Arkiv: L10 Arkivsaksnr: 2017/1909-2 Saksbehandler: Anne Guri Ratvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Mandat til forhandling om byutviklingsavtale Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir ordfører mandat til å forhandle fram et utkast til byutviklingsavtale med staten i samarbeid med fylkesordførerne i Nord og Sør-Trøndelag, ordførerne i Melhus, Trondheim og Stjørdal kommuner. Forhandlingene baseres på innholdet i denne saken, vedlagte avtaleutkast med de tema som der er angitt og mandat utformet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det blir kjent. 2. Så snart det foreligger et utkast til byutviklingsavtale skal den legges fram for politisk behandling i Malvik kommune. 3. Avtaleutkastet beskriver avtaleområder hvor kommuner og stat kan samarbeide når det gjelder arealutvikling for å nå nullvekstmålet. 4. Byutviklingsavtalen innarbeides i ny byvekstavtale ved reforhandling av Bymiljøavtalen i 2018. Vedlegg: Vedlegg: Forslag til byutviklingsavtale mellom Staten og Trondheim, Malvik, Melhus og Stjørdal kommuner og Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune Geografiske virkeområder av byutviklingsavtale Saksdokumenter (ikke vedlagt): Lenke til NIBR-rapport 2016:10 Staten og bærekraftig byutvikling - en kartlegging av statens ansvar og roller i byutviklingsavtaler : http://www.hioa.no/om-hioa/senter-for-velferds-ogarbeidslivsforskning/nibr/publikasjoner/staten-og-baerekraftig-byutvikling
Sammendrag: Forslag til en mulig byutviklingsavtale følger vedlagt. Forslaget er utarbeidet i samarbeid mellom partene. Avtalen er utformet likt for partene og legges fram i formannskapet i Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal kommune, og arbeidsutvalget for Trøndelag fylkeskommune. Vedlagte avtaletekst foreslås som grunnlag for mandat for forhandling. Saksopplysninger Regionrådet har i sin sak TK 36/16 den 16.09.2016 bedt administrasjonen i Trondheim om å se på muligheten for en byutviklingsavtale mellom Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal kommuner og staten om knutepunktutvikling på de prioriterte stasjonsområdene i IKAP. Kommunal- og moderniseringsdepartementet beskriver i et brev datert 10.11.2015 målet med byutviklingsavtalen slik: Riktig arealbruk er nødvendig for å nå målet om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Regional eller interkommunal areal- og transportplan skal være i tråd med målene i bymiljøavtalen, og følges opp i den kommunale arealplanleggingen. Regjeringen vil derfor at forpliktelsene knyttet til arealbruk i bymiljøavtalene skal følges opp gjennom en byutviklingsavtale for hver av de fire største byregionene. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene om arealbruken. Målet er at avtalene kan sikre raskere og mer forutsigbare prosesser. (...) Byutviklingsavtalen vil klargjøre hvordan staten, fylkeskommune og kommunene samarbeider for å følge opp tiltakene i handlingsprogrammet til regional areal- og transportplan eller interkommunal arealplan. Dette samarbeidet skal sikre en arealutvikling som bygger opp under de miljøvennlige transportformene. Siden februar 2016 har det vært dialog mellom departement, kommuner og regionale myndigheter rundt hva en byutviklingsavtale kan og bør være. De fire største byene og Kristiansand besluttet tidlig i prosessen å undersøke statens rolle og ansvar for en bærekraftig byutvikling. NIBR-rapport 2016-10 Staten og bærekraftig byutvikling - En kartlegging av statens ansvar og roller i byutviklingsavtaler ble ferdig sommeren 2016, og ga nyttig kunnskap rundt hvordan staten kan bidra i en byutviklingsavtale. NIBR-rapporten har dannet grunnlag for bykommunenes arbeid med sine byutviklingsavtaler. Funnene i rapporten har videre dannet grunnlag for drøftinger i KS-storbynettverk, og har resultert i et brev fra kommunene til statsråden hvor kommunene klargjør sine forventninger til staten på tema bærekraftig byutvikling (april 2017). Med bagrunn i det overnevnte har Trondheim kommune tatt initiativ til et samarbeid om en byutviklingsavtale for Trondheimsregionen. Aktuelle kommuner i denne avtalen er Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner. Som et resultat av dette har administrasjonen i Malvik kommune deltatt på møter for å utarbeide et forslag til byutviklingsavtale. I tillegg var det den 23 og 24 mars 2017 et felles formannskapsmøte i trondheimsregionen der byutviklingsavtale var tema. Vedlagt ligger Trondheim kommunes saksfremlegg angående byutviklingsavtalen. I dette saksfremlegget er vegen fram til i dag nærmere beskrevet. Parallelt med arbeidet med byutviklingsavtalen foregår det et arbeid med byutredningen. Dette er en faglig utredning som skal bidra inn i en ny bymiljøavtale som skal reforhandles sommeren 2018. Byutredningen vil skal være et faktagrunnlag inn i arbeidet med bymiljøavtalen. Samtidig
skal også byutviklingsavtalen og det partene blir enige om i den bidra som et grunnlag inn i bymiljøavtalen. Bymiljøavtalen skal på sikt endre navn til byutviklingsavtale. Figur 1. Byutviklingsavtalen og byutredningen vil være grunnlaget for en bymiljøavtale som skal fremforhandles i 2018. bymiljøavtalen vil på sikt endre navn til byutviklingsavtale. Malvik kommune har i flere år kommet med merknader til Miljøpakken i Trondheim (dagens bymiljøavtale). Dette har blant annet resultert i at Malvik kommune har blitt del av den samme takssonen for buss som Trondheim kommune. Det vil si at man betaler det samme for å ta buss i Malvik som i Trondheim. Dette er svært positivt for Malvik kommune, men det har også fått noen negative konsekvenser. Hommelvik blir i dag brukt som parkeringsplass for innbyggerne i Stjørdal som tar buss fra Hommelvik som er billigere enn fra Stjørdal. Gjennom en byutviklingsavtale har Malvik kommune mulighet til å bli en av avtalepartene som sammen skal jobbe mot å utvikle stasjonsområdet rundt Hommelvik stasjon. Og i bymiljøavtalen vi man få konkrete tiltak som skal bidra til å styrke Hommelvik stasjon. Dette kan bidra positivt for å løse de problemene man har i dag rundt Hommelvik stasjon. Om innholdet i en byutviklingsavtale I arbeidet med å definere innholdet i en byutviklingsavtale er vedtak knyttet til følgende lagt til grunn: Interkommunal arealplan (IKAP) vedtatt av Trondheimsregionen-Regionrådet 13.2.2015. De berørte kommuner har forpliktet seg til å følge opp IKAP i egen arealplanlegging. Samferdselspolitisk fundament vedtatt av Trondheimsregionen-Regionrådet 16.12.2015. Her er InterCity-Trønderbanen med el-drift og dobbeltspor til Stjørdal førsteprioritet. Bystyret i Trondheim sin prioritering av planarbeid, jfr. Kommunal planstrategi vedtatt av bystyret 8.12.2016 Kommuneplanens arealdel i berørte kommuner Premissene i bymiljøavtalen for Trondheim om samarbeid om arealutvikling for å oppnå null vekst i personbiltransporten Videre har tidligere omtalte NIBR-rapport vært et nyttig kunnskapsunderlag i arbeidet med et avtaleutkast. På bakgrunn av ovenstående har partene funnet fram til to samarbeidsområder hvor kommunene i regionen kan være tjent med et samarbeid med staten: 1. utvikling av stasjonene langs jernbanen og utbedring av togtilbudet 2. utvikling av sentrumsområdene i sentrale Trondheim 1. Utvikling av stasjonene langs jernbanen og utbedring av kollektivtilbudet Kommunene i Trondheimsregionen har gjennom IKAP og Samferdselspolitisk fundament pekt på behovet for å gjøre jernbanen til et godt utbygd system for det regionale kollektivtilbudet. I dette ligger å arbeide for å ta ut potensialet jernbanen representerer for regionen gjennom
fortetting langs knute- og omstigningspunkt, og utbedring av togtilbudet. Forslag til byutviklingsavtale peker på dette som et samarbeidsområde mellom kommunene og staten. Konkret gjelder dette stasjonsområdene Melhus sentrum, Heimdal, Trondheim S, Leangen, Ranheim, Hommelvik og Stjørdal. I samarbeidsområdet ligger tema som for eksempel samarbeid om planlegging og utbygging av stasjoner og jernbane, parkeringspolitikk, mobilitetsplanlegging og lokalisering og relokalisering av virksomheter. Det vises til avtaleutkastet for utfyllende informasjon. 2. Utvikling av sentrumsområdene i sentrale Trondheim Sentrale deler av Trondheim, her representert med sentrumsområdene jfr. vedlegg, er det området i Trondheim som er best tilgjengelig for flest innbyggere. Ca 70% av innbyggerne i dette området reiser med miljøvennlige transportformer (gange, sykkel og kollektiv), mens prosentandelen for ytre bydeler er 30. At flere bosetter seg i, og nært dette området har derfor stor betydning når det gjelder å øke andelen som reiser miljøvennlig. Parkeringspolitikken har også stor betydning for bruken av bil til og fra dette området. Det tas sikte på behandling av mandat til forhandling om byutviklingsavtale med utgangspunkt i forslag til byutviklingsavtale i formannskapene i Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal og Arbeidsutvalget i Trøndelag fylkeskommune i løpet av mai/tidlig juni. Når kommunene og fylkeskommunene har vedtatt mandat til forhandling om en byutviklingsavtale, skal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag starte forhandlingsprosessen. Målet er å bli enig mellom partene regionalt i løpet av juni, slik at en byutviklingsavtale kan signeres med Statsråden 31. august 2017. Etter at partene har forhandlet fram en byutviklingsavtale legges den fram for endelig godkjenning i bystyret, kommunestyrene i Melhus, Malvik og Stjørdal og Fellesnemda i Trøndelag fylkeskommune - cirka september 2017. Økonomiske konsekvenser for kommunen Innholdet i avtalen er basert på eksisterende vedtak, og inngåelse av foreslåtte byutviklingsavtale har ikke direkte økonomiske konsekvenser, men inngått avtale vil kunne ha innvirkning på hvordan kommunen prioriterer sine framtidige infrastrukturinvesteringer. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Foreliggende sak har ingen direkte konsekvenser for kommunens klima og ytre miljø. Ved evt. inngåelse av avtale forplikter imidlertid kommunen seg til å føre en arealpolitikk som bidrar til å redusere personbiltransporten som vil ha positiv effekt for klima og ytre miljø. Vurdering Avtaleutkastet som er utarbeidet er forsøkt holdt på et overordnet nivå. Gjennom Statens vegvesens pågående arbeid med en Byutredning for Trondheimsområdet, undersøkes nå hvilke tiltak som vil kunne ha størst effekt på nullvekstmålet. Det skal finnes fram til tiltak innenfor områdene arealbruk, bilregulering, gang, sykkel og kollektiv. Byutredningen skal ferdigstilles til jul, men det forventes likevel mindre tilleggsutredninger utover våren 2018. Byutredningen vil bl.a. gi nyttig kunnskap til hvordan arealbruk kan bidra positivt opp mot nullvekstmålet, og ved behov bidra til å konkretisere foreliggende avtaleområder fram mot reforhandling av Bymiljøavtalen i 2018. KS-storbynettverk sendte i april 2017 et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om Statens medvirkning til å realisere mål i bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Den tidligere omtalte NIBR-rapporten har bidratt til innhold i brevet. Slik sett har bykommunene allerede signalisert hvilke forventninger de har til staten når det gjelder bærekraftig byutvikling. Forslag til byutviklingsavtale bidrar til å operasjonalisere disse forventningene.
NTP 2018-2029 vil bli vedtatt av Stortinget i juni. Deretter vil de regionale statlige etater Staten vegvesen og Jernbanedirektoratet utarbeide Handlingsprogram for gjennomføring av tiltakene i planperioden 2018-2023(2029). Ved å inngå en byutviklingsavtale med Staten hvor det er lagt vekt på samarbeid og forpliktelser om jernbaneutvikling og stasjonsutvikling, vil Jernbanedirektoratet ha støtte fra nasjonalt hold til å prioritere planarbeid og gjennomføring av tiltak på strekningen Melhus - Stjørdal. I tillegg vil avtalen skape økt fokus på forhandling om konkret planarbeid og investeringer i jernbane- og stasjonstiltak i reforhandling av bymiljøavtalen i 2018 (ny byvekstavtale). Etter rådmannens vurdering vil en Byutviklingsavtale kunne bidra til å: styrke samarbeid mellom statlige aktører, kommunene og fylkeskommunen om arealeffektiv og attraktiv utvikling av de prioriterte stasjonsområdene og sentrumsområdene i den sentrale delen av Trondheim gi økt sannsynlighet for planlegging av de prioriterte stasjonsområdene i Jernbanedirektoratets Handlingsprogram NTP 2018-2029 å øke bevisstheten rundt hvordan arealbruk og arealutvikling kan bidra til nullvekstmålet samtidig som attraktiviteten for sentrumsområdene økes styrke samordningen av areal- og transportplanleggingen som er avgjørende for å nå nullvekstmålet legge grunnlaget for å utvide det geografiske avtaleområdet for bymiljøavtalen fra 2018 ved at Melhus, Malvik og Stjørdal kommune nå forplikter seg til å bidra til arealeffektiv og attraktiv utvikling i sine stasjonsområder at staten i større grad forplikter seg, og sine virksomheter, til å legge til rette for redusert bilbruk i den best tilgjengelige delen av byen Rådmannen vurderer at det er positivt for Malvik kommune å bli en part i byutviklingsavtalen. Dette vil bidra til at Malvik kommune blir en partene som skal forhandle frem en bymiljøavtale, og dermed også styrke Malviks rolle i dette arbeidet. Rådmannen vil derfor anbefale at det gis mandat til å forhandle om en byutviklingsavtale i løpet av sommeren 2017. Byutviklingsavtalen skal være rammene for samarbeid mellom partene når det gjelder å utvikle attraktive og miljøvennlige kommunesentra/stasjonsområder gjennom arealbruk og arealplanlegging. Framforhandlet byutviklingsavtale skal ivareta arealperspektivet under reforhandlingene av bymiljøavtalen i 2018. Som beskrevet over anbefaler rådmannen to avtaleområder i en byutviklingsavtale: 1. stasjonene langs jernbanen og utbedring av togtilbudet 2. utvikling av sentrumsområdene i sentrale Trondheim Punkt 2. omhandler Trondheim kommune og Malvik kommune vil derfor ikke ha noen forpliktelser knyttet til dette punktet. Det vil derimot kunne får positive ringvirkninger for Malvik kommune. Konklusjon Formannskapet gir ordfører mandat til å forhandle fram et utkast til byutviklingsavtale med staten i samarbeid med fylkesordførerne i Nord- og Sør- Trøndelag og ordførerne i Melhus, Trondheim og Stjørdal kommuner. Forhandlingene baseres på innholdet i denne saken, vedlagte avtaleutkast med de tema som der er angitt og mandat utformet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet når det blir kjent. Så snart det foreligger et utkast til byutviklingsavtale skal den legges fram for politisk behandling i Malvik kommune.
Avtaleutkastet beskriver avtaleområder hvor kommuner og stat kan samarbeide når det gjelder arealplanlegging for å nå nullvekstmålet. Byutviklingsavtalen innarbeides i ny byvekstavtale ved reforhandling av Bymiljøavtalen i 2018.