Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Transkript

1 Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1

2 Er og bør Hvordan bør brukerne medvirke? Hvordan er det brukerne faktisk medvirker? telemarksforsking.no 2

3 Argumenter for brukermedvirkning Maktutjevningsargumentet et virkemiddel for maktutjevning Effektivitetsargumentet stimulerer til mer effektive metoder bidrar til at man jobber smartere Servicetilpasningsargumentet tilpasse tjenestene til behovet om å gjøre de rette tingene telemarksforsking.no 3

4 Brukermedvirkning (BM) Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. Kilde: Helse og omsorgsdepartementet Brukernes erfaring vs tjenestens faglig ansvar Mål: økt innflytelse (autonomi) og økt tjenestekvalitet telemarksforsking.no 4

5 Brukerretting Brukerretting har altså å gjøre med tilpassing av tjenester og/eller produkter, men også med styring/påvirkning av innbyggernes/ brukernes forventninger til og opplevelse av disse. Kilde: Fornyingsdepartementet og Difi Altså, ekspertene utformer tjenestene til brukernes beste. Trenger brukerne å være involvert? Holder det at ekspertene tenker som en bruker? telemarksforsking.no 5

6 Former for brukermedvirkning Forutsetter at brukeren ikke har ressurser Tiltak for å styrke bruker gjennom informasjon, kunnskap, kompetanse og bevisstgjøring Målet er en aktiv bruker som har makt over eget liv Brukermedvirkning Institusjonelle virkemider Brukerorienterte individuelle virkemidler Aktørmodeller Forvaltningsorienterte individuelle virkem. Strukturelle virkemidler Fritt brukervalg Myndiggjøring og mestring Brukerretting av tjenester Prosessuelle virkemidler BPA Ansvarliggjøring Forutsetter at bruker har ressurser Krav om at brukeren tar ansvar Målet er en aktiv bruker som tar ansvar for eget liv telemarksforsking.no 6

7 (1a) Strukturelle virkemidler Tre typer Brukerråd på kommunenivå Sektornivå (resultatenhet) Tjenestenivå (avdelingsnivå) Forutsetning for at disse fungerer Relevante saker Klargjøring av roller Kompetanse Utfordringer Rekruttering av representanter Representativitet Reell innflytelse Rekruttering Saker Beslutninger Innflytelse telemarksforsking.no 7

8 (1b) Prosessuelle virkemidler Brukerundersøkelser Gjennomgående positive resultater Men gir de et riktig bilde? Brukes de for å legitimere at kvaliteten er god? Eksempel fra kommune Gode resultater i spørreundersøkelse Personlige anonyme intervjuer ga et helt annet bilde Bidrar avhengighetsforholdet til at brukerne velger å være lojale fremfor å ytre seg? telemarksforsking.no 8

9 (2a) Fritt brukervalg Godt fornøyde brukere. Bidrar til å heve kvaliteten generelt (både hos private og offentlige) Lite brukt og relativt få bytter leverandør Brukere har vanskelig for å ta til seg informasjon om brukervalgsystemer Seleksjon (de friskeste velger private) Nordisk undersøkelse viser at det ikke kan dokumenteres at kvaliteten forbedres Evaluering av dansk ordning: beskjedne økonomiske resultater av fritt brukervalg telemarksforsking.no 9

10 (2b) BPA Stor vekst i ordningen 2002: 587 brukere 2010: 2268 brukere 2002: 210 kommuner 2010: 337 kommuner Østlandsforskning Stor brukertilfredshet Bidratt til et bredere tilbud til brukerne (ut over tradisjonell hjemmehjelp og støttekontakt) Kritikk For dårlig kontroll med ordningen/misbruk Kostnadsvekst Om brukerne er i stand til å definere sine behov Bidrar ordningen til å fortrenge andre profesjonelle tjenester (for eksempel rehabilitering) telemarksforsking.no 10

11 (3a) Myndiggjøring/mestring Gi muligheter (bygge ned strukturer) Avlæring av maktesløshet Opplæring i: å ta ansvar mestre sin livssituasjon egenomsorg «Du blir ikke behandlet av Basta (arbeidskollektiv). Du bruker Basta til å behandle deg selv» telemarksforsking.no 11

12 Fredericia-modellen Filosofi Hva er det brukerne kan selv? Hva kan gjøres for at brukerne kan klare oppgavene selv? Virkemidler Visitasjon av eldre i kommunen Borgerplan Ny ytelse: ytelsessjokk (intensiv opplæring) Ekstrabevilgning til terapeuter telemarksforsking.no 12

13 Ytelsessjokk Innsats Tradisjonell hjemmetjeneste Ytelsessjokk Tid telemarksforsking.no

14 Ansvarliggjøring i praksis Det er det vi kaller hjelp til selvhjelp og at vi ikke skal ta over alle de funksjonene de kan klare selv. Det gjør vi ikke. Hvis de lager seg frokost, selv om standarden er litt ymse, så lar vi dem holde på med det helt til vi ser at det blir for dårlig og ikke spiser. Da må vi gjøre noe. Selv om vi ser at det ikke er så strøkent som vi ville hatt det, så godtar vi det. Får du noen tilbake fra sykehuset med lårhalsbrudd, og du vet at mobilisering er viktig for at denne skal komme seg opp og gå, da kan det være at vi stiller litt krav. Men det er tidkrevende og vi har ikke alltid nok ressurser. telemarksforsking.no 14

15 (4) Brukerrettet tilpasning av tjenester Et felt som preges av mange dilemmaer mellom brukers rett/frihet og andre hensyn Når sykehjemsbeboere skal stå opp/legge seg Om dementes rett til bevegelsesfrihet Frihet til å velge sin egen omgangskrets Når brukerne ikke vil ta medisinene sine Når brukerne ønsker en spesiell hjelper Brukers ønske om hjelp versus behovet for egenaktivitet telemarksforsking.no 15

16 Situasjonsbetinget brukermedvirkning Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte Overtalelser I hvilke situasjoner benyttes hva? Hvordan benyttes mellomformene? Tvangstiltak/umyndiggjøring telemarksforsking.no 16

17 Kunnskap (den tause) Om bruk av Min historie : Vi kommer jo bare inn på slutten av livet deres. Det vi vet er at alt som har skjedd tidligere har formet dem til det de er, når vi møter dem. De kan ikke alltid fortelle om det selv. Derfor er det utarbeidet noe som heter min historie.... Det er et sånt resymé som vi ber pårørende om å gi oss for å kunne møte de bedre i den situasjonen de er. For det er klart at dersom de overhodet aldri har likt å sitte i en sang- og samlingsstund, så er det rett og slett et overgrep om vi tar dem ditt... En pleier som lokker en dement diabetiker til å stå opp om morgenen ved å komme inn med nytrukket kaffe: Vi er mer motiverende enn påleggende.... Det er jo ikke tvang, men det er en litt finurlig måte å motivere på. Det er jo ofte sånn at du må lokke og lirke med demente. For de kan si nei i det ene øyeblikket og så ikke vite at de har sagt nei i det andre. telemarksforsking.no 17

18 Om å bytte personalet: Når det er kjente folk på jobb, så er det utrolig hva folk klarer å få til her. Det kan kanskje være nok at vi bare bytter [pleier]. Hvis det kjører seg fast med én, så kan du bare bytte med en annen og så går det greit. Det er mange måter å løse ting på uten å bruke tvang. Det er klart hvis en er i ferd med å dette ut av stolen, så må du jo ta dem. telemarksforsking.no 18

19 Balansegang mellom paternalisme og brukermakt/-innflytelse Push: ETISK REFLEKSJON OG KUNNSKAP Pull: MYNDIGGJØRING OG ANSVARLIG- GJØRING PATERNALISME BRUKERMAKT OG -INNFLYTELSE Eksempler på begrensninger i brukermakten demente uakseptabel adferd adferd som går ut over andre pasienter adferd som går ut over pleiere SITUASJONS- BESTEMT telemarksforsking.no 19

20 Paternalisme: Overstyring som helsepersonellet ut ifra en holdning av velvilje gjør overfor pasienten. Paternalisme Tvangstiltak/ umyndiggjøring Triks og overtalelser Skrittvis fremgangsmåte Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Aksept for brukers ønsker Etikk og kunnskap telemarksforsking.no 20

21 Brukermakt Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte Triks og overtalelser Tvangstiltak/umyndig Ansvarliggjøring Myndiggjøring telemarksforsking.no 21

22 Brukermedvirkning som læringsprosess Brukermedvirkning dreier seg ikke utelukkende om en individuell kamp om selvbestemmelse og anerkjennelse, men vel så mye om læringsprosesser som foregår mellom tjenestemottaker og tjenesteyter (Petersen 2009) telemarksforsking.no 22