Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Transkript

1 Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

2 Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring var han helt blind og brukte tandem sykkel for å komme seg rundt. I '65 ble formen sjekket i regi av Kongsberg Våpenfabrikk og godkjent! På danseskolen danset jeg bare med jenter kledd i svart og hvitt. De var de eneste jeg så Arne Nedreberg, 73 år og blind Arne har snart vært blind en mannsalder. Likevel glemmer han aldri da han som 16-åring begynte på danseskole: Synet ble stadig dårligere. Jeg måtte lære meg noen mestringsteknikker. Jentene i hvit bluse og sort skjørt gav så gode kontraster. De var lette å se. Derfor var det dem jeg bøy opp. Vi møter Arne Nedreberg en tidlig høstdag hjemme i Kongsberg. Lukten av nystekte lapper henger i lufta og bedene flommer over av krøllete grønnkål. Det ble kanskje litt mye kål i år ja humrer Arne. Etter å ha jobbet 40 år på Kongsberg Våpenfabrikk har han på sine eldre dager gått over til en litt annen type forsvar : Jeg dyrker grønnsaker. Tomater. Kål. Ett år hadde jeg til og med druer i drivhuset. Ironisk nok mente mange forståsegpåere at da Arne mistet synet, var det på grunn av smørmangel. Også jeg som vokste opp på gård! Var det noe det var nok av der, så var det jo nettopp smør og vitaminer! FOLK VEK UNNA Arne og tre søsken vokste opp på en liten gård i Nordfjord. I entreen henger den foreviget i glass og ramme. Arne peker og forklarer. Noe av det siste han så før synet ble helt borte, var nettopp barndomshjemmet. Han ser det fremdeles for seg. Det ser bratt ut.

3 Vanskelige år: Det var vanskelig å miste synet. Folk vek unna og torde ikke ta kontakt. Noe særlig greie på det ble det ikke før jeg kom til Østlandet og fikk kontakt med Blindeforbundet. Annen type forsvar : Etter at Arne ble pensjonert fra våpenfabrikken har han begynt å dyrke tomater. Men kona må fortelle meg når de er modne... For en som ser. Hva med en som ikke ser? Det må være vanskelig nok å miste synet, om en ikke skal slite med brutalt vestlandsterreng i tillegg? Det var vanskelig, Arne geleider oss inn i stua, men på gården var jeg jo kjent! Jeg fikk tak i en tandemsykkel og kom meg da rundt! Problemet var heller at folk vek unna og ikke torde ta kontakt. Arne setter seg stille ned i stua. Han er kjent hjemme òg. Det er greit så lenge man er kjent. ET GODT LIV MED BLINDE- FORBUNDET 14 år gammel begynte Arne på blindeskole i Trondheim. Blinde og svaksynte ungdommer kom fra hele landet, og det var utedo og fellesdusj i kjelleren. Men det var jo ikke så farlig, ingen av oss så jo noe særlig likevel. Arne ler ned i gulvet og ber oss forsyne oss selv med kaffe og nystekte lapper. Han klarer mye, Arne men akkurat det med kaffeskjenking overlater han helst til andre. Noe særlig greie på det ble det ikke før jeg kom til Østlandet og fikk kontakt med Blindeforbundet. For nå var det ingen vei utenom. 17 år gammel var Arne helt blind. Han måtte lære seg å bruke hvit stokk og å lese blindeskrift. Etter hvert fikk han også via Blindeforbundets arbeidskonsulent jobb på Kongsberg Våpenfabrikk. FIRE FØRERHUNDER Og da ble det greie på både det ene og det andre. Etter å ha fått seg jobb på Raketten, møtte han sin kone Astrid, som han etter hvert giftet seg og fikk en datter med. og i 67 fikk jeg min første førerhund, Othello. Arne smiler; det var en premiehund, men nokså jentegæær n. Når den så ei fin tispe gikk n rett over gata og glemte meg! Men det blei bedre etter at han blei kastrert. Han rusker litt i Katsja, førerhund nummer fire, som ligger under bordet og snorker. Arne vet ikke hva han skulle gjort uten førerhundene sine, og bortsett fra litt løpske hormoner hos den første har han bare ros

4 Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten førerhundene mine. De har alle som en geleidet meg både trygt og godt ned til fabrikken, eller opp til datter n. Arnes øyne : Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Katsja! Jeg datt flere meter rett ned! Måtte lage trapper i jorda for å komme meg opp igjen. Takket være Blindeforbundet: Arne har levd et aktivt liv. Siden 61 har han vært engasjert i fylkeslaget hvor han har innehatt de fleste verv. Han har også vært norgesmester i førerhundbruk 2 ganger. å komme med. De har alle som én geleidet han både trygt og godt ned til fabrikken, eller opp til datteren som har bosatt seg med mann og barn like ovenfor. Bortsett fra en gang hvor det nesten gikk galt. DATT FLERE METER RETT NED De hadde gravd en grøft rett nedi her, og da hunden stoppet, svingte jeg brått for å finne en annen retning. Men det skulle jeg aldri ha gjort! Jeg datt flere meter rett ned! Måtte lage trapper i jorda for å komme meg opp igjen Arne lener seg over bordet og forsyner seg med en av konas hjemmelagede lapper. Men egentlig var det min egen feil, for hunden stoppet jo. Han smiler. Dessuten gikk det jo greit. Og det gjør det jo som regel. Når man er kjent. Eller har førerhund. Når man kan lage sine egne mestringsteknikker eller har et sterkt Blindeforbund å støtte seg til. Jeg kan aldri få takket Blindeforbundet nok, avslutter Arne Nedreberg.

5 Jeg kan aldri få takket Blindeforbundet nok Arne Nedreberg DET KOSTER Å HJELPE Mister du synet i voksen alder, er det kun Norges Blindeforbund som hjelper deg. Men det koster penger å være der for alle svaksynte og blinde. Det offentlige dekker bare en tredjedel av våre utgifter. 2 av 3 kroner må vi samle inn selv. KLARER VI Å SAMLE INN NOK I 2005? I år vil flere hundre nyblinde trenge vårt hjelpeapparat. I tillegg til de tusener av andre som trenger opplæring i hvit stokk og blindeskrift. Mestringskurs. Hjelp til å få jobb. Førerhund. Og mer til. For å kunne hjelpe alle som trenger oss, må vi i år samle inn 60 millioner kroner. Foto: Thomas Barstad, privat og NBF SYNSHEMMEDE TRENGER DEG Tusen takk for at du ikke lukker øynene for de som ikke kan se. Med din og andres hjelp vil vi også i 2005 hjelpe synshemmede som trenger oss helt til de klarer seg selv. Postboks 341 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: E-post: giver@blindeforbundet.no