Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Like dokumenter
Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Samhandling og brukermedvirkning. v/hans Seierstad KS sentralstyret

Brukermedvirkning. i helse- og omsorgssektoren. HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE TF-rapport nr Sammendrag

Brukermedvirkning. i helse- og omsorgssektoren HEIDI HAUKELIEN, GEIR MØLLER OG HALVARD VIKE

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

DIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune

Brukermedvirkning og empowerment

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning Litteratur Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres?

MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Debatthefte. Brukermedvirkning. i helse- og omsorgssektoren. Historier til diskusjon

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Empowerment og Brukermedvirkning

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Brukermedvirkning og empowerment

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Ingenting om oss uten oss eller Alt om oss- med oss. Lars Ole Bolneset fra Ridderne AS

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Brukermedvirkning - samspill og dialog gir resultater

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukermedvirkning i kommunene føringer

KS-FoU-prosjekt nr : Friere brukervalg i hjemmetjenesten. Hovedpunkter/konklusjoner. Fürst og Høverstad ANS

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Nettverkssamling sept. 2009

Brukermedvirkning - samspill og dialog gir resultater

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Er servicetorg bare bra for innbyggerne?

Ingen ting om meg, uten meg! Brukermedvirkning i forbedringsarbeid

bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. «Aktiv brukerinvolvering en forutsetning og styrke for god ledelse»

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Helhetlig tjenestetilbud

Mestring av diabetes

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

Forbrukernes forventninger til kvalitet på tjenesteleveranser

Ledelse vs. styring/administrasjon når omgivelsene endres -NLH/NMBU: som case. Sigurd Rysstad 2018

Casebasert Refleksjon

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang

Bruker - med - virkning. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling,

Kåre Hagen og Lars Monkerud. Modul 2: Det lokale NAV-kontoret

Strategi for brukermedvirkning Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

NY KRAFT TIL ELDRE. Rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre forslag til mål og strategier

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet

Del 1 Alderdommen... 13

VEIVISERPROSJEKTET. Presentasjon Loen 31/ Veronika N. Hansen Prosjektmedarbeider

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Verdal kommune Rådmannen

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Case: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

KREFTFORENINGEN OG BRUKERMEDVIRKNING

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6.

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

En karriere på dagsenter.

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Forsvarlige tjenester

Brukermakt i offentlig sektor

Hva betyr EØS-avtalen for Løkka? Av Per Østvold BU-leder (SV)

Styrings- og eierskapsmodeller for spesialisthelsetjenesten

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 20/08 Helse Midt-Norge - overordnet strategi

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

Bruk av tvang i sykehjem

Kommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.

Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato: 2013/651-3 Marit Pedersen,

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Dialogprosessen

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand oktober, 2008

Sektorgruppe 2 Helse og omsorg.

Slik vi ser vi på det..nå. Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan Handlingsplan

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Brukermedvirkning og selvbestemmelse i Tiltak funksjonshemmede

Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem

Transkript:

Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1

Argumenter for brukermedvirkning Maktutjevningsargumentet et virkemiddel for maktutjevning Effektivitetsargumentet mer målrettede tjenester Servicetilpasningsargumentet tilpasse tjenestene til behovet telemarksforsking.no 2

Brukermedvirkning (BM) Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Kilde: Helse og omsorgsdepartementet Brukernes erfaring vs tjenestens faglig ansvar Mål: økt innflytelse (autonomi) og økt tjenestekvalitet telemarksforsking.no 3

Brukerretting Brukerretting har altså å gjøre med tilpassing av tjenester og/eller produkter, men også med styring/påvirkning av innbyggernes/ brukernes forventninger til og opplevelse av disse. Kilde: Fornyingsdepartementet og Difi Altså, ekspertene utformer tjenestene til brukernes beste. Trenger brukerne å være involvert? Holder det at ekspertene tenker som en bruker? telemarksforsking.no 4

Former for brukermedvirkning Brukermedvirkning Brukerorienterte institusjonelle virkemidler Brukerorienterte individuelle virkemidler Forvaltningsorienterte virkemidler Strukturelle virkemidler Individuelle brukervalg Brukerrettet tilpasning av tjenestene Prosessuelle virkemidler Myndiggjøring og mestring Ansvarliggjøring BPA telemarksforsking.no 5

Former for brukermedvirkning Forutsetter at brukeren ikke har ressurser Tiltak å styrke bruker gjennom informasjon, kunnskap, Brukerorienterte kompetanse og institusjonelle bevisstgjøring virkemidler Målet er en aktiv bruker som har makt over eget liv Brukerråd/ -styre Strukturelle virkemidler Prosessuelle virkemidler Brukermedvirkning Brukerorienterte individuelle virkemidler Individuelle brukervalg Myndiggjøring og mestring Forvaltningsorienterte virkemidler Forutsetter at bruker har ressurser Krav om at brukeren tar ansvar Målet er en aktiv bruker som tar ansvar for eget liv Brukerrettet tilpasning av tjenestene Ansvarliggjøring Brukerundersøkelser Høringer Pårørendemøter BPA telemarksforsking.no 6

Strukturelle virkemidler Tre typer Brukerråd på kommunenivå Sektornivå (resultatenhet) Tjenestenivå (avdelingsnivå) Forutsetning for at disse fungerer Relevante saker (rettigheter) Klargjøring av roller Kompetanse Utfordringer Rekruttering av representanter Representativitet telemarksforsking.no 7

Prosessuelle virkemidler Brukerundersøkelser Gjennomgående positive resultater Men gir de et riktig bilde? Brukes de for å legitimere at kvaliteten er god? Eksempel fra kommune Gode resultater i spørreundersøkelse Personlige anonyme intervjuer ga et helt annet bilde Bidrar avhengighetsforholdet til at brukerne velger å være lojale fremfor å ytre seg? telemarksforsking.no 8

Fritt brukervalg Lite benyttet i Norge, men pålagt i danske kommuner Relativt få bytter leverandør /vanskelig å velge Brukere har vanskelig for å ta til seg informasjon om brukervalgsystemer Seleksjon (de friskeste velger) Nordisk undersøkelse viser at det ikke kan dokumenteres at kvaliteten forbedres Evaluering av dansk ordning: beskjedne økonomiske resultater av fritt brukervalg telemarksforsking.no 9

Østlandsforskning BPA Bidro til et bredere tilbud til brukerne (ut over tradisjonell hjemmehjelp og støttekontakt) Rapport fra Vestregionen For dårlig kontroll med ordningen/misbruk Kostnader Vekst i ordningen, økte kostnader telemarksforsking.no 10

Brukerrettet tilpasning av tjenester Et felt som preges av mange dilemmaer mellom brukers rett/frihet og andre hensyn Når sykehjemsbeboere skal stå opp/legge seg Om dementes rett til bevegelsesfrihet Frihet til å velge sin egen omgangskrets Når brukerne ikke vil ta medisinene sine Når brukerne ønsker en spesiell hjelper Brukers ønske om hjelp versus behovet for egenaktivitet telemarksforsking.no 11

Situasjonsbetinget brukermedvirkning Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte Triks og overtalelser I hvilke situasjoner benyttes hva? Hvordan benyttes mellomformene? Tvangstiltak/umyndiggjøring telemarksforsking.no 12

Balansegang mellom paternalisme og brukermakt/-innflytelse PATERNALISME BRUKERMAKT OG -INNFLYTELSE telemarksforsking.no 13

ETISK REFLEKSJON OG KUNNSKAP MYNDIGGJØRING OG ANSVARLIG- GJØRING PATERNALISME BRUKERMAKT OG -INNFLYTELSE Eksempler på begrensninger i brukermakten demente uakseptabel adferd adferd som går ut over andre pasienter adferd som går ut over pleiere SITUASJONS- BESTEMT telemarksforsking.no 14

Brukermakt Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte Triks og overtalelser Tvangstiltak/umyndig gjøring Ansvarliggjøring Myndiggjøring telemarksforsking.no 15

Paternalisme Tvangstiltak/ umyndiggjøring Triks og overtalelser Skrittvis fremgangsmåte Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Aksept for brukers ønsker Etikk og kunnskap telemarksforsking.no 16

Hva BM-prosjektet munner ut i Historier fra virkeligheten Presentasjon av historier (case) fra helse- og omsorgssektoren Debattveileder (med ca 20 case) Problemstillinger innenfor to dimensjoner Ulike former for brukermedvirkning Ulike nivå i kommunen telemarksforsking.no 17