2014/15. Prosjekt: «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Prosjekt beskrivelse Vibeke Olufsen. KoRus Sør KoRus Midt

Transkript

1 Telemark fylke Sør-Trøndelag fylke 2014/15 KoRus Sør KoRus Midt Prosjekt: «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Prosjekt beskrivelse Vibeke Olufsen Revidert

2

3 Innhold Mandat Bakgrunn Formål og gjennomføring Delprosjekt 1 Kartlegging av ledelse skolehelsetjenesten Delprosjekt 2 - Kvalitetsindikatorer Implementere Videreutvikle og standardisere indikatorene oppfølgingsgrupper og ekstrakonsultasjoner Gi tilbud til andre kommuner om å benytte tjeneneste produksjons indikatorer Kosta registrering Delprosjekt 3 - Nettverksbygging og markedsføring - Helseoversikt og Planarbeid Prosjekt. Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag Utvikle helseindikatorer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på bakgrunn av EPJ Produkter Budsjett og bemanning 2014 og Kartlegging Utprøving av kvalitetsskjema i pilotkommunene Utvikling av Samarbeidsmodell mellom KoRus Midt, KoRus Sør, FMST, STFK og KS for å tilby kommunene kunnskap fra ungdata om oppvekstsvilkår og sammenhengene som påvirker barn og unges helse og trivsel Helseindikatorer Organisering Kontrakter og Avtaler Referanser

4 Mandat Å kunne synliggjøre og tydeliggjøre skolehelsetjenestens, et lovpålagt tjenesteområde, på en slik måte at beslutningstakere i kommunene må styrke den med tilgjengelighet og kvalitet. Formidle resultat av kartlegging av skolehelsetjenesten 6-20 år i alle kommuner i Sør- Trøndelag 2014 til involverte kommuner og helsetilsyn i alle kommuner. Pilot kommunene i Sør-Trøndelag fortsetter å teste ut standardisere kvalitets og helseindikatorer Utviklingsarbeidet skal inkludere brukernes ønsker og behov. Utviklingsarbeidet skal bidra med anbefalinger til helsedirektoratas arbeid med nye retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 2

5 1. Bakgrunn Kommunene skal sørge for at skolehelsetjenesten 5-20 år er en sentral aktør i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet til barn og unge (1,2). Tjenesten skal oppfylle lov, forskrift, faglige retningslinjer og følge veileder med anbefalt program (3,4,5,6). En faglig forsvarlig helsetjeneste forutsetter riktig kompetanse og nødvendige ressurser. Skolehelsetjenesten skal være kommunens hjørnesten i folkehelsearbeidet til barn og unge. Rapport Samfunnsutvikling for god helse påpeker at helsetjenestene må satse på det brede folkehelsearbeidet, det vil si innsatser som ikke primært er rettet mot de som allerede har det vanskelig (7). Kommunen skal sørge for at skolehelsetjenesten bidrar med oversikt over helsetilstanden til barn og unge. Kommunen skal også sørge for helhetlig tjenestetilbud ved at skolehelsetjenesten inngår samarbeidsavtaler med skolene, helseforetakene, fastlegen, tannhelsetjenesten, kommunale instanser og andre (3). Elektronisk pasientjournal og elektronisk meldingssystemer skal sikre behandling av helse- og personopplysninger i helsetjenesten, ikke alle kommuner har tatt dette i bruk (8). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 0-20 år er et politisk satsingsområde. Kommunenes rammetilskudd til skolehelsetjenesten ble økt med 180 mill. kroner i Undersøkelser viser at bare halvparten av kommunene brukte disse ressursene på dette tjenesteområdet (9). Barn og unge har den siste tiden vært svært aktive i pressen og formidlet at de ønsker flere helsesøstre på skolen. Rapport fra barneombudet 2014, viser at skolehelsetjenesten er lite synlig og tilgjengelig for mange barn og unge (10). Helsesøstre har formidlet bekymring over at de ikke klarer å gjennomføre de lovpålagte oppgavene spesielt i skolehelsetjenesten (11). Landsomfattende tilsyn av helsestasjonstjenesten i 2012 avdekket svikt i kommunens helhetlige ledelse, organisering og styring. Videre at det i liten grad var etablert rapporteringssystemer som sikret kontroll med at oppgaver ble ivaretatt i samsvar med krav i helselovgivningen og kommunens egen styringsprosess (12). Fylkesmannen har et særlig ansvar for både å formidle, forklare, samt å overvåke at kommunene ivaretar og styrker skolehelsetjenesten i tråd med lover, forskrifter, faglige retningslinjer, rapporter og brukerundersøkelser. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i flere år fulgt opp tjenestetilbudet både gjennom kartlegging, rådgivning og tilsyn. I mange kommuner tilfredsstiller ikke skolehelsetjenestens tilbud lovkravene. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag besluttet å bevilge skjønnsmidler til prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år». Prosjektet skal bidra til å gi kommunene i Sør- Trøndelag en tydelig innsikt og forståelse for hvilken intensjon tjenesten har som lovpålagt helsetjeneste, samt som en viktig del av folkehelsearbeidet. Prosjektet skal ta initiativ til å samarbeide med eksisterende prosjekter for å standardisere både kvalitetsindikatorer for tjenesteproduksjon og indikatorer som beskriver barn og unges helsetilstand. På den måten kan innsamlede data i skolehelsetjenesten analyseres og vurderes, og danne grunnlag for kvalitetsutvikling, politiske prioriteringer og forskning. Prosjektet skal munne ut med konkrete anbefalinger. 3

6 2 Formål og gjennomføring Formålet er å kunne synliggjøre og tydeliggjøre skolehelsetjenesten, et lovpålagt tjenesteområde, på en slik måte at beslutningstakerne i kommunene får tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere om tjenesten er faglig forsvarlig og av god kvalitet. Prosjektet er delt i tre og alle delprosjekter gjennomføres parallelt i løpet av prosjektperioden august- desember Prosjektet videreføres i

7 2.1 Delprosjekt 1 Kartlegging av ledelse skolehelsetjenesten Beskrive hvordan ledere av skolehelsetjenesten; - følger gjeldende pliktbestemmelser i Helse- og omsorgstjenesteloven, og Folkehelseloven med forskriftsbestemmelser som presiserer tjenesteinnhold - følger kjerneinnholdet i anbefalt nasjonalt program for tjenesten - benytter overnevnte punkter for å vurdere kompetanse behov og nødvendig personellressurs for tjenesteområdet - innhenter kunnskap om utfordringsbildet blant barn og unge, og benytter det som styringsverktøy - benytter brukermedvirkning 2.2 Delprosjekt 2 - Kvalitetsindikatorer Implementere, videreutvikle og standardisere kvalitets- og helseindikatorer som kan gi både en oversikt over tjenesteproduksjon og ressursbruk i skolehelsetjenesten Implementere kvalitetsindikatorer på tjenesteproduksjon i pilotkommunene Oppdal og Melhus og å evaluere prosessen. Ti skjema tjenesteproduksjon og konsultasjonsprogram er utviklet av Janne Gunnerud Ljosåk og Geir Møller i prosjektet «Den Gode Skolehelsetjenesten» (13). Skjemaene er testet ut og justert, ny registrering i juni bidrar til evaluering av tjenesteproduksjonen i pilotkommunen og handlingsplan for neste år Videreutvikle og standardisere indikatorene oppfølgingsgrupper og ekstrakonsultasjoner. Arbeidet er påbegynt i prosjektet «Den gode skolehelsetjenesten». Pilotkommunene testet ut ekstrakonsultasjoner og oppfølgingsgrupper. Erfaringer fra uttesting i pilotkommunene er at disse indikatorenere må samles inn kontinuerlig i EPJ. Ekstrakonsultasjoner og oppfølgingsgrupper må standardiseres slik at de registreres entydig. Erfaringer er formidlet til helsedirektoratet i eget møte med fokus på hvordan dette kan videreføres i de nye retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Gi tilbud til andre kommuner om å benytte tjeneneste produksjons indikatorer Arrangere kurs august 2015, Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten - bruk av tjenestebeskrivelse som verktøy for tjenesteutvikling. Fagledere for helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra kommunene i Sør- Trøndelag blir invitert til å delta. Formålet med dette kurset er å øke deltakernes kompetanse i å kvalitetssikre og utvikle skolehelsetjenesten. Ved hjelp av et eget kartleggingsverktøy som er utviklet for skolehelsetjenesten, skal deltakerne få kunnskap om hvordan de kan gjennomføre en enkel evaluering av skolehelsetjenesten samt hvordan en tjenestestrategi kan utformes. Støtte til utvikling av kvalitetskrav i skolehelsetjenesten forsøkes forankres hos Hist sykepleieutdanningen og fagledere i pilotkommunene. Metodehjelp forankres i STFK og KoRus. 5

8 I tillegg til kartleggingsskjemaet gis det også en introduksjon i Ungdata som en kilde til å skaffe oversikt over helsesituasjonen til ungdom. Etter kurset skal deltakerne ha tilstrekkelig kunnskap om kartleggingsverktøyet og kilder til helseoversikter, slik at de er i stand til å evaluere egen virksomhet og utforme en strategi for tjenesten. Dette er en følge av opprettet samarbeidsnettverk i forbindelse med prosjekt Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata kommunene i Sør-Trøndelag (kapittel 3A). Følgende fire aktiviteter inngår i kurset: 1. Opplæring og bruk av et kartleggingsverktøy som danner grunnlag for utviklingsarbeidet, 2. Bruk av kilder for oversikt over helsesituasjonen 3. Utforming av en kort evaluering av skolehelsetjenesten 4. Utforming av strategi for videreføring eller utvikling av tjenesten. Dette tilbys som et dagskurs. I etterkant av kurset forutsettes det at deltakerne gjør en liten innsats med å ferdigstille evaluering og strategi på egen hånd. Det tilbys hjelp til dette arbeidet. Arbeidsgruppe1 Forarbeid Janne Gunnerud Ljosåk og Geir Møller «Den gode skolehelsetjenesten», Bjørg Todalshaug «stafettloggen» (14), Berit Sundstrøm, STFK Jon Olav Spiper og KoRus - midt og Vibeke Olufsen og pilotkommunene Kosta registrering Pilotkommunene kartla hvordan de registrerer tjenesteområdet i Kostra regnskapet. Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal føres på funksjon 232. I rapporten fra Telemark fylkeskommune rapporteres det at enkelte stillinger som ligge i grenselandet mellom 232, 233 og 241 funksjonene innrapporteres forskjellig fra kommune til kommune (13). Det er viktig for helsestasjons- og skolehelsetjenesten å ha kontroll over hvordan fellesutgifter er fordelt og hva som eventuelt er av avskrivning på bygninger. Kostraveilederen er svært rund og kan tolkes i flere retninger. Hva som er rett og galt er ikke så lett å si, men det viktigste er å ha oversikt over hva som er ført hvor slik at det er mulig å sammenligne kommunene. Forhold i pilotkommunene bidro til å nyansere forsalget til standardisering. Arbeidsgruppen består av Geir Møller fra KoRus Sør, Nina Mjøen fra Oppdal kommune, Berit Karlsen Melhus kommune, og Vibeke Olufsen prosjektleder FMST. Erfaringer og forsalg til utbedringer av KORSTA rapporteringen er bli oppsummert i et notat. Notatet er lagt frem av Geir Møller og Janne Ljosåk og overlevert på møte med helsedirektoratet og med forslag til standardisering anbefales. 6

9 Model. Effekt og kvalitetsmål for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Utviklet av Geir Møller. 2.3 Delprosjekt 3 - Nettverksbygging og markedsføring - Helseoversikt og Planarbeid. Markedsføre erfaringer og resultat fra prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 0-6 år». Implementere en bærekraftig videreføring av prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Prosjekt. Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør-Trøndelag. Formålet er å utvikle en samarbeidsmodell for å bidra til at kommunene får oversikt over; ungdoms helsetilstand, og helseatferd samt faktorer som påvirker den. Utvikle kommunens 7

10 metode kunnskap og skape forståelse for at pålitelig informasjon er nødvendig for å kunne prioritere målrettede og effektive tiltak samt tilrettelegge for forskning. Det skal utarbeidee egen prosjektskisse mellom KoRus midt, FMST, Senter for helsefremming KS og FMST. FMST er ansvarlig for fremdrift og koordinering Utvikle helseindikatorer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på bakgrunn av EPJ Utarbeiding av Prosjekt skisse for standardisering av journalgranskings verktøy for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Søke NSD for å benytte journaler fra skolehelsetjenesten. Prosjektet forsøkes forankres ved HIST/NTNU, Senter for helsefremmende forskning, Helsedirektoratet og NSF. 3. Produkter Rapport del 1 som beskriver funn fra kartleggingen av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør- Trøndelag. Rapport del 1 ferdigstilles til Fagdag om kartleggingen Oppsummering som beskriver erfaringer med implementering og evaluering av kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten i to pilot kommunene. Rapport del 2 ferdigstilles Innlegg og rekrutering til at flere kommuner tar i bruk skjemaene for tjenesteproduksjon på fagdag Kurs: Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten - bruk av tjenestebeskrivelse som verktøy for tjenesteutvikling holdes august 2015 Prosjektskisse til Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør-Trøndelag. FMST overtar ansvaret for nettverket og fremdriften høst Referat fra samarbeidsmøter arkiveres. Prosjektskisse ferdigstilles Markedsføring av prosjektet i nettverkene til KS, KoRus, FMST, STFK og Senter for helsefremming. Fremme forskningsprosjekter som kan se sammenheng mellom tjenesteproduksjon og analyserte ungdata. Prosjektskisse for standardisering av verktøy for å granske journaler fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten og søknad til NSD ferdigstilles

11 4. Budsjett og bemanning 2014 og 2015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i 2014 bevilget kroner i skjønnsmidler til prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år». Prosjektet skal gjennomføres i perioden , med forlengelse i Oppdal kommune står for de praktiske økonomiske disponeringene i prosjektet. Prosjektleder Vibeke Olufsen har ansvar for all aktivitet i prosjektet og for de økonomiske. Bilag, honorarskjema og reiseregning sendes Oppdal kommune. Aktivitet i prosjektet og budsjett skal godkjennes av fylkeslege Jan Vaage. Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste» skal i 2014 benytte kroner til Lønn til prosjektleder Samlinger Honorar til foreleser Reiser for å møte samarbeidspartnere og for å følge opp pilotkommuner og arbeidsgrupper Deltakelse på kurs og konferanser Diverse, mat til samarbeidspartnere, gaver, blomster ol. Pilotkommunene Melhus og Oppdal tildeles kroner hver. Pengene skal benyttes på kompetanseutvikling av ansatte i skolehelsetjenesten. Prosjektet «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» videreføres i 2015 Prosjektet skal gjennomføres i perioden Restmidler 2014 kr Friske skjønnsmidler kr Totalt beholdning 2015 kr Kartleggingen kr Kvalitetsindikatorer pilot kr Samarbeidsmodell ungdata kr Kvalitetsindikatorer EPJ kr Totalt utgifter 2015 kr I tillegg kommer administreringsutgifter for Oppdal kommune. 4.1 Kartlegging 2015 Elektroniske spørreskjema ble sendt ut med svarfrist Flere kommuner ba om utsettelse og siste kommune leverte Rapporten planlegges ferdig Gruppe som skal analysere data og skrive rapport; 9

12 Vibeke Olufsen prosjektleder FMST lønn 2 mnd. kr Ingvild Aune 1. lektor HIST honorar kr Jon Olav Sliper samfunnsviter STFK 45 timer STFM Fagdag. Ledelse av skolehelsetjenesten hva viser kartleggingen for ledere i kommunene, politikere og samarbeidspartnere ? Lokaler FMST kr 0 Lunsj betales av FMST Siri Janne G Ljosåk og Geir Møller Forelesere fra Telemark Reise kr 6000 Honorar kr Utprøving av kvalitetsskjema i pilotkommunene Samling 4. Siste registering og evaluering av tjenestetilbudet i pilot kommunene mai/juni 2015 kun fagledere + STFM, KoRus midt, FMST, Senter for helsefremming, og spesielt inviterte lokaler FMST kr 0 lunsj + div kr 3000 Vibeke Olufsen prosjektleder FMST 1 mnd. lønn Kr Skriving av rapport + Koordinering og planlegger spredning Delta på kurs i Telemark Tjenesteutvikling i skolehelsetjenesten - bruk av tjenestebeskrivelse som verktøy for tjenesteutvikling sende 3 personer prosjektleder, KoRus midt og STFK kursavgift kr 1500 reise kr 7500 Spredning kurs for alle kommunen, FMST, aug lokaler kr 0 FMST - Siri lunsj kr 0 Janne G Ljosåk Geri møller Foreleser fra Telemark reise kr 6000 honorar kr 5000 Vibeke Olufsen leder for opplegget på av kurset honorar kr 5000 Prosjekt og prosesslederkurs 3 samling opphold 2000 reise

13 4.3 Utvikling av Samarbeidsmodell mellom KoRus Midt, KoRus Sør, FMST, STFK og KS for å tilby kommunene kunnskap fra ungdata om oppvekstsvilkår og sammenhengene som påvirker barn og unges helse og trivsel Vibeke Olufsen - lønn 50 timer kr Koordinering og referat 20 timer kr Prosjektskisse 10 timer kr 5000 Spredning lage plan for dette benytter restmidler til å følge opp dette prosjektet høsten Helseindikatorer Utarbeiding av Prosjekt skisse standardisering av N-Chatch journalgransking Søke NSD for å benytte anonymiserte journaler fra helsestasjon og skolehelsetjenesten Lønn Vibeke Olufsen kr Journaler til analyse kr Forsøke å få gransking av anonymiserte journaler bli et nytt prosjekt som forankres i HiST/NTNU, Senter for helsefremmende forskning Samle inn anonymiserte journaler for skolehelsetjenesten 100 journaler Melhus 33 kompensasjon for arbeidet kr 5000 Oppdal 33 - kompensasjon for arbeidet kr 5000 Nome 34 - kompensasjon for arbeidet kr Organisering Prosjekteier Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bemanning; Prosjektleder/utvikler/koordinator Vibeke Olufsen Støttespillere for prosjektleder Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkeskommunene Sør-Trøndelag og Telemark KoRus sør og midt Folkehelserådgiver i Oppdal kommunen Fagansvarlige for skolehelsetjenesten i Pilotkommunene Melhus og Oppdal Prosjektgruppe 1 - Delprosjekt 1 - Kartlegging av skolehelsetjenesten Jorunn Lervik seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 11

14 Mona Parow jurist, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ingrid Karin Hegvold seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Egil Flønes kvalitetsrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Jan Vaage fylkeslege, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Jon Olav Sliper statistiker, Sør Trøndelag Fylkeskommune Ingvild Aune 1. lektor Høgskolen i Sør-Trøndelag Vibeke Olufsen, Prosjektleder Prosjektleder har vært ansvarlig for utvikling av spørreskjema og følgebrev, kommunikasjon med kommunene og innhenting av data. Prosjektleder har ledet arbeide med å utvikle spørreskjema, og er ansvarlig for å analysere dataene og å utarbeide en rapport og spre resultatet. Prosjektgruppe 2 Delprosjekt 2 og 3 Kvalitets- og helseindikatorer og Nettverksgruppe og markedsføring Janne Gunnerud Ljosåk prosjektleder «den gode skolehelsetjenesten» i Telemark kommune Geir Møller KoRus Sør Trond Løkjell, Katrin Øyen og Øyvind Torup KoRus - Midt John Tore Vik og Jon Olav Sliper Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Fagansvarlig i Pilotkommunene Nina Mjøen (Oppdal) og Berit Granheim Karlsen (Melhus) Folkehelserådgiver i Pilotkommunene Vigdis Thun (Oppdal) og Kristin Johnsen (Melhus) Bjørg Todalshaug Ledende helsesøster Røros og prosjektdeltaker i «Stafettloggen» HSPRO- ansvarlig i Trondheim kommune Berit Sundstrøm KS Turid Haugen Senter for helsefremmende forskning Audhild Løhre FMST Siri Ramberg Stav Prosjektleder FMST «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år» Vibeke Olufsen NSF Kathryn Møllebakken Sammensetningen av nettverk og arbeidsgrupper for å utvikle standardiserte kvalitets- og helseindikatorer blir til etter hvert som prosjektet utvikler seg. Man må ta høyde for at noen aktører faller fra og noen kommer til. 6. Kontrakter og Avtaler Pilotkommuner er Oppdal og Melhus. Oppdal kommune står for de praktiske økonomiske utbetalingene i prosjektet Prosjektleder Vibeke Olufsen er ansvarlig for de økonomiske disponeringer i prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år». Samarbeid med Janne Gunnerud Ljosåk og Geir Møller. Foredragsholdere og samarbeidspartnere. 12

15 NSF Norsk sykepleierforbund støttefunksjon for utvikling av helseindikatorer fra EPJ. Fylkeskommunen støttefunksjon for prosjektet. KoRus sør og midt støttefunksjon for prosjektet. FMST eier av prosjektet Referanser 1. Lovdata. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 1. januar [Helse- og omsorgstjenesteloven]. Tilgjengelig fra: (Nedlastet ) 2. Lovdata. Lov om folkehelsearbeid 1. januar [Folkehelseloven]. Tilgjengelig fra: (Nedlastet ) 3. Lovdata. Lov om helsepersonell. 2 juni 1999; nr.2 [Helsepersonelloven]. Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 4. Lovdata. Lov om pasient og brukerrettigheter. 2 juni 1999; nr.1 [Pasient- og brukerrettighetsloven]. Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 5. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Tilgjengelig fra: (Nedlastet ned: ). 6. Sosial- og helsedirektoratet. Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS Tilgjengelig fra: helsefremmende-og-forebyggende-arbeid-i-helsestasjons--og-skolehelsetjenesten- /Publikasjoner/veileder-til-forskrift-kommunens-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid-ihelsestasjons--og-skolehelsetj-.pdf. (Nedlastet ned: ) 7. Helsedirektoratet. Samfunnsutvikling for god folkehelse Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. IS Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 8. Slagsvold, H og Guttormsen, L. Meldingsutbredelse i kommunehelsetjenesten. Statusrapport Prosjekt Kommunal utbredelse (KomUT). Norskhelsenett mmunehelsetjenesten.pdf (Nedlastet ). 13

16 9. Helmersen Ann-Kristin B og Dolonen Kari Anne. Halvparten gikk tilsesøstre. Sykepleien.no Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 10. Bareneombudet. Helse på barns premisser Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 11. Helmersen, Anne Kristin B. Helsesøster slår alarm. Sykepleien.no Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 12. Helsetilsynet. Helsestasjonen hjelp i rett tid Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 13. Helsetilsynet. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten. Styre for å styrke Tilgjengelig fra: pdf (nedlastet 16.06) 13. Telemark Fylkeskommune. Den gode skolehelsetjenesten Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 14. Haugesund kommune. Stafettloggen. Tilgjengelig fra: tema/15-skole-og-utdanning/276-stafettloggen (Nedlastet ). 15. Nova. Ungdata. Tilgjengelig fra: (Nedlastet ). 14