Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Vadsø ungdomsskole i uke 40/2013 Skoleutvikling
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) - 2 -
Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. - 3 -
II. Fakta om skolen Beskrivelse av Vadsø ungdomsskole - ca 270 elever fordelt på tre trinn, tre fløyer, ett trinn per fløy - administrasjonen består av rektor i 100%, to fagledere i henholdsvis 50% og 30% stilling, merkantil stilling 50%, samt kantineleder 50%. Skolen har også sosiallærerfunksjon 50% som utføres av ledelsen p.t., og rådgiver i 20%. Helsesøster har kontortid ved skolen en dag i uka. - 3 team med lærere og assistenter som hovedsakelig følger ett trinn - ca. 40 voksne hvorav 32 lærere, 8 andre ansatte; assistenter og miljøarbeidere. Ca. 10% av lærerne er ufaglærte - I tillegg til den vanlige undervisningen, er også skolen mottaksskole for en barnevernsinstitusjon - Vi har også 3 innskolingsgrupper, fordelt på trinnene hvor fremmedspråklige elever mottar det meste av undervisningen sin - Kommunens LOS - arbeider jobber delvis på skolen. Arbeidet består i å jobbe forebyggende for å sikre et godt læringsmiljø, herunder observasjon av og støtte til enkeltelever -ca. 20% av elevene har fremmedspråklig bakgrunn Bygningen - ferdig i januar 2008 - hver fløy hvor det enkelte trinn går alle tre årene, har sin egen garderobe og toalett, og lærernes arbeidsrom ligger også i basen - basen består av ett fellesareal med noen stasjonære PCer (med plass til 40 elever), og 3 mindre rom (med plass til 15 elever i hvert), hvor to kan slås sammen til ett, to grupperom (med plass til 5-6 elever) - hovedsakelig brukes rommene likevel som ordinære klasserom med 20-28 elever i hvert rom - Skolen har egne spesialrom for musikk, naturfag, kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk og bibliotek - to auditorier med plass til 90 elever, hvor vi har audiovisuelt utstyr - verksted har vi også, hvor vi nå har arbeidslivsfag (skolen er med på prøveprosjektet) - midt i bygningen ligger skolens kantine, som er elevdrevet. Her finnes også et amfi som blir brukt når elevene skal samles - 4 -
Innhold og utviklingsarbeid - vi har et samarbeid med det lokale næringslivet. Herunder Inn på tunet samt vernet bedrift. I tillegg til ulike arbeidsplasser i forbindelse med yrkesutplassering - ved skolen har vi hatt fokus på læringsstrategier som en del av tilpasset opplæring. Det er utarbeidet en felles plan for bruk av læringsstrategier, dette i samarbeid med avgiverskole - det har blitt utarbeidet en plan for uteskole. Planene gjelder 9. og 10. trinn. Inneværende år har vi også hatt forsøk med 8. trinn. Dette er i regi av Den naturlige skolesekken. Skolen samarbeider også med annen skole i kommunen.skolen har det utstyr som trengs for å gjennomføre overnattingsturer på fjellet, uavhengig av årstider. -vi har 6 fagdager i løpet av skoleåret som vi bruker til stasjonsundervisning i basisfagene. Disse dagene har vi bla.a som mål å ha fokus på læringsstrategier og Ny Giv pedagogikk III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Årsplaner med utgangspunkt i elevens læring. Vurdererne har i samråd med skolen tatt utgangspunkt i arbeidsplaner til elevene. Arbeidsplaner er laget med utgangspunkt i skolens årsplaner, det er arbeidsplaner som blir brukt i den daglige undervisningen. IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. - 5 -
Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Årsplaner med utgangspunkt i elevens læring. Kriterium Elevene får systematisk og målrettet opplæring på alle trinn med utgangspunkt i skolens årsplaner Opplæringsloven 2-3 Forskrift til opplæringsloven 3 Læringsplakaten punkt 3 Lærerne har variasjon i undervisninga og motiverer elevene til å nå læringsmålene i årsplanen Opplæringsloven 2-3 Forskrift til opplæringsloven fra 3-1 til 3-4a-f, 3-11 og 3-12 Læringsplakaten punkt 2 og 6 Foreldrene er kjent med skolens planer og forventninger Opplæringsloven 1-1 Forskrift til opplæringsloven 3-2 Læringsplakaten punkt 10 For å oppnå gode læringsresultater prioriterer skolen som organisasjon arbeid med planer. Opplæringsloven 1-1 og 13-10 Kunnskapsløftet Prinsipper for Opplæringen Tegn på god praksis - Elevene har arbeidsplaner med læringsmål. Arbeidsplanen brukes som et verktøy i arbeidet - Elevene vet hva de skal gjøre for å oppnå læringsmålene. - Elevene har kjennskap til og bruker ulike læringsstrategier/læringsmetoder - Elevene får tilbakemelding på oppnåelse av læringsmålene på arbeidsplan - Læreren opererer med læringsmål med grad av måloppnåelse - Læreren vurderer elevens samla kompetanse ut fra en felles forståelse ved skolen - Lærene gir elevene konkrete/tilpassede tilbakemeldinger som motiverer til videre arbeid - Læreren benytter læringsmål i undervisningsøktene - Foresatte kjenner læringsmålene på arbeidsplanen - Læreren legger til rette for dialog med hjemmet om undervisningsopplegget og hva som fører til god læring - Både hjem og skole er kjent med de gjensidige forventningene knyttet til opplæringen - Skolen har et velfungerende kartleggingssystem som fører til endring i undervisning - Skolen har tid til og systemer for refleksjon og erfaringsdeling - Skolen har en felles forståelse for hva er gode læringsmål og hva er målrettet undervisning - Skolen har felles maler for årsplaner/arbeidsplaner og elevsamtaler - 6 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Vurderne opplever Vadsø ungdomsskole som en bra skole. Vi har blitt tatt godt i mot av ledelse, ansatte, foreldre og elever. Alle involverte er stolt av skolen og beliggenheten. Vi har møtt ansatte med godt samhold og munter tone som sammen med dyktige elever og engasjerte foreldre har gitt oss mye konstruktiv informasjon. Vi har møtt et lederteam med ambisjoner og tanker for veien videre ved Vadsø ungdomsskole. Selv om hverdagen er travel med mange spennende skoleutviklingsprosjekter opplever vi at atmosfæren på skolen som rolig, åpen, vennlig og positiv. Skolen virker positiv for barna med flotte nye lokaler, mange venner og greie lærere. Det er god orden i fellesarealene med garderobeskap til hver elev. Vi observerer ikke tøy eller søppel som ligger rundt omkring. Skoene er sirlig oppstilt over garderobeskapene og elevene vandrer rolig rundt på sokkelesten. Det er stort sett veldig god arbeidsro i timene og overganger og forflytninger foregår smertefritt. Elevene vet hva de skal og hvor de skal. Vi har vært vitne til mange gode læringsøkter med godt forberedte profesjonelle lærere i aksjon. Siden det bare ringer inn til timene hersker det ro og avslutningen styres av lærer og ikke av klokka. I intervju fremhever elevene at det er et flott skolebygg og at de får lov til å være inne i friminuttene. Elevene er veldig fornøyde med den flotte kantina, at det er mulighet for å kjøpe mat hvis niste er glemt. Elevene forteller at lærere hilser og spør hvordan de har det. Det er noe elevene samlet setter pris på. Elevene opplever at det er lett å finne fram på skolen. Det er oversiktlig og positivt at hvert trinn har sine egne lokaler fordi det demper konflikter. Foreldrene nevner også positive lærere, læring i fokus, egne baser for hvert trinn og at skolens lokaler kan bli lånt ut til elevaktiviteter på kveldstid som for eksempel skoleball. I intervju nevner lærere det gode kollegiale samholdet og en flott elevgruppe og at de er flinke til å følge årsplanene. Ledelsen nevner en foreldregruppe som er engasjert i skolen, kompetent personale og fabelaktige elever. - 7 -
Kriterium Elevene får systematisk og målrettet opplæring på alle trinn med utgangspunkt i skolens årsplaner Elevene har kjennskap til og bruker ulike læringsstrategier/læringsmetoder Elevene sier at de har god kjennskap til ulike læringsstrategier. Vadsø ungdomsskole fortsatte arbeidet med å utvikle læringsstrategier etter innføring på mellomtrinnet. Det nevnes tankekart, nøkkelord, øveark m.m Enkelte elever nevner også at de er blitt opplært i å være kritiske til enkelte kilder på nettet. Lærerne nevner god kjennskap til strategier og at i enkeltfag blir strategier hyppig benyttet. Vi har gjennom observasjon sett aktuelle læringsstrategier listet opp på tavle til hjelp for elever under arbeidsøkt. Kriterium Lærerne har variasjon i undervisninga og motiverer elevene til å nå læringsmålene i årsplanen Læreren benytter læringsmål i undervisningsøktene Elevene forteller at mange lærere skriver læringsmål for undervisning på tavla. Enkelte lærere ber også elevene sjekke arbeidsplanen i undervisning m.h.t læringsmål. Lærerne nevner at det er utstakt bruk av læringsmål for mange klasser. Enkelte lærere tar opp læringsmålene i løpet av undervisning, og noen lærere oppsummerer mål ved undervisningsslutt. Vi har gjennom observasjon sett at flere lærere har læringsmål på tavla og at enkelte oppsummerer målene ved slutt av undervisning. Kriterium Foreldrene er kjent med skolens planer og forventninger Foresatte kjenner læringsmålene på arbeidsplanen Arbeidsplanen for elevene blir lagt ut på skolen hjemmeside slik at den er tilgjengelig for foreldre. Elevene får også planen i papirutgave. Ved foreldremøte på høsten blir foreldrene informert om innholdet og oppbygning av arbeidsplan. - 8 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium Elevene får systematisk og målrettet opplæring på alle trinn med utgangspunkt i skolens årsplaner Elevene har arbeidsplaner med læringsmål. Arbeidsplanen brukes som et verktøy i arbeidet. Elevene har arbeidsplaner i de fleste fag. Planene er ulikt utformet både for trinn og fag. Noen har både kompetansemål fra kunnskapsløftet og læringsmål for faget i perioden, andre har læringsmål og noen har gjøremål. Noen planer har også kriterier for vurdering. Gjennom observasjoner har vi sett at planene brukes ulikt i undervisningen. Noen få lærere setter opp læringsmål fra planen på tavla og oppsummerer læringsaktiviteten i forhold til målene. Elevintervjuer bekrefter at det er slik. Lærerintervjuer bekrefter intensjonen men sier ikke så mye om hyppigheten i praksis. Elevene melder at de bruker planen for å få oversikt over gjøremål. Foreldrene er fornøyd med at elevene har en arbeidsplan men ønsker en felles mal for hele skolen. De ønsker planen sendt på mail. Elevundersøkelsen 2012/2013 Hvor ofte bruker du skriftlige planer (ukeplan, periodeplan, eller lignende) i arbeidet med fagene? Alltid Ofte I noen ganger Sjelden Aldri 32(21,48%) 38(25,50%) 43(28,86%) 21(14,09%) 15(10,07%) - 9 -
Elevene vet hva de skal gjøre for å oppnå læringsmålene Arbeidsplanene inneholder oppgaver. Planene sier ikke noe om hvordan elevene kan benytte seg av ulike arbeidsmåter. Elevundersøkelsen 2012/2013 Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Elevundersøkelsen 2012/2013 Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag 23(15,13%) 44(28,95%) 46(30,26%) 28(18,42%) I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag 11(7,24%) Ikke i noen fag 19(12,84%) 28(18,92%) 58(39,19%) 31(20,95%) 12(8,11%) Elevene får tilbakemelding på oppnåelse av læringsmålene på arbeidsplanen Elevene får tilbakemelding på måloppnåelse i form av respons på kapittelprøver, innleveringer og andre tester/prøver. Det er varierende i hvilken grad vurderingskriteriene er kjent på forhånd og om de er relatert til læringsmålene på planen. Det er varierende i hvilken grad tilbakemeldingen inneholder informasjon om hva eleven behersker av fagstoffet og veiledning på hvordan eleven bør arbeide framover. Kriterium Lærerne har variasjon i undervisninga og motiverer elevene til å nå læringsmålene i årsplanen Læreren opererer med læringsmål med grad av måloppnåelse. Dette forekommer noen ganger spesielt i forbindelse med større prøver eller innleveringer. Det beskrives da hvilken grad av måloppnåelse som må til for å oppnå de ulike karakterene. - 10 -
Læreren vurderer elevens samla kompetanse ut fra en felles forståelse ved skolen. Skolen har foreløpig ikke utviklet en felles forståelse av dette. Lærerne gir elevene konkrete/tilpassede tilbakemeldinger som motiverer til videre arbeid. Dette praktiseres ulikt blant lærerne. Generelt forekommer det mest kollektive tilbakemeldinger. Noen lærere motiverer elevene ved å gi positive meldinger om mestringsområder samtidig som de veileder om hvordan elevene skal arbeide videre for å lære mer. Elevene melder at de lærerne som viser at de er interessert i dem og deres læring på en vennlig måte motiverer dem best. Elevene ønsker mer variasjon i undervisningsmåtene, gjerne mer av praktisk arbeidsmåter. Det gis også tilbakemeldinger i foreldrekonferanser og elevsamtaler. Kriterium Foreldrene er kjent med skolens planer og forventninger Foresatte kjenner læringsmålene i arbeidsplanen Elevene har sin egen papirutgave som tas med hjem. Planen er tilgjengelig på nettet. Det informeres om dette på foreldremøter. Foreldrene gir uttrykk for at de ønsker å få arbeidsplanen tilsendt på mail. Læreren legger til rette for dialog med hjemmet om undervisningsopplegg og hva som fører til god læring. Lærerne tar opp temaet på foreldre møter og konferanser. Lærerne er tilgjengelige på mail og telefon. Det oppfordres til å spørre. Ståstedsanalysen 2013 På foreldremøter og i konferansetimer diskuterer vi ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene Ståstedsanalysen 12/13 53,8 % 34,6 % 11,5 % - 11 -
Både hjem og skole er kjent med de gjensidige forventningene knyttet til opplæringen. Dette skjer på foreldremøter med felles innhold og felles info fra ledelsen. Praksisen kan være noe ulik fra trinn til trinn. Gjensidige forventninger knyttet til opplæringa ble etterlyst i intervju med foreldre. Kriterium For å oppnå gode læringsresultater prioriterer skolen som organisasjon arbeid med planer. Skolen har et velfungerende kartleggingssystem som fører til endring i undervisningen Skolen har et system for kartleggingsprøver. Skolen mangler system for analyse og oppfølging av disse. Det er opp til hver enkelt lærer hvordan resultatene brukes i klassen og i forhold til den enkelte elev. Skolen har ikke felles system og rutiner for at resultatene brukes til å analysere praksis med tanke på endring. Org. analyse 12/13 Resultatene fra elevundersøkelsen og elevresultater for øvrig brukes som utgangspunkt for endringer av undervisningspraksis på denne skolen. Uenig 1 2 3 4 Enig 5 Snitt 8,3% 12,5% 29,2% 37,5% 12,5% 3,3 Skolen har tid til og systemer for refleksjon og erfaringsutveksling. Skolen bruker fellestid, teamtid og kurs. Det er laget plan for innhold i denne tida. Skoleeier har også en plan for felles erfaringsutveksling og kurs for alle skolene. Mye av refleksjon og erfaringsutveksling foregår på trinn. Mange lærere melder at de ønsker mer tid til dette også på tvers av trinn og i fellesskap. Skolen har en felles forståelse for hva som er gode læringsmål og hva er målrettet undervisning. Lærerne melder ulikt fra de ulike trinnene. Det synes som dette er diskutert på trinn men muligens i mindre grad i fellesskap. Skolen har felles maler for årsplaner/arbeidsplaner og elevsamtaler. Skolen har årsplaner/arbeidsplaner men benytter ikke felles mal. - 12 -
Sammenfatning forslag til aktuelle satsingsområder. Videreutvikle felles forståelse og felles praksis (definere sentrale begreper). Videreutvikle felles forpliktende standarder slik gjør vi det på Vadsø ungdomsskole. Benytte kommunens felles satsingsområde «Vurdering for læring» som støtte for videreutvikling, for eksempel * vurderingskriterier * framovermeldinger, * elevene vet hva de skal gjøre for å oppnå læringsmål * tilpassede tilbakemeldinger. Utvikle system og rutiner for analyse av oppnådde elevresultater slik at det fører til utvikling for skole og elev. Skolen besitter mye god kompetanse, har allerede utviklet mye godt materiale og har et godt potensiale for veien videre. Bruk dette som et grunnlag for videre arbeid. Benytt sjansen til påfyll av kompetanse og veiledning i forbindelse med at veilederkorpset allerede er knyttet til skolen og kommunen. Benytt også mulighetene som ligger i kommunens egen satsing på «vurdering for læring». Vi ønsker skolen lykke til med arbeidet videre! Vadsø, 3. oktober 2013 Randi Schjelvaag Svein A. Hornnes - 13 -
Vedlegg A Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever, ansatte, lærere og ledelse ved Vadsø ungdomsskole Randi Schjelvaag, vurderer og veileder Svein A. Hornnes, vurderer Vedlegg B Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. - 14 -
FREMDRIFTSPLAN EKSTERN VURDERING VADSØ UNGDOMSSKOLE Når Ansvar Uke Rektor informerer personalet om Rektor gjennomføring av Ståstedsanalysen på Vadsø ungdomsskole. Oppfordrer alle ansatte til å delta. Frivillighet understrekes. Ståstedsundersøkelsen gjennomføres. Uke Organisasjonsanalysen: Rektor Personalet får en gjennomgang av bakgrunnen for organisasjonsanalysen og gjennomfører denne. Uke Skolen bestemmer vurderingsemne Rektor koordinerer med kommunen. Sendes Udir Uke 35 Telefonkontakt mellom vurdererne og skolen Vurderere Uke 35 Vurderer jobber ut forslag til glansbilde og oversender skolen. Uke 35 Utarbeide foreløpig timeplan for uke 40, sendes skolen Uke 37 Skolen sender vurdereparet informasjon etter liste sendt på mail. Uke 37 Kommentarer til forslag glansbilde sendes vurdererne Uke 38 Vurdererne utarbeider samtaleguider og sender samtaleguider til skolen Uke 38 Skolen lager en kort beskrivelse av skolen sin. Skal være innledning på rapporten Uke 38/39 Ledelse setter opp intervjugrupper, elever som intervjues får orientering. Elevene får med seg hjem samtaleguidene. Uke 39 SISTE FORBEREDELSER før uke 40: Utarbeidelse av endelig timeplan for uke 40 Vurderere Vurderere Rektor Rektor Vurderere Rektor Rektor Uke 40 Type elementer: Samtale med representativt utvalg av elever fra alle trinn. For eksempel elev nr 3-4-5 velges. Kontaktlærere plukker ut elever som er taleføre. Skolen kan foreta justeringer. 45 min. Møte med ledelse og personalet tidlig Intervjuene av lærere - 15 -
tirsdag morgen (kl 08.00?) Det legges til rette for eget møte med rektor/lederteam onsdag formiddag I etterkant av arbeidsdagene avtales ved behov møte med rektor + vurderere foregår skriftlig tirsdag etter undervisning, trinnvis, lagres på minnepinne. Samtaler med lærere/assistenter på trinnene 45 minutter Observasjonsøkter ta hensyn til om utvalgte trinn hvor skolens ledelse ønsker besøk eller ansatte ønsker besøk. Alle trinn skal observeres. Det inviteres til møte med FAU tirsdag 01.09 Klokkeslett 18.00: Må ha tilgang til projektor og lerret. Rektor sender invitasjon.. En fra skolens ledelse er tilgjengelig via tlf under møte med FAU. Skolen legger til rette for enkel servering (kaffe etc.). Eget møte med skolens ledelse 03.09 kl? Gjennomgang av rapport. Foreløpig rapport overleveres skolen. Fellestid torsdag kl.? Så mange som mulig av skolens ansatte er til stede. Leder av FAU og repr. fra skoleeier inviteres av rektor til å delta. Projektor og lerret er tilgjengelig under presentasjonen. Uke 41 Endelig rapport oversendes skolen, skoleeier og Udir. Vurderere Evalueringsskjema til vurdererne Rektor - 16 -
FREMDRIFTSPLAN UKE 40 VADSØ UNGDOMSSKOLE TIRSDAG 01.10 ONSDAG 02.10 TORSDAG 03.10 08.00 08.20 VURDERERNE TREFFER PERSONALET FOR KORT INFO 08.20 OBSERVASJON 10.10 10.55 SAMTALE MED 4 ELEVER FRA 8 A OG 8 B 11.30 12.15 SAMTALE MED 4 ELEVER FRA 8 C OG 8 D 12.25 13.10 SAMTALE MED 4 ELEVER FRA 9 A OG 9 B. 13.20 14.05 SAMTALE MED 4 ELEVER MED 9 A OG 9 B 14.30-15.15 BESVARE INTERVJUGUIDE -LÆRERE 8. TRINN JOBBER SAMMEN -LÆRERE 9. TRINN JOBBER SAMMEN -LÆRERE 10. TRINN JOBBER SAMMEN 15.15-16.00 EVT SAMTALE MED LEDELSEN 18.00 20.00 FORELDREMØTE 08.20 09.15 OBSERVASJON 09.30 11.00 OBSERVASJON 11.30 12.15 SAMTALE MED 4 ELEVER FRA 10 A OG 10 B 12.25 13.10 SAMTALE MED 4 ELEVER FRA 10 C OG 10 D. 14.30-15.30 LEDELSE BESVARE INTERVJUGUIDE 08.20 09.15 SUPPLERENDE OBSERVASJON 09.30 11.00 RAPPORTSKRIVING/ SUPPLERENDE OBSERVASJON KL. 11.00 MØTE MED LEDELSEN FOR GJENNOMGANG AV RAPPORTEN KL 12.00-13.00 PRESENTERE RAPPORT FOR PERSONALET - 17 -
Vedlegg C Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelse Ståstedsanalysen og organisasjonanalysen ble utført av alle lærere, ledelse. Analysene ble delt ut på forhånd. Spørsmålene ble diskutert i kollegiet slik at vi skulle ha en felles forståelse for ulike definisjoner. Svar på analysen ble først gjennomgått av ei gruppe på tre stk. deretter i kollegiet. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte/intervju - Intervjuet elever fra 8. 10. trinn, 2 klasser samtidig i grupper. - Foreldremøte med representanter fra 12 klasser. - Møte/intervju med ledelse og lærere ved Vadsø ungdomsskole. Observasjon Det er i alt brukt 8 timer på observasjon hvor alle trinn er besøkt. - 18 -
Vedlegg D Tomme samtaleguider Intervjuguide Elever KRITERIUM: Elevene får systematisk og målrettet opplæring på alle trinn med utgangspunkt i skolens årsplaner 1. Hva er bra med Vadsø ungdomsskole? 2. Fortell om arbeidsplaner og ukeplaner. Gi eksempler på læringsmål som blir gitt i planene. 3. På hvilken måte brukes arbeidsplanene som verktøy i skolearbeidet? 4. Hva skal gjøres for å oppnå de forskjellige læringsmålene? 5. Fortell om deres kjennskap til ulike læringsstrategier/læringsmetoder. Hvordan lærer dere best? 6. Fortell om tilbakemeldingene dere får fra læringsmålene på arbeidsplan. KRITERIUM: Lærerne har variasjon i undervisninga og motiverer elevene til å nå læringsmålene i årsplanen 7. Fortell om lærernes bruk av læringsmål med grad av måloppnåelse. 8. Fortell hvordan lærerne gir tilbakemelding som motiverer til videre arbeid. 9. På hvilken måte bruker læreren læringsmål i undervisningsøktene? 10. Hvordan kan Vadsø ungdomsskole oppnå bedre trivsel og bedre læring? - 19 -
Intervjuguide - Lærere KRITERIUM: Elevene får systematisk og målrettet opplæring på alle trinn med utgangspunkt i skolens årsplaner 1. Hva er bra med Vadsø ungdomsskole? 2. Fortell om arbeidsplaner og bruk av læringsmål. 3. På hvilken måte kan elevene bruke planene som verktøy i skolearbeidet? 4. På hvilken måte har elevene kjennskap til og bruk av ulike læringsstrategier/læringsmetoder? 5. Fortell om hvordan elevene får tilbakemelding ut ifra læringsmålene på arbeidsplanen? KRITERIUM: Lærerne har variasjon i undervisninga og motiverer elevene til å nå læringsmålene i årsplanen 6. Hvordan er bruken av læringsmål med grad av måloppnåelse? 7. Hvilken felles forståelse opererer skolen med ved vurdering av elevens samla kompetanse? 8. Fortell hvordan dere gir elevene konkrete tilpassede tilbakemeldinger ut fra en felles tolkning ved skolen. 9. Fortell om bruken av læringsmål i undervisningsøktene. KRITERIUM: Foreldrene er kjent med skolens planer og forventninger 10. Hvordan blir foreldrene gjort kjent med læringsmålene på arbeidsplanen? 11. På hvilken måte legges det til rette for dialog med hjemmet om måten det undervises på og hva som fører til god læring? - 20 -
12. Hvordan blir skolen og hjemmet kjent med de gjensidige forventningene som er knyttet til opplæringen? KRITERIUM: Skolen som organisasjon prioriterer arbeid med planer og oppnår gode læringsresultater. 13. På hvilken måte blir kartleggingsresultatene fulgt opp og på hvilken måte fører dette til endringer i undervisningen? 14. På hvilken måte legger skolen til rette for dere skal ha tid til refleksjon omkring egen praksis? 15. Fortell om skolens felles forståelse for hva gode læringsmål og hva målrettet undervisning er? 16. På hvilken måte har skolen felles maler for årsplaner/arbeidsplaner? 17. Hva er skolens utviklingspotensial? - 21 -
Intervjuguide - Ledelse KRITERIUM: Elevene får systematisk og målrettet opplæring på alle trinn med utgangspunkt i skolens årsplaner 1. Hva er bra med Vadsø ungdomsskole skole? 2. Hva legger ledelsen i «systematisk og målrettet opplæring»? 3. Hvordan tilrettelegger lærerne for at elevene skal oppnå læringsmålene? 4. Hva slags arbeidsinstrukser har skolen i forhold til å gi elevene tilbakemelding? KRITERIUM: Lærerne har variasjon i undervisninga og motiverer elevene til å nå læringsmålene i årsplanen 5. Hva slags rutiner har skolen for at læreren bruker læringsmål med grad av måloppnåelse? (i undervisningsøkter, hjemmelekse osv) 6. Hvilken felles forståelse opererer skolen med ved vurdering av elevens samla kompetanse? KRITERIUM: Foreldrene er kjent med skolens planer og forventninger 7. På hvilken måte blir foreldrene orientert om læringsmålene på arbeidsplanen? 8. Hvilke rutiner har skolen for tilrettelegging av dialog med hjemmet om undervisningsopplegg og hva som fører til god læring? 9. Hvordan blir hjemmet og skolen kjent med de gjensidige forventningene som er knyttet til opplæringa? 10. Hvilke rutiner har skolen for å gjøre foreldrene kjent med resultatet av kartleggingen? 11. På hvilken måte blir foreldrene orientert om skolens oppfølging? - 22 -
KRITERIUM: Skolen som organisasjon prioriterer arbeid med planer og oppnår gode læringsresultater. 12. Hvilke kartleggingssystem har skolen? 13. På hvilken måte blir kartleggingsresultatene fulgt opp og på hvilken måte fører dette til endringer i undervisningen? 14. Hva slags rutiner har skolen for erfaringsdeling og refleksjoner? 15. På hvilken måte er forståelsen av gode læringsmål og målrettet undervisning nedfelt på hvert klassetrinn/hos hver lærer? 16. Fortell om skolen felles maler for planer/elevsamtaler. 17. Hva er skolens utviklingspotensial? - 23 -
SPØRSMÅLSSTILLINGER TIL FORELDREMØTET 1. Hva er bra ved Vadsø ungdomsskole? 2. Hva kan bli bedre ved Vadsø ungdomsskole? 3. Hva er foreldre flinke til? 4. Hvordan kan foreldre bli flinkere? 5. Hvordan er dere blitt kjent med læringsmålene på arbeidsplanen. 6. Beskriv hvordan foreldre er delaktige i samtaler om undervisningsopplegg og hva som fører til god læring for elevene. 7. Har hjemmet og skolen gjensidige forventninger i forhold til opplæringa? Fortell 8. Hvordan blir foreldre gjort kjente med resultat av kartleggingene på skolen og hvordan disse blir fulgt opp videre? - 24 -