211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving, 3 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 4 NIBIO Landvik trygve.aamlid@nibio.no Innledning Forsøk med borgjødsling og vekstregulering til rødkløverfrøeng starta i den diploide sorten Yngve i 2012 og 2013, og fortsatte i Lea (også diploid) i 2014. Forsøka viste klar meravling for begge behandlinger, men også at Bortrac og Moddus M bør sprøytes hver for seg, og ikke tankblandes (Aamlid et al. 2013, 2014, 2015). Takket være støtte fra Yara fortsatte forsøksserien i 2015, dette året med vekt på de tetraploide sortene Lars og Reipo. Materiale og metoder Forsøksplanen var den samme som i 2012-2014 (tabell 1). To forsøk ble anlagt, ett i Ringsaker, Hedmark og ett i Lunde, Telemark. Innholdet av bor i jorda var begge steder mindre enn 1 mg pr kg tørr jord, som anses som grenseverdi for når bormangel kan oppstå (tabell 2). Begge frøenger hadde også færre rødkløverplanter pr. kvadratmeter enn i tidligere forsøk med diploide sorter. I Hedmark var plantene bare 5 cm høye og dekte bare en liten del av jordoverflata ved første sprøyting 21.mai. På grunn av den kalde juni utvikla rødkløveren seg seint i begge felt. Andre sprøyting skulle etter planen Bilde 1. Stein Jørgensen, Hedmark Landbruksrådgiving og feltvert Kristian Storihle ved feltinspeksjon 25. juni. Foto: Trygve S. Aamlid. utføres ved knoppdanning, men med en plantehøyde på bare 33 cm er det tvilsomt om kløveren hadde nådd dette stadiet ved andre sprøyting 16.juni i Telemark. I Hedmark ble den andre sprøytinga utsatt til 13.juli. Dette er tre uker seinere enn i noe tidligere felt i forsøksserien, men det passa nok bedre med rødkløverens utvikling da blomstringa ikke begynte før i siste halvdel av juli i noen av feltene. Øvrige dyrkingstekniske opplysninger framgår av tabell 2. Tabell 1. Plan for forsøk med borgjødsling og vekstregulering til rødkløver, 2012-2015 Ledd Sprøyting ved begynnende strekningsvekst Sprøyting på knoppstadie 1 Usprøyta kontroll 2 Bortrac, 150 ml/daa (16,35 g B/daa) 3 Moddus M, 100 ml/daa 4 Som 2 + 3 (tankblanding) 5 Bortrac, 150 ml/daa (16,35 g B/daa) 6 Moddus M, 100 ml/daa 7 Som 5 + 6 (tankblanding) 8 Som 2 + 3 (tankblanding) Bortrac, 150 ml/daa (16,35 g B/daa)
212 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 2. Jordanalyser og dyrkingstekniske opplysninger fra to forsøk med borgjødsling og vekstregulering til Yngve rødkløver, 2013 Telemark Hedmark Rødkløversort Reipo Lars Jordanalyser ved anlegg våren 2015 ph (H 2 O) 6,1 6,0 Glødetap, 6,8 7,4 Bor, mg/kg tørr jord 0,38 0,75 Antall planter pr. m 2 våren 2015 37 31 Ugrassprøyting Dato 1. juni 22. mai Preparat Select + Renol Agil Dose 50+50 ml Dato for første forsøkssprøyting (beg. strekningsvekst) 27. mai 21. mai Plantehøyde ved første sprøyting 26 cm 15 cm Dato for andre sprøyting (knoppdanning) 16. juni 13. juli Plantehøyde ved andre sprøyting (usprøyta ruter) 33 cm 69 cm Dato for bedømming av modning / klipping av 50 hoder Ikke utført 4. sept. Dato for nedsviing med Reglone 21. sept. 8. sept. Dato for frøtresking 5. okt. 28. sept. Resultater og diskusjon Forsøk i tetraploid rødkløver 2015 Ved nedsviing med Reglone i september var det få modne hoder og fremdeles betydelig blomstring i begge felt. I Hedmark var en signifikant større andel av hodene brune (avblomstra) på ruter med bor sprøyting og/eller vekstregulering ruter enn på usprøyta kontrollruter (figur 1). En tilsvarende effekt har vi tidligere sett etter vekstregulering i kvitkløver (Aamlid et al. 2015c), men dette har neppe noen betydning for frøavlinga. I Hedmark var det en rimelig klar tendens til større frøavling i ledd 5, 6 og 7 som var gjødsla med bor eller vekstregulert kort tid før begynnende blomstring enn på de ugjødsla kontrollrutene (tabell 3). Ved Bilde 2. Vekstsesongen 2015 var sein og blomstringa fortsatte langt ut over høsten. Dette bildet fra forsøket i Telemark ble tatt 12. september. Foto: Silja Valand.
213 I blomst Brune Modne 100 80 Andel av kløverhodene 60 40 20 0 1.Usprøyta 2.Bortrac, beg. strekn. 3.Moddus beg. strekn. 4.B+M, beg. strekn 5.Bortrac, 6.Moddus, 7.B+M, 8.B+M, beg. strekn. + B, Figur 1. Andel modne (sorte, inntørka), brune (avblomstra) og røde (blomstrende) hoder ved bedømming 4. september i Hedmark. tidlig borgjødsling eller vekstregulering var derimot avlingsutslaget ubetydelig, og to gangers borgjødsling (ledd 8) gav heller ingen avlingsgevinst i forhold til kontrollen. Spireevnen i kløverfrøet fra Hedmark var generelt dårlig, men likevel nær signifikant bedre på ruter med rein borgjødsling (uten Moddus) enn i de andre forsøksledda. Ut fra kravet om minst 80 spireevne (inklusive friske uspirte frø og inntil 20 harde frø) hadde bare frøavlinga i ledd 5 (sein borgjødsling) blitt godkjent. I Telemark var det nesten ikke frø i hodene. Det er rimelig at dette skyldes dårlig pollinering i den kalde og regnfulle sommeren. Spireevnen var best ved tidlig borgjødsling, men samtlige forsøksledd var langt unna kravet om 80 (tabell 3). Sammendrag av alle felt over fire år I perioden 2012-2015 er det gjennomført åtte forsøk med borgjødsling og vekstregulering til rødkløverfrøeng. I middel for alle forsøk viser tabell 4 at: Sprøyting med Moddus i dosen 100 ml/daa ved begynnende strekningsvekst reduserte plantehøyden ved knoppdanning med 5-6 cm, eller om lag 10, men denne høydeforskjellen ble gradvis borte fram til begynnende blomstring Det beste tidspunktet for borgjødsling var ved begynnende strekningsvekst, mens det beste tidspunktet for vekstregulering var ved begynnende knoppdanning. I forhold til usprøyta kontrollruter gav disse behandlingene en meravling på henholdsvis 14 og 24. Tankblanding av Bortrac og Moddus gav ikke meravling i forhold til bruk av Moddus alene, og to gangers borgjødsling gav ikke større avling enn én gangs borgjødsling Vekstregulering føret til litt lavere tusenfrøvekt, men borgjødsling hadde ingen virkning på denne karakteren
214 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 3. ing (100 renhet, 120 vann) og spireevne i to felt med borgjødsling og vekstregulering til tetraploid rødkløver i 2015 Ledd Sprøyting ved Sprøyting på ing, kg/daa Spireevne, beg. strekning knoppstadie Hedmark Lars Telemark Reipo Hedmark Lars Telemark Reipo 1 Usprøyta kontroll 18,9 0,7 75,7 51,3 2 Bortrac 20,2 1,0 78,0 62,0 3 Moddus M 19,5 1,3 75,8 56,7 4 Bortrac + Moddus M 18,5 1,0 72,3 57,0 5 Bortrac 23,9 0,9 82,3 53,3 6 Moddus M 23,0 0,8 71,7 53,0 7 Bortrac + Moddus M 24,2 1,0 74,3 58,7 8 Bortrac + Moddus M Bortrac 19,4 1,0 72,7 46,7 P 12 >20 8 14 Tabell 4. Sammendrag for plantehøyde, frøavling og frøkvalitet i forsøksserien med borgjødsling og vekstregulering til rødkløverfrøeng, 2012-2015 Plantehøyde, cm ing 1 Tusenfrøv. 2 mg Norm. spirer Harde frø, Friske, usp. fr. Abnorme sp. Ledd Beg. Knoppstadiestadiestring daa Rel Knopp- Blom- kg/ strekn. Antall felt 7 7 8 8 8 8 8 8 8 8 8 Døde frø, Spireevne 3, 1 61 103 26,2 100 2155 57,7 25,5 1,1 4,9 10,9 74,5 2 B 59 109 29,8 114 2161 62,6 24,1 0,7 4,6 8,0 79,5 3 M 56 103 30,5 116 2087 59,6 24,3 2,0 5,0 9,1 77,7 4 B+M 56 105 29,9 114 2159 59,1 25,3 0,6 5,5 9,5 76,5 5 B 60 104 28,2 108 2182 64,6 22,7 0,7 3,9 8,1 81,0 6 M 61 100 32,4 124 2065 59,3 25,2 0,5 5,0 10,0 76,3 7 B+M 62 104 31,8 121 2085 62,4 23,4 0,5 5,7 8,0 79,4 8 B+M B 54 102 29,2 111 2105 59,0 24,0 0,9 4,5 11,6 75,6 P 1 12 14-0,1 3 >20 >20 >20 5 0,2 LSD 5 - - - 62 3,6 - - - 2,6 2,8 1 Korriger til 100 renhet og 12 vann 2 12 vann 3 Spireevne i rødkløver = Antall normale spirer + antall friske uspirte frø + inntil 20 harde frø Borgjødsling gav signifikant bedre spireevne, særlig når det ble gjødsla så seint som på knoppstadiet. Virkningen av vekstregulering på spireevnen var også positiv, men mindre enn for borgjødsling. Optimalt tidspunkt for bladgjødsling med bor til ulike rødkløversorter I tidligere artikler i Jord- og plantekulturbøkene har vi prøvd å gi spesifikke råd om optimal sprøytetid for Bortrac og Moddus avhengig av rødkløversort. Men forsøka i ulike sorter har vært gjennomført i ulike år, og det er derfor vanskelig å skille års effekter og
215 sortseffekter. For alle sorter er forsøka likevel samstemte på at det de to preparatene ikke skal sprøytes i tankblanding. Dette skyldes ikke problemer med utfelling i tanken, men heller en gjensidig påvirkning på opptak og transport i kløverplantene. Det kan også tenkes at den reduserte vegetative veksten etter Moddus-sprøyting er tilstrekkelig til å holde borkonsentrasjonen i blomsterhodene over et kritisk nivå slik at dette ikke gikk ut over frøavlinga, men dette bør undersøkes i nye forsøk der Bortrac og Moddus sprøytes hver for seg på de samme rutene. Bor kan også tilføres som gjødsel til jord, men den nødvendige dosen er da 3-4 ganger større enn ved bladgjødsling (Stoltz & Wallenhammar 2014). Doseringa som ble brukt i denne forsøksserien var basert på bladopptak, og det er rimelig å anta at lite bladareal på grunn av lavt plantetall (31 pr. m 2 ) og små planter (5 cm høyde) var viktigste årsak til at den tidlige borgjødslinga virka så dårlig i frøenga med Lars rødkløver i Hedmark i 2015. I middel for fire forsøk i Yngve i 2012 og 2013 var gjennomsnittlig meravling 22 ved bladgjødsling sist i mai (gjennomsnittlig dato 28. mai), mot bare 1 ved gjødsling i slutten av juni (gjennomsnittlig dato 22. juni). I begge disse åra var middeltemperaturen for mai høyere enn normalen, og gjennomsnittlig tetthet og plantehøyde ved bladgjødsling sist i mai var henholdsvis 103 planter pr. m 2 og 16 cm plantehøyde (Aamlid et al. 2013, 2014) I middel for to forsøk i Lea i 2014 var derimot meravlinga for borgjødsling like stor enten sprøytinga ble utført midt i mai (midlere dato 16. mai) eller midt i juni (midlere dato 16. juni). Dette året hadde tidlig vekststart og gjennomsnittlig tetthet og plantehøyde ved bladgjødsling var henholdsvis 80 planter pr. m 2 og 12 cm (Aamlid et al. 2015). Alt i alt er det rimelig å konkludere at optimalt tidspunkt for bladgjødsling med Bortrac om våren/ forsommeren er mer avhengig av frøengas tetthet og utvikling enn av rødkløversort. En grov rettesnor kan være at optimalt tidspunkt for bladgjødsling er når kløverplantene er minst 12 cm høye, i god vekst og dekker minst 50 av jordoverflaten. Normalt inntreffer dette i siste uke av mai, men sprøyting helt fram til slutten av juni kan være aktuelt i seine år. For å bedre spireevnen er sein sprøyting bedre enn tidlig sprøyting. Optimalt tidspunkt for vekstregulering med Moddus i ulike rødkløversorter For Moddus er det enda viktigere enn for Bortrac at vi bare sprøyter på planter som er i god vekst, dvs. ikke hemmet på grunn av lav temperatur, forsommertørke eller andre årsaker. Lea har normalt større vegetativ vekst om våren enn Yngve, og dette taler for å vekstregulere Lea allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. For den noe mer svaktvoksende Yngve vil det derimot vanligvis lønne seg å vente med vekstreguleringa til knoppdanning i siste halvdel av juni. Lars gav i 2015 størst frøavling ved sein vekstregulering, men i et normalår vil vi ut fra vekstrytmen anta at Lars og Reipo reagerer som Lea. Konklusjon Frøeng av rødkløver skal bladgjødsles med Bortrac i dosen 150 ml/daa. Optimalt tidspunkt er når kløveren er i minst 12 cm høy, i god vekst og dekker minimum 50 av jordoverflata. I middel for åtte forsøk i ulike rødkløversorter gav denne bladgjødslinga 12 større frøavling og 5 prosentenheter bedre spireevne. Frøeng av rødkløver skal også vekstreguleres med Moddus M i dosen 100 ml/daa. Sprøyting utføres når kløveren er i god vekst og ikke hemmet av lav temperatur eller forsommertørke. Såfremt disse forutsetninger er oppfylt er optimalt tidspunkt for vektregulering av sortene Lea, Lars og Reipo ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai, mens optimalt tidspunkt i Yngve er ved knoppdanning i siste halvdel av juni. Referanser Stoltz, E. & A.C. Wallenhammar 2014. Influence of boron in organic red clover seed production. Grass & Forage Science. 69 (2): 285-293. Aamlid, T.S., S. Valand & S. Jørgensen 2013. Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver. Bioforsk Fokus 8(1): 198-201. Aamlid, T.S., S. Jørgensen & S. Valand 2014. Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver. Bioforsk Fokus 9(1): 232-236. Aamlid, T.S., J.I. Øverland, S. Jørgensen, S. Valand & A.A. Steensohn 2015. Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Lea og Reipo rødkløver. Bioforsk Fokus 10(1): 201-204.