Prosjekt Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år

Transkript

1 Prosjekt Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år 1 Prosjektleder Vibeke Olufsen, høyskolelektor HiST

2 2 Formålet med prosjektet er å synliggjøre og tydeliggjøre skolehelsetjenesten, et lovpålagt tjenesteområde, på en slik måte at beslutningstakerne i kommunene får tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere om tjenesten er faglig forsvarlig og av god kvalitet.

3 3 Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag

4 4 Utøvelse av ledelse i helsestasjonsog skolehelsetjenesten følger gjeldende pliktbestemmelser i Helse- og Omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven med forskriftsbestemmelser, samt internkontrollforskriften som presiserer tjenesteinnhold følger intensjonen og kjerneinnholdet i anbefalt nasjonalt program for tjenesten benytter overnevnte punkter for å vurdere kompetansebehov og nødvendig personellressurs for tjenesteområdet innhenter kunnskap om utfordringsbildet blant barn og unge, og benytter det som styringsverktøy benytter brukermedvirkning

5 5 Metode Det ble utviklet to spørreskjemaer; spørreskjema 1 er rettet mot ledere for enheten der helsestasjonsog skolehelsetjenesten er organisert, spørreskjema 2 rettet mot fagleder for helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Spørreskjema 1 inneholdt 42 spørsmål og spørreskjema 2 inneholdt 36 spørsmål. Alle informantene besvarte spørreskjemaet elektronisk. Kartleggingen var tilgjengelig fra til Alle kommunene i Sør-Trøndelag deltok i kartleggingen med besvarelser fra 25 enhetsledere og 25 fagledere, oppslutningen var 100 %. Deskriptive og kryss analyser ble gjennomført i Excel, mens data ble importert til SPSS22 for korrelasjonsanalyser. Tusen takk til dere som svare på kartleggingen!

6 6 Rapporten - oppbygging Innledning med bakgrunn og formål Stort kapittel om demografiske data - KOSTRA - styringsdata Resultat Vibeke Olufsen fremstilling og kontekst John Olav Sliper statistiker Ingvild Aune 1. lektor HiST - nøytralt fremstilt/leservennlighet Implikasjoner Sammendrag med konklusjon

7 7 Organisering Kartleggingen viser at ingen enhetsledere har det administrative eller faglige ansvaret for alle profesjonene som inngår i grunnbemanningen (jordmor, helsesøster, lege, fysioterapeut og merkantil) i helsestasjonsog skolehelsetjenesten, noe som betyr at ressursstyringen i tjenesten ivaretas av flere ledere i kommunen. Ikke alle kommuner har fysioterapeut eller lege knyttet til helsestasjonsog skolehelsetjenesten.

8 8 Enhetsleders svar på egen profesjons, leder - og folkehelseutdanning.

9 9 Fagleders svar på egen profesjons, leder - og folkehelseutdanning.

10

11 11 Fagleders svar på hvilke tjenester han/hun er leder for og antall årsverk til ledelse av helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Jordmortjenestetjenesten Helsesøster- Helsestasjonog skolehelsetjenesten HFU Flyktningehelsetjenesten Friskliv Smittevern Reisevaksiner Årsverk fagleder Agdenes Nei Ja Ja Ja Nei Ja Nei Nei 0,1 Bjugn Ja Ja Ja Ja Nei Ja Nei Nei 1 Frøya Nei Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 0,4 Hemne Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Nei 0,2 Hitra Nei Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 0,2 Holtålen Nei Ja Ja Nei Nei Ja Nei Nei 0,2 Klæbu Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei 0,2 Malvik Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Nei 0,5 Meldal Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 0,1 Melhus Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Nei 0,5 Midtre Gauldal Nei Ja Ja Ja Ja Nei Ja Nei Ikke definert Oppdal Ja Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja 0,5 Orkdal Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei 0,4 Osen Ja Ja Ja Nei Nei Ja Nei Nei 1 Rennebu Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja 0,1 Rissa Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ikke definert Roan Nei Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei 1 Røros Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Nei ikke definert Selbu Ja Ja Ja Ja Nei Nei Ja Nei 0,2 Skaun Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 0,2 Snillfjord Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 1 Trondheim Nei Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei 4 Tydal Ja Ja Ja Nei Nei Ja Nei Ja 0,75 Ørland Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei 3 Åfjord Ja Ja Ja Ja Nei Ja Nei Nei 0,25

12 12 Enhetsledere og fagledere ble spurt om de har faglig beslutningsansvar for tilbud og tiltak i skolehelsetjenesten. I spørreskjemaet ble faglig beslutningsansvar definert som å ha myndighet til å lede fag- og kvalitetsutvikling i skolehelsetjenesten, samt å ha personalog økonomisk ansvar Dersom de oppga delt ansvar ble de bedt om å oppgi hvem de delte ansvaret med.

13 13 Antall enhetsledere og fagledere med faglig beslutningsansvar i skolehelsetjenesten. Enhetsleder Fagleder Ja Nei Delt Ja Nei Delt

14 14 Ledelse av helsestasjon og skolehelsetjenesten Enhetsledere Fagledere Agdenes Ja Ja Bjugn Ja Delt ansvar Frøya Ja Delt ansvar Hemne Ja Ja Hitra Delt ansvar Ja Holtålen Nei Delt ansvar Klæbu Ja Delt ansvar Malvik Ja Delt ansvar Meldal Ja Delt ansvar Melhus Delt ansvar Ja Midtre GauldDelt ansvar Ja Oppdal Delt ansvar Delt ansvar Orkdal Ja Delt ansvar Osen Ja Ja Rennebu Delt ansvar Delt ansvar Rissa Ja Ja Roan Ja Delt ansvar Røros Ja Ja Selbu Ja Nei Skaun Delt ansvar Delt ansvar Snillfjord Ja Ja Trondheim Ja Delt ansvar Tydal Ja Delt ansvar Ørland Delt ansvar Delt ansvar Åfjord Delt ansvar Delt ansvar I de fleste kommuner i Sør- Trøndelag er tjenesten organisert med enhetsleder uten helsesøsterfaglig bakgrunn og en helsesøster som fagleder. Denne kartleggingen viser at i 21 av 25 kommuner har ikke enhetsledere og fagledere en felles forståelse av hvordan det faglige ansvar og myndighet er fordelt i helsestasjonsog skolehelsetjenesten.

15 15 Dimensjonering Det er vært ulikt hvor mange ressurser kommunene benytter på helsetjenester til barn og unge (KOSTRA kr ). Enhetsledere i Sør-Trøndelag oppga at de i liten grad dimensjonerer helsesøsterårsverk for skolehelsetjenesten. Tre kommuner benytter helsedirektoratets anbefalt minimumsnorm. (lokalnorm?) I tillegg har de liten oversikt over ressursbruken da mange enhetsledere ikke oppga konsistente data i forhold til helsesøsterårsverk. Forskjellen på helsesøsterårsverk rapportert til KOSTRA (83) og i denne kartleggingen (129). De aller fleste kommunene har en skriftlig strategi eller plan for virksomheten i helsestasjonen og skolehelsetjenesten i barne- og ungdomsskolen men ikke i videregående skole og helsestasjon for ungdom.

16 Antal barn 0-5 pr årsverk helsesøster Fødsler per årsverk Normtall

17 Antal barn, 6-12, pr årsverk barneskole Normtall-barneskole Antall barn, 13-15, pr årsverk ungdomsskole Normtall- ungdomskole

18 18

19 19 Enhetsleder svarte på spørsmål om antall årsverk totalt i helsestasjonsog skolehelsetjenesten Helsesøster Lege Fysioterapeut Jordmor Psykolog Sykepleier Andre Total Agdenes 1 0 0,7 0, ,9 Bjugn 3,5 0,2 1 0,6 0,5 0,4 0,6 6,8 Frøya 1 0, ,4 2,4 5,7 Hemne 2 0,2 0, ,1 0,9 5,3 Hitra 1,8 0,2 0,1 0, ,6 Holtålen 1,2 0 1,5 0, Klæbu 3 0,1 0 0, ,5 Malvik 6 0,5 1,8 0, ,8 11,7 Meldal 2,2 0 0,2 0, ,4 3,2 Melhus 8,6 0,37 0, ,9 1,4 14,52 Midtre Gauldal 3,2 0,1 2 0, ,9 Oppdal 5,56 0,2 0,6 0, ,01 Orkdal 6,52 0,29 0 0, ,51 Osen 0, ,35 0 0,85 Rennebu 0,9 0,1 0,1 0, ,3 2,54 Rissa 3,75 0,2 0,5 1,2 0,1 0,6 0 6,35 Roan 1 0 0,1 0, ,2 Røros 2,6 0,18 0,2 0, ,38 Selbu 3 0,2 0 0,3 0, ,55 Skaun 3,9 0,25 0,05 0, ,5 5,1 Snillfjord 1 0 0,1 0, ,3 Trondheim 68,2 5,4 0 10,5 12,6 0 18,94 115,64 Tydal 0, , ,85 Ørland 3 0 0,5 0, ,2 6,1 Åfjord 2,5 0 0,1 0,5 0, ,3 Sør-Trøndelag 136,68 9,39 9,9 22,19 17,45 5,75 28,44 229,8

20 20 Prosentvis endring i antall årsverk innfor profesjonen i helsestasjonsog skolehelsetjenesten (232) i Sør-Trøndelag, perioden (SSB/KOSTRA) Årsverk i alt 2,8 % Årsverk annen fagutdanning 1,4 % Årsverk uten fagutdanning -26,5 % Årsverk andre sykepleiere 22,2 % Årsverk helsesøstre -4,9 % Årsverk jordmødre 26,4 % -30,0 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 %

21 21 Kommunehelsetjenesten. Brutto driftsutgifter i Sør-Trøndelag, etter tjeneste funksjon 241- diagnose, behandling og rehabilitering, 233- forebyggende arbeids og helse og 232 Forebygging helsestasjonsog skolehelsetjenesten (SSB/KOSTRA)

22 22 Helsefremmende og forebyggende arbeid? Resultatene fra kartleggingen kan tyde på at enhetsledere og fagledere knytter vurdering av faglig forsvarlighet kun til å gjennomføre konsultasjoner/helseundersøkelser til det anbefalte programmet. Manglende oppfølging fra helsesøster etter å ha avdekket behov i nevnte konsultasjoner anses ikke som avvik fra myndighetskravene. Det samme gjelder for manglende ressurser til helseopplysning, gruppetilbud til barn og unge i en vanskelig livssituasjon, tverrfaglig samarbeid, tilgjengelighet for brukerne, samt planlegging og utvikling av tjenestetilbudet m.m. Dersom det rapporteres er det som svikt i drift gjennom de «vanlige kanalene»

23 23 Avvik, uheldige hendelser Flere av informantene kommenterte at de ikke vet hva en «uønsket hendelse» er. (kvalitetskrav) Melding fra ansatte i helsestasjonsog skolehelsetjenesten om at de ikke klarer å etterleve de faglige blir ifølge enhetsledere i liten grad rapportert som en uønsket tilstand eller hendelse. Alle enhetsledere og fagledere beskrev kommunens avvikssystem. Alle kommuner har et system hvor man melder alvorlige hendelser til kommunens ledelse. Flere enhetsledere og fagledere kommenterte at avvikssystemet ikke benyttes tilstrekkelig, med underrapportering som følge.

24 24 Tjenesteproduksjon

25 25 Noen enhetsledere kommenterte om kommunene ber om at det rapporteres på tjenesteproduksjon «Vet ikke om ledelsen ber om rapport på faste konsultasjoner, men vi gjør det». «Ønsker standardisert rapporteringsverktøy med mulighet for benchmarking». «Får rapport på fast konsultasjoner i skole under ett (samlet)». «Vi bes kun å rapportere når vi ikke har kapasitet til tilbud. Barn og unge bruker SMS meldinger og kommer til familiesenteret når helsesøster ikke er på skolene». «Har samarbeidsmøter slik at ledelsen vet at ekstra konsultasjoner bidrar til ekstra stort behov for helsesøstertjenester i perioder». «Vi har system for å ta ut slik informasjon om ekstra konsultasjoner, men det etterspørres i varierende grad». «Kommunen har system for å se antall IP og hvem som er koordineringsansvarlig».

26 26 Noen fagledere kommenterte muligheten for å ta ut statistikk på tjenesteproduksjon: Ved tidligere henvendelse til WinMed 3 har vi fått beskjed om at det bare er tall som rapporteres i KOSTRA man kan få ut statistikk på». «Vi har fagprogrammet Winmed 3, men mange funksjoner er ikke i bruk pga manglende kompetanse. Dette blir tatt tak i i 2015 med kompetanseheving og opplæring». «Fagverktøyet utnyttes ikke til fulle pga mangelfull opplæring». «Kan få ut antall faste konsultasjoner i HsPro, men lite av anna data». «Tror dette er mulig i HsPro men har ikke hentet ut dataene på ekstra konsultasjoner». «Har systemet, men ikke utviklet godt nok». «Gammelt fagsystem». «IP rapporteres i eget fagverktøy, ikke annet samarbeid».

27 27 Styringsdata Tjenesteproduksjon Fagledere oppga at fagverktøyet i EPJ (elektronisk pasientjournal) ikke er godt nok utviklet til at ledere i kommunen får styringsdata på innholdet i helsestasjonsog skolehelsetjenestens faste konsultasjoner, ekstrakonsultasjoner og samarbeid med andre. Enhetsleder rapporterer i svært liten grad på tjenesteproduksjon i helsestasjons-og skolehelsetjenesten. Ledelsen i kommunen ber i liten grad om rapporter på innholdet i det arbeidet som gjennomføres Helseoversikt De fleste enhetsledere rapporterte at helsestasjonsog skolehelsetjenesten bidrar med oversikt over barn og unges helsetilstand. Vekt og høyde er de eneste dataen oppgitt i kommentarfelt Data kan i liten grad hentes fra EPJ, og helsesøstre må både registrere og hente data manuelt.

28 28 Helseoversikt Én enhetsleder bidrar ikke med oversikt til kommunen og begrunnet dette med: «Kan ikke ta ut statistikk eller tall fra EPJ». Fire enhetsledere kommenterte at de kun innhenter statistikk på lengde og vekt for elever i 3. og 8. klasse.

29 29 Brukermedvirkning Det ble gitt inkonsistente svar på hvordan brukermedvirkning sikres av enhetsledere og fagledere, noe som medfører at det er vanskelig å tolke dataene. Svært få oppga ungdata som en kilde til å sikre brukermedvirkning i skolehelsetjenesten ungdoms- eller videregående skole. Analyserte ungdata benyttes i liten grad i kommunens plan- eller utviklingsarbeid. Ungdommenes stemme sikres dermed ikke.

30 30

31 31 Regjeringens ekstrabevilgning til helsestasjonsog skolehelsetjenesten Sør Trøndelag 25 kommuner barn og unge 0-19 år Regjeringen tildelte Sør-Trøndelag kr i «frie» midler for å styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten i 2014/2015. I 2014 ble kr benyttet, det gjenstår da kr for I 2014 benyttet 5 kommuner midlene til helsestasjonsog skolehelsetjenesten, I 2014 og 2015 har og skal 4 kommuner benytte midlene til helsestasjonsog skolehelsetjenesten I 2015 vil 2 kommuner benytte midlene til helsestasjonsog skolehelsetjenesten, 14 kommuner benytter ikke midlene i 2014/2015

32 32 Faglederne spesifiserte tiltak og behov for å styrke tilbudet i helsestasjonsog skolehelsetjenesten: «Styrke svangerskapsomsorg og jordmortjenesten» «Implementere nye retningslinjer for barselomsorgen» «Gjennomføre tidlig hjemmebesøk» «Oppfølging i barseltiden og spedbarnsalderen» «Gjennomføre tiltak rundt minoritetsspråklige» «Behov for helsesøster, jordmor, fysioterapeut og merkantil for å fylle normtall» «Behov for økte ressurser i helsestasjon 0-5 for å gjennomføre anbefalt program»

33 33 «Behov for økte ressurser i skolehelsetjenesten for å gjennomføre anbefalt program» «Behov for hyppigere besøk på skolene og tettere oppfølging av enkeltelever» «Behov for å innføre program rettet mot barn år og deres foresatte» «Behov for større satsning på program om psykisk helsearbeid i skolehelsetjenesten» «Behov for kompetanseheving på overvekt» «Behov for oppfølging av barn og unge med overvekt/fedme» «Behov for oppfølging etter veiing og måling 3. og 8. trinn» «Behov for jentegrupper om kosthold» «Behov for mer tid til fagleders oppgaver» «Behov for flere kontorer for helsesøstre og fysioterapeut, for å utnytte ressurser bedre»

34 34 Rapportert behov for 2014 til nærmeste leder for hvordan kommunens midler bør prioriteres Ble foreslått for å styrke tilbud i helsestasjonsog tiltak skolehelsetjenesten prioritert Benyttet tildelte midler til å styrket helsestasjonsog skolehelsetjenesten i 2014 (1000 kr) Rapportert behov for 2015 til nærmeste leder for hvordan kommunens midler bør prioriteres for å styrke tilbud i helsestasjonsog skolehelsetjenesten Agdenes Nei Nei 0 Ja Bjugn Ja Ja 160 Nei Frøya Ja Ja 149 Nei Hemne Ja Nei 0 Nei Hitra Ja Ja 120 Nei Holtålen Ja Nei 0 Nei Klæbu Ja Nei 0 Nei Malvik Ja Nei 0 Nei Meldal Ja Nei 0 Nei Melhus Ja Ja 625 Nei Midtre Gauldal Ja Nei 0 Nei Oppdal Ja Ja 250 Nei Orkdal Ja Ja 600 Nei Osen Ja Nei 0 Ja Rennebu* Ja Nei 0 Nei Rissa Ja Ja 240 Nei Roan Ja Ja 40 Ja Røros Ja Nei 0 Nei Selbu Ja Nei 0 Nei Skaun Ja Nei 0 Ja Snillfjord** Ja Nei : Nei Trondheim Ja Ja 2000 Nei Tydal* ** Ja Ja : Ja Ørland Ja Nei 0 Ja Åfjord Nei Nei 0 Ja Sør-Trøndelag 4184

35 35 Regjeringens ekstrabevilgning til helsestasjonsog skolehelsetjenesten I 2014 benyttet to kommuner benyttet midlene til andre tjenester for barn og unge I 2015 vil fem kommuner vil benytte midlene til andre tjenester for barn og unge?

36 36 Enhetsleder ble bedt om å oppgi hvilke faglige og administrative vurderinger kommunes ledelse gjennomførte for å avdekke behov for å styrke tilbudet til barn og unge i helsestasjonsog skolehelsetjenesten.

37 37 «Faglige drøftinger er ført med alle ansatte i helsestasjonen. Ledende helsesøsters råd ble tatt til følge». «Møte med rådmann og brev om situasjonen». «Ulike tema er tatt opp ut fra folkehelseprofil og funn/behov avdekt. Kosthold og økt aktivitet i barnehage. Trivsel og aktivitet i skole. Sommerklubb fra 1-8 klasse. Midlene vi mottok er øremerket og avsatt». «Skriftlig utredning fra fagleder, som er innarbeidet i handlingsplan, og fremmet politisk» «Kommunen har et overordnet tverrfaglig forebyggende team som har oversikt over oppvekst og helsetilstand i kommunen, med satsingsområder som går på tvers av tjenesteområdene. Dette ses i sammenheng med dokument for folkehelseutfordringer og folkehelseplan, hvor barn og unge er hovedmålgruppen». «Styrking av tjenesten ble lagt inn i enhetsleders budsjettforslag, men ble ikke vedtatt i kommunestyret hverken for 2014 eller for neste år». «Politikerne vedtok å styrke skolehelsetjenesten».

38 38 Konklusjon Denne kartleggingen viser at det i mange kommuner i Sør-Trøndelag er et misforhold mellom Helse- og omsorgsdepartementets uttalte ønske om å styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten, og de prioriteringer lokale kommunepolitikere gjør økonomisk og organisatorisk for å styrke tjenesten. Det er stor usikkerhet med hensyn til hvilke styringsdata beslutningstakere ønsker og får opplysninger om. Usikkert mht om intensjonen med tjenesten er forankret i ledelsen og beslutningstakerne Kommunene har systemer for rapportering og avvikshåndtering, men systemet blir hverken hensiktsmessig eller tilstrekkelig benyttet og intensjonen med helsestasjonsog skolehelsetjenesten ser ikke ut til å nå frem til beslutningstakerne. Usikkert hvem som har Det faglige beslutningsansvaret,

39 39 Kommuneproposisjon 2015 Nye 20 mill som «frie midler» En kvart milliard til et rapporteringssystem der kommunene beskriver hvordan de benytter de «frie midlene».

40 40 Hvordan gjøre lederne gode? Hvordan kan skolehelsetjenesten produsere styringsdata til beslutningstakerne?

41 41 Prosjektbeskrivelse Del 1. Kartlegging av ledelse i skolehelsetjenesten 6-20 år Del 2. Utprøving av Kvalitetsindikatorer i to pilotkommuner Del 3. Nettverksbygging og markedsføring Helseovervåking og Planarbeid Del 3A Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør-Trøndelag Del 3B Granskning av journaler fra helsestasjon og skolehelsetjenesten