Voksnes kvalifisering politiske, organisatoriske og pedagogiske utfordringer Gunnar Grepperud, U-vett, Universitetet i Tromsø
Hovedproblemstilling: Har vi behov for nytenkning og revitalisering for feltet Voksnes kvalifisering? 2
Fritt etter Vasco da Gama: Hvor skal vi? Hva skal vi gjøre der? Hvordan kommer vi oss dit? Hvordan vet vi hva vi har gjort når vi har vært der?
Kvalifiseringsbegrepet Mange og ulike begrep og betegnelser, for eksempel voksenopplæring, voksenutdannelser,folkeopplysning, komvux, särvux, etter- og videreutdanning, fleksibel utdanning osv. Kvalifisering- alle intenderte tiltak for å styrke voksnes kompetanse(mer enn utdanning/avgrenses mot uformell læring. 4
Hvordan kan voksnes kvalifisering styrkes og struktureres på en slik måte at det sikrer (det norske) samfunn relevant og nødvendig kompetanse? 5
Fire innfallsvinkler for å begrunne dette: Samfunnsutvikling og kompetansebehov Feltets utfordringer vi står overfor Feltets beskaffenhet Den politiske forståelsen av livslang læring/voksnes kvalifisering 6
Samfunnsutvikling og kompetansebehov: Kompetanse som individuelt og samfunnsmessige gode (mikro/makro) Økonomi- og arbeidsmarkedsperspektivet den regionale utfordringen(demografi/teknologisk utvikling/globalisering/endring nedenfra) Kultur- og demokratiperspektivet Likestilling/utjevningsbegrunnelsen Overlevelses og menneskerettighetsperspektivet 7
Kompetansereformen- det er ikke nok å rope hallaluja, vi må gjøre det også! Initiert i 1996 Drevet fram av fagbevegelsen En arbeidslivsreform 8
Utfordringene - Kompetansereformens visjon og ambisjon Fire forutsetninger: - Kvalifisering og kompetanse i et utviklings- og vekstperspektiv - Et tilpasset, målrettet og helhetlig system for voksenopplæring og kompetanseutvikling - Reformen må planlegges både på kort og lang sikt - Samhandling om voksnes kvalifisering Fire satsingsområder: - Tilrettelegging av utdanning - Hverdagslæring og realkompetanse - Kobling mellom formell og uformell læring - Individuelle vilkår og rettigheter 9 VOKSNES TUR?
10
Nedtur? En retorisk oppsummering Best i verden eller lite gjennomslag? Lever Matteussyndromet fremdeles like godt? Har utdanningsaktørene fått bedre vilkår? Er norsk arbeidsliv i større grad blitt et lærende arbeidsliv? Har norske arbeidstakeres kvalifiseringsatferd endret seg positivt? Har det skjedd et løft i grunn- og videregående opplæring for voksne? Er basiskompetanseproblemet løst? Er voksnes kvalifisering blitt et viktig offentlig tema? I den grad det har skjedd en utvikling - kan dette tilbakeføres til Kompetansereformen? 11 VOKSNES TUR?
Kompetansereformenoppsummert Norway continues to confront an unfinished agenda in terms of making lifelong learning a reality for all its citizens and bringing in the low skilled and the disadvantaged. All the indicators are that making further progress on this front will be far from easy(payne 2006) 12
Hvorfor gikk det som det gikk? Feltets status- noe annet er alltid viktigere Manglende trykk både ovenfra og nedfra (vedtaket om reformen representerte begynnelsen på slutten!) For dårlig forankret på lavest mulig nivå Passivt utdanningssystem ingen pådrivere og nytenkere på systemnivå Forveksler innføring og implementering Følger gamle spor- stø kurs problemforståelsen holder ikke? For kortsiktig - liten vilje til langsiktighet Partene i arbeidslivet trakk seg ut 13 VOKSNES TUR?
Feltets beskaffenhet I Everywhere in the world statements identify adult education as a key to the survival of humankind in the 21st century, attributing adult education with the magic to contribute positively to education for all and yet, almost everywhere in the world, adult education is a widely neglectet and feeble part of the official educational scene (UNESCO 1997). 14
Feltets beskaffenhet II - Et uryddig, uoversiktlig og retorisk felt - Tradisjonelt/ideologisert felt - Et kunnskapsløst felt - Et usynlig felt, en restkategori i utdanningspolitikken - Et prestisjeløst felt - Et felt for spesielle grupper og spesielt interesserte - For kortsiktig og prosjektfokusert - Passive utdanningsinstitusjoner og avventende arbeidsliv
Feltets beskaffenhet III Stadig flere aktører Større grad av likhet Større grad av konkurranse om oppmerksomhet, deltakere, penger 16
Perspektiv på livslang læring Livslang læring innebærer en sterk, optimistisk tro på det enkelte individs evner, muligheter og motivasjon for læring og utvikling Livslang læring omfatter alle former for læring på alle mulige arenaer Livslang læring forutsetter et utdanningssystem som framstår helhetlig, integrert, åpent og fleksibelt Livslang læring omfatter alle typer kvalifikasjoner Livslang læring angår alle og forplikter alle 17
Status for stat tilbake til framtida? Utdanningslinja - baserer seg på en uforpliktende haglestrategi Styrking av front - end -modellen. For å sikre de store må vi styrke de små(parallell utvikling i Sverige og Norge?) 18 VOKSNES TUR?
Utviklingstrekk Kompensasjon ----- Utvikling Individ -------------- Samfunn Selvrealisering ----- Arbeid Opplæring --------- Kvalifisering Sektorisering ----- Integrering Enkeltorganisasjoner ------- Nettverk Konkurranse -------- Samarbeid Ildsjeler ------------- Profesjonalitet Stø kurs ------------- Ny kurs 19
OPPTUR- 10 teser om hvordan komme videre? Omdreiningspunktet for voksnes kvalifisering må være eget arbeid. En satsing på voksnes læring forutsetter radikale grep. Voksnes kvalifisering som virksomhetsområde må utvikles gjennom markert større FoU innsats. Voksnes kvalifisering må styrkes, samordnes og synliggjøres som virksomhetsområde. Arbeidet med voksnes kvalifisering må bygge på nærhetsprinsippet. Arbeidet med voksnes kvalifisering forutsetter lokale pådrivere. 20 VOKSNES TUR?
OPPTUR Forts. Samarbeid og nettverk er en forutsetning for å lykkes med voksnes kvalifisering. En satsing på voksnes kvalifisering forutsetter både omfordeling og tilføring av ressurser. Utdanningsinstitusjonene må i holdning og handling integrere voksnes kvalifisering i sin totale virksomhet. Alle sider ved voksnes kvalifisering må sees i sammenheng. 21 VOKSNES TUR?
Tre konkrete strategier Voksnes kvalifisering defineres som eget politikkområde med egen frittstående minister Det etableres en nasjonal på driver- et utviklingsorientert Kraftverk for voksnes kvalifisering. VO- byråkratiet (inklusive Vox) bør reduseres markert Etablere en nasjonal infrastruktur av lokale kompetanseaktører med ansvar for alle former for voksnes kvalifisering. 22 VOKSNES TUR?
STUDIESENTRA OG REGIONAL UTVIKLING Gunnar Grepperud
Hva er et studie- /læringssenter? Deskriptiv eller normativ definisjon? Et studiesenter er en mindre, prosjektorganisert, fleksibel og koordinerende enhet som skal legge til rette for utdanning og kompetanseutvikling i egen region. SF har ingen permanente studietilbud, men skal sørge for at regionen til en hver tid tilbys relevant utdanning til enkeltindivider, virksomheter og lokalsamfunn
NITUS definisjon Lärcentra är i första hand en miljö för lärande och en mötesplats för studerande. Här finns studielokaler, gemensamhetsutrymmen, teknik, handledning, studievägledning, biblioteksresurser med mera. Lärcentra förmedlar utbildning från främst universitet, högskola och yrkeshögskola. I samma lokaler förekommer ofta gymnasial vuxenutbildning, SFI, KY/Yrkeshögskoleutbildning mm som anordnas av lärcentret eller i näraliggande organisation/er. Lärcentra kan därför se olika ut gällande utbud, lokaler, storlek och inriktning. 25
Ambisjonene på Helgeland (1996): Heve kompetansen i den voksne befolkningen i regionen som grunnlag for å styrke arbeidsliv og gjøre regionen til et bedre sted å bo i. Finne modeller for organisering av livslang læring i regioner utenfor høgskolestedene.
Ambisjonene i Oppland(2006) Oppland fylkeskommune (OFK)skal sette kompetanseutvikling på høgre nivå inn i en langsiktig og helhetlig utviklingsstrategi: OFK skal videreutvikle det regionale kompetansetilbudet i samarbeid med høgskoler, universiteter, fagskoler, studieforbund, næringslivet og andre offentlige aktører. Det skal skapes et nettverk for samhandling om utdanning på høgre nivå som har høy kvalitet, inspirerer og veileder og spiller en avgjørende rolle for regionens kompetanseutvikling, økonomisk, sosialt og kulturelt. OFK skal bidra til å heve kompetansenivået hos den voksne befolkningen som grunnlag for å styrke arbeidslivet, og gjøre regionen til et bedre sted å bo. Studiene skal tilrettelegges på en fleksibel og forutsigbar måte slik at studentene kan kombinere 27 jobb, familie og studier
Kompetanseambisjonens kinderegg Tilgjengelighet Tilknytning Tilvekst
Kompetanseambisjonens kinderegg Tilgjengelighet Tilknytning Tilvekst
Mål II - Hva vil man oppnå? Mål: Skape en kvalifiseringskultur i kommuner og regioner som grunnlag for å - styrke den enkeltes livsvilkår - sikre arbeidslivet relevant kompetanse for å sikre kvalitet, utvikling og omstilling - utjevne kompetansemessige forskjeller mellom individ, sektorer/næringer og regioner (jf. statistikkene) Målgrupper: - Lisa gikk til skolen, mens Per stod igjen å hang (da klokka klang)!
Hva vil det si - for Lisa og Per? De skal, uansett bakgrunn og fase i livsløpet ha tilgang til relevante kvalifiseringstilbud. Motivasjon/støtte Vilkår Tilgjengelighet
Hvorfor slike ambisjoner - masterideene Ideen om kompetansens betydning Ideen om å utvikle nedenfra 32
Hvorfor nye løsninger Tvilsomt om vi kommer så mye lengre med dagens voksenopplæring? Mer enn et volum/ressursproblem. Mer behov for ny kurs enn nye kurs.
Lokale/regionale utfordringer Lite befolkningsgrunnlag Variert motivasjon for utdanning/høyere utdanning Varierende rammevilkår Høyere utdanning primært for offentlige ansatte Utdanning oppfatte som segregert Utvikling oppfattes som en enkel kobling mellom hode og handling- vet man så gjør man.
Organisering/utbredelse Vokser fram nedenfra, ingen nasjonal støtte Ildsjeldenes domene alliert med lokale politikere Kommunalt basis-/prosjektfinansiert Nyetablering/påbygning/utvidelse Enkeltstående og/eller nettverk Studiesenteret. No ViN- nettverket 35
Funksjoner Megler, Møteplass Motor 36
Meglerfunksjonen Skal ivareta de oppgaver som er direkte knyttet til å få etablert og gjennomført et studietilbud: Identifisere behov Markedsføre behov Identifisere leverandører (U/H) Forhandle/samhandle om utvikling og gjennomføring
MOTORFUNKSJONEN- den regionale internopplæringen Motivere og veilede individ, virksomhet og samfunn - karriere, kartlegging, utnytting Kartlegge, utrede og planlegge kompetanse Samordne utdanningsbehov Samordne kompetanseaktører Skape debatt og oppmerksomhet rundt kompetanse Rekruttere Nettverksbygging Fremstå som kompetanseinnovatør
Møteplass- faglig/sosialt felleskap Hva er fleksibelt? Struktur/støtte/ frirom Undervisning og veiledning (fag/person) Læringsressurser Skape en læringskultur Motivering/rekruttering Studieadministrative oppgaver
Karrieresenter Oppland Veiledning Motivasjon og rekruttering for kvalifisering og opplæring Videregående opplæring for voksne Koordinering, utvikling og styrking av karriereveiledning Tilrettelegging for opplæring på alle nivåmøteplass for voksne studenter Samarbeid i nettverk og innhenting av kompetansebehov 40
Resultatdimensjoner (Arbo) Utdanningsmobiliserende effekt Tilbudseffekt på det regionale kompetansemarkedet Service og problemløsningseffekt Magneteffekt Knoppskytingseffekt Nettverkseffekt Kulturell effekt Regional artikulasjonseffekt Imageeffekt 41
Noen +- erfaringer med studiesentra Rekrutterer nye grupper (voksne) til høyere utdanning (mest et offentlig anliggende) Anvender mange og ulike studiemodeller Styrker koblingen mellom det særegne og generelle Kvalifiserer arbeidskraft som blir Holder kompetansespørsmålet varmt i eget nærområde Viktig og kritisk samhandlingspart for universitet og høgskoler (megler og møteplass mer enn motor) Engasjement i kommuner, regioner og deler av høgre utdanning. MEN passive/kritiske statlige myndigheter
Könsfördelning 100 Procent 80 60 40 83 94 74 84 Kvinna Man 20 0 17 ViNnätverket 6 26 16 Hadeland Studies.no Totalt
Ålder 100 Procent 80 60 40 20 Medelålder = 37 år Män= 40 år Kvinnor = 37 år 0 25 26 30 31 35 36 40 41 45 46 50 >50 Ålder
Utbildningsbakgrund Grundskola 4 Yrkesfag/fagskole 25 Gymnas allmänfag 34 Högskola enkeltfag 14 Högskolegrad 24 0 20 40 60 80 100 Procent
Social bakgrund 36 39 Båda föräldrarna arbetarklass Enbart moder arbetarklass Enbart fader arbetarklass Ej arbetarbakgrund 9 15
Högskolenybörjare efter den av foräldrarna som hade högst utbildningsnivå 100 90 80 70 18,6 41,9 Procent 60 50 40 30 46,7 49,4 Högre utbildning Gymnasial 20 10 0 32,7 8,7 Förgymnasial Studiecentra Högskolor/univ
Arbetsmarknadssituatio n före studierna 100 90 Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 61 26 6 5 Heltidsarbete Deltidsarbete Arbetssökande Permission
Sektor de studerande arbetar vid Procent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 11 53 3 Stat Kommun Fylke Privat Egen bedrift 23 3
Betydelsen av att studierna föregår vid studiecentra 100 80 Procent 60 40 20 Mycket viktigt Ganska viktigt 0 Vinnätverk Hadeland Studies.no Totalt Oviktigt
Betydelsen av att studierna föregår vid studiecentra 100 80 Procent 60 40 20 Mycket viktigt Ganska viktigt 0 Vinnätverk Hadeland Studies.no Totalt Oviktigt
Hade börjat studera om det bara var samlingar vid högskolan, fördelat på åldersgrupper Procent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 >50 Åldersklasser Ja Nej
Hade börjat studera om utbildningen enbart går på nett 100 80 Procent 60 40 20 Ja Nej Vet inte 0 Kvinnor Män Totalt
Värdering av stöd som är viktigt vid studiecentra (Medelvärde = 2) Möjligheter ta examen Möjligheter träffa medstudenter Social samvaro med andra Tillgång till vägledning Tillgång till internet, e-post Tillgång till studieplatser Tillgång till fax, kopiering Tillgång till stöd från personal Tillgång till videokonferens T illgång till PC Tillgång till ref. litteratur/bibliotek 0 1 2 3 4
Konsekvenser av studierna Ny kunskap och insikt Mer motiverad för studier Bättre förståelse för arbetet Mer motiverd för arbetet Större självtillit Flinkare student Nya perspektiv på mig själv Ändringar i dagliga arbetet Större erkännande på jobbet Skapat ny livsstil Nya perspektiv på barn Nya perspektiv på pratner 7 33 21 31 43 52 41 38 35 35 24 18 25 14 90 55 64 51 39 25 32 31 22 16 0 20 40 60 80 100 Procent Delvis enig Helt enig
Utfordringer- et kort eller langt liv? Erfaringene så langt har synliggjort en rekke problemer og utfordringer som studie-og læringssentra må forholde seg til. 57
Den økonomiske utfordringen Hvem skal betale: - Kommune, fylke stat? - Utdanningsinstitusjoner? - De voksne? Hva skal det betales for? - Utdanninger -Service 58
Samarbeidsutfordringen Samarbeid med utdanningsinstitusjonene Samarbeid med andre studie- læringssentra Samarbeid med voksenopplæringsfeltet (studieforbundene, videregående opplæring) 59
Samarbeidsformer og samarbeidsutfordringer Sak-til-sak/aktør-til-aktør (Finnsnes/Forsvarets studiesenter) Løst koblede nettverk ViN - nettverket Forpliktende nettverk Prosjekt kompetansemotor / Øst-Finnmark kompetansesenter /Studiesenteret.no Sammenslåing/integrasjon Konkurranse
Hvordan få et nettverk til å fungere? Felles forståelse av nettverk som gode, noe det er verdt å investere tid og krefter i tilbudsporteføljen Fremstå enhetlig i forhold til alle andre (interne og eksterne parter) Balansen mellom selvstendighet og fellesskap Åpenhet/takhøyde/informasjonsflyt Synliggjøring - hva vi gjør viktigere enn hva vi sier Proaktivitet - vi har ett forslag Samhandlings/drøftingsarenaer 61
Hva er et Kunnskapsnett? Finnes det noen alternativ til mer og bedre samhandling - hvor lang er det til avvikling? Langsiktig, systematisk og forpliktende samarbeid mellom tre eller flere selvstendige enkeltaktører. Samarbeid om utdanningstilbud (volum-, behovtids- og fleksibiliseringsutfordringene) Arbeidsdeling og spesialisering Informasjon, læring og utvikling (individuell/organisatorisk) Teknologisk infrastruktur 62
Hvordan få et nettverk til å fungere? Felles forståelse av nettverk som gode, noe det er verdt å investere tid og krefter i tilbudsporteføljen Fremstå enhetlig i forhold til alle andre (interne og eksterne parter) Balansen mellom selvstendighet og fellesskap Åpenhet/takhøyde/informasjonsflyt Synliggjøring - hva vi gjør viktigere enn hva vi sier Proaktivitet - vi har ett forslag Samhandlings/drøftingsarenaer 63
Flat, desentralisert nettverksmodell Hver enhet er selvstendig og likeverdig- stort handlingsrom Alt må ikke nødvendigvis velsignes av ledelse - avklare arbeidsform/ tjenestevei Informasjon/oversikt/kommunikasjon Alle må investere i fellesskapet Ledelse - mellom styring, koordinering og veiledning 64
Kompetanseutfordringen Lokalkunnskap Lokalt nettverk Kompetanse om kompetanse Entrepenørkompetanse 65
Integrasjonsutfordringen Et studiesenter med samfunnsmessig legitimitet Et studiesenter som lokalsamfunnets verktøy Kompetanse og kvalifisering som alles ansvar 66
Balanseutfordringen Hvordan balansere mellom dem mange oppgaver og funksjoner? 67
Ny vei for kompetanseutvikling Tør vi? Kan vi? Vil vi?
5 pedagogiske utfordringer i fleksibel høyere utdanning Gunnar Grepperud 69
1. Teknologi vs. pedagogikk IKT utviklingen IKT-retorikkens tese om «ny læring» Hvor langt er vi egentlig kommet - Same shit new wrapping»? 70
2. Individualisering vs. læringsfellesskap Med den teknologiske utviklingen individualiseres studiearbeidet. Det gjør det praktisk enklere for studentene og billigere og mindre arbeidskrevende for utdanningsinstitusjonene. Samhandling og læring gjennom samarbeid («danningsdialogen») viser seg utfordrende. Fra «sage on the stage» til «guide on the side» 71
3. «Levd liv vs. akademisk læring» Hvordan kobles akademisk kunnskap til de voksnes liv? Når blir erfaringsutveksling/erfaringsutbytte et problem? Fra erfaringsutveksling til teoritilkobling Hvordan får studentene anvendt sin kompetanse i jobb (kompetansemobilisering)? 72
4. Fra fag til problemløsning 73
5.Selvregulering vs. styring- «Du kan studere når og hvor du vil»! Større grad av fleksibilisering forutsetter større grad av ansvar/elevregulering ( ansvar for egen læring ) hos de voksne. I høyere utdanning fra tatt for gitt til nødvendig pedagogiske grep(fra elite institusjoner til universelle institusjoner) Læringsteoretisk vending 74
Tilnærminger Læringsstil Læringstilnærminger Selvregulering 75
Hva er selvregulering? hvordan den enkelte kan/bør reflektere (metakognisjon) og styre sin egen læringsprosess - sette seg realistiske mål - strategisk planlegging tidsplanlegging - effektiv bruk av strategier for å organisere, kode og lagre informasjon/kunnskap - Overvåke og reflektere over motivasjon, arbeid og kontekst - Evne til å kontrollere og regulere motivasjon, innsats og kontekst - mestringsforståelse 76
Hvorfor selvregulering- voksnes studiesituasjon Jobber alene Begrenset faglig kontakt med medstudenter/lærere Kommer ofte i tillegg til alt annet Til dels «urytmisk» studiearbeid Familien som studiekontekst (støtte/ barriere materielle, tidsmessige og kulturelle forutsetninger) Jobben som studiekontekst Forholdet mellom indviduelle og 77
Hvorfor selvreguleringlæringskvalitet Ulike måter å tilnærme seg læringsoppgaven på: Overflatelæring dybdelæring- strategisk læring Stabilitet/endring Motivasjon (indre motivasjon/mestring) og antakelser om læring som forklaringsvariabler 78
Nivå Definisjon Handling Aktiviteter Skape Sette sammen kunnskap på nye måter Skape det Komponere, skape, designe, utvikle, transformere, produsere Evaluere Bestemme betydning/verdi ut fra gitte kriterier Bedømme det Bedømme, forsvare, argumentere, forklare, fortolke, kritisere, støtte, relatere, granske, begrunne, diskutere Analysere Se sammenhenger og kritisk undersøke Undersøke det Sammenligne, kontrastere, dele opp, undersøke, identifisere, kategorisere, velge ut Anvende Bruke det du har lært Bruke det Demonstrere, konstruere, bruke, illustrere, dramatisere, velge, vise, manipulere Forstå Vise forståelse ved å sammenfatte og gjengi med dine egne ord Forstå det Forklare, oppsummere, identifisere, påvise, løse, diskutere, rapportere, identifisere, vise, utrede Huske Gjengi fakta og informasjon Vite det Fortelle, gjengi, liste opp, repetere, finne, fylle ut, navngi, beskrive 79
Didaktiske konsekvenser Forberede de voksne for studiesituasjonen Forberede de voksne studentene for læringssituasjonen Didaktiske utfordringer: -Curiosity - Challenge -Choice - Control - Collaboration 80
DET VAR DET HELE- DET ER SLUTT! 81
82