Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz



Like dokumenter
«Marine ressurser i 2049»

Havets mysterier bærekraftig høsting

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Forvaltningsmessige utfordringer ved fiskerier i Polhavet Harald Loeng, Alf Håkon Hoel og Ole Arve Misund

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Kolmule i Norskehavet

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Oseanografi og klima i Barentshavet

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Mette Skern-Mauritzen

HAVFORSKNINGSTEMA KLIMA OG FISK. Hvordan påvirker klimaendringer våre fiskeressurser?

Makrell i Norskehavet

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009

spekulasjoner om fremtidige

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Nils-Arne Ekerhovd. NORKLIMA forskerkonferanse Bergen, oktober, Samfunns- og Næringslivsforskning AS (SNF)

Hovedtittel Eventuell undertittel

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Hein Rune Skjoldal Harald Loeng Ken Drinkwater

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Imiddelalderen var landbruksområdene

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Klimaendringer og nye påvirkninger

Økosystemet i Barentshavet

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik

Fisken og havet, særnummer ISSN Havets miljø Redaktører Lars Asplin og Einar Dahl

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai Høringsutkast

Intensivt fiske på kommersielle arter

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Havforsuring hva skjer med livet i havet? Elisabet Forsgren

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Tidspunkt for våroppblomstring

Klimaendringer - på land og i vann

Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene

Hvordan blir klimaet framover?

Akvaplan-niva rapport

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Nytt klima for sjøfugl?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Konsekvenser av ytre påvirkning

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander?

Transkript:

Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz

Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring

Havstrømmer i nord

Klimavariasjoner

Temperaturutviklingen i Barentshavet Multi decadal Decadal 5 4.5 4 3.5 3 2.5 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Based on data from PINRO, Murmansk

Temperaturutvikling Svalbard Lufthavn Førland et al. 2009

Observert sjøtemperatur for atlantisk vann i Barentshavet og prognoser for 21. århundret mot 2080 6,0 5,5 5,0 År 4,5 4,0? 3,5 3,0 2,5 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 Temperatur

Det marine økosystemet The Marine Ecosystem

Calanus finmarchicus (rauåte) er det viktigste dyreplanktonet i norske farvann 5 mm

men det har ikke alltid vært slik

Olaus Magnus (1539): Carta Marina

Del av kartet fra 1599 av Willem Barentsz.

Klimaets innvirkning på Plankton Fiskebestander økosystemet Individuell vekst Rekruttering Fordeling Vandring Sjøpattedyr

Veksthastighet Relativ størrelse av torsk ved 4-årsalderen som en funksjon av bunntemperaturen

Direkte og indirekte effekter KLIMA KLIMA

Hvordan klima påvirker arter: Indirekte gjennom næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Større fisk Fisk, fiskelarver og yngel HAVKLIMA Temperatur Transport Turbulens Lys Dyreplankton Planteplankton Sundby (2000)

Klimaeffektene på det marine økosystemet varierer med periodene 2 1 0 Årlige til dekatisk Lokal produksjon i de lavere trofiske nivåer Rekruttering av fisk og årsklassenes styrke Sterke virkninger på bestandsnivå, begrensede virkninger på økosystemet Temperatur -1-2 -3 0 10 Habitatendringer Produksjon på høyere trofiske nivå Sterke virkninger på økosystemene 0,5 0-0,5 Multidekatisk 0 10 20 30 40 50 60 Svein Sundby, Havforskningsinstituttet

Ulike arter reagerer forskjellig på temperaturendringer Nordsjøen: Midlere breddegrad i relasjon til vintertemperatur (a) torsk (b) breiflabb (c) langhalet langebarn A. Perry et al. 2005. Science

Klimaeffekter på gyting hos torsk(skrei) Varme perioder: -Forflytning nordover og økt bestand Kalde perioder: -forflytning mot sør og redusert bestand 5,0 Sundby and Nakken (2008) Temperature 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Year Sundby and Nakken (2008)

Hva kan skje i fremtiden?

Those who have knowledge, don't predict. Those who predict, don't have knowledge. Lao Tzu, 6th Century BC Chinese Poet Forecasting is the art of saying what will happen, and then explaining why it didn't! Anonymous

Fiskeutbredelse ved et varmere klima

Stor havnål 2003 2004 2005 2006

Usikkerhetsmomenter Evnen marine organismer har til å tilpasse seg klimaendringer Fiskelarver Fiskelarver Konsekvensen av endret match/ mismatch mellom predator og bytte Dyreplankton Planteplankton Vår Sommer Konkurransen når/hvis nye arter kommer inn i et økosystem

Barentshavet Høyere produksjon (bedre vekst og rekruttering) Torskefiskene vil få utvidet sitt oppholdsområde østover Torskebestanden i både norsk og russisk sone vil trolig øke Forskyving av gytefeltene for skrei nord- og østover Lodde vil sannsynligvis forskyves nord- og østover Kolmule og makrell kan bli vanlig i vestlige områder

Endringer i økosystemets funksjoner Food web in Arctic water Food web in Atlantic water Falk-Petersen et al. (2007) Næringskjeden kan endre seg mest for de høyeste trofiske nivåene. Falk-Petersen et al. 2007

Havforsuring

Havforsuring En forutsigbar konsekvens av menneskelig aktivitet Størrelse og hastighet kan forutsies med større sikkerhet enn økning i temperaturen Det er finnes ingen praktisk måte å fjerne overflødig CO 2 fra havet etter at det har blitt absorbert

Havforsuring er en transformering av sjøvann mot en surere tilstand det betyr ikke havet vil bli surt Dagens nivå av ph er allerede lavere enn noen ganger før 280 (Imber, 2005)

Konsekvenser av havforsuring Økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren forventes å føre til en havforsuring de nærmeste hundre årene som ikke har forekommet de siste 20 millioner år. Vannkjemien i havet endres slik at kalkdannelse blir vanskelig for organismer med skall av kalk, for eksempel koraller.

Konsekvenser av havforsuring I et globalt perspektiv er de arktiske havene mest sensitive for denne typen endringer. Forsuring kan påvirke fiskeriene gjennom rekruttering (direkte på egg larver, indirekte på mattilbudet Vekst (mattilbud)

Takk for oppmerksomheten!