Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Erfaringer med opplæring og implementering Prosjektleder Vibeke Olufsen Ressursperson Janne Gunnerud Ljosåk Pilotkommune Hilde Haagensen

Videreføring av Prosjekt 2014-2015 «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Delrapport 1 Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør- Trøndelag Delrapport 2 Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten i Oppdal og Melhus kommune 2015 Delrapport 3 Samarbeidsmodell for å analysere og implementere «ungdata» i kommunene i Sør-Trøndelag

Rapport del 1. Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag 70% av frie midlene til helsestasjon og skolehelsetjenesten brukt på andre formål Mellomledere i skolehelsetjenesten melder behov begrunner med Myndighetskrav Forskrift 1 og Veileder 2 Normtall Utviklingsstrategi 3 Barn og unge behov erfaringer fra SHT og helsestasjon At helsepersonell hadde alt for mye å gjøre Administrativ ledelse, etterspør ikke tjenesten Det er liten kontroll og styring Ansvaret blir lagt til hver enkelt helsepersonell i SHT 1. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2. Veileder til forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten 3. Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3

Rapport Del 2. Kommentar fra en helsesøster i pilotkommunene «Indikatorene er svært nyttige i utvikling av tjenesten. De har gitt oss mye selvtillit fordi de viser at vi gjør veldig mye bra! Samtidig er det utfordrerne når andre stiller spørsmål ved de prioriteringen en gjør!» Erfaringer fra en av pilotkommunene. 4

Ledere; «Samme språk om kvalitet begreper og tall» Behovs beregning Ressursinnsats Resultatprofil Tjenesteproduksjon Tjenesteprofil 5

Tilbud til flere kommuner Midler fra Helsedirektoratet Samarbeid FMST NTNU helsesøsterutdanning en FKST 10 kommuner i ST Ressurspersoner

Intensjonsavtale FMST, står som prosjekteier i samarbeid med STFK, NTNU - helsesøsterutdanningen og kommuner som ønsker det! Partner skal: NTNU helsesøsterutdanningen FMST, STFK bistår kommunen med analyserte data, veiledning i ledernettverk minimun x 1 per år, i minimum 5 år. Forankring i ledelsen i kommunene Kommunen må delta på opplæringen høsten 2006 Nettverksseminar (ledere, fagledere) 2 stk Samlinger (fagledere og helsesøstre) 2 stk Benytte indikatorene i 5 år Felles søknad til Forskningsrådet HELSEVEL okt 2016 eier NTNU (Institutt for sykepleievitenskap). 7

Kvalitetsstyring (Intern kontroll forskriften 3-1) Prosjekt; Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten Ressurser Strukturkvalitet Bemanning Utdanning Kvalifikasjoner Tjenester Innhold- / prosesskvalitet Tjenestetilbud (f.eks. evidensbasert) og arbeidsformer (rutiner/systemer) Resultater Resultatkvalitet Mottatt og virkningsfull hjelp/bistand (glade barn og unge med god helse)

Hva er kvalitet? Norske helsemyndigheter legger til grunn definisjon av kvalitet fra ISO 9001:2000, som er en standard for kvalitetsstyring: «Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav» Krav eller spesifikasjoner til tjenestene kan være gitt i lover forskrifter + rundskriv (faglige)retningslinjer eller faglige standarder Kvalitet kan være vanskelig å måle, men ofte benyttes indikatorer som et indirekte mål for kvalitet. 9

Kvalitetsforbedring Tiltak som forbereder kvaliteten i tjenesten Systematisk arbeid for å identifisere kvalitetssvikt http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring Kvalitetsforbedring i helsetjenesten baserer seg på både på profesjonell kunnskap og forbedringskunnskap. 10

Kvalitetsforbedring Profesjonell kunnskap vil si fagkunnskap, praktiske ferdigheter, etiske vurderinger samt faglige- og etisk refleksjon Forbedringskunnskap innebærer kunnskap om systemer, metoder for kartlegging og analyse av pasientforløp og kvalitetssvikt, analyse av variasjon i praksis og kunnskap om ledelse, planlegging og gjennomføring av endringsprosesser i organisasjoner 11

Kvalitetssvikt Walshe K, Higgins J. The use and impact of inquiries in the NHS. BMJ 2002; 325: 895. fant følgende fellesnevnere for tilfeller av alvorlig kvalitetssvikt ved sykehus i Storbritannia: Organisatorisk og geografisk isolasjon som kan være hinder for innovasjon og kritisk tenkning Svak ledelse mangel på en visjon og manglende vilje til å ta tak i erkjente problemer Svikt i systemer og prosesser hvor slike systemer eller prosesser ikke er tilstede eller fungerer tilfredsstillende Dårlig kommunikasjon både innad i organisasjonen og mellom organisasjonen og dens pasienter, hvor problemer ikke blir satt ord på Maktesløshet hos ansatte og pasienter som betyr at de som kunne ha grepet fatt i en sak unnlater å gjøre det 12

Pasientsikkerhet http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/sluttrapport-forpasientsikkerhetskampanjen-i-trygge-hender-24-7-2011-2013 Pasientsikkerhet dreier seg om å sikre en god nok kvalitet i helsetjenesten Ikke ventelister eller pressgrupper sårbar for økonomiske svingninger Arbeidet med pasientsikkerhet har til hensikt å forhindre, forebygge og begrense uheldige konsekvenser eller skader som følge av prosesser i helsetjenesten Effekten av manglede forebygging sees i et langtidsperspektiv krevende å gjøre konkrete forsvarlighetsvurderinger Dette innebærer bl.a. å bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre sikkerhetskulturen i helsetjenesten Generelle krav til forsvarlighet er ikke nok til å opprettholde forebyggende tjenester tydelige faglige retningslinjer og data som beskriver hele tjenesteområdet 13

15 Modell for kvalitetsstyring ved bruka av indikatorer Janne G Ljosåk og Geir Møller Den gode skolehelsetjenesten https://www.telemark.no/vaare-tjenester/folkehelse/aktuelt/rapport-den-godeskolehelsetjenesten

I denne omgang; Registrerer kun i indikatorene «Tjenestebeskrivelse» og «Konsultasjonsprogram» 16

«Tjenestebeskrivelse» Formål Få en mer helhetlig og standardisert beskrivelse av skolehelsetjenesten Innhold Registreringsskjema Rapportering i radardiagram Beregning av produktivitet Brukermanual INNHOLD (utspring i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten) (1) HELSEUNDERSØKELSER (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER (4) HJEMMEBESØK (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR- ELDREMØTER (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAMM ET (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID

2-3.Tilbud til gravide og til barn og ungdom 0-20 år Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte: helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov forebyggende psykososialt arbeid opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede informasjon om og tilbud om Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram 18

Heatdiagram score 1-5 Bjugn Frøya Heimdal Hemne Klæbu Lerkendal (1) HELSEUNDERSØKELSER 3,0 2,6 4,0 4,8 3,6 4,2 5,0 4,4 3,6 5,0 3,2 4,9 4,7 4,5 4,9 4,1 4,6 2,0 4,8 2,4 1,6 2,4 3,9 4,5 3,9 4,2 4,3 3,8 3,9 2,8 4,2 4,3 3,9 4,8 4,2 3,9 (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID 1,4 1,4 2,4 1,2 1,6 1,2 1,1 1,1 1,5 1,2 1,5 1,2 2,0 1,0 1,6 0,6 0,9 1,4 2,7 1,4 1,7 0,8 1,8 1,9 1,6 1,6 1,7 1,6 1,8 1,6 1,7 1,6 1,6 1,6 1,6 1,8 (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER 2,3 2,7 2,3 2,3 2,3 1,0 1,3 0,0 2,3 1,3 1,3 2,3 1,3 2,3 2,3 1,0 1,0 2,3 2,3 0,7 1,7 1,7 1,7 1,7 2,7 2,7 1,7 2,7 2,7 1,7 2,7 2,7 1,7 2,7 2,3 2,7 (4) HJEMMEBESØK 0,0 0,0 3,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 0,0 0,0 2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) 2,2 2,2 3,0 0,7 5,0 0,7 0,4 4,3 1,7 0,7 2,5 0,7 0,7 0,8 4,3 0,8 0,7 5,0 4,3 2,1 1,3 1,4 2,1 0,5 0,7 4,0 2,2 4,3 2,1 1,4 1,9 2,2 0,7 3,3 1,9 2,6 (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) 1,2 1,2 1,3 0,5 0,4 0,5 0,0 0,4 0,4 0,4 0,1 0,4 0,3 0,4 0,5 0,3 0,3 0,4 2,9 0,0 0,0 0,0 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 1,2 0,7 0,7 0,5 0,7 0,7 0,7 0,0 0,7 (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR-ELDREMØTER 3,2 3,2 4,0 3,3 2,7 3,3 4,3 3,0 2,3 2,3 3,6 4,3 4,3 3,0 3,8 2,8 3,0 3,3 3,8 3,3 0,0 3,7 4,0 3,3 4,3 4,3 4,6 4,3 4,7 2,7 4,3 4,6 4,3 4,3 4,3 4,3 (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM 5,0 5,0 5,0 1,5 1,5 1,5 1,3 1,3 1,3 1,3 1,5 1,7 1,3 4,5 1,3 1,7 1,5 1,3 4,7 5,0 5,0 5,0 1,7 0,0 0,0 5,0 4,7 5,0 5,0 0,0 4,7 4,7 1,5 5,0 4,7 5,0 (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET 4,0 4,0 4,8 5,0 5,0 5,0 5,0 3,8 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 4,8 2,5 4,8 4,8 4,5 4,8 4,8 4,8 4,5 4,8 2,3 4,8 4,8 4,8 4,5 4,8 4,8 (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN 3,3 3,3 5,0 3,3 5,0 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 1,7 3,3 3,3 3,3 3,3 5,0 3,3 3,3 3,3 3,3 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN 2,5 2,5 1,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 2,5 2,5 1,5 2,5 1,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID 1,2 1,2 1,6 3,9 4,2 4,0 4,0 3,8 4,0 3,9 3,9 3,7 3,8 3,8 4,2 3,9 3,4 4,2 2,1 0,6 0,6 0,2 2,0 1,6 1,7 1,8 1,8 1,8 1,8 1,7 1,9 1,8 1,8 2,3 1,8 2,0 Gjennomsnitt Hitra Malvik Midtbyen Rissa Røros Østbyen alle (1) HELSEUNDERSØKELSER 4,4 3,8 3,8 3,2 3,0 1,6 1,8 3,0 2,9 3,3 0,9 4,6 3,6 3,6 4,2 3,8 3,8 4,1 3,0 1,7 3,1 3,6 3,6 2,2 1,7 4,8 1,7 1,8 2,2 2,7 4,8 1,7 2,4 1,3 1,4 3,9 (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID 2,5 0,7 1,1 1,4 1,1 1,1 1,1 1,0 0,8 1,4 1,8 2,0 2,1 2,1 2,7 1,7 1,5 1,5 2,0 0,7 1,4 1,9 1,3 1,3 1,6 3,1 1,6 1,7 0,7 1,4 1,2 1,8 2,0 2,4 2,0 1,5 (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER 3,3 0,0 1,7 2,3 0,0 0,0 2,3 0,7 0,3 1,7 1,3 1,0 1,0 1,0 1,7 0,0 0,0 0,0 0,7 0,0 0,7 1,0 2,3 2,3 2,0 2,3 0,0 1,0 2,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,0 1,0 2,0 (4) HJEMMEBESØK 1,3 2,3 1,0 1,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 3,0 0,0 0,0 2,3 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 4,3 0,2 (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) 4,7 0,0 2,2 1,4 1,6 1,9 1,4 1,6 0,7 0,0 0,0 1,3 2,1 2,1 1,3 2,1 2,1 1,9 0,7 0,0 0,9 3,3 2,1 0,8 2,3 0,0 0,5 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,1 (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) 1,2 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,3 0,3 0,5 0,4 0,1 0,1 0,8 0,7 0,7 0,7 1,7 0,0 0,3 0,0 1,4 1,2 1,4 1,9 0,0 0,2 0,3 0,0 0,3 0,5 0,7 0,4 0,3 0,6 (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR-ELDREMØTER 4,6 4,7 4,7 2,7 2,3 0,7 2,7 2,3 3,7 2,8 4,0 1,7 1,7 1,7 3,3 3,3 3,3 2,3 1,0 2,0 1,0 2,0 1,7 0,0 2,6 3,8 1,6 1,7 2,3 3,0 1,3 1,3 2,6 0,7 2,3 3,6 (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM 4,5 1,3 0,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,5 1,5 1,5 1,7 1,3 1,7 4,0 4,7 5,0 5,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,7 1,3 3,0 (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 4,8 4,0 4,5 4,8 4,8 4,5 5,0 5,0 5,0 4,3 4,2 3,8 4,0 3,5 4,6 5,0 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 4,8 3,8 5,0 4,8 4,8 4,7 (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 1,7 3,3 0,0 1,7 3,3 3,3 1,7 1,7 3,3 1,7 1,7 1,7 0,0 1,7 1,7 1,7 1,7 3,3 0,0 5,0 1,7 1,7 3,3 1,7 0,0 1,7 1,7 1,7 1,7 2,8 (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN 3,0 0,0 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 0,0 5,0 0,0 0,0 5,0 2,5 2,5 2,5 2,5 1,5 4,0 2,5 2,5 2,5 0,0 4,0 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2 (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID 2,3 0,8 0,8 0,8 0,8 0,5 0,5 0,8 1,5 0,4 1,0 1,9 1,1 1,1 1,9 4,6 4,6 4,4 4,5 0,4 0,8 1,0 0,9 3,1 2,2 1,1 2,2 4,4 1,6 4,5 4,9 4,4 4,4 1,7 0,6 2,6 23

Barneskole Barne og ungdomskole Ungdomskole Snitt (1) HELSEUNDERSØKELSER 3,8 3,8 3,0 4,1 3,6 0,9 3,6 2,9 3,3 1,7 4,6 4,2 3,3 (2) FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID 1,5 1,7 2,0 1,5 2,1 1,8 2,1 0,8 1,4 0,7 2,0 2,7 1,7 (3) OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER 0,0 0,0 0,7 0,0 1,0 1,3 1,0 0,3 1,7 0,0 1,0 1,7 0,7 (4) HJEMMEBESØK (5a) SKOLEPROGRAM (IVERKSATT) 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 2,1 2,1 0,7 1,9 2,1 0,0 2,1 0,7 0,0 0,0 1,3 1,3 1,2 (5b) SKOLEPROGRAM (DELTAKELSE FRA SHT) 0,7 0,7 1,7 0,7 0,1 0,5 0,1 0,3 0,3 0,0 0,4 0,8 0,5 (6) BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR- ELDREMØTER 3,3 3,3 1,0 2,3 1,7 4,0 1,7 3,7 2,8 2,0 1,7 3,3 2,6 (7) SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM 1,5 1,3 1,5 1,5 0,0 0,0 0,0 0 0,0 1,7 0,0 0,0 0,6 (8) TILBUD OM BARNEVAKSINASJONSPROGRAM MET 5,0 5,0 4,3 5,0 4,8 4,0 4,8 5 4,8 4,2 4,5 4,5 4,6 (9) OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN 1,7 1,7 0,0 1,7 1,7 3,3 1,7 0 1,7 1,7 3,3 3,3 1,8 (10) MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN 2,5 2,5 2,5 2,5 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 1,5 5,0 5,0 2,0 (11) TVERRFAGLIG SAMARBEID 4,6 4,6 4,5 4,4 1,1 1,0 1,1 1,5 0,4 0,4 1,9 1,9 2,3

Tjenesteprofil Gir en oversikt over hva SHT prioriterer å gjennomføre ved hver skole hver kommune/distrikt/ fylke! Hvilke aktiviteter gjennomfører SHT med lik innsats i kommunen? Hvilke aktiviteter gjennomfører SHT med ulik innsats i kommunen? Hvilke aktiviteter gjennomfører kommunene med lik og ulik innsats? 25

Tjenesteprofil

Hva viser resultatet? Hva scorer SHT høyt på? Oppgave 1 Helseundersøkelser Oppgave 2 Vaksinering Oppgave 3 Bistand og undervisning i grupper/klasser/foreldremøter SHT prioriterer oppgaver de har ansvar for alene! Stemmer det? Bevisst prioritering? Hvorfor er det slik? Begrensede ressurser? Samarbeidsutfordringer Helsesøstrene styrer seg selv? Mangelfull Ledelse?

29 Effektiv ressursutnyttelse

30 Effektiv ressursutnyttelse

Formål 2.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke; foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene. 31

Forebyggende psykososialt arbeid Forskriften 2.3 Merknader Med forebyggende psykososialt arbeid menes tiltak som fremmer gode mellommenneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd. Tjenesten har en viktig rolle i samarbeid med psykisk helsevern for å forebygge psykiske plager og lidelser, rusbruk, spiseforstyrrelser, utvikling av overvekt og å fange opp tidlige signaler på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik mv. Videre bør tjenesten rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som for eksempel barn og ungdom med liten sosial støtte, kronisk sykdom og funksjonshemming, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, ved mobbing, overgrep og annen vold og ved problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet. Operasjonalisering Helseundersøkelser? Åpen dør? Oppsøkende virksomhet? Program sammen med skolen? Undervisning om tema i regi av SHT? Grupper i regi av SHT eller andre

Diskusjon nettverkssamling 2 for ledere Faglige diskusjoner Hva prioriteres Hvor har vi utfordringer! Argumentere for prioriteringer Faglig og etisk refleksjon Undrer seg over prioriteringene Kvantitet - kvalitet Etisk refleksjon er en kritisk virksomhet Handlinger (valg og dilemma) Holdninger (organisasjonskultur) Institusjonelle ordninger (rutiner, prioriteringer, system osv) Faglig uenighet

34 Data setter i gang diskusjoner! Undersøke alternative tiltak Endringsvillig?

Effektive tjenester Gjør vi de riktige tingene? Gjør vi tingene rett? Benytter vi fagkompetansen rett? Hva trengs av kompetanse for å løse oppgavene? «Ting»= indikatorer, tiltak, samarbeidsformer etc. «Riktig» & «galt» i forhold til samfunnsmandatet SHT (lover, forskrifter, stortingsmeldinger) 35

36 Elefanten i rommet var løs!

Kjerneoppgaver? Glade barn og unge som kan ta gode helsevalg og mester utfordringer for bli gode samfunnsborgere Bidra med for at andre skal løse sine kjerne oppgaver Kjerne oppgaver helsestasjon og skolehelsetj Andre skal bidra med for at H+ SHT skal løse sine kjerne oppgaver 37

Diskusjoner utløst av indikatorene! Kvalitet kontra kvantitet Helseundersøkelser, innhold og dokumentasjon? Prioritering Strategi Prosjekter Tverrfaglig samarbeid Samarbeid med skolene Kvalitetsplaner KOSTRA 38

Prosjektmidler bedre tjenester til barn og unge Utfordringer Prosjekter blir tredd nedover hodet på helsepersonell Mye innsats for kostbare å implementere Ikke evaluert Tilsyn får pålegg om å avslutte «endret praksis» Endringsvillig og lærende organisasjon Oversikt over tjenesteprofilen Avdekke sårbarhetsområder (pasientsikkerheten) Ledere arrangere faste refleksjonsmøter for helsepersonell Nye prosjekter må følge myndighetskravene Prosjektene må ha som mål at de skal implementeres ikke være for ambisiøse Risiko og hendelses analyse håndbok

KOSTRA Rådmann og politikeren bruker denne kilden i budsjettforhandlingene Skape interesse for å etterspørre egne tall for helsestasjon og skolehelsetjenesten Mye feilregistrering Hjelp til hvordan rydde opp 40

«Konsultasjonsprogram» Formål: Mer utdypende beskrivelse av innholdet i fast program, ressursinnsats og innhold Omfatter også helsestasjon Innhold Registreringsskjema Resultatskjema ressursinnsats Resultatskjema profil Brukermanual Registreringsskjema Resultatskjema ressursinnsats Resultatskjema profil 43

Helsestasjonsprogrammet er grunnmuren for tjenesten Hvor mye fanger tjenesten opp? På hvilken måte fanger vi det opp? Hva fanger vi opp? Hvordan dokumenteres det? Hvordan benyttes det i henvisning til andre? Hvordan generes informasjonen til statistikk? KVALITET KONTRA KVANTITET? 47

48 Strategi - klare mål klare prioriteringer hva skal kartlegges?

Folkehelse Hva trenger vi data på? Hvem skal registrere? På hvilken måte skal data registrets? Hvilke spørsmål skal stilles? Hvem skal ta ansvar for at dette gjøres? Hvordan skal dataene bearbeides? Hva skal de benyttes til? 49

Skolehelsetjenesten en hjørnesten i kommunens folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 50

Behovsberegning hva gjør ledende med det? Brukerne har behov Understøtt med figurer og tall Vis til myndighetskrav Legg frem data for skolen Legg frem data for administrativ leder eventuelt politikere Bruker data som underlag i søknader om tilskudd System tankegang! Gjøre hverandre gode! 51

Nytteverdi for kommunene og kostnader (3-5 år) Oversikt over innhold (tjenesteprofil) og ressursbruk (ressursprofil) i tjenesten Styringsverktøy for fagutvikling (på bakgrunn av behov/faglige retningslinjer) og i budsjettforhandlinger Oppdal og Melhus kommune benyttet alle «fire midler» fra staten til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten også «øremerkede» for 2016 Benytter dataene i søknader om tildeling av midler Benytter dataene i samarbeid med andre tjenester Registrering en gang per år av helsesøster Tungvint pga EPJ ikke er godt nok utviklet manuelle data og registeringer får ikke eksakte tall Lettere etter at man har registrert en ganger Krever støtte for analyse og tolkning (sikres gjennom samarbeid med FMST statistiker og NTNU forsker Nettverk av ledende helsesøstre/fagledere/ledere for støtte, diskusjon, sammenlikning. 52

53 Prosjektdeltakere; «Endring er en prosess med mange følelser! Utfordrende men nyttig!»

Utvikling og Forskning Får data om tjenestens innhold og tjenesteproduksjon og kan følge med på utviklingen og om ressursene benyttes slik de er tenkt fra lokale og sentrale politikere Koble mot andre registre Koble mot ungdata NOVA ønsker innspill på spørsmål som kan fange nyanser i tjenesten. Koble mot EPJ - reslultatkvalitet Gi innspill til nytt helseregister KPR 54

Implementering - suksessfaktorer https://accelerate.ucsf.edu/training/ids 1. Forankring av «bruk av kvalitetsindikatorer» i politisk/administrativ ledelse 2. Intervensjonsmodellen utvikles på en måte som gjør den egnet både som et (Janne og Geir) Strategisk verktøy Praktisk verktøy 3. Implementering prosessen Medarbeiderne får kunnskap (lære) om indikatorene (FMST) Ansatte får kompetanse (kunnskaper, ferdigheter, etiske vurderinger) for å benytte indikatorene i praksis (refleksjon over prioriteringer og prioritere tiltak og fagutvikling) 4. Tilbakemeldingsstrategi Lære om implementeringen for å kunne juster og endre 55

Forskning Aktuelle aktører Plan Ungdata utvidet analyserte fra KoRus Data fra skolehelsetjenesten En viktig del av kommunens oversiktsarbeid En viktig del av kommunens oversiktsarbeid Nasjonale registre KOSTRA FHI Barnevekststudien Andre nasjonale studier