Planbeskrivelse. Fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet. Dato:

Fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet Dato: 14.03.2017

Forord Detaljreguleringsplan «Fv. 45 kryss Sinnes samt gang og sykkelveg mot Tjørhomfjellet» fremmes av Statens vegvesen Region sør. Vest-Agder fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene. Den avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Prosjekt «Fv. 45 kryss Sinnes samt gang og sykkelveg mot Tjørhomfjellet» er i Stortingsproporsjon 127S (2009-2010) omtalt som delprosjekt i bompengefinansiering av ulike tiltak langs fv. 45. Normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder Statens vegvesen fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. På grunnlag av dette har Statens vegvesen og Sirdal kommune i fellesskap varslet oppstart av detaljreguleringsplan for fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet og utvidelse av næringsområdet. Statens vegvesen har utarbeidet detaljreguleringsplan for samferdselsdelen og Sirdal kommune utarbeider en egen detaljreguleringsplan for næringsområdet i tilknytning til «GP-området» ved Sinnes. Målet med planarbeidet er å skaffe det formelle plangrunnlag for å kunne etablere nytt kryss der fv. 45, fv. 468 og fv. 975 møtes ved Svartevatn i Sinnes, samt gang- og sykkelveg langs fv. 45 på strekningen Svartevatn Beinesvatnet. Statens vegvesen ønsker med dette å oppnå bedre trafikksikkerhet og bedre framkommelighet for alle trafikanter. Statens vegvesen har engasjert ViaNova Kristiansand AS som hovedkonsulent for utarbeidelse av detaljreguleringsplanen. I tillegg har Grindaker AS (Landskapsarkitektur) og Rejlers AS (Elektro) inngått i konsulentgruppa. Øvrige medvirkende har vært; Sirdal kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, grunneiere og hytteeiere. Det har vært kontakt med representanter for tilstøtende planområder. Sirdal kommune og Statens vegvesen arrangerte «åpen kontordag» med god oppslutning. Til oppstartmeldingen kom det inn 18 merknader. I januar 2015 ble det avholdt avklaringsmøte mellom Rogaland og Vest-Agder fylkeskommuner, Gjesdal og Sirdal kommuner, bompengeselskap og Statens vegvesen. Delprosjektet «Fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet» vil bli gitt høy prioritet sett opp mot en del av de andre bompengeprosjektene i porteføljen. I kjølvannet av denne avklaring ble planforslaget lagt frem til 1. gangs behandling i TLM (Utvalg for teknikk, landbruk og miljø i Sirdal kommune) den 10.03.2015. Planforslaget ble vedtatt lagt ut på høring men med endringer for løsning av rundkjøringen. På bakgrunn av omfanget av endringene ble planarbeidet fra vegvesenets sin side lagt på is. Høsten 2016 oppstod det ny aktivitet. Planforslaget ble tatt til ny 1. gangs behandling i TLM den 08.11.2016. Forslaget ble deretter lagt ut på høring med frist for innspill satt til den 15.01.2017. Det kom inn 6 svar i 2

forbindelse med høringen hvorav innspill angående høyspentlinje fra Agder Energi ble supplert i plankart og bestemmelser. Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter: Reguleringsplankart, datert 14.03.2017 Reguleringsbestemmelser, datert 14.03.2017 Planbeskrivelse, datert 14.03.2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 25.02.2015 Annet grunnlag som er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet fremgår av kapittel 10, referanser. Kristiansand, 14.03.2017 Informasjon om prosjektet finnes på disse internettsider: www.vegvesen.no/fylkesveg/fv45sinnes og www.sirdal.kommune.no 3

Sammendrag Tiltakets viktigste formål er å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten i krysset for fv. 45/ fv. 468/ fv. 975 ved Svartevatn. Et annet viktig mål er å gi myke trafikanter et godt og trafikksikkert tilbud på strekningen Svartevatn Beinesvatnet. Som kryssløsning for fv. 45/ fv. 468/ fv. 975 er det foreslått rundkjøring som etableres på en utvidelse av dagens vegfylling i Svartevatn. Fv. 45 i retning Ålgård vil få slakere stigning ut av kryssområdet enn i dag. Det er foreslått ny gang- og sykkelveg langs fv. 45 fra Svartevatn til kryss for Tjørhomfjellet ved Beinesvatnet (ca. 900 m lengde) samt langs fv. 468 fra rundkjøringen og i retning sørover mot Tjørhom (ca. 160 m lengde). Gangvegsystemet kobles sammen med eksisterende gangvegsystem langs fv. 975. Langs fv. 975 er det regulert tosidig bussholdeplass i nærheten av foreslått rundkjøring. Viktige intensjoner med prosjektet er å sikre best mulig forhold for nærmiljøet og beboere samtidig som det medfører minst mulig ulemper for naturmiljø, kulturmiljø, landskap og naturressurser. Landskapstilpassinger er ivaretatt i samarbeid med landskapsarkitekt. Nødvendige landskapstilpassinger er innarbeidet i planen og bestemmelsene. Bakgrunnen for samferdselstiltaket er Stortingsvedtak om bompengefinansiering av utbygging av fv. 45 i Gjesdal og Sirdal kommuner, jf. Stortingsproposisjon 127 S (2009-2010), punkt 3.7. Her inngår delprosjektet «ombygging av kryss med fv. 468 og fv. 975 ved Sinnes samt bygging av gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet». Vest-Agder fylkeskommune har gjort vedtak om delfinansiering av tiltaket i økonomiplanen for 2015-2018. Finansiering av gang- og sykkelveg langs fv.468 og parkeringsplass f_spp1 er ikke omfattet av disse vedtakene. 4

Innhold Forord 2 Sammendrag... 4 1 Bakgrunn for planarbeidet... 8 2 Planprosessen og medvirkning... 9 2.1 Oppstart av planarbeid... 9 2.2 Innkomne merknader... 9 2.2.1 Fylkesmannen i Vest-Agder, 01.09.2014... 10 2.2.2 IRS Miljø IKS, 11.09.2014... 11 2.2.3 Direktoratet for mineralforvaltning, 17.09.2014... 11 2.2.4 Kommunal arbeidsgruppe, 18.09.2014... 11 2.2.5 Vest-Agder fylkeskommune, 19.09.2014... 12 2.2.6 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 30.09.2014... 13 2.2.7 John Carsten Sinnes, gnr./bnr. 9/6, 18.07.2014... 13 2.2.8 Bertha Tjørhom, Solveig Tjørhom Frick og Jan Frick, gnr./bnr. 10/29, 31.08.2014... 14 2.2.9 Ola Helgeland gnr./bnr. 10/12/1, 01.09.2014... 14 2.2.10 Arvid Tjørhom, 11.09.2014... 15 2.2.11 Vigdis Maria Tjørhom og Målfrid Tjørhom, 06.09.2014... 16 2.2.12 Øyvind Paulsen gnr./bnr. 10/67, 16.09.2014... 17 2.2.13 Arne Myhrvold m. fl., gnr./bnr. 10/14/1, 18.09.2014... 17 2.2.14 Asle Ravnås pva. Mulehei hytteeierforening, Kjersti Ødegaard, Målfrid Tjørhom, Frode Vatne, Øyvind Paulsen, Eli H. og Per Andreas Hjetland, Knut Tallaksen, og Mette Gravdal Ravnås, 18.09.2014... 17 2.2.15 Sirdal Næringsforening, 19.09.2014... 18 2.2.16 Mulehei hytteeierforening v/ Einar Lura, 26.09.2014... 19 2.2.17 Tjørhom Grunneigarlag v/ Tor Inge Tjørhom, 07.10.2014... 20 2.2.18 Bernt Hjalmar Ringodd m/ flere, gnr./bnr. 10/67, 03.09.2014... 20 2.3 Møter... 20 2.4 Offentlig ettersyn av planforslaget... 21 2.4.1 Direktoratet for mineralforvaltning, 02.01.2017... 21 2.4.2 Irene Tuxen Henriksen, 02.01.2017... 22 2.4.3 Agder Energi Nett AS, 06.01.2017... 22 2.4.4 Anne og Arne Myrvold, Nina og Eirik Jakobsen, Heidi og Svein Inge Frøyland (hytteeiere 10/14-1), 09.01.2017... 23 2.4.5 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, 19.01.2017... 24 2.4.6 Vest-Agder Fylkeskommune, 18.01.2017... 24 2.4.7 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 24.02.2017... 24 2.5 Begrenset høring av utvidet parkeringsplass i Vreistebakken... 24 2.5.1 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, 01.03.2017... 25 2.5.2 Vest-Agder fylkeskommune, 01.03.2017... 25 2.5.3 Jorunn Fjogstad (10/12/7) og Egil Mæland (10/12/12), 05.03.2017... 25 2.5.4 Bertha Tjørhom (10/29), 06.03.2017... 26 2.5.5 Olaf Tjørhom (10/10), 07.03.2017... 26 2.5.6 Magne Tjørhom (10/12 pva 10/12/2,5,6,7,12,13), 08.03.2017... 26 2.5.7 Knut Tallaksen (10/12/13), 08.03.2017... 27 2.5.8 Erik Jøssang (10/12/6), 08.03.2017... 27 2.5.9 Ann Kristin Schou Spilling (10/12/2), 09.03.2017... 27 3 Planstatus og rammebetingelser... 28 5

3.1 Statlige planretningslinjer, rammer og føringer... 28 3.2 Overordnede planer... 28 3.2.1 Nasjonale planer... 28 3.2.2 Fylkeskommunale planer... 28 3.2.3 Kommunedelplan... 29 3.3 Gjeldende reguleringsplaner... 29 3.4 Reguleringsplaner under utarbeidelse... 30 3.5 Andre aktuelle planer... 31 4 Beskrivelse av planområdet... 32 4.1 Planområdet... 32 4.1.1 Generelt... 32 4.1.2 GP-krysset... 34 4.1.3 GP-området... 35 4.1.4 Fv. 45... 37 4.2 Trafikkmengde og fartsgrense... 39 4.3 Ulykkessituasjon... 39 4.4 Trafikksikkerhet for myke trafikanter... 40 4.5 Drift og vedlikehold... 40 4.6 Kollektivtilbud... 40 4.7 Tilrettelegging for universell utforming... 41 4.8 Grunnforhold... 41 4.9 Geologi... 42 4.10 Nærmiljø og friluftsliv... 42 4.11 Barn og unge... 43 4.12 Landskap... 43 4.13 Kulturmiljø... 46 4.14 Naturmangfold... 46 4.14.1 Forurensning... 49 4.15 Naturressurser... 50 4.16 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon)... 50 4.16.1 Rasfare... 50 4.16.2 Flomfare... 51 4.16.3 Støy... 51 4.16.4 Fjellskjæringer og rystelser... 51 4.16.5 Forurensning i grunn... 52 4.17 Eksisterende vann- og avløpsanlegg (VA)... 52 4.18 Eksisterende vegdrenering... 52 4.19 Eksisterende linjer og kabelanlegg... 52 5 Beskrivelse av planforslaget... 54 5.1 Planlagt utforming av tiltaket... 54 5.1.1 Generelt... 54 5.1.2 GP-krysset... 55 5.1.3 GP-området... 56 5.1.4 Fv. 45... 58 5.2 Vann- og avløpsanlegg (VA)... 60 5.3 Vegdrenering... 60 5.4 Kabel- og linjeomlegging... 61 5.5 Grunnforhold... 62 5.6 Planlagt arealbruk... 62 5.7 Eierforhold... 63 6

6 Virkninger av planforslaget... 64 6.1 Risiko- og sårbarhet (ROS)... 64 6.2 Trafikk... 64 6.3 Drift og vedlikehold... 65 6.4 Nærmiljø- og friluftsliv... 65 6.5 Tilrettelegging for universell utforming... 66 6.6 Barn og unge... 66 6.7 Landskap... 66 6.8 Kulturmiljø... 68 6.9 Naturmangfold... 68 6.10 Vegtrafikkstøy... 69 6.11 Rystelser... 70 6.12 Konsekvenser for samfunn... 70 6.12.1 Folkehelse... 70 6.12.2 Utbygging og gjennomføring... 70 7 Andre vurderte løsninger... 72 8 Videre planarbeid... 73 8.1 Grunnerverv... 73 8.1.1 Generelt... 73 8.2 Plan for ytre miljø... 73 8.3 Byggeplan... 73 9 Figurliste... 74 10 Referanser... 76 7

1 Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å framskaffe det formelle plangrunnlag til å kunne etablere tiltak for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten i krysset for fv. 45/ fv. 468/ fv. 975 ved Svartevatn. Et annet viktig mål er å gi myke trafikanter et godt og trafikksikkert tilbud på strekningen Svartevatn Beinesvatnet. I oppstartsmøte (11.12.2013) med Sirdal kommune som planmyndighet, ble det avklart at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 12-3 tredje ledd jfr. 4-2, og forskrift om konsekvensutredninger. I forslag til detaljreguleringsplan, er det gjennomført en del rapporter og notater som underlag for utformingen av planen. Alle tema som vanligvis behandles i en konsekvensutredning er omtalt. Bakgrunnen for samferdselstiltaket er Stortingsvedtak om bompengefinansiering av utbygging av fylkesveg 45 i Gjesdal og Sirdal kommuner, jf. Stortingsproposisjon 127 S (2009-2010), punkt 3.7. Her inngår delprosjektet «ombygging av kryss med fv. 468 og fv. 975 ved Sinnes samt bygging av gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet». Vest-Agder Fylkeskommune har gjort vedtak om delfinansiering av tiltaket i økonomiplanen for 2015-2018. Mulig byggestart er 2017/2018. 8

2 Planprosessen og medvirkning 2.1 Oppstart av planarbeid Oppstart av planarbeidet ble varslet ved brev til naboer og offentlige instanser 10.7.2014. Det ble samtidig annonsert i avisen Agder og på nettsidene www.vegvesen.no/fylkesveg/fv45sinnes og www.sirdal.kommune.no. Frist for innspill og merknader var 19.09.2014. Det ble holdt «åpen kontordag» på Tjørhom grendehus 12.09.2014. Figur 2-1, varslet plangrense. Det er senere varslet utvidelse av planområdet til berørte parter og offentlige etater 12.02.2015. 2.2 Innkomne merknader Statens vegvesen og Sirdal kommune varslet i fellesskap oppstart av detaljreguleringsplan for fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet og utvidelse av næringsområdet. Statens vegvesen har utarbeidet detaljreguleringsplan for 9

samferdselsdelen og Sirdal kommune utarbeider en egen detaljreguleringsplan for næringsområdet i tilknytning til «GP-området» ved Sinnes. Ved varsel av oppstart kom det inn 18 merknader. Alle mottatte merknader er oppsummert nedenfor. Statens vegvesen Region sør har kun kommentert innspill og merknader som omfatter og berører denne detaljreguleringsplan (fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet). Resterende vil bli behandlet og kommentert i kommunens plan. Mottatte merknader vedrørende varsel om utvidelse av planområdet medførte ingen nye innspill. 2.2.1 Fylkesmannen i Vest-Agder, 01.09.2014 Planarbeidet bør skje i samsvar med arealutnyttelse vist i overordnet plan. Naturmangfoldloven 8 til 12 omtaler prinsippene og må ivaretas i arealplanleggingen. Barn og unge, universell utforming skal ivaretas i h.h.t. rundskriv T-2/08 og T-5/99B. Fremmede arter skal gjøres rede for. Det må tas høyde for å begrense risiko for spredning av disse. Det må innarbeides i reguleringsbestemmelsene at tilførte masser skal være fri for frø og plantedeler fra fremmede plantearter. I forhold til vassdrag, anbefales det å trekke alle nye inngrep så langt unna vassdragene som mulig. Det vises til vannressursloven 11 og kantvegetasjon. Forbud mot fysiske tiltak i vassdrag, ref. forskrift FOR 2004-11-15 nr.1468. Tillatelse etter denne kan gis av fylkesmannen (vassdrag med anadrom laksefisk eller kreps) og fylkeskommunen (øvrige vassdrag). Forurensing og inngrep i grunnen må vurderes mot forurensningsforskriften kapittel 2. Ved utfylling i vassdrag må det foretas undersøkelser av sedimenter, naturforhold og biologisk mangfold. Dersom det viser seg behov for tiltak for å begrense forurensning og evt. spredning forutsettes det at dette innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Tiltak som mudring eller utfylling i sjø eller vassdrag er i utgangspunktet forbudt, jf. forurensningsforskriften kapittel 22. Evt. søknad om unntak sendes Fylkesmannen. Grenseverdier for støy må overholdes, det vises til Retningslinje T-1442, juli 2012. Risiko og sårbarhet: Det er krav om ROS-analyse for planområdet (jf. pbl. 4-3). Eventuelle arealer merkes i planen som hensynssoner med bestemmelser (jf. Pbl. 12-6, 12-7). Vegvesenets kommentar: Planarbeidet er i samsvar med arealutnyttelse vist i overordnet plan. Barn og unge samt universell utforming er ivaretatt så langt det lar seg gjøre. 10

Fremmede arter er registrert. Tiltak med tanke på å forhindre spredning av de registrerte artene vil bli redegjort for. Det er tatt inn i regulerings-bestemmelsene at tilførte masser skal være fri for frø og plantedeler fra fremmede plantearter. Overordnet plan har lagt føringer for mulighet for tiltak i vassdrag. Planarbeidet vil medføre tiltak i vassdrag og det må bestrebes å få til en detaljert reguleringsplan slik at det ikke blir behov for detaljplan av vassdragsinngrepene. Det vil bli søkt Fylkesmannen om tillatelse til utfylling i Svartevatn og Beinesvatn. Undersøkelse av sedimenter i Svartevatn og Beinesvatn er gjennomført i januar 2015. Støytiltak blir ivaretatt. Se egen støyrapport. 2.2.2 IRS Miljø IKS, 11.09.2014 Det vises til prøveprosjekt på nedgravde hyttecontainere i Suleskar som har vist seg å være vellykket med tanke på praktisk bruk og estetikk. Denne type tømmestasjoner ønskes innført flere steder, blant annet på areal nord for GPkrysset. Avkjøring til området som i dag benyttes, er ikke optimal med kryssing i sving og relativ dårlig sikt. Det er ønskelig å komme i dialog for å knytte dette opp mot planarbeidet i forbindelse med samferdselstiltaket eller næringsområdet. Vegvesenets kommentar: Innspillet behandles i kommunens reguleringsplan. 2.2.3 Direktoratet for mineralforvaltning, 17.09.2014 DMF kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med registrerte mineralressurser og har derfor ingen merknader til oppstartsvarselet. Vegvesenets kommentar: Innspillet tas til orientering. 2.2.4 Kommunal arbeidsgruppe, 18.09.2014 Arbeidsgruppa har fokus på 2 hovedutfordringer, nr. 1 - krysset og nr. 2 - trafikksikkerheten foran butikk og bensinstasjon. Beste kryssløsning er 4-armet rundkjøring plassert så langt ut i bukta at stigning fordeles på lengre strekk. Angående trafikksikkerhet viser gruppen til skisse fra 2008 hvor gjennomgangstrafikk legges utenom dagens butikkområde. Gruppa mente dette forslaget ikke var tilstrekkelig fremtidsrettet og at det er en bedre løsning å legge vegen utenom sentrum - på fylling i vann. Dette er fortsatt gruppens syn. 11

Ved utvikling av næringsområdet har det stor betydning at man finner gode løsninger for inn- og utkjørsel. Viktig at fremtidige planer for gang- og sykkelveg mellom GP-området og Tjørhom tas hensyn til. Ønsker vurdert tunnelalternativ fra Beinesvatnet. Masse fra tunnelen kan benyttes til utfylling i vannet. Viser til målsetting i de kommunale planer angående utvikling. Vinterstid er det betydelig ferdsel av skiløpere og snøscootere over Svartevatn. Det foreslås en mindre bro/ kulvert i vegen som ligger på fylling i vannet. Den kan benyttes til båttrafikk på sommeren. Tilstrekkelig areal for snørydding Fremtidsrettet løsning for renovasjon/ søppelhåndtering. Vegvesenets kommentar: Innspillet tas til orientering med følgende kommentar: Avsatte midler fra Stortingets bompengevedtak setter begrensninger for samferdselstiltakets omfang. I stortingsprop. går det fram av utbyggingsplanen at det til delprosjekt «Fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet» er avsatt/tildelt 20 millioner kr. Fylkeskommunen har i økonomiplan avsatt 5 millioner kr i tillegg. (Beløp i 2010-kroner.) Arealer til næring og utvikling av området behandles i kommunens reguleringsplan. 2.2.5 Vest-Agder fylkeskommune, 19.09.2014 Vest-Agder Fylkeskommune har ingen merknader til det igangsatte planarbeidet og opplyser at interesser i planarbeidet vil i hovedsak være knyttet til regionale samferdselsinteresser, trafikksikkerhet, forskrift om fysiske tiltak i vassdrag og forholdet til kulturminner og kulturmiljø. Regionplan Agder 2020 har som målsetting om et tilpasset og velfungerende transportnett med høy satsing på trafikksikkerhet for alle trafikanter. Viktig å legge til rette for gang- og sykkelveg. Hovedfokuset vil være å få på plass rundkjøringen. Utfylling og tiltak i vann og vassdrag kan utløse søknadsplikt etter «Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag». Dette må avklares med saksbehandler. Det er i dag ikke registrert automatisk fredete kulturminner på land og potensialet for funn vurderes som relativt lite. Det er ikke nødvendig å foreta særskilte registreringer. Dersom det ved tiltak i marka oppdages kulturminner skal arbeidene stanses og straks meldes Vest-Agder Fylkeskommune v/ fylkeskonservatoren. Planområdet omfatter arealer i vann og saken er videresendt Norsk Maritimt museum. Norsk Maritimt Museum varslet i epost 29.09.2014 om behov for registrering. Planen kan først behandles når en uttalelse til kulturminner i vann foreligger. 12

Vegvesenets kommentar: I planen reguleres gang- og sykkelveg og rundkjøring. Utfylling og tiltak i vann utløser søknadsplikt iht. tilbakemelding fra Fylkesmannen. Det er opprettet kontakt mellom Fylkesmannen og Statens vegvesen. Det skal søkes til Vest-Agder fylkeskommune iht. forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Norsk Maritimt Museum gjennomførte befaring den 28. oktober 2014 og konkluderte i egen rapport 24. november 2014 følgende: Det ble ikke gjort funn av vernede eller automatisk fredete kulturminner etter Kulturminneloven under de marinarkeologiske registreringene i Svartevatn og Beinesvatn. Store deler av strandsonen i de to vannene er allerede utfylt, og det er begrenset fare for konflikt med kulturminner i disse områdene. Museet har derfor ingen innvendinger til planen. 2.2.6 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 30.09.2014 Berørte vassdrag må identifiseres og merkes av på plankartet og anbefales regulert til formålet «bruk og vern av sjø og vassdrag». Det bør i planen gjøres en konkret vurdering og begrunnelse for byggeavstand mot vassdrag. Planlegges det tiltak som berører vassdrag må konsekvensene av dette beskrives som grunnlag for evt. vurdering etter vannressursloven og vannforvaltningsforskriften. Østre del av planområdet kan være utsatt for jord og flomskred, aktsomhetskart på www.skrednett.no. Skredutsatte områder skal vises som hensynssone i plankartet og tilknyttes best. som ivaretar sikkerheten, TEK 10. Det vises ellers til retningslinjer 2/2011 via lenken www.nve.no/arealplan. Sjekkliste for vurdering av tema vedlagt. Hvis planarbeidet berører noen av temaene, skal NVE ha planen på høring. NVE ønsker at det går tydelig fram hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. Vegvesenets kommentar: Vassdrag er regulert til formål «bruk og vern av sjø og vassdrag». Byggeavstand (bygninger) til vassdrag er ikke relevant i denne planen, men aktuelt i kommunens reguleringsplan. Verken Svartevatn eller Beinesvatn er regulert. Området sørvest for GP-krysset og området ved vika i Beinesvatn kan være utsatt for «jord og flomskred», og er sjekket ut av geolog. Det anses ikke som nødvendig å gjøre tiltak i forhold til skred på veg fra områdene. Sjekklisten utløser flere «ja» og planen sendes til NVE på høring. 2.2.7 John Carsten Sinnes, gnr./bnr. 9/6, 18.07.2014 Sinnes har festetomter i næringsområdet. Det må avsettes plass til 20 private p- plasser som ikke krever mer snøbrøyting enn i dag. 13

Ber om at plangrense i nordøstre hjørne trekkes sørover til K`en i Suleskar da vedkommende har en ubebygd tomt like utenfor plangrensen og ønsker ikke næringsområde like inntil. Nevner at IRS planlegger nedgravde søppelkonteinere i samme område som parkeringsplass. Ikke kommet noe konkret etter befaring høsten 2013. Vegvesenets kommentar: Varslet planavgrensning i nordøstre hjørne, følger formålsgrensen for næringsareal i overordnet plan. I forslag til reguleringsplan, trekkes denne grensen mot sør. Parkeringsareal og søppelhåndtering behandles i kommunens reguleringsplan. 2.2.8 Bertha Tjørhom, Solveig Tjørhom Frick og Jan Frick, gnr./bnr. 10/29, 31.08.2014 Foreslår rundkjøring ved avkjørsel til Tjørhomfjellet slik at farten reduseres. Ekspropriert p-plass skal dekke parkering for til sammen 24 hytter, ber om at denne ikke reduseres da hyttene ikke har noen andre steder å parkere. Gnr./bnr. 10/29 har smal stripe fra p-plass til Beinesvatnet, sammenhengende eiendom ønskes beholdt. Ingen har vegrett over gnr./bnr. 10/29. Ber om at det ikke legges inn avkjørsler fra fv. 45 mellom p-plass og avkjørsel til Mulehei. Hytte på gnr./bnr. 10/29 brukes mye og det er svært interessant å beholde hytta, selv om vegen eventuelt kommer nærmere. I plan for Svartvassåsen er det lagt inn gangveg/skiløype over gnr./bnr. 10/29. Dette ble det protestert på og utbygger ble nektet enhver form for arbeid på dette. Vegvesenets kommentar: Vegskjønn fra herredsretten i 1975 angir parkeringsplass for 16 biler. Det er ikke spesifisert hvilke hytter eller bruks-/festenummer som kan benytte plassene i skjønnet. Det ble i forbindelse med høringen gjort en gjennomgang av parkeringskapasiteten. Det legges i reguleringsplanen opp til 27 parkeringsplasser, dvs 18 hytter med 1, 5 parkeringsplass pr. enhet. Det er ikke regulert inn avkjørsel mellom p-plass og avkjørsel til Muleheia. Hytta beholdes. I forslag til reguleringsplan legges det til rette slik at det kan etableres sti langs fv. 45 fram til tryggere krysningspunkt som bnr./bnr. 10/29 bør benytte. 2.2.9 Ola Helgeland gnr./bnr. 10/12/1, 01.09.2014 Har plass på stor p-plass, men bruker egen liten p-plass som er etablert etappevis over flere år, rommer i dag 3 biler. Hvis etablering av gang- og sykkelveg blir på 14

nordsiden av fv. 45 vil det forsvinne p-plasser, både egen privat og felles p-plass, disse må erstattes. Nytt hyttefelt på øvresiden bør ha mulighet for å romme p-plasser for de gamle hyttene på øvresiden. Dette vil avlaste stor p-plass. Primært ønske/krav er å beholde p-plass i bakken og fortsatt åpning i autovernet. Forutsetter trase for sti ned bakken som før. I så fall kanskje fornuftig sikkerhetsmessig å ha åpning i autovernet. Vegvesenets kommentar: Felles p-plass blir opprettholdt, men plassering endres noe. Den private p-plassen som er ulovlig etablert, blir stengt. Tilstøtende planforslag for Svartvassåsen har foreløpig ikke avsatt parkering til noen av de eksisterende hyttene på sørsiden av fv. 45. Det legges til rette for ny gangadkomst. 2.2.10 Arvid Tjørhom, 11.09.2014 Mottatt epost med 6 vedlegg. Oppfordrer til å tenke på tvers av etatene og fremme en samlet plan for GP-krysset, Industriområdet ved Svartevatn og gang- og sykkelveg Svartevatn-Tjørhom. Viser til hvordan dette er gjort på Voss. Vedlegg 1- Forslag til tunnel i pilotprosjektet om GP-krysset, trase over Svartevatn, tunnel gjennom Svartvassåsen og ut på fv. 45 vest for avkjørsel til Tjørhomfjellet. Foreslår at «deler av den gamle vegen fra GP og opp til Beinesvatnet nyttes til gangog sykkelveg, bussparkering og resten til trafikken ned fra Tjørhomfjellet og til GP». Vedlegg 2 er tilnærmet likt som vedlegg 1 og merket med «notat som var med i kommunevedtaket». Vedlegg 3: Kart som viser forslag beskrevet i vedlegg 1, 2 og 5. Vedlegg 4: Ortofoto som viser forslag til arealer for næringsområder, fyllingskant og tunneltrase. Vedlegg 5 er tilnærmet likt som vedlegg 1 og 2. Vedlegg 6 fv. 45 GP-krysset: Vegvesenet må tenke nytt. Forslaget løser utfordringer rundt masser og masseforflytning. Viktig å tenke langsiktig med tanke på at Sørlandsrådet har kommet på banen med å få Brokke-Suleskard som helårsveg. Forsand kommune arbeider også med forslag til tunnel fra Frafjord til Forsand. Ved bruk av bompenger må brukerne få lov til å bestemme hva pengene skal brukes til. Vegvesenets forslag er ikke framtidsretta, men to skritt tilbake. Vegvesenet ser ut til å planlegge slik at de får mest mulig penger for minst mulig arbeid og tanker rundt praktiske løsninger er fraværende. 15

Vegvesenets kommentar: Innspillet tas til orientering med følgende kommentarer: Avsatte midler fra Stortingets bompengevedtak setter begrensninger for samferdselstiltakets omfang. I stortingsproposisjonen går det fram av utbyggingsplanen at det til delprosjekt «Fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet» er avsatt/tildelt 20 millioner kr. Fylkeskommunen har i økonomiplan avsatt 5 millioner kr i tillegg. (Beløp i 2010-kroner.) NB: Nevnte Sørlandsrådet er Sørlandsutvalget (statlig oppnevnt) som har sett på næringsutvikling i landsdelen og foreslått stamveg Oslo-Stavanger via rv. 9. Rapport «Sørlandet i verden verden på Sørlandet» (2013) Det er utarbeidet grovt kostnadsoverslag for tunnelalternativene, beløpende til mellom 250 og 300 millioner 2014-kroner. Det ble orientert om overslaget i TLMmøte 10.12.2014. 2.2.11 Vigdis Maria Tjørhom og Målfrid Tjørhom, 06.09.2014 Det er blitt sagt mye om at GP-krysset er trafikkfarlig og at det har forekommet mange nestenulykker. Lurer på hvordan nestenulykker defineres og hvem som registrerer de og vil gjerne ha tall på dette. Rive hytter er et stort inngrep, kan ikke se at det vil bedre trafikksikkerhet. Fint å vite hva en tenker gevinsten ville bli. Å legge vegen ut i Svartevatn høres merkelig ut og må være noe av det styggeste løsning som finnes og blir til stor sjenanse for hyttene som ligger i nærheten. Lurer også på om dette medfører mindre trafikk? Vanlig å sette ned farten, skilte farlig kryss, stoppskilt, gangfelt, tidlig brøyting og sandstrøing. Tiltak bør være proporsjonale i forhold til gevinsten. Hvor ofte står en i kø og hvor lenge? Flytting av vegen må vel både bli dyrt og tungvint. Sirdal kommune ønsker flere næringsbygg i krysset selv om det andre steder allerede står tomme bygg av denne typen. Ikke registrert behov, men Sirdal kommune ber om forslag til aktiviteter for å fylle byggene. Krysset blir enda mer trafikkert og det er vanskelig å se logikken i dette. Finnes det ikke fastlandsareal slik at en ikke behøver å ødelegge vann og landskap? Utvidelse av eksisterende områder for eksempel ved Hyttebutikken, Sirdal bygg og/ eller Fjellstova. Vegvesenets kommentar: Det er ingen kartlegging av nestenulykker, men innenfor planområdet er det kartlagt 4 personskadeulykker, 3 av dem nær dagens butikk og kryss. Ulykker registreres av Statens vegvesen i STRAKS-registeret. Planlagt tiltak vil gi en bedre løsning av krysset slik at trafikken flyter bedre. Etablering av gang- og sykkelveg vil gi trygge forhold for de myke trafikantene. Dette vil gjøre området foran butikk og bensinstasjon samt langs fv. 45 mer trafikksikkert, men det gir ikke mindre trafikk. Det er heller ikke målsettingen. Næringsområder vil bli behandlet i kommunens reguleringsplan. 16

2.2.12 Øyvind Paulsen gnr./bnr. 10/67, 16.09.2014 Foretrekker utvidelse kun på nordsiden av fv. 45 og gang- og sykkelveg etablert på sørsiden av fv. 45. En utvidelse på nord- og sørsiden av eks. trase vil medføre at det blir vesentlig brattere mellom hytte og veg og medfølgende fare for at barn og/eller akebrett kan falle/skli/renne ned i kjørebanen. Det vil bli nødvendig med støttemur og ny stiadkomst. En utvidelse på sørsiden vil i så stor grad berøre eiendommen at den ikke kan brukes og må innløses, forutsetter markedsverdi. Mer fremtidsrettet og betydelig sikrere løsning å bygge tunnel mellom Beinesvannet og Svartevannsstranden. Denne løsningen er den beste og det mest foretrukne alternativet. Kostbar, men kanskje mulig å forlenge dagens bompengeordning? Vegvesenet kommentar: Det blir et mindre inngrep på eiendom i forbindelse med planlagt avkjørsel til Svartevassåsen. Gang- og sykkelvegen er foreslått på nordsiden av fv. 45 2.2.13 Arne Myhrvold m. fl., gnr./bnr. 10/14/1, 18.09.2014 Ønsker primært gangvegen på sørsiden av fv. 45, og ønsker ikke bilveg nærmere sin hytte. Hvis gangveg etableres på nordsiden, bes det om at det sørges for god tilkomst til hytte. Ber også om at det tas tilstrekkelig hensyn slik at utkjøring fra p-plass blir trygg. Vegvesenet kommentar: Innspillet tas til orientering med følgende kommentar: Gang- og sykkelvegen legges på nordsiden av fv. 45. Fv.45 i dette området flyttes litt nærmere eiendommen. Tilkomst forbedres og utkjøring fra p-plass ivaretas. 2.2.14 Asle Ravnås pva. Mulehei hytteeierforening, Kjersti Ødegaard, Målfrid Tjørhom, Frode Vatne, Øyvind Paulsen, Eli H. og Per Andreas Hjetland, Knut Tallaksen, og Mette Gravdal Ravnås, 18.09.2014 17

Innspillet inneholder 3 forslag i prioritert rekkefølge: Alternativ 1: fv. 45 må legges i tunnel, eks. veg mellom GP og Tjørhomfjellet blir da gang- og sykkelveg med tilkomst til hyttene. Fremtidsrettet forslag, tunnel føres inn i svingen før bommen og kommer ut ved Sinnesvatnet nedenfor GP, illustrert med bilde. Beste løsning for alle, men den dyreste. Alternativ 2: kulvertløsninger langs eksisterende trase hvor kulverter plasseres på strategiske plasser langs vegen som gjør at farlige bratte områder over vegen sikres. Sykkel-/gang-/ turskiveg legges til dels over vegen på taket til kulverten med for eksempel lys. Promoterer tur, undertrykker trafikk - illustrert med bilde. Alternativ 3: tur og sykkelveg langs fv. 45. Dette medfører betydelig utvidelse av vegen som vil påvirke de nærmeste tomtene på begge sider av vegen flere hytteeiere vil være i konflikt. Hytter på sørsiden av vegen har vernet aktivitetene slik at ikke barn renner ut på vegen samt passer på at ikke snøblokker (ved rydding av tak) raser ned på vegen. Påkreves skikkelig rassikring. Forslaget synes som rimeligste, men også mest ødeleggende for området. Eks. avkjørsler må ivaretas. Tre av hytteeierne har kommentert ytterligere, en i form av egen e-post (67/10) mens de to andre har kommentert følgende: Fra hytte 10/101 Alt. 1 = beste løsning. Alt. 2 kan være uheldig for deres hytte og ønsker evt. utredet i forkant av en avgjørelse. Alt. 3 medfører mest støy og uro, har erfart knuste vinduer fra snøfreser. Hvis dette blir alternativet så må det lages god skjerming og sikker adkomst. Hytte 10/91 ligger så nært at sikkerhet må ivaretas ved en evt. utbedring, bratte siden må sikres for ras og for myke brukere. Antar at dette ikke har vært på dagsorden tidligere tilleggskostnad? Vegvesenets kommentar: Innspillet tas til orientering med følgende kommentar: Gang- og sykkelveg er foreslått på nordsiden av fv. 45. Angående innspill fra hytte 10/101 vises det til pkt. 5.1.4 og 6.3. Angående innspill fra hytte 10/91: Foreslåtte tiltak i planen berører ikke eiendommen. 2.2.15 Sirdal Næringsforening, 19.09.2014 Viser til grunnlag og mål for planarbeidet hvor det i «Kultur og utviklingsplan 2009-2018» er vist til GP-krysset som et viktig utviklingsområde benevnt som «et regionalt reiselivssentrum med variert servicetilbud» hvor det skal legges til rette for handels-, service- og informasjonssenter. Kommunedelplanen legger til rette for videre utvikling i området ved å innvinne areal ved fylling i Svartevatn. Mål for den trafikale delen er å sikre at kryssområdet ved Svartevatn og gang- og sykkelveg får god fremkommelighet og god trafikksikkerhet for alle trafikanter. Viktig å påpeke at med dette forstås også en trafikksikker løsning forbi butikkområdet, noe som går fram av SVV sin skisse høsten 2013. 18

Innspill trafikal del: må finne gode løsninger hoved-utfordringene som er nr. 1- selve krysset, krappe svingen og bratte stigningen. Nr. 2 er sikkerhet og ulykkesrisiko forbi dagens butikk. Løses med etablering av rundkjøring på fylling tilstrekkelig langt ut i bukta og at ny veg for gjennomfartstrafikken går på fylling i vannet. Illustrert på oversiktstegning. Viktig at det legges opp til mulighet for avog påkjøring også øst for fremtidig sentrumsområde. Forslaget viser gang- og sykkelveg i undergang under fv. 45 for å ivareta fremtidig gang- og sykkelveg til Tjørhom. Forslaget må videreutvikles og optimaliseres, SNF har ikke hatt ressurser til dette. Vedlagt forslag er beregnet til å ha en kostnad på ca. 38 millioner kr., det må tidligst mulig avklares mulighet for supplering av finansieringen. Innspill nærings-/ sentrumsdel: det må reguleres inn så mye areal til næringsformål som mulig for å legge grunnlag for langsiktig og ønsket utvikling for området som kan gjennomføres etappevis. Viktig å regulere inn boliger leiligheter i 2. og 3. etasje. Må reguleres inn tilstrekkelige parkeringsarealer. Vannspeil og strandområde vil være et positivt innslag i et fremtidig sentrumsmiljø. Det må legges til rette for gode løsninger mht. snø samt skiløpere og snøscootere som kommer til butikken for å handle. Må gis mulighet for sikker kryssing i kulvert/ under bro som kan kombineres med bruk for båter om sommeren. Tilrettelagt turistinformasjon må etableres i området. Det videre arbeidet må avklare muligheter for tilgang til fjellmasse/ stein så nært området som mulig. Vegvesenets kommentar: Avsatte midler fra Stortingets bompengevedtak setter begrensninger for samferdselstiltakets omfang. I stortingsprop. går det fram av utbyggingsplanen at det til delprosjekt «Fv. 45 kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet» er avsatt/tildelt 20 millioner kr. Fylkeskommunen har i økonomiplan avsatt 5 millioner kr i tillegg. Vedrørende utfyllinger for veg i vann, fremgår omtrentlig kostnadsnivå av «Overordnet kostnadsoverslag for tunnelløsning ved Sinnes \11\. Arealer til næring og utvikling av området behandles i kommunens reguleringsplan 2.2.16 Mulehei hytteeierforening v/ Einar Lura, 26.09.2014 Ref. pågående planprosess har det til styret i Mulehei hytteeierforening kommet innspill angående nedsettelse av farten i området. Dette forutsettes å ville inngå i den videre planprosessen. 19

Vegvesenets kommentar: Målinger langs strekningen har vist at reelt fartsnivå er under fartsgrensen. Når det nå bygges gang- og sykkelveg på strekningen, vurderer SVV at det ville være unaturlig å sette ned fartsgrensen. 2.2.17 Tjørhom Grunneigarlag v/ Tor Inge Tjørhom, 07.10.2014 (Innspill mottatt pr. telefon til planleggingsleder i SVV.) Viser til tema på åpen kontordag. Informerer om at grunneigarlaget har lokalitet for massetak ved vegbommen, vest for avkjørselen til Tjørhomfjellet. SVV kan gjerne ta kontakt senere for å snakke nærmere om mulighetene. Vegvesenets kommentar: Innspillet tas til orientering. 2.2.18 Bernt Hjalmar Ringodd m/ flere, gnr./bnr. 10/67, 03.09.2014 Hvilken side av fv. 45 planlegges gang- og sykkelvegen? Hvilke konsekvenser får det for hytten, dersom den legges på sørsiden av fylkesvegen? Vegvesenets kommentar: Planlagt gang- og sykkelveg er på nordsiden av fv. 45. 2.3 Møter Vegvesenet har hatt flere møter med Sirdal kommune og Fylkeskommunen. Det har også vært kontakt med de fleste berørte grunneiere og regulanter for tilstøtende arealer. Etter oppstartmeldingen arrangerte vegvesenet en idédugnad der personer fra egen etat, konsulenter og kommunen deltok. I prosjekteringsfasen har det vært avholdt følgende møter med kommunen. 11.12.2013 - Oppstartsmøte 02.09.2014 - Møte med befaring samt idedugnadsmøte 14.10.2014 13.01.2015 20

Fredag 12.09.2014 ble det gjennomført åpen kontordag på Tjørhom grendehus, med godt oppmøte fra berørte grunneiere og øvrig interesserte. «Ekstern samarbeidsgruppe» bestående av Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Fylkeskommune og Statens vegvesen har vært samlet to ganger i planleggingsfasen. 08.01.2015 ble det avholdt avklaringsmøte mellom Rogaland og Vest-Agder fylkeskommuner, Gjesdal og Sirdal kommuner, bompengeselskap og Statens vegvesen. Delprosjektet «Fv. 45 Kryss Sinnes samt gang- og sykkelveg mot Tjørhomfjellet» vil bli gitt høy prioritet sett opp mot en del av de andre bompengeprosjektene i porteføljen. 2.4 Offentlig ettersyn av planforslaget Planforslag datert 25.02.15 ble 1. gangs-behandlet på nytt i Teknikk, Landbruk og Miljøutvalget i Sirdal kommune den 8. november 2016 og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn iht PBL 12-10 når følgende endringer var gjennomført: Det reguleres inn gang- og sykkelveg forbi rundkjøring langs fv. 468 til plangrense mot Tjørhom. Det må tas inn bestemmelse til parkeringsplassen SPP1. «SPP1 er privat parkeringsplass for hyttene som ligger ved fv. 45 i tilknytning til planområdet» Gang- og sykkelveg langs fv.468 ble lagt inn i plankartet og i planbestemmelsene ble de 16 som privat SPP1 er for oppramset ved gnr/bnr. Revidert planforslag ble datert 22.11.2016 og Sirdal kommune la planen ut til offentlig ettersyn med frist for å komme med innspill den 15.01.2017. Det ble mottatt 7 svar som følger oppsummert og kommentert: 2.4.1 Direktoratet for mineralforvaltning, 02.01.2017 DMF har gjort en foreløpig vurdering av tiltaket og utfra opplysninger som foreligger oppfatter DMF at planforslaget ikke omfattes av minerallovens virkeområde. Ser at det reguleres område til masseuttak og oppfatter at dette er nødvendige masser for å realisere planlagte vegprosjekt. Presiserer at vurderingen gjelder uttak av masser til bruk i vegprosjektet. Dersom det planlegges ytterligere uttak av masser vil det være behov for driftskonsesjon etter mineralloven. Vegvesenets kommentar: Masser fra masseuttak er til bruk for gjennomføring av denne plan og dette samferdselsanlegg. 21

2.4.2 Irene Tuxen Henriksen, 02.01.2017 Tilkomst til eiendom 10/14/4 tas bort når vei utvides og kryss endres. Ber om behandling på lik linje med naboeiendommene. Parkerer i dag på fylling på motsatt side av veien (fylling i Svartevatn). Når den endres forsvinner tilgang til parkering også. Det må sikres fortsatt tilkomst og parkering til eiendommen. Vegvesenets kommentar: Dette er hytte nr. BF78 som ligger i reguleringsplan for Svartvassåsen. Parkering for hytta ivaretas innenfor Svartvassås-planen. Hytten får ny tilkomst via Svartvassåsen. 2.4.3 Agder Energi Nett AS, 06.01.2017 Viser til dialog med Statens vegvesen og at diskuterte løsninger ikke er tatt med i planområdet. Viser til tidligere eposter og at disse ikke er tatt med inn som innkomne merknader og at AEN sine rettigheter ikke er sikret i reguleringskart eller reguleringsbestemmelser. Gjør oppmerksom på at det må tas hensyn til bestående anlegg og at det er ulike byggeforbudssoner avhengig av høyspent luftlinje eller kabel samt for nettstasjon. Ved inntegning på plankart påpekes det at høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn. Arealer og eiendommer som brukes eller skal brukes til transformator- og/eller nettstasjon avsettes til formål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1510. Vegvesenets kommentar: AEN v/ Helge Olsen ble kontaktet. Det er pr nå ingen avtale mellom SVV og AEN og det ble derfor enighet om følgende: Høyspentlinje markeres med faresone (H370) i en bredde på 15 meter i plankartet. Det føyes til i bestemmelsene at «Fareområdet opphører når høyspent er kablet og lagt i bakken» og i rekkefølgebestemmelsen at «Høyspent i luftlinje (H370_1) må være kablet og lagt i bakken før området opparbeides til vegareal i henhold til plan». Formålsområde avsatt til trafo i plankartet endres til «Andre typer bebyggelse og anlegg» - energianlegg kode 1510. 22

2.4.4 Anne og Arne Myrvold, Nina og Eirik Jakobsen, Heidi og Svein Inge Frøyland (hytteeiere 10/14-1), 09.01.2017 Fartsgrense på fv 45 bør settes til maks 50 km/t. GS-tiltaket bedrer trafikksikkerheten men det er flere krysningspunkter hvor fotgjengere inkludert barn med ski og utstyr vil oppholde seg. (pkt. 4.2 i plandokument) Ønsker at det etableres støyskjerm, fra rundkjøring til ca 250 meter opp i ny vei, på topp av skjæring for å skjerme uteplasser og støy mot soverom. (pkt. 4.16.3, 5.1.4 og 6.10) Forutsetter at det ikke blir mindre parkeringsareal for parkeringsplassene knyttet til 10/14-1. Utkjøring er flyttet inn i skråning. For å hindre utrasing må skjæringen stein-settes. Plassering av trafo må være slik at den ikke reduserer øvrig parkering i området. (pkt. 5.4) Det bør etableres sti i ca profil 200 for å komme ned på baksiden av GP. (pkt. 5.1.4) Forutsetter at inngrep som berører vann og avløp ikke medfører ulempe for hytteeiere. (pkt. 4.17 og 5.2) Veglys bør plasseres slik at både utkjørsler og steder på fv45 hvor myke trafikanter ferdes er best mulig opplyst. (pkt. 5.4) Vegvesenets kommentar: Planforslaget tar ikke stilling til en eventuell endring av fartsgrense. Omtalen i pkt. 4.2 er en beskrivelse av dagens situasjon. Henvendelse angående ønsket endring av fartsgrense må rettes til Statens vegvesen ved Plan og forvaltning. Støyskjerming i forbindelse med fritidsbolig ivaretas etter gjeldende støyretningslinje ved utarbeidelse av byggeplan. Eiendom 10/14/1 omfattes av plan for Svartvassåsen hyttefelt og er navngitt i planen som BF72. BF72 er i bestemmelsene til Svartvassåsen-planen tilknyttet til parkering i feltene P7 og P8. Endret utkjøring skal ivaretas på en tilfredsstillende måte og gi en minst like god løsning som før. Plassering av trafo kan ikke sees å være til hinder for parkering. Forslag til sti i ca profil 200 er spilt inn i tilstøtende plan for næringsområdet kalt «GP-området». Nødvendige omlegging av vann og avløp eller andre endringer som følge av vegtiltaket skal ikke belastes berørte hytteeiere. Veglys etableres langs fv 45 på sørsiden i areal mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg. Avstand mellom lys og eksakt plassering avklares i byggeplan. 23

2.4.5 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, 19.01.2017 Mener innspill fra 01.09.14 er ivaretatt. Legger til grunn at utfylling av masser i Svartevatn sikrer at oppvirvling og spredning av sedimentartikler minimeres. Vegvesenets kommentar: Tilbakemelding tas med videre i arbeidet med byggeplan og den videre detaljprosjektering. 2.4.6 Vest-Agder Fylkeskommune, 18.01.2017 Fylkeskommunen har ingen merknader til planforslaget men minner om at utfyllinger i vann må avklares etter forskrift om fysisk tiltak i vassdrag hvor fylkeskommunen er saksbehandler. Utfyllingene må også avklares med Fylkesmannen etter forurensningslovverket. Vegvesenets kommentar: Vegvesenet har vært i kontakt med både fylkeskommunen og fylkesmannen angående dette i forbindelse med planarbeidet. Det søkes fylkeskommunen i henhold til forskrift om fysiske tiltak i vassdrag og fylkesmannen i henhold til utfylling i vann. 2.4.7 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 24.02.2017 Eksisterende veganlegg berører allerede vassdrag og disse vil øke i forbindelse med utvidelse av veien. Det er registrert sivspurv og vannrikse i henholdsvis Svartvasstjønn og Svartevatn men ikke sannsynlig at disse vil påvirkes vesentlig av tiltaket. Anbefaler at øvre lag i fylling mot vassdrag etableres med masser som er naturlig i vannkanten. Helning bør varieres og de brukte massene tilføres naturlig vegetasjon med noe variasjon. Vegvesenets kommentar: Tilbakemelding tas med videre i arbeidet med byggeplan og den videre detaljprosjektering. 2.5 Begrenset høring av utvidet parkeringsplass i Vreistebakken I forbindelse med ferdigstillelse av plandokumentene til 2. gangs behandling ble det oppdaget at det var uoverensstemmelse i forhold til antall hytter som parkerte på parkeringsplass i Vreistebakken og de 16 hyttene som var omtalt i vegskjønn fra 1975. Det er i tillegg kjent å være for lite parkeringsplasser i området særlig i vinter- og påskeferier. For å sikre arealer til parkering ønsket Sirdal kommune å legge til rette for en utvidet parkeringsplass med plass til 27 personbiler som ivaretar 18 hytter med 1,5 parkeringsplass 24

pr. enhet. Parkeringsplassen ble foreslått regulert til felles for de 18 hyttene som hadde følgende gnr/bnr/festenr: 10/10 (3 hytter), 10/10/1, 10/10/2, 10/12/1, 10/12/11, 10/29, 10/29/1, 10/29/2, 10/29/4, 10/29/5, 10/29/6, 10/29/7, 10/29/8, 10/29/9, 10/44 og 10/67. Skisse av forslaget samt planbestemmelse datert 28.02.2017 ble deretter sendt på begrenset høring til Vest-Agder Fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og alle hytter tilhørende eller utskilt fra gnr/bnr: 10/10, 10/12 og 10/29. Frist for å komme med innspill var den 10.03.2017. Det ble mottatt 9 svar som følger oppsummert og kommentert: 2.5.1 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, 01.03.2017 Fylkesmannen har ikke spesielle merknader til foretatt endring. 2.5.2 Vest-Agder fylkeskommune, 01.03.2017 Fylkeskommunen har ingen merknader til endringen. Supplert med epost datert 08.03.17: I dag driftes parkeringsplassen sammen med fylkesvegen. Vi forutsetter at driftsansvaret for den utvidete parkeringsplassen overføres brukerne nå når den blir gjort større. Vegvesen sin kommentar: Kostnads-, drifts- og vedlikeholdsansvar er omtalt i planbeskrivelsen. 2.5.3 Jorunn Fjogstad (10/12/7) og Egil Mæland (10/12/12), 05.03.2017 Ser at de mangler i foreslåtte opplisting og mener de har rett på parkering på lik linje med de hyttene som er nevnt i lista. Hyttene ble oppført i 1962 og nåværende eiere kjøpte hyttene tidlig på nittitallet. Klar forutsetning da at parkering skulle skje på denne plassen. Kjent med at det foregår regulering av Svartvassåsen hvor det inngår parkering for hyttene deres. Innspill supplert med «Utskrift av rettsbok for Flekkefjord herredsrett skjønn av 16.oktober 1975 for riksveg 45 i Sirdal kommune» som dokumenterer at hyttene har en rett. Hyttene har i 55 år hatt rett til å parkere ved denne veien og kan ikke akseptere å miste denne retten nå. Vegvesenet sin kommentar: Det har fra kommunen sin side vært ønskelig å rydde i parkeringsforholdene langsmed fv45 samt utvide parkeringsplassen med antall plasser. Statens vegvesen har deretter vært klare på at parkering til hyttene må i utgangspunkt skje på samme side som hyttene. Dette for ikke å generere unødvendig kryssing av fv45 og skape farlige situasjoner. Hyttene gn/bnr 10/12/7 og 12 ligger på sørsiden av fv45 og gis parkering i reguleringsplan for Svartvassåsen. 25

2.5.4 Bertha Tjørhom (10/29), 06.03.2017 Område SPP1 ble ekspropriert ca 1973 for å etablere felles parkering for omkringliggende hytter. Mener vegvesenet fremdeles har en forpliktelse til å holde p-plassen og enhver utvidelse. Område SPP1 forutsetter en svært omfattende fylling på 10/29. Kan ikke akseptere å bli medansvarlig for en parkeringsplass hverken med etablering-, vedlikehold- eller brøytekostnader. Ei heller akseptere å bli eier av en stor fylling. Vil hverken som grunneier eller hytteeier akseptere å være del av et felleseie eller selge grunn til et slikt felleseie. Forstår behovet for gang- og sykkelsti samt parkering i området men det er feil å la vegvesenet gå fra sine forpliktelser uten at det er etablert klare akseptable forhold for etablering og drift av SPP1. Vegvesenet sin kommentar: Det har fra kommunen sin side vært ønskelig å rydde i parkeringsforholdene langsmed fv45 samt utvide parkeringsplassen med antall plasser. Dette er hensyntatt i planen ved å sette av tilstrekkelig areal for å kunne gjennomføre dette. Det riktige er at Vest-Agder fylkeskommune har en forpliktelse, ref vegskjønn av 1975. Statens vegvesen forvalter dette for fylkeskommunen. Forpliktelsen ligger til 16 plasser men ikke til utvidelsen som omfatter ytterligere 11 plasser. Tanken med å regulere dette til felles er å gjøre området felles for de som bruker det. Hytta 10/29 ligger på sørsiden av fv45 men gis parkering i SPP1. 2.5.5 Olaf Tjørhom (10/10), 07.03.2017 Gjør oppmerksom på at gnr/bnr 10/10 har en driftsavkjørsel på nordsiden av fv45 mot Beinesvatn som ønskes opprettholdt. Dette iht skjønn fra 1975. Ber om at driftsavkjørselen blir opprettholdt i reguleringsplanen. Vegvesen sin kommentar: Driftsavkjørselen er synliggjort i plankartet og vist med avkjørselspil. 2.5.6 Magne Tjørhom (10/12 pva 10/12/2,5,6,7,12,13), 08.03.2017 Parkeringsplass SPP1 er ervervet fra bnr 12 og 29 i 1975. (Lagt ved utskrift av skjønnet). Parkeringsplassen har siden fungert som felles parkering for hyttene på eiendom 10/12. Dette gjelder 10/12/2,5,6,7,12 og 13. Ber om at disse blir tatt med i bestemmelsen. Vegvesen sin kommentar: Bestemmelsen er omformulert slik at det også omfatter nevnte hytter 10/12/2,5,6,7,12 og 13. 26

2.5.7 Knut Tallaksen (10/12/13), 08.03.2017 Ser at de fleste hyttene på oppside av vei ikke er med. Har benyttet denne parkeringsplass lenge. Hva er alternativet for oss når vi ikke får plass her? Vegvesen sin kommentar: Det har fra kommunen sin side vært ønskelig å rydde i parkeringsforholdene langsmed fv45 samt utvide parkeringsplassen med antall plasser. Statens vegvesen har deretter vært klare på at parkering til hyttene må i utgangspunkt skje på samme side som hyttene. Dette for ikke å generere unødvendig kryssing av fv45 og skape farlige situasjoner. Hytten 10/12/13 ligger på sørsiden av fv45 og gis parkering i Svartvassåsen. 2.5.8 Erik Jøssang (10/12/6), 08.03.2017 Ser at gnr/bnr 10/12/6 ikke er tatt med. Syns dette er helt urimelig da de hadde fast parkering der fra 1956. Utvidelse til 27 plasser, ikke mer enn rett og rimelig å få tildelt en plass, tross alt nærmeste nabo. Vegvesen sin kommentar: Det har fra kommunen sin side vært ønskelig å rydde i parkeringsforholdene langsmed fv45 samt utvide parkeringsplassen med antall plasser. Statens vegvesen har deretter vært klare på at parkering til hyttene må i utgangspunkt skje på samme side som hyttene. Dette for ikke å generere unødvendig kryssing av fv45 og skape farlige situasjoner. Hytten 10/12/6 ligger på sørsiden av fv45 og gis parkering i Svartvassåsen. 2.5.9 Ann Kristin Schou Spilling (10/12/2), 09.03.2017 Mener hytteeiere som fester til Magne Tjørhom ble glemt når parkeringsplassen ble laget på 1970-tallet. Forventer at parkeringsplass også er for disse hyttene. Hvor skal man parkere når bygging pågår? Og etterpå? Vegvesen sin kommentar: Hytta 10/12/2 ligger på sørsiden av fv45 og gis parkering i Svartvassåsen. Utbygger er ansvarlig for å løse parkering mens bygging pågår. Som følge av innspillene ble parkeringsbestemmelsen til SPP1 endret til : «Område «SPP1» er felles parkeringsplass bestående av 27 plasser for 18 hytter med 1,5 parkeringsplass pr. enhet. Parkeringsplassen er felles for hytter tilhørende eller utskilt fra gnr/bnr: 10/10, 10/12 og 10/29.» 27

3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Statlige planretningslinjer, rammer og føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for dette prosjektet er; RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Støyretningslinje T-1442/12 3.2 Overordnede planer 3.2.1 Nasjonale planer Nasjonal transportplan 2014-2023 (Meld.St.26), vedtatt 2014. Målet for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Ett av hovedmålene er bedre fremkommelighet og en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. 3.2.2 Fylkeskommunale planer Regionplan Agder 2020, vedtatt juni 2010. I denne planen er ett av satsingsområdene kommunikasjon, hvor det bl.a. satses på utbedring av fylkesvegene og målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Strategiplan for trafikksikkerhet, Agderfylkene 2014-2017, vedtatt 2014. I denne planen er satsingsområdene; å sikre myke trafikanter, fotgjengere og syklister gjennom fysisk tilrettelegging, redusere utforkjøringsulykker og møteulykker ved tiltak i veg- og trafikkmiljø. Høy kvalitet på drift og vedlikehold av vegnettet er samfunnsmessig lønnsomt og fremmer trafikksikkerheten. Listerplanen-fylkesdelplan 2006, vedtatt juni 2006. Listerplanen er en tiltaksplan med bl.a. fokus på kommunikasjon og transport. Fylkestinget har vedtatt at man ønsker at nullvisjonen skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Vest-Agder med følgende visjon: «I 2030 skal ikke transporten føre til død, livstruende skader eller varig helsetap». Ett av tiltakene er utbygging av gang- og sykkelveger. 28

3.2.3 Kommunedelplan Kommunedelplan for Sinnes/Tjørhom-Gravatn, godkjent 2008: Figur 3-1, utsnitt kommunedelplan for Sinnes/Tjørhom - Gravatn Berørt planområde er regulert til byggeområde fritidsbebyggelse, byggeområde erverv, LNF-område, særskilt bruk eller vern LNF område i sjø og vassdrag, parkering og fremtidig gang- og sykkelveg. 3.3 Gjeldende reguleringsplaner Figur 3-2, gjeldende reguleringsplaner innenfor planavgrensningen. 29

Følgende eksisterende reguleringsplaner innenfor avgrensningen til detaljplanen blir berørt: Muleheia, planid 2004046. Vedtatt 03.02.2005 (Omfatter eksisterende fv. 45) Fv. 975, kryss fv. 45 Haugen bru, del 1 planid 1992007. Vedtatt 29.04.1993 (Omfatter eksisterende fv. 45, fv. 468 og fv. 975) Tjørhomfjellet, planid 2004034. Vedtatt 16.06.2005 (Omfatter deler av Beinesvatnet) Tjørhomfjellet Beinesvatnet endring, planid 2013005. Vedtatt 11.09.2014 (Berøres kun ved kryss mot fv. 45 og kjøreveg mot Tjørhomfjellet) Svartevasstjødn, Tjørhom planid 2005007. Vedtatt 24.02.2008 (Er tilgrensende til planen ned mot fv. 975) Sinnes disp.plan, John Carsten Sinnes, planid 1972001 Vedtatt 04.12.1972. (Gjelder tilstøtende byggeområde langs fv. 975) 3.4 Reguleringsplaner under utarbeidelse Figur 3-3, reguleringsplaner under utarbeidelse. 30

Mulehei hyttefelt, planid 2013010. (Hyttefelt sørvest for planområdet, endring av plankart og bestemmelser.) Svartevassåsen, Tjørhom, planid 2011012. (Hyttefelt sør for planområdet.) GP-området, planid 2014005. (Næringsområdet i GP-krysset. Sirdal kommune utarbeider planen) 3.5 Andre aktuelle planer Det ble i 2007 varslet oppstart av planarbeid for område ved Mulehei (planid 2007007). Området er regulert til massetak i kommunedelplanen. Grunneiere har via innspill varslet om at det kan være mulig å benytte området til massetak. 31

4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Planområdet 4.1.1 Generelt Planområdet ligger ved Sinnes i øvre del av Sirdal i Vest-Agder. Figur 4-1, kart over Sinnes-området I kjernen av planområdet møtes tre viktige kommunikasjonsårer i et T-kryss, fv. 468 fra sør, fv. 45 fra vest og fv. 975 fra nordøst. Kryssområdet kalles på folkemunne «GP-krysset». Krysset har fått sitt kallenavn i fra Gabriel Peder Tjørhom som var tidligere eier av butikken og bensinstasjonen som ligger nær inntil kryssområdet. Om vinteren er Sirdal et stort skiutfartssted. En stor andel av trafikken kommer fra Stavangerregionen via fv. 45. Vintertrafikken er størst i helger og ferie. Om sommeren er det relativt stor turisttrafikk som skal til Lysebotn eller som kjører fjellovergangen via Suleskar til Setesdal. Om sommeren er det også en del varetransport som benytter sommervegen over til Setesdal. Planområdet grenser i vest til kryss Tjørhomfjellet. I øst grenser planområdet til Svartevatn. Planavgrensningen følger en korridor langs fv. 45, fv. 468 og fv. 975. Varslet planareal er på ca. 68 daa. 32

Figur 4-2, varslet planområde. Avgrensningen av planområdet er et resultat av nødvendig areal for å kunne oppgradere vegen med hensyn til god fremkommelighet, og god trafikksikkerhet for alle trafikanter. Planområdet består i hovedsak av kjøreveg med tilhørende skjæring og fyllinger, samt sideareal med skogsterreng og vann. Langs vegene er det noen felles avkjørsler til fritidsboliger. I GP-krysset utarbeider kommunen detaljreguleringsplan «GP- Området» samtidig med denne planen. Planarbeidene for begge planene ble varslet samtidig og det har vært god koordinering i prosessen. 33

4.1.2 GP-krysset Fv. 468 stopper i GP-krysset og vegen fortsetter videre nordøst som fv. 975. Fra vest kommer fv. 45 og danner dagens T-kryss sammen med de to andre fylkesvegene. Fv. 45 svinges brått inn mot dagens kryss samtidig som det er bratt stigning (opp mot 9 %) i motsatt retning. Figur 4-3, oversikt "GP-krysset" Vinterstid medvirker dette ofte til at kjøretøy ikke kommer seg opp bakken og dermed blir stående og hindre øvrige trafikanter. Geometrien på dagens kryss gjør det forøvrig vanskelig å drive godt vintervedlikehold på vegen Figur 4-4, vintersituasjon "GP-krysset" 34

4.1.3 GP-området I området ved GP-krysset, er det bl.a. butikk, bensinstasjon og noe annen næringsvirksomhet. Området betegnes som «GP-området» Området fremstår som relativt ustrukturert uten klart definerte arealer til avkjøring, parkering og næring. Skille mellom myke trafikanter og øvrige trafikanter er heller ikke tydelig. Parkeringen foregår litt tilfeldig og dette gjelder særlig om vinteren ved mye snø. Figur 4-5, parkeringsareal mot fv. 975 Figur 4-6, GP-området Det er ikke gang- og sykkelveg langs fv. 45 og fv. 468 i dag. Fra krysset og nordover langs fv. 975 er det eksisterende gang- og sykkelveg. Omtrent 200 m nord for dagens kryss er det et område med containere for hytterenovasjon. 35

Figur 4-7, område for renovasjon Nordøst for GP-området er det i kommunedelplanen et område avsatt til erverv. Området er ubebygd og består hovedsakelig av fjell. Figur 4-8, område avsatt til erverv i kommunedelplanen 36

4.1.4 Fv. 45 Langs fv. 45 er det fritidseiendommer med avkjørsler på begge sider av vegen. I nedre del av bakken ca. 100 m fra GP-krysset er det en avkjørsel for den eldre fritidsbebyggelsen i Svartevassåsen. På motsatt side er det en avkjørsel til en pumpestasjon og to hytter som ligger ned mot Svartevasstjønn. Figur 4-9, avkjørsel til Svartevassåsen og pumpestasjon Figur 4-10, privat parkeringsplass Vreistebakken Midt i Vreistebakken på høyde med vestenden av Svartevasstjønn, er det anlagt en privat parkeringslomme for 2-3 biler. Mot toppen av Vreistebakken er det en stor parkeringsplass som ligger på fylling ned mot myrområdet ved Svartevasstjønn. Parkeringsplassen driftes og eies av Statens vegvesen, men benyttes av hytteeierne i omkringliggende områder iht. vegskjønn fra 1975. På andre siden av fv. 45 kommer det stier ned Svartevassåsen. 37

Figur 4-11, parkeringsplass Vreistebakken. På toppen av Vreistebakken er det en avkjørsel ned mot Beinesvatnet. Avkjørselen er relativt nylig opprustet. På motsatt side av fv. 45 kommer det en sti ned fra hytta som ligger på toppen av fjellskjæringen. Inne i vika i Beinesvatnet ligger avkjørselen til Mulehei hyttefelt som strekker seg opp mot Muleheia. Noe lenger vest ligger det ei enslig hytte ute på en liten odde ut mot Beinesvatnet. Området Tjørhomfjellet med alpinanlegget er tilknyttet fv. 45 med et T- kryss. Figur 4-12, avkjørsel ned til Beinesvatnet Figur 4-13, kryss Tjørhomfjellet 38

4.2 Trafikkmengde og fartsgrense Tabellen nedenfor viser trafikkmengden og skiltet fartsgrense for de ulike vegene i planområdet. Veg Trafikkmengde Tungtrafikk Fartsgrense Fv. 45 850 ÅDT 9 % 80 km/t Fv. 468 450 ÅDT 13 % 50 km/t Fv. 975 1210 ÅDT 12 % 50 km/t I helger og ferier vil trafikkmengden øke betraktelig. Det er antatt 2 % årlig økning fram til år 2035. 4.3 Ulykkessituasjon Figur 4.3 viser personskadeulykker innenfor planområdet i perioden 1990-2013. Ulykkespunktene er illustrert med et rødt punkt. Figur 4-14, registrerte personskadeulykker i planområdet i perioden 1990-2013. Kilde; Statens vegvesen Det er registrert totalt 5 personskadeulykker, av disse var 2 med alvorlig skade og 3 med lettere skade. De to ulykkene som er registrert på fv. 975, var mc-ulykker (enslig kjøretøy kjørte utfor vegkant). Personskadeulykken lengst vest på fv. 45 var en fotgjengerulykke. De andre to personskadeulykkene, en på fv. 45 og en på fv. 468, var bilulykker. Alle personskadeulykkene skjedde ved oppholdsvær og god sikt. Personskadeulykkene skjedde i dagslys, med unntak av fotgjengerulykken som skjedde på kvelden. Personskadeulykkene var på ulike ukedager. De to ulykkene på fv. 45 skjedde i hhv. februar og mars. De andre på sommerstid. 39

4.4 Trafikksikkerhet for myke trafikanter Langs fv. 975 er det etablert gang- og sykkelveg atskilt fra kjørevegen med rekkverk. Det er flere åpninger i rekkverket for atkomst til fritidsboliger og området mot Svartevatn. Her kan kryssing av fv. 975 for de myke trafikantene foregå. Langs fv. 468 mot Tjørhom og langs fv. 45 mot hyttefeltene og alpinanlegget er det ikke fortau eller gang- og sykkelveg. 4.5 Drift og vedlikehold Vinterstid er det ofte mye snø på Sinnes. Smale sidegrøfter gir liten plass til snøopplag. Dette medfører at en god del snørydding må skje med fres samt opplasting og bortkjøring. Spesielt i frisiktsonene og de øvrige arealene i kryssene, er det krevende å drive godt vintervedlikehold. Vinterstid er det forøvrig utfordrende å drive sikkert og godt vedlikehold som følge av at mange hytteeiere går langs fylkesvegene i mangel av gang- og sykkelveg. Det saltes ikke i øvre Sirdal og selv om det legges vekt på å strø vegene godt, blir ofte fv. 45 svært glatt ut av GP-krysset. Figur 4-15, snø I Perioder med mye nedbør og snøsmelting er det et problem å holde vannet unna fv. 45, dette som følge av at en del av vegdreneringen er forvitret og tett. Spesielt ved GP-krysset samt Mulehei hyttefelt, er det stikkrenner som ikke har tilstrekkelig kapasitet. 4.6 Kollektivtilbud Det er i dag dobbeltsidig bussholdeplass i kryssområdet langs fv. 975. Sinnes skole som ligger ca. 2,5 km nord for GP-krysset, er en kombinert barne- og ungdomsskole på Sinnes. Regler for skoleskyss i grunnskolen er at alle elever som har mer enn 4 km (for 1. klasse 2 km) daglig reiselengde mellom bopel og skole én veg, har rett på gratis skoleskyss. Det er bare et fåtall boliger i området, og sannsynligvis bare et par brukere av skoleskyss til den aktuelle bussholdeplassen. Det går skolerute en gang om morgenen og om ettermiddagen forbi Svartevatn. 40

Det går bussrute fra Stavanger gjennom Hunnedalen (fv. 45) og ned til Tonstad (fv. 468) fredager og motsatt veg søndager. For øvrig går det en «arbeidsrute» nordover hver ettermiddag, og om morgenen er det en bestillingsrute sørover. 4.7 Tilrettelegging for universell utforming Fv. 468 og fv. 975 har begge stigning mindre enn 3 % i planområdet. Fv. 45 har fra kryssområdet 9 % stigning over en kortere strekning, og deretter 7,5 % på en 350 m lang strekning. Eksisterende gang- og sykkelveg langs fv. 975 oppfyller krav til universell utforming. Bussholdeplassene og leskur er i dag ikke universelt utformet. 4.8 Grunnforhold Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i aktuelle områder innenfor planområdet. Resultatet av undersøkelsene er gjengitt i «Geoteknisk rapport for reguleringsplan, fv. 45 Sinnes samt G/S-veg mot Tjørhomfjellet» \04\. Oppsummert er følgende registreringer gjort; Fv. 45, Vreistebakken, område ved privat pumpestasjon. Undersøkelser viser liten mektighet av løsmasser. Berg er påtruffet i 1,0 1,5 m dybde. Fv. 45, Vreistebakken, område øst for parkeringsplass. Det er ikke foretatt grunnundersøkelse i denne fasen. Det er anbefalt supplerende grunnundersøkelser i byggeplanfasen. I denne omgang antar vi at massene i utfyllingsområdet består av humus/organisk jord. Antatt løsmassedybde i området er 3 m. Fv. 45, Vreistebakken, område vest for parkeringsplass, til Beinesvatnet Undersøkelsene viser liten løsmassemektighet. Berg er påtruffet i 1,0 4,5 m dybde i boringene. Fv. 45, Beinesvatnet Det er gjort boringer i dagens vegfylling langs Beinesvatnet. Berg er påtruffet i 1,0 6,0 m dybde. Boringer i Beinesvatnet viser 0,5 2,5 m gytje ned til fast grunn. Fv. 468 og fv. 975, Svartevatn Totalsonderingene i Svartevatn viser liten sondermotstand i første 3,5 til 5 m dybde. Løsmasser påtruffet i boringene er tolket som gytje/dyn (humus) ned til fast grunn. 41

Analyseresultat fra prøve viser at massene med lav motstand består av humus med veldig høyt organisk innhold. I dette området skal ny rundkjøring etableres på stor fylling. Etter vurdering av grunnforholdene og omfang av fyllingen er det anbefalt utlegging av fylling med massefortrengning. Det må utarbeides detaljerte planer slik at både geotekniske forhold, vassdragsnatur og sikkerhet under arbeidet blir ivaretatt. 4.9 Geologi Det er utarbeidet egen ingeniørgeologisk rapport for planområdet \03\. Bergkvaliteten og oppsprekkingsmønsteret er av en slik karakter og orientering at det vil være uproblematisk å gjøre inngrep i eksisterende skjæringer. Ett parti i planområdet er markert på NVEs aktsomhetskart for steinsprang og snøskred, samt at Norges Geotekniske Institutt (NGI) har foretatt en skredvurdering i området med tolkede utløpsområder som når veg. Erfaringsmessig har det ikke vært noen problemer med verken steinsprang, isskjøving eller snøskred og det er ingen registrerte skredhendelser i planområdet. Tiltaket plotter også i grønn sone i risikomatrisen. Det anses ikke som nødvendig å gjøre tiltak i forhold til skred på veg fra disse områdene. Det er etablerte fjellskjæringer langs fv. 45. De fleste er relativt lave, unntatt skjæringen på sørsiden på toppen av Vreistebakken. Disse er omtalt i rapporten \03\. Der det skal utføres sprengningsarbeider og skjæringshøydene kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, må det etableres sikringsgjerder. 4.10 Nærmiljø og friluftsliv Selve planområdet benyttes i liten grad til friluftsliv. Berørt område består i hovedsak av veg med sideterreng og bebyggelse. Reguleringsområdet er ikke et rekreasjonsområde. Nærområdet, dvs. i hovedsak fritidseiendommene, benytter fv. 45 i forbindelse med lokal ferdsel, bl.a. ved handel på butikken i GP-krysset. Forholdene for myke trafikanter er ikke tilfredsstillende, og noen føler seg spesielt utrygge på vinterstid hvor snømengdene fører til smalere vegareal og mindre sikt. Adkomst til en del av fritidseiendommene i planområdet bærer preg av å være eldre anlagte stier for enklest mulig adkomst til vegen. Disse stiene/ småvegene utgjør en viss risiko for alle brukere når de befinner seg nær fv. 45. Det er ikke registret turveger som krysser vegen i planområdet, men hyttefolk fra Svartevassåsen og Muleheia krysser og går langs fv. 45 for å utøve friluftsliv både sommer og vinter. Om vinteren brukes både Svartevatn og Beinesvatnet som veger til merket løypenett. 42

4.11 Barn og unge Området er i dag ikke spesielt tilrettelagt for barn og unge. Det er ikke registrert lekeplasser i området, men det antas at områder rundt fritidsbebyggelsen brukes til aking og tilhørende lek om vinteren. Planområdet er i hovedsak preget av fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet, men det er 2-3 boliger lokalisert til området ved GP-krysset. Det er ikke registrert at planområdet brukes til skoleveg annet enn at enkelte elever sykler fra Tjørhom til Sinnes i sommerhalvåret. Barn og unges representant i kommunen kom med innspill til planen 19.02.15: Det er i planen satt fokus på sikkerhet i forhold til bygging av ny gang og sykkelsti som skal gå fra Sinnes til Tjørhomfjellet, da spesielt med tanke på at det skal utarbeides en grøft på tre meter mellom hovedvei og gang/sykkelsti. Det oppfordres til at vegvesenet ser på muligheten for å forlenge gang og sykkelstien slik at den vil gå fra Sinnes og til Tjørhom, på bakgrunn av at barn og unge bruker denne strekningen og med tanke på mengde trafikk i tillegg til uoversiktlig og dårlig opplyst vei 4.12 Landskap Planområdet ligger i henhold til «Nasjonalt referansesystem for landskap» fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) rapport 10/2005, i landskapsregion 22 «Midtre bygder på Vestlandet» og underregion 22.1 Øvre Sirdal. Planområdet ligger i høydelaget 555-595 moh. Svartevatn og Beinesvatnet ligger som solide gulv i landskapsrommet som for øvrig preges av storkuperte hei- og viddeområder som strekker seg opp mot 1100 moh. Figur 4-16, oversikt landskapsområde. 43

Langs Svartevasstranda ligger eksisterende fv. 468 delvis på fylling i Svartevatn. Godt etablert blandingsskog utmerker åssiden mot vest mens randvegetasjon av blandet løvskog med hovedsakelig bjørk preger fyllingen mot Svartevatn. Figur 4-17 viser fv. 468 på fylling i Svartevatn. I GP-krysset skjærer vegen seg inn i terrenget med stedvis stablet steinmur og fjellskjæring. Fv. 45 Vreistebakken stiger deretter relativt bratt. Vegen fortsetter om lag 40 høgdemeter med stedvis lav skjæring inn i Svartevassåsen og med høy fylling mot Svartevasstjønn. Vegetasjonen her er også preget av veletablert blandingsskog i bratt sideterreng. Bjørk- og granskog med innslag av furu dominerer. Frodig bunnvegetasjon og mosekledde skjæringer karakteriserer strekningen. Figur 4-18 viser fv. 45 situasjonen stedvis stablet steinmur og fjellskjæring. 44

Figur 4-19 viser fv. 45 og landskapsbildet i Vreistebakken. Vegetasjon- og landskapsbildet endres ved om lag 590 moh. der stigningen på fv. 45 flater ut ved Beinesvatnet. Her, ved toppen av planområdet, åpner fjellandskapet seg merkbart mot nordvest, med sikt mot fjellformasjoner opp mot 950 moh. Vegen går videre med stedvis høye fjellskjæringer eller bratt sideterreng mot Muleheia, og med stedvis fylling i Beinesvatnet. Vegetasjonstettheten avtar og mer glissen bjørkeskog dominerer området. Figur 4-21, viser fv. 45 og landskapsbilde ved Muleheia sett vestover. Figur 4-20, viser fv. 45 landskapsbilde langs Beinesvatnet sett vestover fra avkjørsel Muleheia. 45

4.13 Kulturmiljø I henhold til databasen Askeladden (riksantikvarens kulturminnedatabase), er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner (se figur 4.12 nedenfor). Fylkeskonservatoren beskriver potensialet for funn som relativt lite og finner det ikke nødvendig å foreta særskilte registreringer i området. Dersom det ved tiltak i marka oppdages kulturminner skal arbeidet stanses umiddelbart og fylkeskonservatoren varsles. Saken er også oversendt til Norsk Maritimt Museum (NMM) til uttalelse siden planområdet omfatter areal i vann (Svartevatn og Beinesvatnet). NMM befarte planområdet 28.10.2014. Det ble ikke gjort funn av vernede eller automatisk fredede kulturminner, men det ble gjort funn av to båter, begge flatbunningstype ved Mulen i Beinesvatnet. Båtene kan ha lokalhistorisk verdi. Det vises til rapport \09\ datert 24.11.2014. Figur 4-22, kartutsnitt fra databasen Askeladden. 4.14 Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Kunnskapen om naturmangfold (jf. NML 8) baserer seg på søk i innsynsløsningene Naturbase (www.naturbase.no), Vann-nett (www.vann-nett.no) og Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no) samt befaring i planområdet. Planområdet er for en stor del omformet i forbindelse med veg og andre byggetiltak og grenser til Svartevatn og Beinesvatnet, som begge er en øvre del av Sira Kvina vassdraget. Planområdet består ellers bl.a av lauvskog og ved Svartevatn finner vi godt etablert blandingsskog med randvegetasjon av blandet løvskog, hovedsakelig med bjørk. I det bratte sideterrenget fra Svartevatn opp mot Beinestvatnet er vegetasjonen preget av veletablert blandingsskog, bjørk- og granskog med innslag av furu dominerer. Frodig 46

bunnvegetasjon og mosekledde skjæringer karakteriserer strekningen. Ved toppen av planområdet avtar vegetasjonstettheten og mer glissen bjørkeskog dominerer området. Kantsonen mot vassdraget ligger for en stor del på eksisterende fylling. Figur 4-223, treslag i planområdet. Kilde; skog og landskap. Innenfor planområdet, eller i nærheten av planområdet, er det i Artsdatabanken registrert observasjoner av en rekke fuglearter. I både Beinesvatnet og Svartevatn er det gjort observasjoner av strandsnipe som er klassifisert som nært truet (NT). I Svartevatn er det i tillegg registrert fugleartene varsler og konglebit som nær truet (NT) og en rastende vannrikse som er klassifisert som sårbar (VU). I Svartevatn er det forøvrig gjort observasjon av kanadagås som er en fremmed art klassifisert med svært høy risiko (SE). Det er usikkert hvor nøyaktige plasseringene er da den geografiske presisjonen ikke er oppgitt. Artsdatabanken inneholder også observasjoner av moser og veps, men ingen som er rødlistet eller klassifisert som fremmed art. 47

Figur 4-234, artsobservasjoner. Kilde: Artsdatabanken Vassdragene i planområdet er ikke regulert eller vernet og det er heller ingen naturvernområder i nærheten av vassdragene. (Kilde: www.vann-nett.no) Figur 4-245, viser vassdragsstruktur i planområdet. I artsdatabanken er det registrert ørret i både Svartevatn og Beinesvatnet. I Svartevatn er det også registrert bekkerøye. Bekkerøye er klassifisert som en fremmed art med lav risiko (LO). Beinesvatnet og Svartevatn har ingen direkteforbindelse, men begge vannene har utløp til Sinnesvatn. Svartevasstjønn har utløp til Svartevatn. I både Beinesvatnet og Svartevatn er det registrert at det er gyteforhold for ørret, men ikke lokasjon. Begge vannene er lokalt overvåket med hensyn på kalking. Innenfor planområdet består vannkant i både Beinesvatnet og Svartevatn i hovedsak av eldre vegfyllinger. Ved GP-krysset i Svartevatn består vannkanten av en nyere steinfylling. 48

Det er ikke registrert spesielle naturtyper, verne- eller friluftsområder innenfor planområdet i naturbasen til Miljødirektoratet. Foruten de nevnte registreringene har område langs vegen generelt lite potensial for artsrike miljøer. Fremmede arter Det ble på befaring registrert noen svartelistede planter (se figur nedenfor). Figur 4-256, kartutsnitt med registrerte fremmede arter (svartelistet) Plantene er edelgran (blå punkt) ved hytte gnr/bnr 10/29, skogskjegg (grønt punkt) mellom fv. 45 og butikken, og parkslirekne (rødt punkt) på gnr/bnr 10/31 langs fv. 975. 4.14.1 Forurensning I forbindelse med forarbeidet til søknad om utfylling, har det kommet krav fra Fylkesmannen i Vest-Agder om sedimentundersøkelser i utfyllingsområdene. Normalt ville en forvente lite forurenset sediment i dette området, men krav om undersøkelser er her fremkommet primært grunnet lengre tids drift av bensinstasjon oppstrøms Svartevatn, samt tidligere drivstofflekkasje fra alpinsenter (2013) og tankbilvelt i Beinesvatn. Fylkesmannen stiller krav om totalt 4 sedimentprøver for de to utfyllingene, med analyse av tungmetaller, olje, PAH og PCB». Det er utført sedimentundersøkelser i utfyllingsområdene i Svartevatn og Beinesvatnet og rapport «Sedimentundersøkelser i Beinevatn og Svartevatn» \07\ er utarbeidet. Analyseresultater for sedimentprøvene viser et relativt høyt vanninnhold i sedimentet, med et høyt innslag av finpartikler og organisk innhold. Analyseresultatene viser jevnt over lave konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentprøvene. Konsentrasjoner av en rekke enkeltforbindelser av stoffer så som PAH, PCB, enkelte tungmetaller, BTEX og alifatiske 49

hydrokarboner er under eller like over kvantifiseringsgrense for de aktuelle analysemetodene. Flere av prøvene har konsentrasjoner av enkeltforbindelser som overskrider grenseverdier iht. Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment. Den overordnede vurderingen er at totalkonsentrasjonen av miljøgifter i sedimentet her er generelt lav og at faren for utlekking og effekten på vannlevende organismer kan holdes på et akseptabelt nivå såfremt man tilstreber å minimere oppvirvling og spredning av sedimentpartikler \07\. 4.15 Naturressurser Direktorat for mineralforvaltningen med Bergmesteren for Svalbard (DNF) kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med registrerte mineralressurser av nasjonal eller regional verdi. Innenfor planområdet består arealene i hovedsak av uproduktiv skog og skog med lav bonitet. Figur 4-267, arealressurs, bonitet. Kilde; skog og landskap Det er ingen drivverdige jordressurser i området. 4.16 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) 4.16.1 Rasfare Ett parti i planområdet er markert på NVEs aktsomhetskart for steinsprang og snøskred, samt at NGI har foretatt en skredvurdering i området med tolkede utløpsområder som når 50

veg. Erfaringsmessig har det ikke vært noen problemer med verken steinsprang, isskjøving eller snøskred og det er ingen registrerte skredhendelser i planområdet. Tiltaket plotter også i grønn sone i risikomatrisen. Det anses ikke som nødvendig å gjøre tiltak ift. skred på veg fra disse områdene. \03\. 4.16.2 Flomfare Det er ikke registrert flomfare i selve planområdet. 4.16.3 Støy Det er ingen industristøy eller støyskapende virksomhet innenfor planområdet. Det er utarbeidet støyrapport \02\ som kartlegger trafikkstøyen. Planområdet er med dagens veg utsatt for trafikkstøy og flere av byggene langs veg ligger i gul sone. (Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.) Figur 4-278, støysonekart eksisterende situasjon. 4.16.4 Fjellskjæringer og rystelser Det er nødvendig å sette krav til maksimalt rystelsesnivå og til kontur/ skjæringsutslag ved eventuelle inngrep i de lavere skjæringene eller i planområdet der bebyggelse er i nærheten. Sprengning anses for å være nær når korteste avstand fra salvehull til grunnmur eller fundament er mindre enn 10 m. Som omtalt i pkt. 4.8 må behovet for sikringsgjerder vurderes. 51

4.16.5 Forurensning i grunn Under Miljødirektoratets nettside om grunnforurensning, en nasjonal oversikt, er det ikke registrert noen forhold innenfor planområdet. 4.17 Eksisterende vann- og avløpsanlegg (VA) Det er innhentet opplysning om eksisterende VA-anlegg fra Sirdal kommune og Sira-Kvina Kraftselskap. Sistnevnte har ingen anlegg i planområdet. Sirdal kommune har i sitt ledningskartverk oversikt over kommunale VA-ledninger, samt private fellesanlegg. Kommunen ivaretar drift og vedlikehold av privat fellesledning mellom Tjørhomfjellet og Svartevatn på vegne av ledningseier. Eksisterende VA-anlegg i GP-krysset har ifølge opplysninger fra teknisk etat ikke tilstrekkelig overdekning i forhold til frost. Terrenget bør derfor ikke senkes i dette området uten at kompenserende tiltak vurderes. 4.18 Eksisterende vegdrenering Eksisterende fylkesveger har åpen drenering med forholdsvis grunne veggrøfter og stikkrenner på tvers av vegene, samt gjennom avkjørsler. Rørene består hovedsakelig av konstruerte galvaniserte stålrør type «Spiro» eller tilsvarende. Synlige deler av rørene er angrepet av rust og stedvis deformert. Rørene har derfor begrenset levetid. Ved befaring sammen med driftspersonell for vegen ble det opplyst at dagens stikkrenner ved GPkrysset, samt ved Mulehei hyttefelt, ikke har tilstrekkelig kapasitet. Planen berører også eksisterende private overvannsledninger som krysser fylkesvegen ved bensin- og butikkområdet, samt bekkerør fra Svartevasstjønn. Disse rørledningene har utslipp til Svartevatn. Det foreligger ikke nøyaktige opplysninger om rørledningenes beliggenhet. Verksted med vaskehall hadde en periode egen oljeutskiller, men denne ble koblet fra da denne aktiviteten opphørte. Eksisterende stikkrenner og slukrister er registrert og målt inn. 4.19 Eksisterende linjer og kabelanlegg Agder Energi, Telenor og Bynett har kabler og linjer i planområdet. Strømforsyning skjer fra høyspentlinje som kommer inn i området vest for GP-krysset. Nettstasjon med trafo, samt tilknyttede kabler og linjer i dette området ligger i ny vegtrase og må flyttes. Videre ut i planområdet ligger det høyspentkabler frem til lokale nettstasjoner. Kablene mot Tjørhomfjellet ligger stedvis i vegkanten på fv. 45 og stedvis lenger ute i terrenget langs vegen. Bynetts fiberkabler følger stort sett i samme trase som høyspentkabler og linjer. 52

I Svartevatn langs fv. 975, ligger det kabler for lavspent og tele som betjener bebyggelsen på østsiden av vegen. Gammel fritidsbebyggelse langs fv. 45 forsynes med strøm via ei lavspentlinje som følger sydsiden vegen. Det er ikke tele eller fiber til disse hyttene. Telenor har flere kabler i Svartevatn. En av disse er lagt inn til et nodepunkt på land like syd for GP-krysset. Denne kabelen er satt ut av drift og kan fylles over. Kart over eksisterende kabler er konfidensielle og følger derfor ikke vedlagt reguleringsplanen. 53

5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt utforming av tiltaket 5.1.1 Generelt I krysset fv. 45/ fv. 468/ fv. 975 ved Svartevatn er det regulert rundkjøring som erstatning for dagens T-kryss. Det er regulert ny gang- og sykkelveg langs fv. 45 fra GP-krysset til kryss mot Tjørhomfjellet, totalt ca. 900 m og langs fv. 468 fra GP-krysset og sørover til plangrense retning Tjørhom. Gangvegsystemet kobles sammen med eksisterende gangvegsystem langs fv. 975. I nærheten av rundkjøringen er det langs fv. 975 regulert bussholdeplass i begge kjøreretninger. Figur 5-1, oversikt nytt vegsystem. Fv. 468 legges om ca. 100 m og fv. 975 ca. 120 m inn mot rundkjøringen. Stigning/fall på disse vegene er maksimalt 3 % i området. Fv. 45 legges om ca. 380 m inn mot rundkjøringen ved å flytte vegen inn i fjellskjæringen. Nye veger er dimensjonert etter «Håndbok N100, Veg- og gateutforming» Vegklasse U-Hø1 «Utbedring av veger, Øvrige hovedveger, ÅDT<1500 og fartsgrense 60 km/t eller 80 km/t». Stigning på fv. 45 ut fra rundkjøringen er ca. 1 % de første 25 m, 5 % de neste 125 m og videre 7,5 % som dagens veg. 54

Figur 5-2, normalprofil fv. 45 og fv. 468 Langs fv. 975 er det regulert fortau med 2,75 m bredde på en av sidene. Skifte av side for fortauet foregår ved busstoppene og ny avkjørsel til GP-krysset. Fortauene har maks 3 % stigning. Figur 5-3, normalprofil fv. 975 Langs fv. 45 og fv. 468 er det regulert gang- og sykkelveg med 2,5m asfaltbredde (3,0 m bredde med grusskulder). Mellom veg og gang- og sykkelveg er det planlagt 3 m bred deler. Stigning på gang- og sykkelveg langsmed fv. 45 er den samme som for vegen. Det vil si ca. 200 m med ca. 5 % stigning i starten fra rundkjøringen, ca. 580 m med 7,5 % stigning og ca. 130 m med ca. 3 % fall mot kryss til alpinanlegget. Stier som i dagens situasjon er ledet frem til fv. 45, vil bli tilpasset og enkelte steder bygget om for å sikre trafikksikre krysningspunkt over mot ny gang- og sykkelveg. 5.1.2 GP-krysset For å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for alle trafikanter, er det valgt rundkjøring som kryssløsning. Rundkjøringen er plassert delvis utenfor eksisterende fylling 55

og ligger ca. 1,5 m høyere enn dagens kryss. For fv. 45 er stigningen inn mot kryssområdet nesten halvert fra 9 % til 5 %. Utformingen gir god geometri både horisontalt og vertikalt. Diameter på rundkjøringen er 45 m for å oppnå tilfredsstillende svingkurver på vegarmene og lav hastighet i rundkjøringen. Vannkanten mot Svartevatn er foreslått utformet slik at det er potensiale for etablering av en fjerde vei ut av rundkjøringen som svinger utenom og øst for GP-området. Figur 5-4, oversikt nytt kryss 5.1.3 GP-området For å få bedre orden og struktur på GP-området, er det foreslått å skille næringsarealet fra fv. 45 med fysisk avgrensning på butikksiden. Adkomst til dagens næringsareal er regulert til to avkjørsler. Dagens fylling ut mot Svartevatn benyttes tidvis til parkering, og blir ikke tilgjengelig lengre. Parkeringskapasitet økes derimot nær butikk og bensinstasjon i nytt parkeringsareal mellom fv. 45 og fv. 975. Langs fv. 975 er det planlagt busslommer på begge sider, slik det også er i dagens situasjon. Gang- og sykkelveg og busslommer langs fv. 975 er planlagt universelt utformet. 56

Figur 5-5, oversikt GP-området Figur 5-6, støyskjerming av bebyggelsen ved Svartevatn. Det vil være behov for støyskjerming for deler av bebyggelsen som ligger ut mot Svartevatn. Skjermingstiltaket er foreslått løst med støyskjerm. Det er et stort masseunderskudd i foreslått plan. Som et resultat av dette er det regulert et lokalt massetak. Området som er regulert, er kollen som ligger nord for dagens næringsområde. I detaljplan «GP-området» er området foreslått regulert til byggeområde for forretning og kontor (BFK1). 57

Figur 5-7, oversikt massetak og kommunens detaljreguleringsplan «GP-området» 5.1.4 Fv. 45 Utvidelsen av fv. 45 med gang- og sykkelveg, er de første 250 m fra ny rundkjøring gjort ved å legge vegen inn i skjæring. Som omtalt i kapittel 4 vil det bli etablert sikringsgjerder på toppen av de nye skjæringene, etter nærmere vurdering av risiko og behov. Videre nordvestover og frem til kryss med veg til Tjørhomfjellet er utvidelsen gjort ved å legge gang- og sykkelvegen på en utvidelse av dagens vegfylling. Gang- og sykkelvegen tilfredsstiller ikke kravet til universell utforming som følge av 7,5 % stigning over et langt strekk. Alternativsøk både i og utenfor planområdet har ikke avdekket bedre løsninger. I nedre del av Vreistebakken må avkjørsel for den eldre fritidsbebyggelsen i Svartevassåsen tilpasses ny veg. Avkjørsel til pumpestasjon og fritidsbebyggelse ned mot Svartevasstjønn 58

blir liggende omtrent som i dagens situasjon. Figur 5-8, oversikt nedre del av Vreistebakken. Privat parkeringsplass midt i Vreistebakken fjernes. Den opprustede avkjørselen ned mot Beinesvatnet (Vika) stenges. Parkeringsplassen som ligger mot toppen av Vreistebakken må ombygges når gang- og sykkelvegen føres over dagens plass. Parkeringsplassen vil ha plass til 27 personbiler som ivaretar 18 hytter med 1,5 parkeringsplass pr. enhet. Parkeringsplassen reguleres til felles for de 18 hyttene som framgår av bestemmelsene. Vest-Agder Fylkeskommune sitt eierskap og Figur 5-9, oversikt p-plass Vreistebakken. driftsansvar vil med dette opphøre og parkeringsplassen må opparbeides, driftes og vedlikeholdes av fellesskapet. Langs Beinesvatnet vil gang- og sykkelvegen bli bygget på yttersiden av dagens vegfylling. Hytta som ligger på odden mellom avkjørsel til Muleheia og kryss til Tjørhomsfjellet, vil få fyllingsfoten nærmere enn i dagen situasjon, men vil på den positive siden få en trygg gangadkomst til hytta. Planen avsluttes inn mot kryss til Tjørhomfjellet. 59

Figur 5-10, oversikt fylling i Beinesvatnet. 5.2 Vann- og avløpsanlegg (VA) Rundt butikken i GP-krysset blir fylkesvegen liggende på omtrent samme nivå eller litt høyere enn dagens veg. Eksisterende VA-ledninger berøres dermed i liten grad av veganlegget. De vil kun bli berørt ved graving for nye slukledninger og kabler. Eksisterende kummer som berøres av veganlegget forlenges og lokk tilpasses nytt terrengnivå. På sydsiden av fv. 45, fra ny rundkjøring og til ca. 200 m oppover, kommer vegutvidelsen i konflikt med eksisterende private fellesledninger. Deler av dette VA-anlegget må omlegges. Utfylling for ny gang- og sykkelveg og parkeringsplass i Vreistebakken fører til at eksisterende private fellesledninger må legges om. Nye ledninger etableres langs fyllingsfoten i tilstrekkelig avstand slik at graving for eventuelle reparasjoner og lignende kan gjøres uten at stabiliteten på vegfyllingen svekkes. Nye VA-traseer er ivaretatt i reguleringsplanene under formål «annen veggrunn» og «anleggs- og riggområde». Mot toppen av Vreistebakken blir det terrenginngrep på nordsiden av vegen. Terrenget senkes og eksisterende hytteledninger vil trolig få for liten overdekning og bli utsatt for frost. Eventuell omlegging må vurderes i forbindelse med opparbeidelsen. 5.3 Vegdrenering I sentrum langs omlagt fv. 975, etableres lukket drenering med sandfang og utslipp til Svartevatn. Hovedledningene i dette drensanlegget dimensjoneres for også å ivareta avrenning fra deler av bensinstasjonsområdet da ny veg vil sperre for dagens overflateavrenning direkte til vannet. 60

Eksisterende private overvannsledninger og bekkerør fra Svartevasstjønn med utslipp til Svartevatn opprettholdes og forlenges i takt med vegutfyllingen. Fv. 45 og fv. 468 etableres med åpen drenering. Det vil si at vegene bygges med sidegrøfter som er dype nok til å ivareta drenering av vegoverbygningen. Det etableres stikkrenner med minimum diameter på 600 mm tvers av vegen. På strekninger hvor det skal bygges ny gang- og sykkelveg på siden av eksisterende kjøreveg, må eksisterende stikkrenner forlenges gjennom gang- og sykkelvegen. Da eksisterende stikkrenner er i dårlig forfatning, vil det være mest hensiktsmessig å skifte disse ut med nye rør. I grøft mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg settes sandfangkummer med kuppelrist med utslipp til nærmeste vegskråning. På grunnlag av driftserfaringer økes dimensjonen på stikkrenner i området ved ny rundkjøring og ved Mulehei hyttefelt. Avrenningsberegninger legges til grunn for valgt dimensjon. Ved Mulehei hyttefelt er det også ønskelig å fjerne en åpen steinsatt sjakt hvor flere stikkrenner i dag samles og videreføres i stikkrenne gjennom fylkesvegen. Nytt stikkrenneinntak etableres utenfor sikkerhetssonen. Bekk som i dag ligger i rør gjennom parkeringsplassen, erstattes av ny åpen bekk i kanten av plassen. Nye ledningsanlegg dimensjoneres i hht. Statens vegvesens Håndbok N200 Vegbygging. 5.4 Kabel- og linjeomlegging Nettstasjon og trafo ved GP-krysset, samt tilknyttede kabler og linjer, må flyttes før man iverksetter terrenginngrep for veganlegget. Det samme gjelder stolper og linjer som kommer i konflikt med veganlegget samt kabler som må flyttes på grunn av store vegfyllinger. Høyspentlinje nær kryssområdet er foreslått lagt om med nedgravd kabel gjennom eksisterende hyttefelt. Trafo flyttes ut av vegområdet og plasseres i tilknytning til ny felles parkeringsplass for fritidsboligene i nedre Svartevassåsen. Lavspent- og telekabler langs fv. 975 i sentrum kan beholdes som i dag bortsett fra eventuelle mindre omlegginger ved konflikter med ny drenering, støyskjerm og stolpefundamenter. Det legges inn noen ekstra trekkerør gjennom ny veg foran bensinstasjonen med tanke på eventuelle senere omlegginger. Det gjøres også til senter av rundkjøring. Lavspentlinjen langs sydsiden av fv. 45 kommer på enkelte strekninger i konflikt med veganlegget og må flyttes. Frihøyden til linjer som krysser over nye vegfyllinger må sjekkes, og eventuelle tiltak med heving eller flytting må vurderes. Utover nødvendige omlegginger for det nye veganlegget, er det ikke meldt inn behov for nye kabelanlegg innenfor planområdet. Det bør likevel avklares om det er behov for spesielle tilretteleggelser vedrørende kabler og linjer for nye utbygginger og aktiviteter som 61

inngår i ny reguleringsplan for GP-området. Tilrettelegging for ladestasjon for el-biler bør også vurderes. Langs hele traseen skal det etableres veglys. Fra rundkjøringen og ca. 400 m vestover til avkjørsel Øvre Svartevassåsen, plasseres mastene på sørsiden av fv. 45. Videre opp til kryss med veg til Tjørhomfjellet plasseres mastene på nordsiden av gang- og sykkelvegen. Kablene legges i bakken mellom lysmastene. 5.5 Grunnforhold Fullstendige vurderinger og anbefalinger omkring anleggstekniske forhold er gitt i «Geoteknisk rapport for reguleringsplan, fv. 45 Sinnes samt G/S-veg mot Tjørhomfjellet». \04\ Rapporten viser at det ikke forventes store utfordringer med hensyn på stabilitet til nye fyllinger og utskiftning av jordmasser det ikke kan bygges veg på. I Svartevatn og Beinesvatnet skal det etableres steinfyllinger med fortrengning av bløte masser. Arbeidene med fyllingene må gjennomføres med varsomhet og som beskrevet og satt krav til i geoteknisk rapport. 5.6 Planlagt arealbruk Planen omfatter alt areal som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. I detaljreguleringsplanen er det regulert følgende antall meter med veg: Fv. 45 totalt 380 m, fv. 468 totalt 90 m, fv. 975 totalt 160 m, felles privat veg totalt 10 m, gang- og sykkelveg totalt 1100 m, fortau totalt 180 m, rundkjøring med diameter 45 m samt privat parkering for 16 biler. For å sikre gjennomføring av planen er følgende formål benyttet; Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse frittliggende «BFF1» Område omfatter eksisterende privat fritidsbebyggelse. Energianlegg, «o_be1-o_be2» Eksisterende trafo og master må flyttes i forbindelse med delvis omlegging av fv. 45 ved GP-krysset. Det reguleres formål «o_be» for ny trafostasjon. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur «S1 - S4» 62

Området skal benyttes til midlertidig anleggs- og riggområde. Dette arealet vil få et annet formål i den pågående detaljplanen «GP-området». Det åpnes for massetak i formål «S3». Kjøreveg «o_skv1, f_skv1 og f_skv2» Veg «o_skv1» er offentlig veg. Veg «f_skv1» er felles privat veg for Tjørhomfjellet og «f_skv2» er felles privat veg for Muleheia hytteområde. Gang- og sykkelveg «o_sgs1-o_sgs5» Langs fv. 45 og fv. 975 reguleres offentlig gang- og sykkelveg. Annen veggrunn tekniske anlegg Arealet omfatter nødvendig sideareal til vegene slik som rekkverksrom, grøft, skråning/skjæring, snøopplag mm. Kollektivholdeplass «o_skh1-o_skh2 Området er offentlig og er regulert bussholdeplass langs fv. 975. Parkeringsplasser (på grunnen) «f_spp1» Området er felles parkering knyttet til fritidsbebyggelsesområdene. Landbruks-, natur og friluftsområder: Friluftsformål «LF1-LF7» Områdene er private og omfatter friluftsformål langs vegen. Deler av arealet vil få et annet formål i den pågående detaljplanen for fritidsbebyggelsesområdene. Bruk og vern av sjø og vassdrag: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone «V1-V3» Området omfatter også fylling under vann. 5.7 Eierforhold Eksisterende fylkesveger (fv. 45, fv. 468, fv. 975) og sideareal er offentlig eie. Regulering av ny gang- og sykkelveg, utvidelse av eksisterende veg, nytt kryss med rundkjøring, nytt sideareal, medfører behov for erverv av areal. Dette arealet er tidligere privat og må overføres til offentlig eie. Omlegging av offentlig veg medfører at tidligere offentlig areal kan overføres til private eiere. 63

6 Virkninger av planforslaget 6.1 Risiko- og sårbarhet (ROS) Det er utarbeidet ROS-analyse som del av plandokumentene. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk, gjelder uansett hva ROS-analysen viser. Det er i ROS-analysen gitt vurderinger eller kommentarer til følgende emner: Snø- eller steinskred Fare for utglidning Radon i grunnen Fremmede arter Klatrefare i master Ferdsel og trafikksikkerhet Fornminner Forurensning Naturområder Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. Det er også utarbeidet plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) \05\ med fokus på anleggsperioden. 6.2 Trafikk Infrastrukturen gir sikre og gode forhold for både kjørende og gående. Kryssutforming med rundkjøring gir en god og trygg trafikkløsning i området. Gang- og sykkelveg langs fv. 45 fra kryssområdet og frem til kryss Tjørhomfjellet alpinanlegg samt langs fv. 468 vil trygge ferdselen for gående, syklende og skiløpere langs vegene. Gangkryssing vil fortsatt innbefatte en viss risiko, men blir bedre. Kryssingene er planlagt i definerte punkter, sikt og synlighet bedres. Gang- og sykkelveg fra fv. 45 og fv. 468 blir tilknyttet eksisterende gang- og sykkelveg langs fv. 975 mot Sinnes. Området foran butikken vil gi gående og kjørende et mer ryddig forhold og vil bli bedre trafikksikkerhetsmessig. Avgrenset inn- og utkjøringsmulighet til bensinstasjon og butikkområde sikrer tryggere fremkommelighet for de myke trafikantene og et mer oversiktlig bilde for bilistene. Regulert parkeringsområde og klare soner for de ulike trafikantene, vil skape tydelig adskilte arealer hvor alle vil kunne bevege seg trygt. Det etableres tilrettelagte krysningspunkt uten gangfelt for de myke trafikantene i nærheten av busstoppene og ved butikken. 64

Kollektivtrafikken vil få dobbeltsidig busstopp langs fv. 975 i nærheten av butikken, noe som vil gi et bedre tilbud enn i dag. Adkomst til og fra busstoppene for busspassasjerene vil være oversiktlige og trygge. Vinterstid er det ofte mye snø på Sinnes. Dette medfører at en god del snørydding må skje med opplasting og bortkjøring. Dette gjelder spesielt frisiktsonene, trafikkøyer og sideareal ved rundkjøringen. Det vises til trafikksikkerhetsrapporten «Risikovurdering fv. 45 Sinnes» \08\. 6.3 Drift og vedlikehold Det er forventet at planlagt løsning vil gi betydelig bedring for drift og vedlikehold med hensyn på snørydding og overvannshåndtering. Innenfor planområdet vil alle eksisterende stikkrenner langs fv. 45 bli bygd nye etter dagens krav til kapasitet. Fra GP-krysset og opp til fremtidig avkjørsel for nytt hyttefelt i Svartevassåsen, blir fv. 45 blir enten bygd helt ny, eller oppgradert med bred åpen grøft inn mot fjellskjæring (se fig. 5-2). Gode sidegrøfter og 3m bred deler mellom kjøreveg og gang- sykkelveg gir et betydelig større areal til snøopplag sammenlignet med dagens situasjon. Drift og vedlikehold av nytt GP-kryss er forventet å bli håndterbar. Rundkjøringen er planplanlagt med diameter 45m som er betydelig større en rundkjøringen på Sinnes. (Den har diameter 30m.) Romslig geometri i tillegg til brede sidearealer uten faste elementer i form av kantstein og rekkverk sikrer muligheten for et enkelt vinter vedlikehold. 6.4 Nærmiljø- og friluftsliv Flytting og opparbeidelse av områdene rundt GP-krysset vil gi en positiv innvirkning på nærmiljøet rundt butikken, bensinstasjonen og bolig- og næringsbebyggelsen. Bolig- og næringsbebyggelsen vil som følge av flyttingen av krysset i større grad fremstå som et nærmiljø og ikke en del av et vegkryss. Eiendommene 10/14/6 og 10/14/10 som ligger like innenfor foreslått fjell/terrengskjæring, vil få topp vegskjæring ca. 5-7 m fra bebyggelsen. Fjellskjæringen vil bli sikret med tilbaketrukket gjerde i toppen av fjellskjæring. Eiendommene får adkomst fra veg til Nedre Svartevassåsen. Eiendom 10/14/4 får også adkomst fra veg i nedre del av Svartvassåsen. Eiendommen 10/101 ved Beinesvatnet, vil få fyllingsfot inn på eiendommen. Skjermende tiltak kan vurderes i form av tett vegetasjon eller skjerm. Adkomsten til eiendommen trygges ved at gang- og sykkelvegen kan benyttes fra parkeringsplass til hytta i stedet for at de nå må ferdes i kanten av kjørebanen i dette svingete og uoversiktlige partiet. Ny gang- og sykkelveg langs fv. 45 og fv. 468 vil gi nærmiljøet en trygg trafikksituasjon og økt velferd for både barn og voksne. Ombyggingen ved butikken vil gi en trygg skoleveg for barn og unge i nærmiljøet. 65

Turgåere, funksjonshemmede, mosjonister, barn og unge vil alle kunne nyte godt av en trygg ferdselsåre for myke trafikanter. 6.5 Tilrettelegging for universell utforming Planforslaget gir en stor forbedring av fremkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter. På nordsiden av fv. 45 er det regulert gang- og sykkelveg fra kryss mot Tjørhomfjellet som går sammenhengende helt ned til den nye rundkjøringen ved Svartevatn. Eksisterende gang- og sykkelveg langs fv. 975 kobles sammen med nytt gang- og sykkelvegsystem. Det er også sikret god atkomst til de to nye bussholdeplassene ved fv. 975 nord for rundkjøringen. Gang- og sykkelvegen tilfredsstiller ikke kravene til stigning på deler av strekningen langs fv. 45 da fv. 45 har 7,5 % stigning over et lengre strekk. Det vil få for store konsekvenser i forhold til inngrep dersom også dette skulle tilfredsstille kravene fullt ut. For øvrig tilfredsstiller gang- og sykkelvegene innenfor planområdet kravene til stigning. 6.6 Barn og unge Planen omfatter ikke egne areal tilrettelagt kun med tanke på barn og unge, men barn og unge får en bedre situasjon ved at det etableres gang- og sykkelveg langs fv. 45 fra GPkrysset til kryss Tjørhomfjellet. 6.7 Landskap Inngrepene utføres langs eksisterende veg. Tilsvarende inngrep er gjort tidligere innenfor planområdet. Over tid vil tiltakene i relativt liten grad påvirke det større landskapsbildet. Det vil ta noe tid før reetableringen av stedegen vegetasjon har grodd opp og er etablert, men med tiden vil landskapsbildet fremstå rimelig likt som i dag. Nytt kryssområde vil bli liggende ca. 3 m over vannspeilet i Svartevatn. Synlig fyllingsskråning legges med helning 1:2-1:4. Det tilstrebes at skråningene revegeteres med stedegen vegetasjon slik at inngrepet vil fremstå relativt likt som dagens fylling på sikt. Detaljer vedrørende materialvalg og vegetasjonsbruk skal avklares gjennom byggeplan av landskapsarkitekt. Den nye fyllingen vil i hovedsak erstatte gammel (eksisterende) fylling som medfører at lite original strandkant vil gå tapt. Fjernvirkningen av fyllingen vil sannsynligvis ikke ha betydelig konsekvens på sikt, men i etableringsfasen vil den fremstå som fremmed i landskapet. 66

Figur 6-1, oversikt rundkjøring Fv. 45 legges om ca. 350 m fra kryssområdet. Dette medfører fjellskjæringer med opptil 5 m høyde. Toppen av skjæringen tilpasses landskapet best mulig. Gang- og sykkelveg langs fv. 45 vil de første 200 m fra kryssområdet bli liggende på eksisterende kjøreveg. Videre oppover i Vreistebakken vil gang- og sykkelvegen bli liggende på en utvidelse av dagens fylling. Figur 6-2, fylling Vreistebakken Gang- og sykkelvegen ved Beinesvatnet vil stedvis ligge på fylling ut i Beinesvatnet, 4-5 m over vannspeilet. Fyllingsskråningen vil ligge med helning 1:2 som tilstrebes revegetert med stedegen vegetasjon slik at inngrepet vil fremstå relativt likt som dagens fylling på sikt. I hovedsak erstattes gammel (eksisterende) fylling med ny. Dette medfører at lite original 67