1 Tiltaksplanen Flere gjennom - med fokus på elever i yrkesfaglige utdanningsprogram INNLEDNING Bortvalg og feilvalg i videregående opplæring er et stort problem både for den enkelte og for samfunnet. Skoleeiers rolle er å legge til rette for økt gjennomføring i videregående opplæring. For ungdom som er i faresonen vil alt som forebygger feilvalg og bortvalg, og som gjør skolehverdagen bedre, virke forebyggende mot at de slutter. Skoler, opplæringskontor og lærebedrifter må ha gode rutiner og systemer for å se faresignalene for et mulig bortvalg slik at tiltak kan settes inn i god tid. Forhåpentligvis vil tidlig innsats påvirke elevens og lærlingens hverdag, slik at de velger å fortsette opplæringen. Finnmark har en urovekkende statistikk med hensyn til elever som ikke gjennomfører yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette ønsker fylkeskommunen nå å gripe fatt i ved å iverksette en tiltaksplan: Flere gjennom. Målsettingen at andelen elever som fullfører yrkesfaglige utdanningsprogram skal opp på landsgjennomsnittet; jfr. Kompetent Region 2008-2011 Strategier for videregående opplæring i Finnmark hvor et av de forventa resultatene er at bortvalgsprosenten nærmer seg landsgjennomsnittet og flere gjennomfører på normert tid. Statistikk fra SSB samt oversikt utarbeidet av KS i november 2008 viser at det i Finnmark er 27,1 % av guttene som gjennomfører yrkesfaglig utdanningsprogram, mens 49 % av jentene gjør det samme. Landsgjennomsnittet for guttene er 50, 2 %; for jentene 61,4 %. Tiltaksplanen sier noe om fylkeskommunens målsetting med arbeidet, hvilke fokusområder som er mest relevant, en liste over mulige tiltak samt en oversikt over total kostnadsramme og finansiering.
2 BAKGRUNN Tiltaksplanen Flere gjennom er en videreføring av forskningsprosjektet om Bortvalg og gjennomstrømming i den videregående skolen i Finnmark 1 som Kompetanseutvalget 05.02.08 gjorde vedtak om å igangsette. Fokus på tilsvarende problemstilling er også satt gjennom styringsdokumentet Kompetent Region og Kvalitetssystem for videregående opplæring i Finnmark. Fra Kompetent Region 2008-2011 Strategier for videregående opplæring i Finnmark: Utvikle et system som sikrer kvalitet i opplæringa for alle elever, lærlinger og lærekandidater. Arbeide systematisk med å redusere bortvalg. Skolene skal utarbeide tiltaksplaner med utgangspunkt i strategiplanen Kompetent Region. De ulike perspektivene og mål/delmål skal være synlig i tiltaksplanen. Fra de nasjonale kvalitetsindikatorene i Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Finnmark: Andel som fullfører og består på fem år eller i perioden med ungdomsrett. Andel overgang fra vg1 til vg2. Andel som slutter skolen i løpet av året. Andel som får læreplass. Andel som fullfører læretid. Andel som ikke begynner i lære. Resultater fra forskningsrapporten Bortvalg og gjennomstrømming i den videregående skole i Finnmark viser følgende: Foreldrebakgrunn: Elever med foreldre med videregående eller høyere utdanning i Finnmark velger i større grad bort skolen og oppnår i mindre grad kompetanse enn elever med tilsvarende foreldrebakgrunn i andre utkantfylker. Eksamensresultater: Det er en viss sammenheng mellom eksamensresultatene i matematikk fra grunnskolen og bortvalg på videregående. Karakterer: Elever med lave karakterer fra grunnskolen har en langt større tilbøyelighet til å slutte på videregående enn elever med gode karakterer. Kjønn: Den prosentvise andelen jenter på yrkesfag som velger å slutte øker. På studieforberedende er det relativt lik andel jenter og gutter som slutter. Alder: Den prosentvis største andelen bortvalg skjer i aldersgruppen 20-24 år. Nivå: Flest elever slutter på vg1-nivå. Borteboere: De elevene som har en videregående skole i sin hjemkommune og benytter dette tilbudet har et bortvalg på 11 %; elever går på videregående skole utenfor sin hjemkommune har et bortvalg på 21 %. Elever som ikke har tilbud om videregående skole i sin hjemkommune har et bortvalg på 17 %. Sluttårsaker: Ikke alle som avbryter videregående opplæring begrunner dette valget. Blant de som oppgir årsak til bortvalg er følgende årsaker mest hyppige: skolelei/manglende motivasjon (30 %), feilvalg (11 %) og personlige årsaker/sykdom (10 %). 1 Forskningen er utført av Norut Alta og Høgskolen i Finnmark.
3 Grunnleggende for tiltak som virker er: Den enkelte elev/lærling har behov for å bli sett og har behov for tett oppfølging. Alle må oppleve mestring i opplæringen. FOKUSOMRÅDER Økt innsats for å få flere til å få bestått. Økt bruk av kartleggingsprøver. Fleksible opplæringsløp ulike kombinasjoner mellom teori og praksis. Økt bruk av lærekandidat- og praksisbrevordning. Godt organisert oppfølging og rådgivning. Fraværsoppfølging. Økt kontakt skole hjem. Ekstra innsats for formidling av de som er vanskelig å formidle. Økt bruk av samordnet formidling. Bedre overgangsfaser (grunnskole vgs./vgs. lærebedrift) og tidlig formidling av lærlinger. ELEVRETTEDE TILTAK 2 Alle tiltak og alt arbeid med økt gjennomstrømming skal være til beste for eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tiltakene skissert nedenfor er preget av dette, og tiltakene vil derfor kunne ha stor betydning for det enkelte individ i tillegg til å være gunstig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. o Jakten på 2 erne: Pr. i dag er antallet elever som ikke består et eller flere fag for høyt. Skolene bør tilføres ressurser for å kunne yte ekstra innsats i forhold til å følge opp disse elevene slik at flest mulig går ut i læretid med kun beståtte fag. De som likevel går ut i læretid uten å ha bestått alle fag skal også følges opp. Disse vil fortsatt være skolenes ansvar, og det vil være skolen nærmest lærebedriften som vil ha dette ansvaret. o Kartleggingsprøver: Nasjonale kartleggingsprøver i den grunnleggende ferdigheten regning er vedtatt tatt i bruk på vg1 fra og med høsten 2009. I tillegg ønsker Finnmark fylkeskommune at elevene også gjennomfører kartleggingsprøver i norsk og engelsk. Elever med svakt resultat på disse kartleggingsprøvene skal få umiddelbar oppfølging i de fagene som er aktuelle. Dette vil foregå gjennom henholdsvis matematikkurs og lesekurs i norsk og engelsk for elever som scorer under kritisk grense. Dette skal primært være et intensivt kurs. Kartleggingsprøvene skal være utgangspunktet for den tilpassede opplæringen som blir gitt i nevnte fag. 2 Tiltakene nedenfor er overflatisk skissert. Den spesifikke planen for gjennomføring av tiltak må utarbeides på den enkelte skole og opplæringskontor og ta hensyn til lokale forhold og lokal praksis.
4 o Fraværsrutiner: Det er en klar sammenheng mellom fravær og bortvalg 3 : Skolene skal ha et system for oppfølging av fravær. Ulike rutiner for rask oppfølging ved skoler/utdanningsprogram med høyt fravær vil bli prøvd ut. Oppfølgingen skal innebære inngripen overfor elever med økende fravær, samtaler med elever og dialog om fraværet med foresatte. Hensikten er å ta fatt i årsakene til fraværet sammen med eleven, og hindre en negativ utvikling. Kontakten skole hjem skal vektlegges, og det skal etableres tilbakemeldingsrutiner til foresatte fra kontaktlærer og faglærer. Kontaktlæreren er sentral i forhold til oppfølging av enkeltelever, og kanskje den viktigste nøkkelen til tidlig reaksjon. Samhandlingen mellom elev, kontaktlærer, faglærer og foreldre er kjernen i den daglige oppfølgingen av elevene. Kvaliteten og kvantiteten på elevsamtalene økes og samtalene settes i system. Oppfølgingstjenesten skal i større grad involveres forebyggende. Meldingsrutinene skal kvalitetssikres og prosedyrer for oppfølging av den enkelte ungdom skal utarbeides. Lærebedrifter og opplæringskontor skal dokumentere systemer for oppfølging av lærlinger som får problemer med å gjennomføre læretida. Lærlingsamtalen vil være viktig i denne sammenheng. o Bortvalg: Elever som vil slutte og lærlinger som vil heve lærekontrakten skal, før dette evt. skjer, ha dokumentert oppfølging: hjelpetjenester, alternative opplegg, foreldrekontakt, osv. Sluttskjema skal benyttes og dette skal tydelig dokumentere sluttårsaker. Det skal sikres at oppfølgingstjenesten straks får melding om ungdommer som er deres ansvar. o Mappa mi: Det skal være informasjonsutveksling og samarbeid om elever mellom ungdomsskole og videregående skole med hensyn til karriereveiledning. Et ledd i dette er utprøvingen av prosjektet Mappa mi. Dette prosjektet er pr. i dag et samarbeid mellom Bjørnevatn skole og Kirkenes videregående skole. Det skal være et verktøy for å bevisstgjøre elevene i forhold til valg av utdanning og karriere. o Lærekandidat og praksisbrev 4 : Et ordinært opplæringsløp er ikke nødvendigvis det beste for alle elever. Her må det legges bedre til rette for ulike løsninger og ulike kombinasjonsmuligheter i forhold til teori og praksis. Dette skal gjøres gjennom lærekandidat- og praksisbrevordningen. Finnmark fylkeskommune skal de kommende årene øke antall kandidater innenfor disse ordningene. Det skal settes av tid/ressurs til å jobbe med disse ordningene, blant annet gjennom utarbeidelse av retningslinjer samt kursing og bevisstgjøring av opplæringskontorene og 3 Nærværsfaktorer (grunner til at elever velger å bli i skolen) vil bli forsøkt kartlagt i samarbeid med elevrådene høsten 2009. 4 Lærekandidat er en som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fagsvenneprøve; jf. opplæringsloven 4-1. Praksiskandidat er en som har meldt seg opp til fag- eller svenneprøve etter opplæringslovens 3-5 uten å være elev eller lærling. Praksisbrevordningen har som hensikt å finne metoder som kan sikre et opplæringstilbud til de unge som mangler motivasjon for å gå på skole, dvs. at elever i grunnskolen går rett i lære i en bedrift. Praksisbrevkandidatene skal ha ordinær undervisning i fagene matematikk, norsk og samfunnsfag. Det vil være skolenes ansvar å sørge for og følge opp denne undervisningen.
5 rådgivningstjenesten. Rådgivere, pp-rådgivere og kontaktlærere vil være sentrale i veiledningen av elevene. Formidling: o Noen lærlinger er av ulike grunner vanskelig å formidle. Ved hjelp av økonomisk støtte (godtgjøring av merarbeid) skal opplæringskontorene øke sin innsats for å få formidlet nettopp disse. De som likevel ikke skulle få lærekontrakt vil bli tilbudt vg3 i en løsning hvor skolegang kombineres med utplassering. o Samordnet formidling skal i større grad benyttes. Dette innebærer at selve formidlingen skal inngå som en integrert del av opplæringen. Det skal i størst mulig grad søkes kontakt med bedrifter som kan bli fremtidige lærebedrifter for elevene. Prosjekt til fordypning skal brukes aktivt i dette arbeidet. Det skal etableres god kontakt mellom opplæringskontorene og skolene. o Påbygning: Etter gjeldende ordning vil ikke en elev som har fått fagbrev ha rett til mer videregående opplæring. Alternativet er å ta påbygning til generell studiekompetanse det tredje året som elev med opplæringsrett. Disse elevene vil da få studiekompetanse, men kan søke om læreplass i etterkant. Lærebedriftene vil i så fall få redusert lærlingtilskudd for disse lærlingene i og med at de har brukt opp retten sin. Fylkeskommunen ønsker nå å prøve ut muligheten for å gi alle elever som har fått fagbrev, garanti om påbygningsår etter fullført læretid. Dette tilbudet vil da bli igangsatt med 2 klasser fra 2011. Lista over tiltak er ikke uttømmende; den vil suppleres etter hvert. Hvert tiltak må ikke nødvendigvis testes ut på hver skole eller opplæringskontor/lærebedrift, men erfaringsdeling og læring skolene og lærebedriftene imellom vil være viktig. Fylkeskommunen ønsker at ulike typer tiltak testes ut for å finne ut hva som virker. Tiltakene må dessuten ses i sammenheng med hverandre. Det er vanlig at enkelttiltak ikke er revolusjonerende i forhold til å forhindre bortvalg. Langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er trolig det som gir resultater. UTPRØVING AV ELEVRETTEDE TILTAK Noen av de forannevnte tiltak er allerede prøvd ut på noen skoler. Dette gjelder blant annet jakten på 2 ere; det vil si at skolen følger opp elever som ikke består et eller flere fag og gir disse mulighet til å gå ut i læretid med kun beståtte fag. 13.10.08 sendte fylkesopplæringssjefen et brev til alle de fylkeskommunale skolene om oppfølging av elever med karakteren 1 eller IV (ikke vurdering) ved avslutning av vg1. Skolene fikk i dette brevet beskjed om å prioritere oppfølging av elever ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og skolene som trengte det kunne søke fylkesopplæringssjefen om midler til faglig oppfølging av elevene.
6 Nedenfor følger en oversikt over elever som høsten 2008 var meldt opp i fellesfag på vg1 og vg2 yrkesfag: HØSTEN 2008 MATEMATIKK VG1 ENGELSK VG2 SAMFUNNSFAG TOTALT VG2 Oppmeldt 44 14 4 62 Møtt 28 12 2 42 Bestått 23 6 2 31 Som man vil se av tabellen overfor var det høsten 2008 ca. 80 % av de som møtte til eksamen som bestod. Til sammenligning finner man også tall for høsten 2007 hvor det ikke var iverksatt noen tiltak rettet spesielt mot oppfølging av elever med ikke bestått: HØSTEN 2007 (felles allmenne fag yrkesfag) TOTALT Oppmeldt 13 Bestått 6 LÆRLINGER Tabellen under viser blant annet antall hevede lærekontrakter de siste tre årene; altså sier dette noe om antall lærlinger som har avbrutt sitt opplæringsløp: 5 2006 2007 2008 Løpende 501 594 538 lærekontrakter Nye lærekontrakter 295 296 260 Opplæringskontrakter 0 1 4 Lærekontrakter som 84 66 73 er hevet Avlagte fagprøver 228 185 308 Av totalt 140 lærlinger med ungdomsrett er det 41 lærlinger som står med stryk i fra 1 til 5 fag fra videregående skole: 5 Man må likevel være oppmerksom på at noen lærlinger hever en lærekontrakt og inngår ny kontrakt med en annen bedrift og at disse tilfellene ikke fremgår av statistikken.
7 Antall stryk fordeler seg slik på de ulike fagene: Fag Antall stryk Kroppsøving 6 Samfunnsfag 2 Engelsk 6 Norsk 5 Matematikk 10 Naturfag 7 Lokalt valgfag 7 Prosjekt til 2 fordypning Programfag på 7 yrkesfag Tverrfaglig eksamen 10 ORGANISATORISKE GREP Noen av tiltakene det er hensiktsmessig å se på å forbindelse med å få flere gjennom videregående opplæring vil være såkalt organisatoriske tiltak. Disse skiller seg ut fra de elevrettede tiltakene i den forstand at de berører eleven sekundært, og gjenspeiler i større grad skolenes praksis. Rådgivning og overganger: o Overgangen mellom grunnskole og videregående skole er viktig. Det er viktig at elevene foretar et riktig førstevalg når de søker seg inn på videregående opplæring. Jo flere elever som gjør sine valg av utdanningsprogram basert på best mulig kunnskap om utdanningsprogrammets form og innhold, og om muligheter i arbeidslivet, jo færre vil velge det bort. Lokale partnerskapsavtaler mellom NAV lokal og de videregående skolene anses som første skritt i retning av fullskala karriereveiledning og initierer et forpliktende samarbeid. Profesjonalisering og organisering av rådgivningstjenesten vil være viktig og felles kompetanseheving vil bli igangsatt. God utdannings- og yrkesrådgiving, både i overgangen grunnskole - videregående og videregående lærebedrift, vil derfor være et satsningsområde. Elevene skal være godt forberedt og bevisst på hva som vil møte dem og hvilke krav som stilles, blant annet i forhold til karaktersystem, fraværsregler, osv. o Det skal i større grad etableres kontakt mellom ungdomsskole og videregående skole i forbindelse med faget Utdanningsvalg. Faget skal føre til at elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring samt aktuelle yrker. En viktig hensikt med faget er at elevene skal få prøve ut sine valg i forhold til hva videregående opplæring kan tilby og krever. Kommunene har det formelle ansvaret for faget Utdanningsvalg. Det er imidlertid kartlagt at et riktig valg vil medføre en lavere andel bortvalg i videregående opplæring, og dette er utgangspunkt for fylkeskommunens satsning på dette feltet.
8 o Overgangen mellom vg1 og vg2 vil være et prioritert område. Forskningsrapporten Bortvalg og gjennomstrømming i videregående skole i Finnmark viser at flest elever slutter etter vg1. Det skal etableres rutiner for å sikre at flest mulig fortsetter på vg2. o Det må etableres bedre veiledning rundt bruk av faget Prosjekt til fordypning. Elevene må i større grad bevisstgjøres i forbindelse med at Prosjekt til fordypning kan være nøkkelen til framtidig lærekontrakt og jobb. I den forbindelse må skolene ha på plass praktiske prosedyrer rundt dette faget. Tilrettelegging av undervisning: o Det enkelte skole har ansvar for å legge til rette for å styrke yrkesrettingen av teorifagene på yrkesfaglige utdanningsprogram slik at undervisningen blir mer praksisnær og dermed mer motiverende for elevene. I den grad klasser slås sammen innenfor de felles allmenne fagene skal dette, så langt det er praktisk mulig, være fagområder som er beslektet med hverandre. 6 o Skolene skal legge til rette for størst mulig grad av tilpasset opplæring slik at flere elever består vg1 framover sammenlignet med tidligere. Det bør settes av ressurser til å kjøre intensivt i enkeltfag, og skolene bør ha beredskap i forhold til dette. Skolene bør dermed legge til rette for spesiell oppfølging av enkeltelever eller elevgrupper når de faglige resultatene i klassen er svært lave. o Skolene må sikre at faglærerne har den nødvendige kompetanse og tilby pedagogisk veiledning til læreren etter behov. Det vil i særlig grad gjelde for nyutdannede lærere. FINANSIERING Noen av tiltakene skissert ovenfor vil kreve økonomisk ressurs, andre ikke. Det vil bli foreslått at deler av tiltaksplanen finansieres fra potten som er avsatt for å iverksette Kompetent Region. Øvrig finansiering vil delvis bli hentet fra egne midler, og delvis gjennom at fylkeskommunen vil søke finansiering fra annet hold. Man ser for seg en årlig total kostnadsramme på 2,3 mill. Tiltak Kostnad pr. år Oppfølging av elever med stryk 100000,- (vg1/vg2) Oppfølging av lærlinger med 250000,- stryk Oppfølging av 350000,- kartleggingsprøver Lærekandidater 500000,- Praksisbrevkandidater 500000,- 6 På grunn av innsparingstiltak er det pr. i dag vanlig praksis på skolene at to yrkesfagklasser slås sammen i de felles allmenne fagene. Tilbudsstrukturen på skolene er noen ganger slik at det ikke lar seg gjennomføre å slå sammen kun utdanningsprogram som er nært beslektet.
9 Lite formidlingsbare lærlinger 100000,- Samordnet formidling 500000,- Garanti om påbygning Igangsettes først 2011 Totalt pr. år 2300000,- Kostnadene vil fordele seg på igangsettelser samt vedlikehold av tiltak. FRAMDRIFTSPLAN Tiltaksplanen vil bli igangsatt fra og med skolestart høsten 2009. Bedre statistikk på området vil gi informasjon om behov for eventuelle andre satsninger i forhold til liknende problematikk. Tiltakene vil kunne bli justert underveis etter hvert som man opparbeider seg erfaring på skoler, opplæringskontor og lærebedrifter. Nye tiltak vil kunne komme til dersom dette viser seg hensiktsmessig, men det er likevel ikke et mål i seg selv å opparbeide et tiltaksmangfold som kanskje ikke gir noen entydige svar. VURDERING Finnmark har en urovekkende statistikk med hensyn til elever som ikke fullfører yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er en stor utfordring som det, både ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ut fra hensynet til enkeltindividet, må gripes fatt i. Hovedutfordringen blir å skape en situasjon rundt elevene som beveger seg fra få og svake nærværsfaktorer og mange og sterke fraværsfaktorer, i retning av få og svake fraværsfaktorer og tilsvarende mange og sterke nærværsfaktorer. Det er her skissert noen mulige tiltak som vil være med på å bidra til at flere elever og lærlinger gjennomfører sin utdanning og oppnår fagbrev. Tiltakene handler både om forebygging og om oppfølging. Ny og bedre praksis skal etableres slik at flere unge i Finnmark gjennomfører videregående opplæring.