Funksjonell respons på elevtekster

Like dokumenter
Ressurslærersamling 2 Tema 1

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Ressurslærersamling 2 Tema 2

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet

Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen

Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Gardermoen Rammer for skriving

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Å lede gode skriveprosesser

Ressurslærersamling 3

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Skriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Hva sier forskningen?

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Mal for vurderingsbidrag

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Linjerespons veiledning før punktum er satt

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Å skrive, det er å omskrive

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Vurdering for læring. Tromsø Sonja Arnesen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

Mal for vurderingsbidrag

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Trude Kringstad Vibeke Lorentzen Å LEDE GODE SKRIVEPROSESSER. Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Fem teser om. på elevtekster

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

- et blindspor så langt?

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Hvordan Skrive Argumenterende Tekst

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Skriving i revidert læreplan i norsk

Skrivestrategier. Ny GIV. v/ Trygve Kvithyld

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Mal for vurderingsbidrag

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne

Innhold. Vedlegg

Transkript:

Gardermoen 31. mars 2014 Funksjonell respons på elevtekster Vibeke Lorentzen

Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2011) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

Sentrale prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no)

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Brukes ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag

Revisjonskompetanse Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, 2012

Elevene skal: Forskerspiren 3.- 4.årstrinn skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster (LK06) Hva betyr dette for skriveopplæringa?

1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

2. Respons må være selektiv Ikke gi eleven hele diagnosen Gi respons på områder i teksten som elevene har forutsetninger for å utvikle finne tekstens vekstpotensial Balansere positive kommentarer og kommentarer som peker på vekstpunkter i teksten

Learners should be collected from where they are (Gunther Kress) kan

3. Respons må være en dialog Snakk med eleven om teksten: - Hva mener du her? - Kan du se saken fra flere sider? Få tak i elevens prosjekt: - Hva prøver han å få til? - Hva ønsker hun å formidle? Ikke frata eleven eierskapet til teksten Responsen må gjerne være muntlig

Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

4. Respons må motivere for revidering Elever må ikke oppleve tekstbearbeiding som straff Ny teknologi nye muligheter Læreren som korrekturleser dreper skrivelysten

Hvordan motivere elevene til å revidere tekstene sine? Vise at å skrive er å foreta valg å skrive er å omskrive Skriveopplæring med fokus på skrivestrategier de kan bruke i de ulike delene av skriveprosessen

Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

Skriveramme brukt i i underveisvurdering

5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende Kommentarene må være forståelige: Unngå sjangerløs, ufokusert respons som - «Bra flyt» - «Godt språk» Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke veiledning, men fungerer mer som grunngiving for karakter

Observasjon: I rør 2 fikk vi en litt sterkere orangefarge, altså ble likevekten forskjøvet mot HØYRE. I rør 3 fikk vi en sterk rødfarge, på grensa til svart, altså ble likevekten også her forskjøvet mot HØYRE. I rør 4 fikk vi en ganske lys/hvit farge, altså ble likevekten forskjøvet mot VENSTRE. I rør 5 gikk vi en nesten gjennomsiktig løsning, altså ble likevekten også her forsjøvet mot VENSTRE. Det vi også observerte var at i oppskriften for forsøket, står det at når vi varmer opp rør 1, referansefargen, vil vi kunne påvise en lysere farge. Dette stemte ikke, fargen ble mørkere.

Observasjon: I rør 2 fikk vi en litt sterkere orangefarge, altså ble likevekten forskjøvet mot HØYRE. I rør 3 fikk vi en sterk rødfarge, på grensa til svart, altså ble likevekten også her forskjøvet mot HØYRE. I rør 4 fikk vi en ganske lys/hvit farge, altså ble likevekten forskjøvet mot VENSTRE. I rør 5 gikk vi en nesten gjennomsiktig løsning, altså ble likevekten også her forsjøvet mot VENSTRE. Det vi også observerte var at i oppskriften for forsøket, står det at når vi varmer opp rør 1, referansefargen, vil vi kunne påvise en lysere farge. Dette stemte ikke, fargen ble mørkere.

Erfaringer fra Normprosjektet Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene

Revisjonskompetanse Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Revisjonskompetanse = skrivekompetanse

Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

Analyseverksted 1. Arbeide sammen i grupper på tre personer A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende det han legger merke til etter hvert som han leser B og C noterer det som blir sagt Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3 2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere karakteristiske trekk ved lesinga av elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne første gjennomlesninga?