årsmagasin Gir folk en bedre hverdag / Portettintervju med Sverre Leiro side 12-14 TURBOÅR FOR KIWI / side 6-7 BEST LOKALT MED KJØPMANSHUSET / side 10-11 ASKO MED MILJØ HELE VEIEN / side 23-26 leder norgesgruppen årsrapport 2008 norgesgruppen årsrapport 2008 årsmagasin velkommen til NorgesGruppens årsmagasin agasinet du nå holder i hånden er en aldri så liten M begiven het. For første gang har NorgesGruppen valgt å lage et magasin i forbindelse med utgivelsen av konsernets årsrapport. Tanken har vært at det jo foregår så mye bra og spennende i konsernet vårt som ikke uten videre synes gjennom tall og grafer i regnskapet. Det har vi lyst til å få frem i lyset gjennom dette magasinet. satser på miljø For å komme frem til det produktet du har i hånden har vi trålet hver krik og krok av konsernet vårt. Vi har lest internmagasiner, presseoppslag og intranettsaker, vi har diskutert temaer og vinklinger, vi har kartlagt hva som har skjedd av viktige ting gjennom året og ikke minst har vi forsøkt å ta pulsen på NorgesGruppen anno 2008. Resultatet har blitt en kombinasjon av dypdykk og smakebiter på hva som rører seg i konsernet vårt og hva som har preget 2008. Naturlig nok har vi ikke fått plass til alt, men vi håper og tror vi har skapt et bilde av NorgesGruppen og vår virksomhet som du kan kjenne deg igjen i og identifisere deg med. Ansatte i NorgesGruppen har nemlig vært en helt sentral målgruppe for oss når vi har jobbet frem magasinet. Som redaktør for magasinet er jeg derfor veldig nysgjerrig på å høre din respons. Har du tanker og meninger, ris og ros, så håper jeg du sender meg en e-post. Men først og fremst ønsker jeg deg en god lese opplevelse! året 2008 side 3-5 innsikt og trender side 15-17 tema: miljø side 21-28 jobb og karriere side 30-34 Kine Søyland Magasinredaktør og informasjonssjef e-post:kine.soyland@ norgesgruppen.no
Indeks MILJØMERKET 241 450 Trykksak Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en fellesnordisk mijømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken medfører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon. noen tall årsmagasin årsrapport tema årsmagasin 2008 årsrapport 2008 Magasinet veier g 4000 eksemplarer veier kg Papir medgått til produskjonen kg Rapporten veier g 1500 eksemplarer veier kg kg Antall trær medgått til produskjonen Antall liter vann medgått til produskjonen Mesteparten av vannet blir resirkulert opp til seks-syv ganger NorgesGruppens årsmagasin 2008 er utgitt av NorgesGruppen ASA, Karenslyst allé 12-14, Postboks 300 Skøyen, 0213 Oslo Redaktør: Informasjonssjef Kine Søyland Ansvarlig redaktør: Konserndirektør Informasjon og samfunnskontakt Per Roskifte Prosjektledelse, redaksjonell rådgiving, design og produksjon: Gazette as Trykk: RK Grafisk, Oslo Redaksjonelle bidragsytere: Mari Mellum, Kine Søyland, Tormod Sandstø, Kristine Aakvaag Harnes, Gazette Foto: Erik Norrud: omslagets for- og bakside, side 1, 3, 4, 6, 7, 8, 13, 15, 16, 17, 22, 23, 25, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 41; Anders Martinsen: side 10, 11, 41; Johs. Bøe: side 2,39; Yvonne Holth: leder, side 18, 19; Tooga/Getty Images: side 21; Bruno De Hogues/Getty Images: side 38; NorgesGruppen: side 2, 3, 4, 5, 7, 11, 14, 27, 28, 40, 41 Det tas forbehold om trykkfeil ASKO 5, 23, 24, 33, 6 37, 39 Distribusjon 24, 26 6 Egne merkevarer 15, VIII Eierstyring og selskapsledelse 60 61 Engrosvirksomhet (se også ASKO) 5, 23, 24, I, III 5 Etisk handel 28, 38 39, 40 Faghandel 5 4 Finansiell informasjon 5, 20 1, 14 59 Forbrukerorientering 15, 16, 17, 35 Historikk 2 Kiwi (profilhus) 6 7, 32, 41, I 2 3 Kjøpmannshuset (profilhus) 4, 5, 10 11, 27, 28, 34, 41 2 3 Kjøpmannsrollen 10 11, 34, I Klimautslipp 22, 23, 24 Kompetanse 8 9, 30 35 Ledelse 12 14 63 Logistikk 24, 26, II, IV, V Matsikkerhet 39 Meny/Ultra (profilhus) 8 9, 27, 29, 31, 32, 33, I 2 3 Miljøansvar 3, 4, 5, 22, 23, 24, 27, 28 64 Opplæring 30, 31, 32, 33, 34 Profilhus Se Kiwi, Meny-Ultra, Kjøpmannshuset Samfunnsansvar 3, 27, 38 39, 40 Servicehandel 5, 35, 41, VI 3 4 Sponsorvirksomhet 5, 40 Stab/øvrige selskap 15, 16, 17 6 7 Storhusholding 5, 36 37, VI Strategi 7, 12 14, 22 2 5, 8 13, 64 Styret i NorgesGruppen 18 19 10 11 Varestrømmen II, IV, V Økologi 28, 29 Årsberetning 8 13
innhold Årsmagasin 2008 Et stykke dagligvarehistorie NorgesGruppen har for lengst rukket å bli Norges største handelshus, men selskapets historie går nesten 150 år tilbake, til den gang Joh. Johannson etablerte seg som grossist. Side 3 Året 2008 Mange store og små begivenheter har preget livet i NorgesGruppen i 2008. Side 4 5 Turbo-år for kiwi «Vi har alltid satt oss litt hårete mål, men vi har klart det med god margin,» sier administrerende direktør Per-Erik Burud i Kiwi. Profilhuset har åpnet butikker i Danmark og åpnet første Stor-Kiwi i Brumundal. Side 6 7 Matglede hos meny-ultra Profilhuset Meny-Ultra ønsker å gi kundene noe mer enn bare dagligvarer. «Alle de ansatte har sterk fagkompetanse det er et krav når du jobber med ferskvarer,» forteller rekrutteringsansvarlig Linda Leone hos Meny-Ultra. Side 8 9 Best lokalt med kjøpmannshuset Anna Terese Eretveit er butikksjef og innehaver av Joker Tinnheia. «Joker står for det lokale, det ærlige og for god service,» sier hun. «Det var en periode det så mørkt ut for nærbutikkene, men ønsket om nærbutikker har kommet tilbake.» Side 10 11 Møt Konsernsjef Sverre Leiro Sverre Leiro brenner for miljøarbeidet Norges- Gruppen har intensivert den siste tiden. «Vi er ydmyke i forhold til dette, men gjør mye nybrottsarbeid,» sier Leiro som mener dagligvarebransjen må jobbe hardere enn andre bransjer for å overbevise forbrukerne om at de tar miljø på alvor. Side 12 14 ASKo med miljø hele veien NorgesGruppens engrosvirksomhet ASKO leverer varer til hele Norge, men leverer også en stor andel av NorgesGruppens miljøgevinst. Side 23 26 Disse styrer Møt styret i NorgesGruppen Side 18 20 tema: :miljø I fjor var året NorgesGruppen virkelig satte miljø på dagsorden gjennom en offensiv miljøstrategi for hele konsernet. Satsingen spenner fra ambisiøse mål om reduksjon av CO 2 -utslipp til mindre miljøpiloter. Side 20 28 Utbrett: Fakta om NorgesGruppeN SIdene I VIII Jobb og Karriere SIde 31 34 Servicehandel SIde 35 StorhusholdNING SIde 36 37 Samfunnsansvar og samarbeid SIde 38 40 Årsrapport 2008 NorgesGruppens årsrapport 2008 inneholder all lovpålagt informasjon årsberetning; konsernregnskap og selskapsregnskap for NorgesGruppen ASA; revisjonsberetning; erklæring fra styret og konsernsjef; redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse; aksjonærforhold og ledelse. I tillegg inneholder årsrapporten også en kortfattet presentasjon av virksomheten. Årsrapporten 2008 kan lastes ned på www.norgesgruppen.no under «Pressesenter». Her kan du også laste ned tidligere utgaver av NorgesGruppens årsrapporter. NorgesGruppen Årsmagasin 2008 1
tema: historien NorgesGruppen et stykke dagligvarehistorie Kalenderen viser 2009, og NorgesGruppen har for lengst rukket å bli Norges største handelshus med butikker, kiosker, storhusholdningskunder og lagervirksomhet over hele landet. ed nesten 40 prosent markedsandel fins det vel m knapt noen som ikke har vært innom en av våre butikker på jakt etter det daglige brød eller andre nødvendigheter. At vi i dag er ett stort konsern var det ingen som kunne forutse den gangen Joh.Johannson etablerte seg som grossist i 1866, og man så detaljhandelens spede begynnelse med Oluf Lorentzens «finere kolonial» i 1869 og Jens Evensens ferskvarer i 1907. De neste tiårene er det spesialforretningene som preger handelen. Dagens innkjøp kunne ta en hel dag, med vandring fra fiskehandleren til bakeren via pølsemaker og grønnsakshandler. De ulike kjøpmennene handlet dessuten med et stort antall grossister og dessuten mye direkte fra leverandør eller produsent. Men på 1950-tallet starter en rivende utvikling i dagligvarehandelen. Spesialforretninger og faghandel taper terreng til dagligvarebutikker der kundene kan handle både melk, brød, kjøtt og kolonialvarer på ett og samme sted. Og 5. september 1960 ser Norges første supermarked for matvarer dagens lys, idet Jens Evensen åpner dørene til 750 kvadratmeter gulvflate i Grønlandsleiret 25. Ved inngangen til 1960-tallet går fortsatt en stor andel av salg og distribusjon direkte fra produsenter og leverandører og til butikk. Men gjennom det neste tiåret skal grossistene innta en førende stilling i norsk dagligvarehandel, med Joh. Johannson som en av de ledende aktørene. Ettplanslagre, ny teknologi og datasystemer innføres, og grossistene fusjonerer. I løpet av en tiårsperiode reduseres antall engrosfirmaer fra rundt 160 til 40. Antallet er fortsatt høyt, men tallet på registrerte butikkjedenavn er mye større, faktisk over 700 mot slutten av 1970-tallet. I 1979 åpner også den første Kiwi-butikken. Utover 1990-tallet begynner dagligvaremarkedet å likne det vi ser i dag. Lavpris skyter fart, kjedekonseptene styrker seg, blokkdannelsen er et faktum og Reitangruppen, Hakon Gruppen og Forbrukersamvirket står sterkt. Hva gjør da resten? Jo, de resterende kjøpmennene, hvorav de fleste har ASKO/Joh. Johannson som grossist, etablerer sitt eget samarbeid, Norgesdetalj, i 1993. Dermed ser vi konturene av det som i dag er NorgesGruppen ASA. Utviklingen frem til det konsernet vi ser i dag, har gått rykende, med milepæler som perler på en snor: 1992: Meny og Ultra etablert. 1993: Oluf Lorentzen kjøper Jens Evensen og skaper kjeden Jens Evensen, og de første SPAR-butikkene åpner. 1994: Nærbutikkene Norge AS etableres, og samarbeidet i Norgesdetalj integreres ytterligere og blir mer forpliktende gjennom NorgesGruppen AS. 1997: Joker-kjeden ser dagens lys. 2000: MENY-konseptet etableres,og endelig: handelshuset NorgesGruppen ASA blir en realitet, gjennom en fusjon mellom engrosvirksomheten til Joh. Johannson, detaljistkjeder og profilhus. Om ett år, i 2010, fyller NorgesGruppen ASA 10 år. Da følger historien om 10-årsjubilanten Med en samfunnsutvikling som stadig går fortere, og økende krav til effektivisering og økonomisk vekst, er ikke veien til kjedesammenslåinger lang. De store dagligvarekjedene etablerer seg på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og innen 80-tallet er omme er antall grossister nede i i hovedsak fire store landsdekkende grupperinger, deriblant Joh. Johannson. 2 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
tema: året 2008 Med miljø på dagsordenen Mye mat kastes unødig I mars 2008 tok NorgesGruppens konsernsjef Sverre Leiro initiativet til et møte med daværende landbruksminister Terje Riis Johansen for å sette fokus på unødig kasting av mat, hvordan datomerkingen på matvarer fungerer samt hvordan man kan utnytte matavfallet bedre. Saken fikk stor interesse fra både bransje og myndigheter, og i løpet av våren engasjerte NorgesGruppen fagmiljøet ved Østfoldforskning til å kartlegge omfanget av matavfall fra butikker og forbrukere. Utpå høsten 2008 kunne Østfoldforskning presentere resultatene fra undersøkelsen. Her kom det blant annet fram at produktgrupper med kort datomerking, som kjøtt og meieriprodukter, er blant det som kastes mest, i tillegg til brødvarer og frukt og grønt. Forbrukerne oppga at for store porsjoner og at man «glemmer» mat i kjøleskapet var noen av årsakene til at mat blir kastet. Videre kunne man også se at yngre aldersgrupper kastet vesentlig mer mat enn de eldre. Rapporten danner et viktig grunnlag for Norges- Gruppens arbeid rundt problemstillinger og utfordringer knyttet til matavfall. Joh. Johannson Kaffe AS integreres i NorgesGruppen ASA I forbindelse med etableringen av NorgesGruppen ASA i år 2000 ble det inngått en avtale med JOH. JOHANNSON AS om at NorgesGruppen ASA har rett og plikt til å overta Joh. Johannson Kaffe AS innen utløpet av en 10-årsperiode. I løpet av 2009 blir overdragelsen gjennomført. Joh. Johannson Kaffe AS er mest kjent for merkevarene Ali og Evergood kaffe, og består også av datterselskapene Joh-salg AS og Solberg & Hansen AS. UNICEF og NorgesGruppen lanserte vann Sommeren 2008 lanserte UNICEF Norge som den første humanitære organisasjonen i Norge sitt eget vann, i samarbeid med NorgesGruppen. Èn krone av hver solgte flaske går direkte til vannprosjekter i regi av UNICEF, som skal gi barn i Malawi tilgang på rent vann. Utviklingen og lansering av UNICEF-vann har vært et nybrottsarbeid for NorgesGruppen, og produktet ble gjort tilgjengelig i alle selskapets kjeder. Kjersti Fløgstad, generalsekretær i UNICEF Norge, uttalte ved lanseringen at de var stolte av å få til samarbeidsprosjektet om vann med NorgesGruppen. NorgesGruppen overtar Joh. Johannson Kaffe AS NorgesGruppen og UNICEF Norge lanserte vann sommeren 2008 NorgesGruppen Årsmagasin 2008 3
tema: året 2008 Lokalmatsatsing i NorgesGruppen iden 2005 har NorgesGruppen hatt en samarbeidsavtale med KSL Matmerk, der hensikten har vært å s sikre godkjente spesialiteter og produkter markedsadgang gjennom selskapets butikker. Dette gjelder spesielt for matprodukter som KSL Matmerk godkjenner for bruk av Spesialitet-merket og produkter med lovbeskyttede produktnavn (Beskyttede betegnelser). NorgesGruppens satsing på lokalmat er ifølge KSL Matmerk av stor betydning for mindre lokalmatprodusenter rundt om i landet: KSL Matmerk har som en viktig oppgave å sikre produsenter av norske matspesialiteter bedre markedsadgang for produktene sine. Avtalen med NorgesGruppen gir produsentene en viktig mulighet til å få vist fram det spesielle av den norske maten. Samtidig kommer dette også forbrukerne til gode i form av valgmuligheter og bedre tilgang på spesiell og lokalprodusert mat, sier administrerende direktør Gabriella Dånmark i KSL Matmerk. I 2008 ble satsingen på lokalmat ytterligere forsterket gjennom et pilotprosjekt i Joker-kjeden der man ville øke tilgjengeligheten til lokal og regional mat på utvalgte steder. Rundt 40 Joker-butikker var med fra starten i 2008, og satsingen har rettet seg spesielt mot turister, både norske og utenlandske. For butikkene som var med i pilotprosjektet, innebar det et spesifikt sortiment av 15 20 forskjellige produkter både nasjonale, regionale og lokale spesialiteter, i tillegg til synlig merking og profilering av disse ved hjelp av plakater, etiketter og lignede. Pilotprosjektet i Joker har vært en suksess, og under merkelappen «Smaken av Norge» vil man i 2009 utvide lokalmatsatsingen til å gjelde alle landets Joker-butikker. Dette betyr økt tilgjengelighet for lokalmat og spesialiteter i over 450 butikker rundt om i hele landet. Pilotprosjekt i Joker-kjeden i 2008 4 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
ASKO på offensiven med nye lagre ASKO Rogaland flyttet høsten 2008 inn i et helt nytt engrosanlegg på nærmere 30 000 kvadratmeter i Gjesdal utenfor Stavanger. En stor del av den inngående varestrømmen er automatisert, som det første anlegget i sitt slag i Norge. Rogaland er Norges fjerde største handelsområde og en vekstregion for NorgesGruppen. Det er også vedtatt å bygge helt nytt sentrallager på Vestby, atskilt fra den øvrige regionale engrosvirksomheten der. Prosjekteringen er i gang, med antatt oppstart i 2011. ASKO Rogaland flyttet inn i nytt lager høsten 2008 MIX lanserte «fyll bøtta» i januar 2008 ny profil innen faghandel I desember 2008 ble bokhandelkjeden Libris og Bok og Kontorkjedene AS samlet under felles profil: Thanke. Thanke er et heleid datterselskap av NorgesGruppen, og satser på tre områder: bokhandel gjennom Libris, kontorrekvisita gjennom Kontorspar og engrosvirksomhet gjennom Thanke Engros. I desember etablerte også Thanke Engros et pilotprosjekt sammen med Norges Gruppen Kategori/Innkjøp om testsalg av bøker i utvalgte NG-butikker og storkiosker. Thanke Engros har avtale med alle bokforlagene og vil dermed kunne tilby butikkene et godt utvalg bøker. Hovedfokuset vil imidlertid være på bestselgere. Libris og Bok og Kontorkjedene AS ble samlet under felles profil i 2008 Gjenbruksposer i alle kjedene I løpet av 2008 lanserte alle av NorgesGruppens dagligvarekjeder gjenbruksposer som et alternativ til plastposen. Slitesterke og rommelige nylonposer som kan brukes om og om igjen er blitt kjedenes tilbud til forbrukere som ønsker dette. Gjenbruksposen ble godt mottatt av kundene, og allerede utpå høsten 2008 målte man en nedgang i plastposer på 7 8 prosent hos kjedene KIWI og Meny. Reklamefilm-pris til MIX MIX er en av Norges største aktører på salg av godteri i løsvekt. MIXs visjon er å være den beste godteributikken med et godt utvalg av mat og drikke. I januar 2008 lanserte MIX konseptet «fyll bøtta» med løsvekt, og presenterte samtidig tre bøttepirater. Under utviklingen av konseptet ble også ideen om å produsere en leken animasjonsfilm født. Filmen omhandler tre «bøtte-pirater» som finner en hule full av godteri. Filmen vant Bergens Tidende-prisen for beste reklamefilm i begynnelsen av 2009 og er vist både på kino, tv og på skjermer i butikkene. ny storavtale innen storhusholdning NorgesGruppen inngikk i begynnelsen av 2008 avtale med Statoil Norge som grossistleverandør av mat- og kioskvarer, samt innkjøpsassistanse for deres bensinstasjoner i Norge. Avtalen gjelder leveranse av grossisttjenester for mat- og kioskdistribusjon samt innkjøpsassistanse i Norge til Statoil-kjedens 430 butikker i Norge. NorgesGruppens konsernsjef Sverre Leiro uttalte ved avtaleinngåelsen at man ønsker et langsiktig samarbeid som vil bety økt konkurransekraft for begge parter. Statoil Norge AS begrunnet valget av NorgesGruppen/ASKO som grossistleverandør med en helhetlig vurdering av kommersielle og tekniske kriterier. Bank i Butikk til flere Etter et vellykket pilotprosjekt fortsatte man i 2008 med utrullingen av Bank i Butikk i utvalgte butikker i NorgesGruppens kjeder. Fra starten med 20 butikker i pilotprosjektet ble tjenesten i løpet av 2008 utvidet til å gjelde over 850 butikker over hele landet.med Bank i Butikk kan butikkene tilby en ekstra tjeneste til sine kunder når de likevel er i butikken og handler. Dette innebærer blant annet å ta ut og sette inn penger, sjekke saldo, samt regningsbetaling. Kundene trenger kun bankkort og PIN-kode for å benytte seg av tjenestene. 850 butikker med Bank i Butikk i 2008 SPAR nominert til årets sponsor SPAR har siden 2001 hatt en sponsoravtale med Norges Håndballforbund og er hovedsponsor til det norske herrelandslaget i håndball. Det var derfor en viktig anerkjennelse av dette samarbeidet da SPARs tv-reklame «Varmmat til servering», med håndballspillerne Håvard Tvedten og Glenn Solberg, høsten 2008 ble nominert til årets sponsor. Nominasjonen ble gjort av Sponsor- og eventforeningen, og målet med reklamekampanjen var å bruke sponsoratet og håndballprofilene til å utnytte oppmerksomheten og publisiteten under EM på hjemmebane. Alle kjedene fikk gjenbruksposer i 2008 Ble grossistleverandør til Statoil Norge i begynnelsen av 2008 SPAR nominert til årets sponsor i 2008 NorgesGruppen Årsmagasin 2008 5
tema: året 2008/kiwi «Vi har alltid satt oss litt hårete mål, men vi har klart det med god margin» Kiwi først utenfor Norge Danmarks første Kiwi-butikk åpnet i Århus etter sommeren. Deretter åpnet tre butikker hver eneste uke, inntil butikk nr. 50 åpnet dørene før jul. Butikkene stengte som Alta-butikker fredag ettermiddag og åpnet som Kiwi neste torsdag. Hver uke reiste ni norske butikk- og driftssjefer til Danmark for å hjelpe til med åpningen av butikkene, som er Norges- Gruppens første etablering utenfor Norge. Danskene har tatt svært godt imot Kiwi, takket være lengre åpningstider og større vareutvalg enn danskene er vant til fra lavpriskjedene. Butikkene har opplevd 30 prosent omsetningsvekst etter omprofileringen. Ytterligere 15 danske Kiwibutikker åpnes i 2009, og målet er 100 butikker i løpet av 2010. 50. Kiwi-butikker åpnet i Danmark i 2008 6 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
Turbo-år for Kiwi Kiwi er NorgesGruppens største profilhus, men hviler ikke på laurbærene. ei, beklager jeg er sen. Her er det tett program som h vanlig! Per-Erik Burud, administrerende direktør i Kiwi, strekker energisk frem hånden der han kommer småløpende i resepsjonen hos Kiwi Norge på Lierstranda. Burud og hans kolleger har lagt bak seg et svært travelt år med åpningene av hele 26 nye butikker, 26 reåpnede butikker, oppstarten av Kiwi Danmark med 50 butikker, pluss lanseringen av ti søndagsåpne Kiwier og landets første stor-kiwi. Jøss, når jeg ramser opp, har det jo skjedd en del. Og jeg som trodde jeg kjeda meg i fjor! spøker han. I resepsjonen står et oppslag over antall Kiwi-butikker. 446 står det nå, men om ikke lenge kommer et nytt oppslag. Det åpner i snitt en ny Kiwi-butikk annenhver uke. Vi har det fokuset: Hele tiden jakte på noe nytt. Drivkraften er flere butikker, høyere omsetning. Men det går aldri fort nok! Hårete mål Omsetningen for 2008 ble 1,1 milliarder høyere enn budsjettert, og landet på nesten 15,7 milliarder. For et par år siden satte de som mål 20 milliarder i omsetning i 2012. Nå ligger de an til å nå den magiske grensen allerede i 2010. Vi har alltid satt oss litt hårete mål, men vi har klart det med god margin. Vi tør å kline til, vi gir bånn gass fremover, fortsetter energibunten. Grunnene til at 2008 ble så bra for Kiwi, var flere. Kiwi har hatt god vind i seilene i mange år. Godt sommervær trakk folk til en tilgjengelig butikk som Kiwi, mens finanskrisen har fått flere til å oppsøke lavprisbutikker. Dessuten har Burud tro på at Kiwis kultur har brakt dem dit de er i dag. Vi har en vinnerkultur. Vi var tidlig ute med konkurranser og kåringer av beste butikker, og vi har et konsept og en bonusordning som gjør at unge butikksjefer kan stå på og komme seg frem. Dessuten er vi folkelige, tilføyer han. Vi som jobber på hovedkontoret, er ikke gallionsfigurer i dress, det er lov å ha en fleipete tone. Moms-suksess En viktig nøkkel til 2008-suksessen er også frukt- og grøntkampanjen. Kampanjen som lover at Kiwi kutter momsen på frukt og grønt, og som har fått nordmenn til å kjøpe 12 450 000 kilo mer frukt og grønt hos Kiwi, fra starten og ut 2008. Vi traff noe i tiden, med fokus på helse og sunnhet, sier markedssjef i Kiwi Tron Eggen, og legger til: Vi har hatt fokus på dette budskapet 100 prosent, og alt fra markedsføring til utføring i butikk har vært veldig bra gjennomført. Kampanjen skulle egentlig vare ut 2007, men ble en så stor suksess at den fortsatt holder stand. Totalt har kampanjen kostet over 200 millioner kroner i 2008, og vi har fått igjen en omsetningsvekst på minst 500 millioner kroner. Isolert sett er det muligens ikke verdt det, men det er en investering ved at vi tiltrekker eksempelvis barnefamilier, som blir vant til å handle på Kiwi. Totalt sett er det udiskutabelt meget bra også når man tar med kostnadsbildet, sier Burud. Nye erobringer står selvsagt på planen også i 2009. Et av målene er å ta en større del av helgehandelen gjennom konseptet «Go helg». Vi er norgesmestre i mandager. Nå gjelder det å ta slutten av uka også, erklærer Burud. «Kampanjen skulle egentlig vare ut 2007, men ble en så stor suksess at den fortsatt holder stand» Suksess for første Stor-Kiwi Norges største Kiwi åpnet i fjor. Stor-Kiwi i Brumunddal er 1850 kvadratmeter stor og har 500 flere varelinjer enn en vanlig Kiwi-butikk. Kundene er kjempefornøyde, og omsetningen har økt betraktelig. Dette er et genialt konsept. Rett og slett kjempe moro! utbryter butikksjef Jørn Vegar Jonsdal. 25. september i fjor åpnet Kiwi Brumunddal som landets første stor-kiwi. Butikken ble nesten doblet i størrelse, fikk økt tilgjengelighet for kundene og ble bedre tilrettelagt for de ansatte i deres arbeid. Kundene har fått bedre plass til å slå av en prat mellom reolene, de kan ta det mer med ro mens de handler, mens vi har fått bedre tid til å hjelpe dem. Det synes på snitthandelen, som har gått opp med mellom 25 og 30 kroner. I tilknytning til butikken ligger en 100 kvadratmeter stor søndagsåpen Kiwi. Også her går det unna, selv om det er litt nytt for brumunddølingene. Det er et enormt godt tilbud, og så kan forbrukerne selv velge om de vil benytte det. Her får de ferskt brød og fersk frukt også på søndagen, til samme pris som Kiwi ellers har, sier butikksjefen. 1600 1700 kunder er innom hver søndag. Hva de kjøper, analyseres nøye, slik at Jonsdal og hans 37 ansatte kan tilby kundene nøyaktig det de vil ha. Ettersom dette er et nytt konsept, legger vi mye i analyse av hvilke produkter kundene ønsker på søndagene. Hver uke forbedrer vi tilpasningen av vareutvalget, og resultatet er at snitthandelen stadig øker. I løpet av 2009 skal mellom tre og fem Stor-Kiwier åpnes, noe Jonsdal applauderer. Er man tro mot konseptet og står på, er Stor-Kiwi en garantert suksess. Stor-Kiwi i Brumunddal åpnet september 08 NorgesGruppen Årsmagasin 2008 7
tema: året 2008/meny-ultra matkunstneren Den dobbelte NM-vinneren i kjøttfag, Øyvind S. Ramsøy, gjør akkurat det samme i konkurranser som bak ferskvaredisken han lager velsmakende retter og formidler kunnskap og matglede. å bli NM-vinner i kjøttfag krever mye trening, konsentrasjon og matglede. Før NM i fjor var det trening hver søndag, i tillegg til én hverdag i uken, forteller Ramsøy. Han er veldig fornøyd med oppbakkingen fra Meny. Det er mange flinke folk med riktig fokus i Meny. Her er man opptatt av at både det sosiale og det faglige miljøet skal være på topp, sier Ramsøy. Mattips og handlehjelp Han har gått gradene i Meny, fra ekstrahjelp i oppvasken i Meny Indre Havn i 2002 til ferskvaresjef i Meny Haslesenteret. Det som er unikt ved Meny, er alt du får i tillegg til varene, som service, kunnskap, inspirasjon. For ikke å snakke om mattips og handlehjelp, sier Ramsøy, som ikke trenger å gå lenger tilbake enn gårsdagen for å finne et godt eksempel. I går hjalp jeg en godt voksen mann med å handle inn til middag. Han var ikke så vant til å lage mat. Visste bare at han ville ha noe med kjøtt, forteller Ramsøy. Formidler matglede Det er denne delen av jobben jeg liker best, å snakke om mat, videreformidle min egen glede ved å finne de rette råvarene, eksperimentere med ulikt tilbehør og få tilbakemelding fra kundene om sluttproduktet, sier han entusiastisk, og styrer handlevognen i retning ferskvaredisken. For det er ferskvarene til Meny som gjør dem unike. Det er ferskvarene som får hele sanseapparatet til å dirre av fryd og det er folkene i ferskvaredisken som gjør handleopplevelsen bedre, enklere og mer vel smakende; du har vel aldri forlatt en Meny-butikk uten å ha forsynt deg med minst én smaksprøve? Konkurransen speiler hverdagen Like viktig som å kunne lage maten er det å kunne formidle kunnskapen og matgleden både i butikken og i konkurransen. NM er lagt opp på en slik måte at konkurransene skal speile hverdagen i en butikk dommerne vurderer stykkingen av kjøttet, valget av ferskvareprodukter, og til slutt formidlingen og smaksopplevelsen. Det holder ikke at du har god knivføring, det er også viktig at rettene er enkle å tilberede hjemme, og at du kan formidle kunnskapen din til matinteresserte mennesker, forklarer Ramsøy. Selv presenterte han et middelhavsinspirert bord under den siste konkurransen, med blant annet tapasribbe, pestorull og mozzarellabiff. Jeg har vært i Spania nesten hver sommer siden jeg var liten, og lært mye der. Men jeg blandet inn en del norsk også. Fant retter av begge nasjonaliteter som gikk godt sammen, forteller Ramsøy. Noe pokalene som står på ferskvaredisken på Meny Haslesenteret er et godt bevis på. «Det er mange flinke folk med riktig fokus i Meny» 02 01: Greit med handlehjelp når man kommer til hyllene med matolje på Meny: Trøffelolje er kjempegodt til grønnsaksretter, sier Øyvind S. Ramsøy. 01 02 02: Ferskvaredisken på Meny Haslesenteret er en fryd for sansene. 03: Kanskje en hvitløksentrecôte med smør og basilikum kunne smake? spør den dobbelte NM-vinneren i kjøttfag, Øyvind S. Ramsøy. Norgesmester i kjøttfag 2008 8 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
03 Kunnskap gir økt matglede Alle de ansatte i Ultra har sterk fagkompetanse. Det er et krav når du jobber med ferskvarer, sier rekrutteringsansvarlig hos Meny-Ultra Linda Leone. I butikker med bakerier bakes alt fra bunnen av samme dag. I et samfunn som i økende grad fokuserer på sunnhet og kosthold, legger Meny og Ultra stor vekt på å lage velsmakende produkter med riktig sammensetning av nødvendige næringsstoffer. For å opprettholde kvaliteten drives det utstrakt og systematisk opplæring. Vi trenger flinke folk som kan tilby noe spesielt i butikkene våre, og som kan videreformidle kunnskapen til kundene, i form av tips om tilberedning eller hele måltidsløsninger. Vi skal ose av trygghet og matglede, og til det trenger vi kunnskap, sier Leone. Tre medaljer til Meny i NM i sjømat Gull: Ellen Margrethe Kalvenes, MENY Tolvsrød Sølv: Klas Roger Arvesen, MENY Indre Havn Bronse: Brian Brunsvig, MENY Bogstadveien Vinneren går videre til Nordisk Mesterskap i Göteborg. Gull og bronse i NM for Kjøttfag lærlinger Gullet gikk til Lene Lindland, Meny Oslo City Bronse til Tina Aase, Meny Indre Havn Gull og sølv i NM i kjøttfag Gullet gikk til Øyvind Skjerstad Ramsøy, Meny Haslesenteret Sølvet gikk til Stian Gundersen, Meny Saltrød Gull i Nordisk mesterskap i sjømat Gullet gikk til Ellen M. Kalvenes fra Meny Tolvsrød Treningssamling før konkurransen: I Meny-Ultra kan de ansatte være med på kurs og treningssamlinger foran hver konkurranse. Centra ColosseuM best på frukt og grønt Det var en stolt frukt- og grøntansvarlig i Centra Colosseum, Veronica Olsen, som tok imot prisen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Førsteplassen i kategorien «Hypermarked» kom etter imponerende score på samtlige kriterier. Vi er fortsatt et stykke fra «Fem om dagen», men tallene fra de siste seks årene viser at den grønne trenden er økende i Norge. Ved å iverksette en konkurranse hvor de beste butikkene blir trukket frem, er ønsket effekt å motivere til et enda større forbruk hos kunden, sier Veronica Olsen. NorgesGruppen Årsmagasin 2008 9
tema: kjøpmannshuset 01 Hjertelige smil i sør To unge kvinner har fått dreisen på hver sin Joker-butikk i Kristiansand, med bare kvinnelige ansatte. 02 l everandørene som kom hit, pleide å spørre meg «Butikksjefen, hvor er han?» ler Anna Terese Eretveit (28), butikksjef og innehaver av Joker Tinnheia. For fremdeles hører det til sjeldenhetene at butikksjefen ikke bare er en kvinne, men også en av de yngste i butikken. Anna tok over den lille Joker-butikken for fire år siden, etter å ha vært butikksjef fra hun var 22. Jeg tenkte «Det er sikkert greit i et par år for å ha på CV-en», men så ble det noen flere år. Det er jo veldig hyggelig her, det synes både vi og kundene, smiler Anna. Dagens høydepunkt Faste kunder er det mange av på Joker Tinnheia. De eldre kundene har gjerne butikkbesøket som dagens høydepunkt. Her kan de slå av en prat, og ikke minst får de hjelp til å bære varene ut til bilen. Jeg må jo innom og se at alt er bra med dem, sier Mary Olsen (84), bare kalt «Besta» av de ansatte. I dag er hun innom med kake til damene. Annas venninne Linette Moy Vik (24) tok over Joker Kronprinsensgate i Kristiansand bare 18 år gammel. Begge har hatt en god omsetningsøkning siden de overtok, og begge har bare kvinnelige ansatte. Akkurat det siste mener de er litt tilfeldig, men de medgir at det er en liten forskjell på kvinnelige og mannlige butikkmedarbeidere. Jeg tror jenter har mer av «ryddegenet» i seg. De er mer opptatt av å holde butikken pen og ryddig. Det er vel sånn det er hjemme hos folk også, ler de to. «Kundene kommer til oss fordi de ønsker noe annet enn en upersonlig storbutikk» Ekstra service De to butikksjefene setter service i høysetet i sine butikker. Vi kan ikke konkurrere på pris og utvalg, men våre ansatte skal kunne prate med kundene og yte ekstra service. Suksess med Joker i 2008 10 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
03 02 1: hvorfor er du kjøpmann? 2: Hva har vært spesielt med 2008? 03 01: Anna Terese Eretveit har travle dager, som eier og butikksjef i Joker Tinnheia. Ragnhild Pettersen Butikksjef, SPAR Fauske 1: Det er en veldig spennende bransje. Det er stadig endringer, så arbeidshverdagen blir utfordrende, og man unngår rutinearbeid. 2: Nabobutikken stengte for å pusse opp, det ble en hektisk periode for oss. Vi fikk smake hvordan det er å være større! 02: Både Anna og venninnen Linette Moy Vik, butikksjef i Joker Kronprinsensgate, er opptatt av ryddige butikker. 03: De mange faste kundene setter pris på den personlige servicen. Kundene kommer til oss fordi de ønsker noe annet enn en upersonlig storbutikk, sier Linette. Nettopp dette er kjernen i Jokers profil, en profil de begge er svært fornøyde med. Jeg ville ikke drevet butikk knyttet til noen annen kjede, sier Linette, og Anna sier seg enig: Joker står for det lokale, det ærlige og for god service. Det vises gjennom markedsføringen, som sier at våre smil skal komme fra hjertet. Nye utfordringer Kjøpmannsrollen har fått et litt annet innhold enn tidligere, tror de to unge butikksjefene. Før hadde nok kjøpmennene mindre utdanning, butikkene gikk ofte i arv, og de sto mer alene når det gjaldt forhandling av priser. Det siste er de glad de slipper å gjøre selv, som del av Joker og NorgesGruppen. De mener det er lettere å være kjøpmann i dag, så lenge man er tilknyttet kjedene. Men det er ikke fritt for utfordringer, med hardere konkurranse og større prispress. Med søndagsåpne butikker kan de heller aldri ta seg helt fri. Nærbutikken tilbake Mens Anna eier sin Joker-butikk, er Linettes butikk eid av NorgesGruppen. Jeg skulle gjerne kjøpt den, fordi man da står friere til å bestemme hva man ønsker å gjøre med og i butikken, sier Linette, som likevel ser en trygghet i å være eid av NorgesGruppen. Anna plages imidlertid ikke av risikoen ved å eie selv. Jeg leier både lokaler og inventar, så om det skulle gå dårlig, er det bare varene jeg må selge ut, så det skal gå bra. Ingen av dem frykter imidlertid dårlige tider. Det var en periode det så mørkt ut for nærbutikkene, men ønsket om nærbutikker har kommet tilbake, samstemmer de to Kristiansands-jentene. Lill-Tone Aronsen Daglig leder, Joker Drammensveien 1: Jeg er født til det! Jeg er tredje generasjon som driver. Det er som kongebarna: vi vurderer aldri noe annet. 2: Det har vært vanskelig å rekruttere folk. Rune Stangeland Kjøpmann, Joker Lysefjorden 1: Det er kjekt å være kjøpmann, man treffer masse folk, og ingen dager er like. 2: Det var sydentemperatur hele sommeren, så det var masse turister og hyttefolk her. Og så har vi renovert butikken. Kjøpmannsåret 2008 NorgesGruppen Årsmagasin 2008 11
Gir folk en bedre NorgesGruppens løfte til befolkningen er å gi dem en bedre hverdag. Konsernsjef Sverre Leiro er ikke i tvil om at NorgesGruppen gjør nettopp det. i tar kunden på alvor. Fordi vi følger med både v på kundenes handlemønster og på utviklingen i befolkningen, kan vi gi kundene det de etterspør og trenger, sier Sverre Leiro, og trekker raskt frem en rekke eksempler: Mer ferdigmat til travle familier, mindre forpakninger for de stadig flere som bor alene, flere økologiske varer og fairtrade-produkter til de miljøbevisste. Dessuten har vi gitt folk ekstremt mye bedre tilgjengelighet, med lengre åpningstider mange steder, og med både post, bank og legemidler i butikk, understreker Leiro. Årelang suksess NorgesGruppens suksess med økte markedsandeler år etter år tror han nettopp skyldes evnen til å ta kunden på alvor, også gjennom å tilby et bredt spekter av butikkjeder. De fleste handler tre ganger i uken og ønsker ulike butikker til hverdagshandel og helgehandel. Vi gir dem variasjon, sier NorgesGruppens øverste leder, som også er opptatt av å opprettholde nærbutikkstrukturen i vårt langstrakte land. Nærbutikken er viktig for opprettholdelsen av lokalsamfunnet. Viktigere enn skolen, presiserer Leiro. Det gleder derfor hans hjerte at Joker, kjeden som samler mange av distriktsbutikkene i Norge, har hatt et veldig godt år og er Norges største dagligvarekjede målt i antall butikker. For selv om Sverre Leiro nå sitter høyt til værs bak store glassflater i NorgesGruppens nye lokaler på Skøyen i Oslo, har oppveksten på gården på Voss sørget for et nært forhold til bygdene i Norge. Butikkspion Et nært forhold har han også til NorgesGruppens kjeder, som fast kunde hos dem alle. Handleturer kona ikke nødvendigvis er like fornøyd med. Jeg er som de fleste; bevisstløs i handlingsøyeblikket, ler Leiro. Han ser nemlig ikke nevneverdig mye verken på prisene eller på handlelista. Men hvordan butikken ser ut, det får han med seg. Og er ikke butikken som den skal, tar ikke konsernsjefen mye for å rydde opp i hyllene. Ikke sjelden går det også en SMS til kjedelederne enten med ris, men like gjerne med ros. Man kan reklamere så mye man vil, men er ikke alt på stell i butikken... Vi må huske at alt vi driver med er lavinteresseprodukter, avbryter han seg selv. Selv om dagligvare kan være lavinteresse for andre, gjelder ikke det for Leiro selv. Etter 30 års arbeid med mat og drikke i Stabburet, Stabburet Nora, Orkla og NorgesGruppen, er han ekstremt engasjert i temaet. Det er så moro! Når jeg møter folk, er praten i gang bare jeg nevner hva jeg jobber med. Jeg har mareritt om å være administrerende direktør for et selskap som produserer skruer og muttere! Høydepunktene Høydepunktene for NorgesGruppen i året som har gått, summerer han opp på følgende måte: Kiwis Danmarks- 12 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
«Det er så moro! Når jeg møter folk, er praten i gang bare jeg nevner hva jeg jobber med» intervju Hvem: Sverre Leiro Hva: Konsernsjef i NorgesGruppen NorgesGruppen Årsmagasin 2008 13
«I gode tider bruker folk penger på å spare tid, i dårligere tider bruker man tid på å spare penger» Konsernsjef Sverre Leiro er en engasjert kunde og forbruker, og han trives godt ute i NorgesGruppens butikker. satsing, den nye avtalen med Statoil samt fornyede avtaler med Shell og Esso, i tillegg til innflytting i nytt, stort engrosanlegg i Rogaland. Dessuten brenner han for miljøarbeidet NorgesGruppen har intensivert i året som har gått, et arbeid som ikke bare er lett. Dette er komplekse løsninger som krever mer enn å bare slå av bryteren. Vi er ydmyke i forhold til dette, men gjør mye nybrottsarbeid. Kanskje når vi ikke alle målene vi har satt oss, men vi legger hodet på blokka, sier en offensiv Leiro, som mener dagligvarebransjen må jobbe hardere enn andre bransjer for å overbevise forbrukerne om at de tar miljø på alvor. Vi er en stor miljøbelaster, med stort transportbehov og forbruk av energi. I tillegg ser jo folk selv hvor mye de kaster tilknyttet dagligvare, både av mat og emballasje. Nytt på nett Nettbutikken flust.no så dagens lys ved årsskiftet og skal styrke NorgesGruppen på flere fronter. Blant annet kan kompetansen derfra om innovasjon og innkjøp av spesialvarer komme også de fysiske butikkene til gode. Nettbutikken gir dessuten mulighet til å komme tettere på kundene. I dag skyter vi med hagle i markedsføringen og treffer ikke så godt. Gjennom netthandelen kan vi tilpasse kommunikasjonen bedre. Dialogmarkedsføring blir veldig viktig innenfor dagligvarebransjen i tiden fremover, og nett og mobil blir to vesentlige plattformer for dette, tror Leiro og demonstrerer med stor innlevelse opplevelsen av å gå forbi en SPAR-butikk i nær fremtid: Pling! SPARs middagstips, rett i lomma! Hardere konkurranse Leiro forventer en tilspissing av konkurransen i dagligvarebransjen fremover, og spår at resultatet blir en ny satsing på hard discount. Ja, hvis lavprisbutikkene fortsetter å utvide sortimentet slik de gjør i dag, åpner det for en ny satsing med langt færre produkter og langt billigere priser, slik som Rema og Rimi var i starten. Karusellen er allerede i gang, sier Leiro. Denne spissingen av dagligvarekonseptene regner han også med vil få en parallell hos supermarkedene, som har blitt utfordret av finanskrisen. Finanskrisen medførte en rask mental endring. Det skjedde noe i folks hoder, selv om de ikke selv ble rammet økonomisk. I gode tider bruker folk penger på å spare tid, i dårligere tider bruker man tid på å spare penger, poengterer Leiro. Nå mener han supermarkedene må kommunisere tydeligere hva de tilbyr, nemlig ansatte som kan gi tips, mulighet til å kjøpe akkurat den mengden du trenger, og et utvalg som lavprisbutikkene ikke kan tilby. Nye muligheter Leiro ser ingen ytterligere utenlandssatsinger eller oppkjøp i nye bransjer for NorgesGruppen i sin krystallkule den nærmeste fremtiden. Nå er det tid for å fullføre det man har startet, blant annet i Kiwi Danmark og i Libris her hjemme. Vi har mye ugjort i disse prosjektene, så de må få fullt fokus, konstaterer Leiro, men etter en liten tenkepause tilføyer han med et smil: Men det er klart, blir dette suksess, så åpner det helt nye muligheter. 14 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
tema: innsikt og TRENDER jakten på egne merkevarer På et kjøkken på Skøyen testes morgendagens egne merkevarer. 01 unil AS Eies av NorgesGruppen Ansvarlig for utvikling, innkjøp og markedsføring av Norges- Gruppens egne merkevarer Kvalitetssikrer varedeklarasjon og produksjon Ansvar for all importvirksomhet i konsernet Del av det nordiske innkjøpssamarbeidet United Nordic NorgesGruppens egne merker se side VIII D et blir stille i testkjøkkenet hos NorgesGruppen. Veldig konsentrert smakes, luktes og noteres det. I seks små båser sitter utvalgte testpersoner blant de ansatte for å vurdere to nye varianter av hvitløk i lake. Holder produktene mål, blir de kanskje lansert under Eldoradomerket senere i år. Dersom produktene gjør det bra i den interne testen, går de videre til en ekstern test blant forbrukere, forteller markedssjef Nina Brendsrud-Andersen i Unil AS, NorgesGruppens selskap for utvikling av egne merkevarer. Testpersonene internt er rekruttert fra en database over ansatte i NorgesGruppen. Deltakerne plukkes ut avhengig av målgruppen for produktet. Ofte tester vi produktene mot et eksisterende produkt. Produktene vi tar inn under et av våre merker, må score like bra eller bedre enn et tilsvarende merke i kategorien som det skal konkurrere med, forklarer Brendsrud-Andersen. Styrker kjedene NorgesGruppen har en rekke ulike egne merkevarer. Det største merket er First Price, med nærmere 300 varelinjer spredd i alle kategorier. First Price er det billigste alternativet, mens resten befinner seg i medium-segmentet, i konkurranse med andre merkevarer. Det er tre grunner til at NorgesGruppen utvikler egne merkevarer. Bjørn Larsen, administrerende direktør i Unil AS, forklarer: De egne merkevarene skal øke kjedenes konkurransekraft på dagligvare. De skal også øke differensieringen ved at vi har andre konsepter som kan konkurrere mot resten av dagligvarekjedene. Og det skal selvsagt øke lønnsomheten for kjedene og for NorgesGruppen. Før produktene kommer til testkjøkkenet, har Unils produktsjefer vært i arbeid. De får i oppdrag å finne nye produkter, basert på behov hos NorgesGruppens kjeder. Så leter de blant leverandører eller på messer etter produkter som dekker behovet, både på pris og kvalitet. Overlever produktet deretter de interne og eksterne smakstestene, overtar markedsavdelingen. Også emballasje og design testes både internt og eksternt, før vi lanserer produktet, forteller markedssjefen. Populære produkter NorgesGruppens egne merkevarer har opplevd en vekst på 20 prosent i 2008. Tallet for First Price er hele 32. Finanskrisen forklarer nok noe, men forbrukerne har også fått større aksept for egne merkevarer. De har kommet godt ut i tester, og det er blitt vanlig med egne merker også i andre bransjer, bemerker Bjørn Larsen. Så gjenstår det å se hvordan testen slo ut for hvitløken. Testansvarlig Grete Nordgård kikker raskt gjennom evalueringsskjemaene. Jo, dette ser foreløpig veldig bra ut, sier hun fornøyd. Så da finner kanskje forbrukerne NorgesGruppens egen hvitløk i lake i butikkene om ikke så lenge. 02 01: Ansatte fra NorgesGruppen utgjør testpanelet når nye egne merkevarer skal testes. 02: Markedssjef Nina Brendsrud- Andersen og administrerende direktør Bjørn Larsen i Unil AS leder arbeidet med NorgesGruppens egne merkevarer. NorgesGruppen Årsmagasin 2008 15
tema: innsikt og TRENDER SVARENE ligger i handlekurven Friske urter eller tørt krydder? Ferske eller frosne grønnsaker? Nøtter eller potetgull? Dette avgjør hvilken type kunde du er. i nnholdet i handlekurven forteller oss mye om kundens livsstil og vaner, sier Truls Fjeldstad, daglig leder i Sylinder, NorgesGruppens eget analyseselskap. Sylinders ni ansatte studerer samtlige kjøp som gjøres i NorgesGruppens kjeder. Hvert år analyserer og grupperer de flere hundre millioner «bonger» fra butikkene, for å få dypere innsikt i forbrukernes kjøpsatferd og behov. Tilpasser sortimentet På bakgrunn av hva og hvordan kundene handler, deles de i sju segmenter. Slik kan man se store forskjeller mellom kundemassen hos eksempelvis Kiwi og Meny. Segmentene hjelper kjedene med å tilpasse sortimentet til sine kunder. Det er et godt styringsverktøy som forteller hvilke typer kunder man har godt grep om og hvem man eventuelt sliter med å holde på, sier Fjeldstad og fortsetter: Det er til hjelp i innkjøpsprosessen, men vi evaluerer også nye produkter etter at de er tatt inn. Vi ser raskt om produktet har livets rett. Sylinder leverer i tillegg driftsrapporter der man kan se nøyaktig når hvilke varer selges. Dette er nyttig for å følge opp for eksempel kampanjetilbud. Hvis en butikk ikke solgte noe av den annonserte tilbudskyllingen etter klokken tre på onsdag, er det trolig fordi varen ikke fantes i hyllene akkurat da. Noe som medfører mange skuffede kunder. Vi går grundig til verks for å skaffe butikkene de dataene de trenger. Vi går helt «til bånns» og analyserer det kundene faktisk gjør, ikke det de sier at de gjør, poengterer Fjeldstad. 01: Truls Fjeldstad er daglig leder i Sylinder, selskapet i NorgesGruppen som analyserer kundenes handlevaner. Fornuftig trend Finanskrise og trangere tider til tross, Sylinder-sjefen tror ikke det medfører at «De kvalitetsbevisste» går over til å bli «Prisbevisste». Vi ser tydelig at det er blitt «lurt å være fornuftig». Men økningen for First Price skyldes først og fremst at de som allerede kjøper First Price, kjøper mer av dette. De kvalitetsbevisste fortsetter å kjøpe produktene de har gjort før, sier Fjeldstad, men peker på at supermarkedene merker økt konkurranse fra lavpriskjedene også når det gjelder utvalg. De må dermed bli stadig flinkere for å sikre at de kvalitetsbevisste kundene gjør alle sine handler hos dem. 16 NorgesGruppen Årsmagasin 2008
tre KUNDEsegmenter 01: Prisbevisste familier den typiske kunden hos Kiwi Budsjettorienterte barnefamilier med et relativt balansert kosthold. Kjøper First Price når det er mulig, og mye frossenvarer og økonomiforpakninger. 02: Tradisjonell husmannskost den typiske kunden hos Joker og SPAR Handler ofte, men lite hver gang. Handler tradisjonelt, de baker, er nøysomme og til en viss grad prissensitive. Flest over 50 år i distriktene. 03: Den kvalitetsbevisste den typiske kunden hos Ultra, Meny og Centra Opptatt av kvalitet og smak fremfor pris. Ønsker fersk og sunn mat, og liker å lage mat. Mange i aldersgruppen 45 60 år. 01 02 03 De andre segmentene Enkelt og raskt: Mye ferdigmat og impulshandling. Stor andel single mellom 35 49. Kiosk og småhandel: Raske løsninger, ikke opptatt av sunn eller fersk mat. Både unge, single og småbarnsfamilier. Moderne familier: Mat som er enkelt å lage, men sunnere og internasjonale retter. Opptatt av pris, men ikke First Price. Hjemmelaget er best: Opptatt av kvalitet, ikke pris. Vil ha fersk mat, frukt og grønt, men velger tradisjonelt. Lager mat fra bunnen. Flest over 55 år. To store Trumf-lanseringer 2008 var et travelt år med mye arbeid i kulissene for Sylinder, som drifter Trumf. De startet nemlig 2009 med to store nyheter. Først ut er nettbutikken flust.no. Flust.no kan brukes til å ta ut bonusen fra Trumf, men kan også benyttes som en vanlig nettbutikk av Trumf-kunder og alle andre. Nettbutikken er rettet mot barnefamilier, og skal gi dem produkter de trenger enkelt, trygt og billig. Den andre store nyheten er kredittkortet Trumf Visa, lansert i samarbeid med DnB NOR. Kortet gir hele tre prosent bonus på dagligvare i NorgesGruppens butikker og én prosent bonus på all annen handel i hele verden, bortsett fra i konkurrerende dagligvarebutikker i Norge. Trumf er i stadig vekst, med nær 80 000 nye medlemmer i 2008 og 17 prosent økning i salget, forteller Truls Fjeldstad, daglig leder i Sylinder. Fjeldstad regner med at finanskrisen vil bidra til enda flere Trumf-kunder i tiden fremover. Folk blir opptatt av å spare det de kan, og de blir også mer oppmerksomme på pengene de får til gode gjennom Trumf-bonusen. NorgesGruppen Årsmagasin 2008 17
tema: styret disse styrer Styret i NorgesGruppen ASA har det overordnede ansvar for at virksomheten forvaltes og drives på en forsvarlig måte. Styret består av tre kvinner og fem menn, i tillegg til to observatører. Konsernsjef Sverre Leiro deltar også på alle styremøter. Her får du oversikt over styremedlemmene, deres øvrige verv samt styrets viktigste oppgaver. Styremedlem Cato A. Holmsen (1940) Partner/styreformann i FSN Capital og innehar styreverv i Grieg Shipping AS, Aftenposten AS, Eiendomsspar AS, Via Travel Group ASA, Alignment Holding AB, Victoria Eiendom AS og Aura Light AB. Antall aksjer i Norges Gruppen: 0 Styremedlem Bente Nilsen (1959) Kjøpmann. Antall aksjer i Norges Gruppen: 1 797 Styrets leder Knut Hartvig Johannson (1937) Styreleder i Joh. Johannson AS. Antall aksjer i NorgesGruppen: 18 768 KOnsernsjef Sverre Leiro (1947) Antall aksjer i NorgesGruppen: 31 489 styremedlem Alvhild Hedstein (1966) Direktør i Stiftelsen Miljømerking Antall aksjer i NorgesGruppen: 0 Styremedlem Johan Johannson (1967) Direktør i NG ASA og innehar styreverv i Joh. Johannson AS og deres datterselskap. Antall aksjer i NorgesGruppen: 29 253 538 «Det norske markedet har hatt en gjennomgående positiv utvikling gjennom flere år, men dette endret seg i 2008. Etterspørselen ble i løpet av høsten svekket og pessimisme ble forankret hos folk flest. Flere forretningsområder har merket denne utvikling i et marked som er preget av økt fokus på pris og mindre vekt på impulshandel.» fra årsberetningen, Norgesgruppens årsrapport 2008 18 NorgesGruppen Årsmagasin 2008