Participatory Design i dagens samfunn

Like dokumenter
Design and the designer. Choices/desicions. Löwgren & Stolterman, Winograd, Bratteteig & Stolterman, Kyng & Greenbaum, Suchman

Service science : internasjonal forskning om tjenester og tjenesteutvikling

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

INF Christina Mörtberg. NordiCHI 2008, Lund, Sweden, October

Uppsummering. INF Experimentell design av IT

Finishing up the report

INF5721 Summary Tone Bratteteig

Edb-støttet samarbeid: hva er det?

HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

CEN/TS «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

in1060: hva & hvorfor prototyping? Tone Bratteteig

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Brukermedvirkning i design av læring på arbeidsplassen

inf 1510: bruksorientert design

Brukerperspektiv på digitalisering. Tone Bratteteig Design av informasjonssystemer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

Velkommen. Torsdag 24 januar 2019 time 1. Yngve og Jo. IN 1030 Systemer, krav og konsekvenser

Servicenivå, enhetskost, kvalitet og kontroll sett fra de ulike FM aktørenes perspektiv.

forskning i participatory design. - samspillet teknologi og bruk(ere) - inkluderer både design og bruk av IT

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

1 PEDAGOGISK MANGFOLD Pedagogisk mangfold.indd

Konkurranse, koordinering og politisk kontroll erfaringer fra kunnskapspolitikken

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte

Gruppetime INF3290. Onsdag 23. september

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

Moss Industri og næringsforening

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

Uppsummering

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger

Innhold. Forord fra departementet Foreword The Development of Critical Reflection Jan Fook

Notat om lover og avtaler informatikere bør kjenne

Forberedelser for en seilas til fremtiden SANDEFJORD 14. FEBRUAR 2014

NORSI Kappe workshop - introduction

Samskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten?

Institusjonsstruktur og kvalitet

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Framtidens universitet

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Bokens overordnede perspektiv

Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler. Bjørn Stensaker

We power the world of work

Fafo-konferanse Eli Moen Handelshøyskolen BI

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

IKT NORGE OG VERDEN. Av: Helge Krossøy, Gurusoft KARRIERESENTERET 2012

Suksessfaktorer i globale prosjekt. Wenche Aarseth Associate Professor NTNU. Page 1

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Hvordan lede endring gjennom samskapt læring? Erlend Dehlin Førsteamanuensis

Notat om design for og med brukere, inkludert evaluering av Tone Bratteteig

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Globalisering og governance. Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

Kartlegging av Globale Anskaffelses Prosesser

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

PD-vettreglene Fjellvettreglene, men for PD

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

TEKMAR av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

Anette Mellbye, VP Schibsted Change Office, på HR Norges HR Forum 2017

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Ledelse i forskning og utdanning

Nye læringsarenaer i samarbeid med industrien

in1060: bruksorientert design

inf 1510: bruksorientert design intro våren 2012

VELFERD EN FORUTSETNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT

Modellering og simulering av pasientforløp

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

MASSEPRODUSERT SKREDDERSØM SETTER KUNDEN I SENTRUM CUSTOMR

VERDI-DOKUMENT. Malm

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Kunnskapsutvikling i nettverk

Fra New Public management til tillitsbasert ledelse I Bydel Ullern

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om?

Knut Ingar Westeren Kunnskap og konkurranseevne Fylkesting Temating 23. april 3013

Understanding innovation in a globalizing economy: the case of Norway. Globally distributed knowledge networks Workpackage 2

Etikk i omstillingsprosesser Tillit og medvirkning. Bjørn Myskja Filosofisk institutt NTNU

Standard hva er nå det?

Lederidentiteter i skolen

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I TILPASNINGEN TIL FREMTIDENS JERNBANE

Erfaringer fra en Prosjektleder som fikk «overflow»

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

og NAV reformen Bergen oktober 2008

Transkript:

Participatory Design i dagens samfunn Christina Mörtberg 2006-02-07 Bakgrunn Prosjekt Hva er Participatory Design 1) konkret: hva er det å gjøre PD? 2) Strukturelt og kontekstuelt. Betingelser for PD Endre betingelser nye utfordringer for PD (original Tone Bratteteig om ej annat anges) 1

Systems theoretical tradition Socio-technical tradition Critical tradition (Bansler 1987, see also Bratteteig 2004) 2

Et Participatory Design eksempel: Florence-prosjektet forskningsprosjekt 1983-1987 initiert av Inst. For Informatikk (Kristen Nygaard) to sykehus/sykehusposter - en astma & allergi-post, Rikshospitalet - en hjerteovervåknings-post, Sentralsykehuset i Akershus basert på bruksperspektivet utviklet teknikker for designsamarbeid og gjensidig læring utviklet tre prototyper sammen med sykepleiere 3

Florence prosjektet Gjensidig læring: hva gjør egentlig sykepleiere? hva kan datasystemer brukes til? Observasjoner av sykepleie 4

Diskusjoner om informasjon og IT: system-beskrivelser som midler for møtet mellom sykepleie og informatikklogikkene 5

Diskusjoner om datamaskiner i arbeidet: system-presentasjoner som middel for å utvikle design-ideer fra begge logikker Diskusjon om prototypene 6

UTOPIA Nordic Graphic Workers Union and researchers in Sweden and Denmark The design was based on the following principles: Quality of work and products Democracy at work Education for local development (Ehn & Kyng 1987) 7

E Government project 8

Hva er Participatory Design (brukermedvirkning i design) generelt: deltakelse fra brukere i utvikling av saker som vil påvirke deres liv i systemutvikling: involvering av fremtidige brukere i arbeids-aktiviteter i systemutvikling på måter som gjør det mulig for dem å påvirke beslutninger som vil ha betydning for det resulterende systemet og gjennom det, virksomheten der systemet vil bli brukt 9

10 Tre grunner for PD 1. å forbedre kunnskapsbasis for systemet 2. å lette introduksjonen av systemet 3. å øke arbeidsplass-demokratiet/arbeidstakernes autonomi

11 Deltakelse = dele makt Å praktisere Participatory Design gjensidig læring betyr å undervise med mål å utvikle sitt eget standpunkt å lære å forstå hva vi ser og hører krever gjensidig respekt og anerkjennelse av profesjonell kunnskap og ferdigheter designsamarbeid betyr å gi fra seg makten til å bestemme over designet å akseptere makt og forpliktelser knyttet til forandringen (forbedringene) å forandre (utvide) kvalitetsstandarden

Kontekstuelle betingelser for Participatory Design = strukturelle / kontekstuelle betingelser for å dele makt institusjoner for forhandling og deling av makt fagforeninger lovverket kulturelle og sosiale tradisjoner etikk og verdier (den protestantiske etikk) det store samarbeidsprosjektet LO-NAF i 1960-åra fagforeningsprosjektene i 1970-åra - Jern & Metall-prosjektet 1970-73; Kristen Nygaard m.fl. ansatte styre-repr. revisjon av Arbeids miljøloven (1977) verdens første dataavtale 12

Traditional approach focus is on problems information flow tasks describable skills expert rules individuals rule-based procedures Cooperative approach focus is on situations and break-downs social relationships knowledge tacit skills mutual competencies group interaction experience-based procedures (Greenbaum & Kyng 1991) 13

14 Dagens samfunn Relevante karakteristika globalisering av arbeidslivet, av underholdning, og av systemutvikling som industri - mange aktører, også ukjente - skiftende aktører, skiftende interesser og roller systemutviklings-praksiser splittes i - produksjon av programvare produkter - integrasjon og skreddersøm av slike produkter til en organisasjon (bricolage) samarbeids- og kommunikasjons aspekter i alt arbeid blir mer viktig og får mer teknisk støtte (og vice versa)

15 Endrede betingelser for på struktur- / kulturnivå Participatory Design globale institusjoner konkurrerer med lokale (lovverk) avstand til makt øker i globale organisasjoner institusjoner for maktdeling endres fra statlige konstruksjoner til konkurranse i markedet individuell skreddersøm & service øker markedsverdien på prosess-nivå mangel på langvarig tid for å utvikle gjensidig tillit mangel på nærhet i rom & læring av forskjellige logikker automatiseringen inkluderer sammenføyningsarbeid (articulation work) eksisterende løsninger genererer problemer som skal løses

design bruk Design blir dyttet mer og mer inn i brukskonteksten - mer kompleks IT-støtte krever mer brukskompetanse - IT er en strategisk del av organisasjonen delt i programvare-produksjon og skreddersøm - design som bricolage (konservere dagens løsning) - avstand til design-beslutninger (liten grad av autonomi) Bruk blir forbedringer av eksisterende praksiser (moter behov) konkurranse genererer behov for unike standardiserte prod. globalt arbeid reduserer den individuelle arbeidstakers tid 16

økt oppmerksomhet om produksjonsprosessen 17 Utfordringer for Participatory Design i dagens samfunn globalisering av arbeid, underholdning og systemutvikling grenser for den lokale autonomien - avstand til makt - standardisering av nettverk begrenser fleksibiliteten til nodene konkurranse i markedet for unik og standard begrenser bredden av tilgjengelige løsninger dikterer problemer og behov fokus på eliminering av tid (automatisering, quick fix) eliminerer arbeids-plassen, men ikke klient-plassen fordeling av makt til arbeidstakere gir fleksible org

Participatory Design er vanskelig Participatory Design betyr at design-løsningen er så forankret i de lokale bruks-tradisjonene at den tekniske løsningen kan brukes til å forandre disse tradisjonene. Å gjøre Participatory Design medfører dilemmaer: hvis vi ønsker å lære brukerne om tekniske valg & kvaliteter uten å manipulere dem hvis vi ønsker å bevare brukernes autonomi også hvis de tar virkelig dumme beslutninger hvis vi ønsker å virkelig forstå hvordan de tenker og handler som profesjonelle, dvs. å gjenkjenne deres standarder hvis vi ønsker at de skal gjenkjenne vår kompetanse uten å oppnevne vår ekspertise til det eneste rette 18

Participatory Design i dagens samfunn Endrede betingelser for PD skaper nye utfordringer. på konkret prosess-nivå møter PD vanskeligere utfordringer pga. økt press på tid global konkurranse om den rette blandingen av likhet og forskjellighet begrenser bredden i løsninger og behov den lokale autonomi begrenses av globale hierarkier så vel som av forpliktelser til grupper og nettverk konkurranse i markedet gjør makt-relasjoner mindre gjennomsiktige og vanskeligere å påvirke Men: IT er en strategisk del i alle organisasjoner kunnskapsarbeideren med profesjonell autonomi anerkjennes som virksomhetens mest betydningsfulle verdi 19

PD gir Hvorfor Participatory Design? IT-løsninger bedre tilpasset brukernes virksomhet både design og bruk inngår i endringsprosessen mulighet for å bevare brukernes autonomi også på sikt (oversikt, læring) Og: PD-teknikker gir rom for kompleksiteten i brukskonteksten PD søker å forankre krav og behov i kjernevirksomheten arbeid med definisjon av problemet kan gi nye svar og nye problemer flere perspektiver gir bedre og mer innovative designideer 20