sparekonto vi kaller DRØMMEKONTO. Konseptet er tenkt for de såkalte småsparerne der disse oppfordres til å spare månedlig til en drøm i forholdsvis nær fremtid. Dette kan være alt fra ferie, bryllup, bil/båt osv. Kontoen får god rente fra første krone og to gebyrfrie uttak pr år. INNSKUDDSPENSJON OTP Banken har nå tilbudt OTP ordning for det lokale nærlingsliv i overkant av 3 år. Antall bedrifter i ordningen har holdt seg rundt de 100 som etablerte ordningen i løpet av oppstartsåret 2006. Antall ansatte i ordningen ligger rundt 500 stk. Oppspart kronebeløp, innestående i banken, er pr. nyttår kr. 7.064.000,-, noe som proentvis er en økning på hele 46.3% i forhold til fjoråret. I tillegg kommer rundt kr. 3.875.000,- som er plassert i ulike fond. I og med at banken i 2008 var med å starte opp eget forsikringselskap, Frende Forsikring, ble det imidlertid naturlig å legge innskuddspensjonsproduktet over i dette selskapet. Våre innskuddspensjons kunder ble derfor fra 01.01.09 formelt kunder i Frende Forsikring, men vil bli ivaretatt av bankens personell slik som tidligere. Bankinnskuddene vil bli stående i banken som før, men rentesatsen bestemmes nå av Frende og er lik for alle som har sin pensjonsordning gjennom selskapet uavhengig av hvilken bank som forvalter innskuddet. De midlene som er plassert i fond vil og forvaltes videre slik som kunden valgte ved oppstart av ordningen, men kundene våre vil her få flere valgmuligheter enn tidligere. AKSJER/FONDS OG FORSIKRINGSSALG 2009 Ved årsskiftet hadde våre kunder ca. 142 millioner kroner innestående i ulike aksje- og obligasjonsfond mot ca. kr. 100 millioner kroner ved forrige årsskifte. Dette er en stor økning i forhold til 2008 og vi nærmer oss toppåret 2007, hvor en var oppe i hele kr. 172 millioner. Det meste av svingningen skyldes nok verdijusteringer som følge av den uro vi har opplevd i finansverdenen de siste par årene. Samtidig så vi og at det i 2008 ble innløst mer fond enn vanlig og nå i 2009 ble det opprettet et bra antall nye avtaler. Dette viser at månedlige spareavtaler i fond fortsatt er en populær spareform. Banken opprettet i 2009 hele 268 nye spareavtaler i fond. Som tallene ovenfor viser er aksje- og fondsparing forbundet med en noe høyere risiko enn tradisjonell banksparing. Likevel viser historien at dette er en svært gunstig spareform om en har litt lang tidshorisont og gjerne tar noe gevinst underveis. Månedlig sparing er et godt virkemiddel for å jevne ut risikoen. Vi selger våre aksjefond gjennom Skagenfondene og DnB Nor Kapitalforvaltning. Når det gjelder bankens FORSIKRINGSSALG, er 2009 et spesielt år for oss i Skudenes & Aakra Sparebank. Dette er det første hele året med salg av forsikring gjennom eget selskap, Frende Forsikring. Vi var spente på hva dette ville innebære. Ved årets slutt kan vi se tilbake på en vellykket satsing. Nye medarbeidere, samt opplæring av de bankansatte, innenfor forsikring har vært positivt for bankens organisasjon. Nye oppgaver har og gjort hverdagen mer spennende og utfordrende for mange ansatte. De salgsmål vi satte oss ble stort sett nådd og banken har nå en forsikringsportefølje innen skadeforsikring på hele 10 millioner kroner, og den stiger for hver dag. Det formidles også ca. 5-600 persondekninger i året gjennom banken. Dette er en viktig trygghet for både våre kunder og oss som långiver. En nylig gjennomført markedsundersøkelse blant bankens kunder viser at hele 50% av våre kunder vurderer å få tilbud på forsikring gjennom banken i løpet av det neste året. Vi tror dermed at potensialet innen forsikring fortsatt er stort for vår bank. 12 BETALINGSFORMIDLING Fra bankens strategidokument heter det: Det skal settes fokus på salg/bruk av automatiserte tjenester til beste for banken og bankens kunder, for der igjennom å få frigjort interne ressurser til kundepleie og salg. Et overordnet mål er også å ivareta bankens egenart. Kundenes lønnsinngang er fundamentet i kunderelasjoner, således blir dette et primært område å overvåke og å ivareta i forhold til kundene.

Skudenes & Aakra Sparebank er fortsatt en såkalt gebyrfri bank. De siste års sterke fokus i media på bankenes gebyrer har gjort at flere og flere banker har fått redusert sine gebyrinntekter vesentlig. Dette er imidlertid blitt møtt med skepsis fra ledende finansfolk her i landet, blant annet Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Det påpekes at bankene må ta seg betalt av de som bruker tjenesten og ikke ta alle inntekter via bankenes rentemargin. Debatten er fortsatt aktuell, særlig når en ser den nedgangen bankene har i sin rentemargin det siste året. For Skudenes & Aakra Sparebank er dette med gebyrfrihet et strategisk valg og vi håper dette vil være mulig også i årene fremover. Bankens strategidokument fastslår at vi skal ivareta vår egenart og vi har i så måte mange positive erfaringer med å bli sett på som en annerledes bank innenfor betalingsformidlingen. Banken er likevel nødt til å ha god effektivitet innenfor betalingsformidlingen gjennom gode nettbankløsninger og andre automattjenester om en skal opprettholde en slik strategi på sikt. Automattjenestene er også svært viktige som en utvidelse av servicen ovenfor bankens kunder. Vi ser en klar tendens til at tilgjengelighet og fleksibilitet er avgjørende kriterier for at kundene skal være fornøyd med oss som bank. Samtidig tror vi at det å være opptatt av nærhet og direkte kundebehandling aldri vil gå av moten. BETALING VIA INTERNETT OG BRUK AV BANKENS HJEMMESIDE Internett er blitt en viktig distribusjonskanal for bankene og nye nettbanktjenester utvikles hele tiden. I og med skifte av dataleverandør fikk banken en helt ny og moderne nettbankløsning våren 2009. Trass i noen innkjøringsproblemer får banken nå mye positiv tilbakemelding på denne løsningen. Vår erfaring er at den nye NettBanken er både sikker og enkel å bruke. Det er ingen tvil om at stadig flere av våre kunder foretrekker å betale sine regninger m.v. via NettBanken. I det hele blir internett og bankens hjemmeside en stadig viktigere del av vår kontakt med kunden. Vi omtaler gjerne hjemmesiden som bankens 6. avdelingskontor. Og med et daglig antall besøkende på i overkant av 2000 stk. er dette og blitt bankens klart største avdeling målt i antall kunder innom. Dette vil og prege vår satsing på denne avdelingen fremover. Gjennom vår avtale med EDB Business Partner, som er markedsledende på nettbanktjenester, gjør vi regning med at vi skal ligge helt i tet når det gjelder utviklingen innenfor nettbanktjenester i tiden fremover. Bankens Internett-adresse: www.skudeaakra.no MINIBANKBRUK/KORTBRUK I 2009 Det er nå vel to år siden banken utplasserte 3 nye minibanker på Karmøy. En i Megasenteret i Kopervik, en ved vårt nye avdelingskontor på Avaldsnes og en i nye Kamøy Storsenter på Vea. Over tid hadde vi da sett at en større og større del av uttakene skjer i betalingsterminaler, noe som da har ført til nedgang av uttak i våre minibanker. Utplasseringene snudde imidlertid denne tendensen og vi fikk i 2008 en økning i uttak i våre minibanker med hele kr. 69 millioner. Dette har fortsatt i 2009 med en økning på kr. 13,8 millioner. Totalt ble det tatt ut kr. 306,1 millioner i bankens minibanker på Karmøy i 2009. Økningen i de tre nye minibankene er på hele kr. 18,6 millioner. Antall transaksjoner økte med vel 8000 gjennom året 2009. Vår banks kortbase består nå av 17681 PERSON- OG MINIBANKKORT; en økning på 10.5% prosent fra året før. Betalingskort med VISA-tilgang, foretrekkes av kunden og antall minibankkort reduseres. Kundene ønsker økt tilgjengelighet selv om årsavgiften er noe høyere på denne type kort. Foruten de tradisjonelle Visa kortene med eller uten kreditt tilbyr banken også kredittkortet, Master, via Enter Card. Pr. 31.12 er det registret 2.257 kort av denne typen, en økning på 339 kort fra 2008. UTLÅNSVIRKSOMHETEN Ved utgangen av 2009 utgjorde samlede utlån 4.028,7 millioner kroner, en økning på 442 millioner kroner eller 12,28 % mot en økning på 17,12 % året før. Pr. nyttår hadde i tillegg våre kunder tatt opp valutalån med til sammen 97,2 millioner kroner mot 121,6 millioner kroner året før. Valutalån blir garantert av banken og må følgelig medtas under bankens egenkapitalberegninger som om dette var lån direkte opptatt hos oss. Porteføljen av antall valutalån har vært svært stabil i 2009 så reduksjonen skyldes nok i hovedsak styrkingen av krona mot slutten av året. Valutasvingningene har vært ekstraordinære gjennom finanskrisen og viser med tydelighet den risiko som ligger i det å låne i annen valuta. Samlet utlånsvekst inklusive valutalån, utgjør en vekst på årsbasis for vårt vedkommende på 11,26 % mot 17,52% året før. 13

FORDELING AV BANKENS UTLÅN I REGNSKAPSÅRET 2009 UTLÅN Beløp i hele 1000. i % inkl. Val.lån JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE 188.824 4,69 % 4,58 % INDUSTRI/BYGG OG ANLEGG 104.246 2,59 % 2,53 % VAREHANDEL/HOTELL OG RESTAURANT 54.511 1,35 % 1,32 % LØNNSTAKERE 3.380.148 83,90 % 82,61 % TRANSPORT O.L INKL. FRAKTEBÅT 195.199 4,85 % 5,48 % FINANS,EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING 40.191 0,99 % 1,90 % ANDRE 65.620 1,63 % 1,58% SUM 4.028.739 100,00 % 100,00 % Kredittrisiko: Det er fortsatt god fordeling mellom bransjer når det gjelder bankens utlånsportefølje på næringsliv. Dette er positivt sett i forhold til bankens risiko. Banken har siste år satset noe mer på næringsliv. Dette for å snu de siste års synkende næringsandel, og ikke minst for å arbeide mot å oppfylle bankens målsetning om på litt sikt å ha en næringsandel på mellom 20 og 30%. Av bankens utlånsmasse utgjør andel lån til næringslivet nå 16,1% mot 15,6% i 2008. Tar vi hensyn til valutalån øker næringsandelen til 17,4%. Det å øke bankens næringsandel samtidig som dette ikke skal gå for mye utover bankens kredittrisiko, er krevende. I prosent utgjør veksten i utlån til foretakene ca. 16,2 %, mens lønnstakergruppen er økt med ca. 11,6 % gjennom året. Ut fra det vi har kjennskap til i skrivende stund ligger bankens utlånsvekst noe over veksten i totalmarkedet. Hovedårsaken til dette tror vi er at vårt nærområde, Haugalandet og Rogaland generelt, ikke har blitt så sterkt rammet av finanskrisen som andre deler av landet. Grunnen til dette kan være at distriktet har stor aktivitet generelt og at mye av næringlivet er knyttet opp mot lange avtaler innenfor offshore industrien. Så lenge oljeprisen fortsatt har holdt seg på et relativt høyt nivå er denne delen av industrien ikke så hardt rammet som den tradisjonelle industrien ellers. Den forholdsvis nye etableringen av avdelingen på Avaldsnes i 2007 gir også fortsatt god kundevekst. Etter flere år med inngang på tap opplevde vi i 2008 noe økning i bankens tap på utlån. I og med finansuroen fryktet vi og dette kunne bli gjeldende også i 2009. Så har ikke skjedd og bankens konstaterte tap på utlån må sies å være svært lavt. Banken har for regnskapsåret 2009 et bokført tap på kr. 996.616,-. I tillegg gjør volumveksten på utlån + de usikre tidene rundt oss det nødvendig å sette av noe mer i form av gruppenedskrivninger. Samlet tap på utlån/garantier utgjør derfor kr. 4.146.616,- for regnskapsåret 2009. I prosent av gjennomsnittlig forvaltning utgjør dette 0,10%, mens tilsvarende tall for 2008 viste 0,19%. Dette er gode tall både om vi ser dette historisk for egen bank eller om vi sammenligner med sparebankene generelt. Bankens utlånsmasse har svært god risikospredning, og det er ingen næringssektorer som utgjør noen forholdsmessig stor gruppe på utlånssiden. Skudenes & Aakra Sparebank kun har tre engasjement som utgjør over 10 % av bankens ansvarlige kapital. Dette er det samme som i 2008. Gjennomsnittlig utlånsbeløp på de 5 største engasjementene i bankens utlånsportefølje, utgjør 38,9 millioner kroner på konsolidert basis. En økning på ca. kr. 5,4 millioner fra 2008. 14 Det er fortsatt en del usikkerhet i finansmarkedet og ikke minst er det lite i ordrebøkene for mange industribedrifter nå ved årskiftet 2009/10. Dette vil trolig få noen utslag både i arbeidsledigheten og antall konkurser i det nærmeste året. Normalt vil og dette da gi noe utslag i bankenes tap, men det mener vi at vi har tatt høyde for ved de avsetninger som er gjort. Bankens forsiktighetsregler og tette oppfølging av våre kundeengasjementer gjør imidlertid at banken mener å ha god oversikt over utlånsporteføljen. Banken har gjennom 2009 overtatt en god del interessante næringsengasjementer, men mener dette ikke har gått på bekostning av bankens kredittrisiko. Banken kjenner godt sitt markedsområde og foretar en forsiktig vurdering av markedsverdien på panteobjektene. Banken har i tillegg investert i et nytt risikoklassifiserings-system for oppfølging av både personkunder og næringslivskunder. Dette skal ut fra de referanser som banken har mottatt være blant de beste i markedet. De største engasjementene gjennomgås hvert kvartal og styret og kontrollkomiteen får disse rapporter til gjennomsyn og kontroll.

Løpende gjennomgang av bankens restanselister, viser at kundene med få unntak, betjener sine lån som forutsatt. Det er heller ingen synlige tegn på endring av dette som følge av den siste tids finansuro. Styret mener derfor å ha foretatt de nedskrivninger på utlån, garantier og plasseringer som etter god forretningsskikk kreves. Styret er av den mening at vår utlånsmasse har god risikospredning, og påpeker at en stor andel av våre utlån er plassert i 1.prioritetslån i fast eiendom. Risikoen for tap på utlån anses å være moderat, forutsatt at det ikke skjer vesentlige endringer i arbeidsmarkedet i tiden fremover. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes også som moderat, idet de aller fleste garantiene er sikret med god pantesikkerhet; en pantesikkerhet som også ivaretar en eventuell kursøkning på våre kunders opptak av valutalån. VERDIPAPIRER Aksjer: Banken sin beholdning av aksjer/grunnfondsbevis er i 2009 bokført med en beholdning på 65,6 millioner kroner mot 47,6 millioner kroner året før. En del av økningen skyldes verdistigning på de papirene banken sitter på. I tillegg har investeringene i datterselskapene Frende, Norne og nå sist Boligkredittselskapet Verd økt bankens portefølje av langsiktige aksjer med hele 10 mill. Noe er nyetableringer og noe er aksjeutvidelser for å tilføre disse selskapene mer kapital nå i startfasen. En annen stor del av porteføljen er banklikviditets papirer for kr. 30 millioner. som ble kjøpt i 2008. Dette er forholdsvis sikre investeringer, som i tillegg kan deponeres for lån i Norges Bank. Det kan synes litt merkelig å plassere beholdningen under overskriften, aksjer, men regnskapsmessig klassifiseres disse som verdipapirer med variabel avkastning og grupperes derfor sammen med aksjer i balansen. Disse papirene har alene gitt en verdistigning på ca. 3,2 mill. i forhold til årskiftet 08/09. 2009 er et av de beste børsårene noensinne, med en oppgang på Oslo Børs på hele 64,8% fra nyttår og nær 90% fra bunnen i mars. Kun børsåret 1993 kan måle seg med denne oppgangen om vi holder oss til såkalt moderne tid. Banken kunne nok dermed fått mer ut av markedet, men det har vært viktig å holde på en forsiktig investeringspolitikk for dermed å unngå for store svingninger i resultatet på sikt. Så på tross av at banken siste året har økt sin portefølje med vel 18 mill. har vi ingen planer om å endre vår forsiktige investeringspolitikk i tiden som kommer. Obligasjoner: Bankens beholdning av obligasjoner utgjorde ved årsskiftet 176,6 mill. kroner mot 109,0 mill. kroner året før. Av denne obligasjonsbeholdningen hadde vi pr. nyttår 40,0 mill. kroner plassert i statsobligasjoner, 19,7 mill. i kommune/fylke, 36,5 mill. i ansvarlige lån og resten, vel 80 mill. i andre obligasjoner. Grunnen til den store økningen i obligasjonsbeholdningen ligger først og fremst i at banken bygget denne opp for å ha papirer å låne på i Norges Bank. I pakken som ble gitt av myndighetene var dette med F-lån gitt med sikkerhet i deponerbare papirer det som var muligheten for de mindre bankene. Stor andel av bankens beholdning er derfor deponerbare papirer og regnes da som relativt trygge investeringer. I tillegg valgte banken i 2009 å kjøpe noen andeler i ansvarlige lån og fondsobligasjoner i større nordiske banker. Dette har vært relativt små poster og var fordelt på 5-6 banker. Disse gav en god verdistigning gjennom året, som i all hovedsak ble sikret høsten 2009. Vi har så valgt å gå inn i noen av disse igjen mot slutten av året. Styret kan ikke se at det i obligasjonsbeholdningen finnes vesentlig risiko for tap. Markedsverdien på obligasjonsbeholdningen ligger 4,1 mill. kroner høyere enn bokført verdi ved årsskiftet. Risikoen for større tap på aksje- og obligasjonsbeholdningen vurderes som moderat. FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSTYRING Banken er eksponert for finansiell risiko i form av kredittrisiko, renterisiko, valutarisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Banken styrer og følger opp disse risiki gjennom regelmessig rapportering til styret, årlig budsjettering og gjennom bankens internkontrollopplegg. Ovenfor har vi beskrevet bankens kredittrisiko som den viktigste risikoeksponering i banken. Av andre risiki av betydning tar vi med likviditetsrisiko, renterisiko og markedsrisiko. Likviditetsrisiko: Bankens utlånsportefølje har lang løpetid, mens innskuddene ikke har oppsigelsestid. Dette innebærer likviditetsrisiko. Da innskuddene er fordelt på svært mange uavhengige innskytere, er imidlertid 15

risikoen liten for at en stor del av innskuddene skal bli tatt ut samtidig. Banken regner derfor innskuddene som en del av den langsiktige fundingen. Banken har alltid hatt en god innskuddsdekning sett i forhold til sparebankvesenet for øvrig. Innskuddsdekningen er imidlertid synkende og er nå på 71,8 prosent, noe som er en reduksjon på 3,5% fra fjorårets 75.3 prosent. Med den sterke utlånsveksten som har vært i markedet de siste år er dette en utfordring. Det er derfor nå satt fokus på å få større innskuddsvekst i tiden fremover. Styret har også i sitt strategiarbeid satt sterkt fokus på bankens finansieringsstruktur med formål å holde bankens likviditetsrisiko på et fortsatt lavt nivå. Styremøtene setter fortløpende fokus på likviditetsutviklingen med oppfølging av vedtatte måltall fastsatt i eget dokument strategi for likviditetsstyring Banken innhenter likviditet fra markedet i størrelsesorden rundt 1,200 milliarder kroner. Vi følger daglig opp bankens likviditetsbehov og bankens lån i pengemarkedet blir spredd på forskjellige løpetider. Et hovedtrekk i bankens strategi for likviditetsstyring, er at banken finansierer seg mer langsiktig enn tidligere. Som en ekstra likviditetsbuffer, har banken siden 2007 økt rammen for kommiterte trekkrettigheter/kassekreditt fra 50 til 175 mill kroner. Langsiktighet og ekstra buffer har vist seg å være nyttig i slike tider som vi nå har hatt og delvis fortsatt er inne i. Det har imidlertid vært grei tilgang på likviditet fra markedet gjennom hele 2009. Prisen har vært høyere enn normalt, men likevel er den nå kommet ned igjen på et akseptabelt nivå. Dette skjedde og raskere enn det vi fryktet ville bli gjeldende når vi så på dette ved sist årskifte. Likevel er det klart at disse prisene har virket sterkt inn på bankens rentenetto som er på det laveste den har vært. Banken har imidlertid en god egenkapital som selvsagt også sikrer mot en slik risiko. Etableringen av boligkredittselskapet Verd er også gjort med tanke på å bedre bankenes likviditetsrisiko og selvsagt også kostnad. Renterisiko: Renterisiko i forbindelse med utlån og innskudd forbindes i første rekke med fastrentelån og fastrenteinnskudd. Banken har for tiden bare et ubetydelig beløp i fastrentelån. På innskuddssiden har vi ingen innskudd som har en rentebinding utover 6-9 måneder. Tendensen er og at andelen fastrenteinnskudd er synkende, noe som nok skyldes forventningene om økte renter i tiden fremover. Renteendringer i markedet vil derfor bare i liten grad påvirke bankens driftsresultat, idet vi for den altoverveiende del av både innskudds- og utlånsmassen står fritt til å tilpasse oss rentenivået i markedet. Renterisikoen på bankens innskudd og utlån anses derfor å være liten. Banken har også en renterisiko på bankens obligasjonsbeholdning. Vi inngikk i 2005 en renteswap på en statsobligasjon pålydende 20 mill. kroner med forfall i 2013. Rentesikringen av denne obligasjonen har medført at durasjonen er redusert fra opprinnelige 2,8 mill. kroner til 615.000,- kroner ved utgangen av inneværende år. Markedsrisiko: Oppstilling over bankens obligasjonsbeholdning de siste 10 år viser at markedsverdi i hele perioden har vært høyere enn bokført verdi. Dette kan være et moment i vurderingen av renterisiko. Dessuten må det tas med i vurderingen at våre obligasjoner er klassifisert som holde til forfall-obligasjoner. Det vil si at vi ikke kjøper obligasjoner for å ta kortsiktige kursgevinster, men for å sikre bankens likviditetsreserver. Når det gjelder handel med verdipapirer legger styret vekt på at banken skal ha en lav risikoprofil. Det er fastsatt retningslinjer hvor dette er hensyntatt. Styret har ikke fastsatt retningslinjer knyttet til rentefølsomheten dersom renten skulle stige med 1 prosentpoeng. ADMINISTRASJONSUTGIFTER M.V. Samlede lønn og sosiale kostnader viser en økning på 5,2 mill. kroner i forhold til fjorårets regnskap. Personalkostnadene beløper seg til 32,6 mill. kroner og utgjorde 0,76% av snitt forvaltningskapital, mot 0,73% året før. Dette er omtrent samme økning som i 2008 og personalkostnadene er nå relativt høye og på nivå eller litt over banker på tilsvarende størrelse. Dette er et forholdstall vi tidligere har konkurrert godt på. Årsaken til økningen er flere, men det meste ligger i etableringen av ny filial på Avaldsnes i 2007, satsingen på forsikring og sist men ikke minst det at vi vektlegger en så lokal kontorstruktur. Så mange avdelinger koster mye og er nok en motstrøm til det vi ser hos bankene rundt oss. Samtidig må en da ikke glemme at dette trolig også er årsaken til den forholdsvis høye veksten banken har, så dette er en avveining. Noen endringer i bankens administrasjon, økning av bankens pensjonsforpliktelser samt relativt god lønnsvekst de siste år virker også inn. 16

Ombyggings- og renoveringskostnader: De siste årene er det brukt betydelige midler på en oppgradering av bankens avdelinger. Sist ut var bankens avdeling i Skudeneshavn. Denne ble fullstendig renovert i slutten av 2008 og starten av 2009. Avdelingen i Kopervik har og fått en del oppgraderinger i 2009, men disse er bekostet av utleier i forbindelse med en utvidelse av bygget. Med dette fremstår alle bankens kontorer som topp moderne og med lik profil. Noen kostnader blir det også i 2010, men dette er i stor grad knyttet til forbedring av utearealet i Vedavågen og ved hovedkontoret på Åkrehamn. Bankens driftskostnader utgjør nå totalt 59,5 mill. kroner inkl. avskrivninger; en økning på ca. kr. 7,3 mill. kroner fra 2008. På grunn av stor forvaltningsvekst medfører denne økningen likevel ikke økning i bankens kostnadsandel om vi ser prosentvis. I 2008 utgjorde bankens driftskostnader 1,39% av snitt forvaltningskapital mot 1,38% i 2009. Med de tunge investeringer som er gjort i 2009 er styret alt i alt fornøyd med dette. Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter, eks. verdiendring på verdipapirer, utgjør ved årsskiftet 66,4% mot 58,0% i 2008. Dette er en stor økning, men kan i stor grad forklares med økte pensjonsforpliktelser som gir spesielt utslag for dette regnskapsåret. Styret mener det er svært viktig og på sikt å klare å redusere denne andelen til under 60%. PERSONALET OG ARBEIDSMILJØET Ved utgangen av året hadde banken i alt 55 ansatte, inklusive 5 stk renholdspersonale i deltidsstillinger. Dette er en reduksjon på 1 person i forhold til 2008. Omgjort i årsverk utgjør disse 45,8 årsverk mot 46,7 årsverk året før. Banken har kollektiv pensjons, gruppeliv, uførekapital- og ulykkesforsikring. De ansatte har mulighet til å benytte seg av AFP-ordningen fra fylte 62 år. Samarbeidsklimaet mellom bankens ledelse og de tillitsvalgte oppfattes som svært godt. Det samme gjelder kvaliteten på det arbeid som utføres av bankens ansatte. Det er høsten 2009 fremforhandlet ny intern bedriftsavtale som er gjeldende til 31.12.2011. Banken gjennomførte ved slutten av 2009 en intern arbeidsmiljøundersøkelse. Resultatet av denne foreligger delvis i skrivende stund og tyder så langt på å være svært positiv for banken totalt sett. Undersøkelsen viser imidlertid og at banken på enkelte områder og ved enkelte avdelinger har potensiale for forbedringer. Disse punktene vil få sterk fokus i avdelingene i tiden fremover. Legeundersøkelsen er også i år rutinemessig utført av vår bedriftslege, og vi tar med at sykefraværet på tross av noe høyere langtidsfravær fortsatt ligger greit i forhold til bank og finans ellers. Bedriftslege, Bjørn Rismyhr, sa høsten 2009 opp sin bedriftslegepraksis og banken måtte da ut i markedet for å se etter en ny bedriftslegeordning. Etter å ha vurdert flere tilbud falt valget på Karmøy Industripark, Hydro, noe banken så langt er svært fornøyd med. Når det gjelder likestilling tilstreber banken å ha en god fordeling mellom kvinner og menn. Dette er en utfordring i vår bransje som tradisjonelt er nokså kvinnedominert, og da særlig hva gjelder kunderådgivere. Den faktiske tilstand i banken er at innen bankområdet er det ansatt 39 kvinner og 11 menn. Dette tilsvarer en prosentvis fordeling mellom kjønnene på 78 % kvinner og 22 % menn. Alle de 5 deltidsansatte renholderne er kvinner. Bankens ledergruppe består av 5 menn og 6 kvinner. Ved bankens avdelingkontorer er 3 av 4 avdelingsledere kvinner. Halvparten av de eksternt valgte styremedlemmene er kvinner. Bankens forstanderskap består av 18 menn og 22 kvinner. Med bakgrunn i disse tallene er det ikke iverksatt eller planlagt spesielle tiltak i forbindelse med fremming av likestilling verken fra bankens ledelse eller bankens tillitsvalgte. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskaper og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken, og i samarbeid med «Haugalands bankene», er derfor svært viktig. I tillegg satses det på en del opplæring gjennom tilgjengelige kurs innenfor bankfag ved høyskolen BI. Banken startet opp et stort opplæringsprosjekt via E-læring i 2008. Dette er moduler som leveres fra Spama. Bankens ansatte har i 2008 og 2009 gjennomført grundig opplæring i lovverk (Finansavtaleloven, Lov om angrerett og Personopplysningsloven) og etikk. Samtlige har avlagt en avsluttende prøve hvor vi har 100% bestått blant bankens ansatte. E- læringskursene ble avsluttet med en femte og siste modul kalt Vi i Finans i februar/mars 2009. Gjennomføring har vært et betydelig kunnskapsløft for bankens ansatte og har krevd mye både av tid og energi. Vi er imidlertid både imponert og stolt av den innsats bankens ansatte har vist i dette arbeidet. 17

Det store opplæringsprosjektet i tiden fremover blir autorisasjonsordningen til Finansiell Rådgiver. Hele finansnæringen har i løpet av tiden frem til 01.04.11 krav på seg til å gjennomføre autorisasjon av et utvalg av sine ansatte. Foretakene bestemmer selv hvem og hvor mange som skal autoriseres. Banken har gjennom sitt DSS samarbeid valgt BI som leverandør av selve undervisningen og godkjenningen av den enkelte ansatte. Første gruppe, bestående av 6 personer, startet opp nå ved årskiftet 09/10. Selv om Skudenes & Aakra Sparebank i sin virksomhet ikke er å regne som en typisk forurensingsbedrift, har banken likevel valgt å starte arbeidet mot å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Bankens forurensing vil stort sett være av indirekte karakter som ved kjøp og bruk av reiser, energi, papir og andre forbruks gjenstander samt avfall og avfallshåndtering. Banken har satt ned en gruppe som sammen med en ekstern konsulent skal arbeide med dette miljøprosjektet. Banken har ingen pålegg fra offentlig myndigheter som ikke er fulgt opp. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Skudenes & Aakra Sparebank arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Sparebanken har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Banken arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. RESULTATREGNSKAPET Bankens renteinntekter utgjorde samlet 190,8 millioner kroner ved årsskiftet mot 255,8 millioner kroner i 2008. Samlede rentekostnader utgjorde 111,7 millioner kroner mot 177,0 millioner kroner i 2008. Bankens rentenetto viser en reduksjon fra 2,11% i 2008 til 1,84% i 2009. Det lave rentenivået gjennom hele 2009 har medført svært lav rentenetto for bankene generelt og da også for oss i Skudenes & Aakra Sparebank. 1,84% er trolig den laveste rentenetto i bankens historie. I tillegg til det lave rentenivået gjorde finanskrisen at året 2009 startet med svært høye fundingkostnader. Dette bedret seg utover året men ligger fortsatt over det nivået bankene hadde like før finansuroen oppstod våren 2008. Volumøkningen gjorde likevel at banken kronemessig fikk litt mer i netto rente-provisjonsinntekter i 2009 i forhold til 2008, men dette ble bare kr. 333.000,-. Årets driftsresultat viser et overskudd etter tap på kr. 40,2 millioner kroner mot 24.5 millioner kroner året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør årets resultat av ordinær drift 0,93% mot 0,65% året før. Driftsresultatet etter skatt utgjør 29,7 millioner kroner mot 15,3 millioner kroner året før. Resultatet for 2009 er nok kronemessig det beste resultatet i bankens historie. I forhold til snitt forvaltningskapital er og resultatet klart bedre enn i 2008, men det er likevel et stykke igjen til den prosentandel som var vanlige resultater i vår bank i starten av tiåret vi nå legger bak oss. Årsaken til forbedringen i forhold til 2008 ligger stort sett i verdiøkning på bankens verdipapirer, gode tapstall samt at en har klart å holde kostnadene noenlunde stabile. Grunnen til nedgangen i forhold til tidligere år ligger først og fremst i rentenettoen og den store økingen i personalkostnadene. Bankens administrasjon har startet en strategiprosess hvor en vil ha fokus på å sette mål og ikke minst hvordan disse skal nås. Dette tror vi og skal gi en gradvis økning i bankens resultatgrad i årene fremover. Oversikt over skatteinngangen i Karmøy Kommune fra næringslivets side, viser at banken gjennom mange år har vært en av de største skattyterne i kommunen. I forbindelse med regnskapet for 2009, er årets skatt beregnet til å utgjøre kr. 10,5 millioner kroner, ca kr. 1,3 millioner høyere enn for 2008. Hensyntatt at 2009 har vært et år med finansuro og svært lav rentenetto, sier styret seg godt fornøyd med bankens regnskap for driftsåret 2009. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. (Regnskapslovens 3-3). Styret foreslår følgende disponering av årets overskudd: 18

Resultat av ordinær drift (driftsresultat) kr. 40.213.077,- Skattekostnad kr. 10.467.554,- Årsoverskudd kr. 29.745.523,- Disponering av overskudd: Overført til Sparebankens fond kr. 27.745.523,- Overført til gavefond kr 2.000.000,- Gavetildelinger 2009. I forbindelse med utdeling av gaver for 2009 er det blitt utbetalt kr.1.457.000,-. Kr. 500.000,- er utbetalt til kirkeklokker til nye Vedavågen Kirke. Resten er gått til lag og foreninger i Karmøy Kommune. Videre er det fra tidligere bevilget kr. 500.000,- hver til tak på smeltehytta på Vigsnes samt utgravingsprosjektet på Kongsgarden, Avaldsnes. Det er og bevilget kr. 550.000,- til ishall på Åkrehamn. Gavene betinger imidlertid at prosjektene blir igangsatt. Det er ikke satt noen frist for dette, noe styret vil vurdere om skal gjøres. Dette for at ikke store midler skal være bundet opp i lang tid for prosjekter som gjerne aldri blir realisert. Før tildeling av nye gaver etter regnskapet for 2009 vil banken ha et gavefond på vel. kr. 5.7 millioner for tildeling av nye gaver. SOLIDITET- EGENKAPITALDEKNING Soliditet egenkapital: Bankens bokførte egenkapital utgjør ved årsskiftet 313.5 millioner kroner, dvs. 6,89% av total forvaltningskapital mot 7,03% året før. Bankens kapitaldekning, utregnet etter Finanstilsynets regler, er redusert fra 16,42 % til 16,27 % i løpet av 2009. Lovens krav er i utgangspunktet minimum 8%. Bankene er imidlertid pålagt, gjennom de nye kapitaldekningsreglene, å beskrive bankens ulike risikier og utfra dette beregne et risikopåslag som da blir bankens risikojusterte minimumskrav til kapitaldekning. Dette blir ofte omtalt som ICAAP tall. Dette tallet blir oppdatert årlig. For Skudenes & Aakra beregnet vi bankens ICAAP tall til 11,04% i 2009. Sammenlignet med den reelle kapitaldekningen på 16,27% er her fortsatt god margin. Banken har imidlertid som en intern målsetning at kapitaldekning ikke skal komme under 15% uten at tiltak settes i verk. Krav til god soliditet og kapitaldekning får stadig mer fokus og det vil trolig i nær fremtid komme ytterligere innstramminger i regelverket innenfor dette området. Fokus på god inntjening og kontrollert vekst blir derfor stadig viktigere om en i tiden fremover skal opprettholde en kapitaldekning som oppleves som forsvarlig. UTSIKTENE FREMOVER Adm. dir. Arne Hyttnes i Norsk Sparebankforening, nå Finansnæringens Fellesorganisasjon, skrev i en artikkel publisert 6. januar 2009 at det det blir ingen bankkrise i Norge. Norske Sparebanker er solide, de har sterk egenkapital og er derfor rustet til å ta større tap. Han legger imidlertid ikke skjul på at enkelt banker kan få problemer og da særlig når det gjelder likviditet og/eller tap. Dette må en vel kunne si stemmer bra nå når en ser tilbake på 2009. Bankkrisen uteble i Norge, men vi så en del utslag i bankenes resultater. For 2009 er høye fundingkostnader og påfølgende sterk nedgang i rentenetto felles for de fleste banker, noen har fått en del mer tap men så har de aller fleste fått en svært god verdiøkning på bankenes verdipapirer. Totalt sett blir dette for mange banker et relativt bra bankår, dette gjelder og for Skudenes & Aakra Sparebank. Utfordringene fremover er renten og kronekurs. Økonomene er svært uenige når det gjelder rentenivået. Noen tror renten blir liggende lavt også i 2010, mens andre spår opptil hele 5 oppganger. Det er lite som tyder på at renten vil øke noe særlig ute og det kan da fort få utslag i kronekursen om avstanden blir for stor mellom norske renter og renten i landene for øvrig i Europa og USA. Det er derfor mye som kan tyde på at Norges Bank besinner seg og at vi dermed kun får en til to oppganger i 2010. Norske husholdninger trenger ikke en lav rente, prisveksten er tilbake også i boligmarkedet, men lave investeringer i industrien er med og holder Sentralbanken tilbake. For Norge sin del er også presset mot krona en avgjørende faktor for å ikke øke renta. Norsk eksportindustri trenger ikke ytterligere styrking av krona i et ellers litt labert marked. Lokalt var det stor spenning rundt årskiftet 08/09 på hvordan arbeidsmarkedet på Haugalandet ville takle de 19

store reduksjonene i antall ansatte på Hydro og i forbindelse med konkursen ved tidligere Karmsund Maritime. Også dette har gått over all forventning og svært mange av disse arbeidstakerne har fått nytt arbeid. Krisen er nok ikke helt over. Det er lite i ordrebøkene rundt om og vi kan fort få en del økt arbeidsledighet om ikke aktiviteten i industrien og bygg og anlegg tar seg opp. Uansett er situasjonen langt lysere enn for ett år siden. Avklaringer rundt strukturdebatten og grunnfondsbevisene. De siste årene har dette med struktering innenfor Sparebankene stadig vært på dagsorden. Flere sparebanker og foreningene har vært opptatt av hvordan man kan få til strukturelle endringer mellom sparebanker med ulike modeller. På denne fronten har det skjedd mye i 2009. Den 24.04 la Regjeringen frem sin lovproposisjon med bakgrunn i Banklovkommisjonens forslag fra januar i 2009 - den såkalte «Sparebankutredningen». Flere modeller, deriblant den såkalte Møre - Tingvoll modellen, fikk som følge av dette sin godkjennelse, noe som bl.a. medførte at både Sauda og Tingvoll Sparebank fusjonerte med hver sin større bank og dermed gikk ut av DSS samarbeidet. Andre modeller som fikk sin godkjennelse er den såkalte Hallingdalsmodellen som i november 2009 medførte fusjon mellom Sparebankene Gran, Jevnaker Lunner og Ringerik. Felles for begge disse modellene er at det gis adgang til å opprette stiftelser gjør at kapitalen kan beholdes lokalt. Når det gjelder grunnfondsbevisene var problemet særlige knyttet til «utvanning». Dette ble også løst på en god måte i lovforslaget. Forslaget til ny betegnelse på grunnfondsbeviset ble også godkjent. Det nye begrepet blir «egenkapitalbevis» og den tilhørende kapital skal nå kalles «eierandelskapital». Trass mange nye modeller og muligheter er det etter styrets vurdering fortsatt et klart mål for Skudenes & Aakra Sparebank å opprettholde sin selvstendighet, forutsatt at det er dette målet som tjener bankens kunder både på kort og lengre sikt. Banken ønsker og å være en «Ein ekta lokalbank». Dette betyr for banken at vi skal være der kundene våre er, og ikke minst være en bank å regne med i både oppgangs- og nedgangstider. Dette med å bidra med støtte til lokalmiljøet gjennom gaver og sponsing er og svært viktig for banken. Levende bygder gir også et godt grunnlag for et levedyktig lokalt næringsliv og dermed arbeidsliv for mange. Og det må en absolutt kunne si er tilfelle for vårt lokalsamfunn her i Karmøy Kommune, eller hele Haugalandsregionen for den del. Vi gleder oss derfor til å ta fatt på nye prosjekter og er optimistisk for fremtiden. Ikke minst er vi spent på hva vår satsing gjennom eierskap i selskapene Frende, Norne og Verd vil bringe oss av nye forretningsområder. Ellers er videre satsing på næringsliv, både hva gjelder bank og forsikring, noe vi prioriterer i 2010. 2010 skal og bli året hvor banken satser offensivt for å øke sparingen blant våre kunder. Dette både til kundens og bankens beste. STYRET 2009 Styrets sammensetning: Det har ikke vært endringer i bankens styre gjennom 2009. Samson Wiig er styreleder og styret har forøvrig følgende sammensetning: Reidun Kvinnesland (nestleder), Åse Marie Skeie, Olav Munkejord, Inger Elise Netland Kolstø, Helge Vikra og Torstein Østhus (ansatterepresentant). TAKK Styret vil til slutt takke bankens ansatte for godt utført arbeid i 2010. De ansattes innsats og gode holdninger til bedriften og kundene er en avgjørende faktor for å lykkes og å skape verdier videre. Det rettes og en stor takk til bankens tillitsmenn/kvinner for den innsats som er vist, og sist, men ikke minst, en hjertelig takk til bankens kunder for den gode oppslutning og lojalitet banken har i lokalmiljøet. Åkrehamn, den 15.02.2010 Samson Wiig, styrets leder Reidun Kvinnesland Inger Elise N. Kolstø Åse Marie Skeie Torstein Østhus Olav Munkejord 20 Helge Vikra Alf Inge Flokketvedt, daglig leder