Formålet med møtet er å avklara offentlege føresetnader for gjennomføring av planframlegget og danna grunnlag for ein god planprosess. Momenta i referatmalen skal fyllast ut så langt det passar. Referatet skal underskrivast av partane ved slutten av møtet. Plannamn: Detaljregulering for Plan id.: (vert oppretta ved varsel om oppstart av plan.) Møtestad: Sund Rådhus Saks nr.: 15/ Møtedato: Deltakarar: Frå forslagsstillar: Frå kommunen: 1. Vilkår for planarbeidet 1.1 Bakgrunn og mål med planarbeidet, og hovudføremålet i planen: 1.2 Plantype: Detaljregulering Områderegulering Reguleringsendring Utløyser planen/tiltaket krav om planprogram og konsekvensutgreiing? Gjeldande plan: Tiltaket kjem inn under KU-forskrifta 2, dvs. tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast. Konsulenten har gjort ei vurdering av tiltaket/planen opp mot 4 i Forskrift om konsekvensutgreiing: Etter kommunen si vurdering kjem ikkje tiltaket inn under kriteria i 4 i Forskrift om konsekvensutgreiing. Med bakgrunn i tilgjengeleg informasjon om kva verknader tiltaket vil kunna få for miljø og samfunn, finn kommunen at tiltaket kjem inn under kriteria i 4 i Forskrift om konsekvensutgreiing. Det vil difor vera naudsynt å gjennomføra ei ytterlegare utgreiing gjennom planprogram og konsekvensutgreiing. 14.01.2016 Side 1 av 9
1.3 Området vert omfatta av: Vil planframlegget samsvara med overordna plan? Kommuneplanen sin arealdel Kommunedelplan for: Detaljreguleringsplan: Områdereguleringsplan: Planprogram: Planen vil erstatta delar av følgjande planar: 1.4 Pågåande planarbeid: Det føregår ikkje planarbeid i området Det føregår planarbeid i området: 2. Planar, retningsliner m.m. som kan gjelda for planområdet: 2.1 Rikspolitiske retningsliner/føresegner som skal leggjast til grunn for planframlegget: Samordna areal- og transportplanlegging Styrking av barn og unges interesser i planlegging Tiltaka skal vurderast ut i frå aktuelle tema, og i planskildringa skal det visast korleis planframlegget følgjer rikspolitiske retningsliner/føresegner Statlige planretningslinjer for differensiert forvalting av strandsonen langs sjø. Støy i arealplanlegging Utbygging i fareområder Andre: 2.2 Regionale planar og vedtak som skal leggjast til grunn for planframlegget: Fylkesplan for Hordaland, 2005-2008. Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, 2001-2004. Tiltaka skal vurderast ut i frå aktuelle tema, og i planskildringa skal det visast korleis planframlegget følgjer regionale planar. Fylkesdelplan for hamner, vedteken 2004. Klimaplan for Hordaland, 2010-2020 (denne planen inkluderer fylkesdelplanar for energi og vindkraft). Fylkesdelplan for kulturminne, 1999-2010. 14.01.2016 Side 2 av 9
Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, 2008-2012. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, 2002. Fylkesdelplan: Deltaking for alle - universell utforming. 2006-2009. Andre: 2.3 Kommunale planar: Intensjonar og mål i kommunale planar skal leggast til grunn for planframlegget. Kommuneplanen sin arealdel 2011-2020, særskilt kap. 4. Kommunedelplan for Skogsskiftet 2011-2021 Hovudplan for trafikksikring 2006-2015 Bustadmelding, 2001-2004. Hovudplan for vassforsyning 2006-2015 Bustadsosial plan 2008-2011 Kulturplan for 2012-2022 Energi- og klimaplan for 2011-2014 Hovudplan for avlaup 2006-2015 Landbruksplan 2010-2014 Skulebruksplan for 2012-2022 2.4 Kommunale planar og retningsliner under arbeid: Hovudplan for vann og avlaup Bustadsosial plan handlingsprogram Kommunedelplan rullering Kommuneplan Samfunnsdel 2.5 Lokale retningsliner: (Sjå kommuneplanen kap. 4) Retningsliner for estetikk og byggeskikk i 2011-2020 Lokale retningsliner og vedtekter skal følgjast og innarbeidast i planframlegg. Fellesareal og parkering. Retningsliner for barnehageutbygging. 14.01.2016 Side 3 av 9
3. Viktige utgreiingstema for planarbeidet 3.1 Natur og ressursgrunnlaget Planframlegget skal vurderast etter krava i kap II i Naturmangfaldlova. Naturverdiar, biologisk mangfald og fauna (Kva som finst av registreringar/kunnskap), verdfull vegetasjon, viltinteresser, økologiske funksjonar, jordressursar/landbruk, markslag/berggrunn, skogbruk, fiskeri o.a. skal vurderast og takast omsyn til. Kommunen si kartlegging av naturtypar skal òg vektleggast i planarbeidet. 3.2 Miljøvernfaglege vurderingar Vassdrag, ureining til luft og grunn, støy, lokalklima, sol- og skyggetilhøve m.m. skal vurderast. Det bør òg stillast miljøkrav ved regulering av småbåthamner. 3.3 Tilpassing terreng, landskap og omgjevnader Landskap: Omsyn til grunnforhold, topografi, naturtypar, vegetasjon, grønstruktur, naturelement, staden sin karakter m.m. skal vektleggast i planarbeidet. Estetikk og byggeskikk: Fjernverknad, verknad av tiltaket i ulike skalaer i landskapet (t.d. silhuettverknad, eksponering, skjeringar/ fyllingar), fortettingspotensiale, utbyggingsstruktur, materialbruk, varige konstruksjonar og anlegg, uterom, omsyn til naboar (sol, utsikt, innsyn, avstand) skal vurderast. Tiltaka i planen skal følgja retningsliner for god byggeskikk i Sund kommune. 3.4 Friluftsaktivitetar, naturområde, born og unges interesser i nærmiljøet Verknaden av tiltaket på areal som er i bruk av born og unge skal vurderast. Korleis tiltaket påverkar eksisterande areal og tilrettelegg for friluftsaktivitetar, 100m skog, samanhengande grøntdrag, buffersoner, vegetasjonsbelte langs vassdrag, tilgjenge til strandsona, rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk, utområde og ev erstatningsareal, turområde, stiar og samanhengande nett av stiar, allmenn tilgjenge i strandsona skal vurderast. OBS! Eigna areal for born og unge skal lokaliserast før andre tiltak vert plassert i planområdet. Folkehelse: Korleis er tiltaket med på å fremja god helse, tilgong på friområde i nærområdet og forbetringar i oppvekst og levekår hos befolkninga? Korleis er tiltaket med på å redusera sosiale forskjellar i helse? Korleis påverkar tiltaket fysiske, biologiske, kjemisk og sosiale miljø? (Jf Forskrift om oversikt over folkehelsen.) 3.5 Bustadmiljø, kvalitetar og fellesareal Gode løysingar som sikrar eit godt bustadmiljø og kvalitetar i og rundt planområdet skal vektleggast. Størrelse og plassering av leike- og uteopphaldsareal skal vera i tråd med overordna føringar (KPA). 3.6 Universell utforming Korleis skal det leggast til rette for universell utforming i planframlegget? (vegar, gangvegar/fortau/stiar, leike- og uteopphaldsareal, tilkomst til bygg og anlegg, tilgjengelege bustadeiningar m.m.) 14.01.2016 Side 4 av 9
3.7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Trafikk: Vegstandard, tilknyting til overordna vegnett og tilstøytande vegar, trafikkauking/-reduksjon, kapasitet, ÅDT, trafikktryggleik, gang- og sykkelvegar, skulevegar, snarvegar, avkjørsler, varelevering, parkeringsdekning, forhold for mjuke trafikkantar og rørslehemma, transportnett, kollektivtrafikk, snøopplag, parkering, kollektivstopp er viktige tema som må vurderast i planframlegget. Annan teknisk infrastruktur: Planframlegget skal ha gode løysingar for vatn, avlaup, energiforsyning og renovasjon. Bruk av alternativ energi skal vurderast, og moglege løysingar skal løftast fram i planen. Renovasjon og VA skal løysast i samarbeid med SundVA. Kontaktinformasjon: SundVA Midtstegen, 5382 Skogsvåg. Tlf. 56 31 92 00. Eigedomssjefen har ansvaret for kommunale vegar i Sund kommune, og kan kontaktast på Tlf. 56 32 75 80. 3.8 Sosial infrastruktur og andre servicetilbod Eit viktig tema er skulekapasitet, og det må gjerast ei vurdering av behovet for ekstra tiltak ut i frå denne kapasiteten. Behov for tiltak på skuleveg, avstand til servicetilbod, som t.d. daglegvarebutikk, idrett- og kulturtilbod, helsetenester, nærleik til arbeidsplassar, kollektivtilbod m.m. skal også vurderast. I kva grad påverkar planframlegget servicetilbodet: utløyser tiltaket nye tilbod eller vert eksisterande tilbod på noko vis dårlegare? 3.9 Kulturminne og kulturlandskap Kva verknader planframlegget har for kulturminne (t.d. riving/bevaring/verknad på verdien av kulturminnet), kulturmiljø, kulturlandskap ev verneverdi/interesse skal vurderast. Løysingar for å ta vare på kulturminne og kulturlandskap skal vektleggast. Planframlegget skal òg vurderast etter kulturminneplanen (2007-2010). 3.10 Bustadpolitiske mål Differensiert bustadstruktur er eit politisk mål, og skal vektleggast i planframlegget, særskilt i sentrumsnære område. 3.11 Interessemotsetnader Det skal vurderast om det eksisterer eller kan verta interessemotsetnader. Dersom det føreligg slike konfliktar, skal det gjerast greie for desse (t.d. juridiske forhold og rettar). 3.12 Beredskapsmessige vurderingar - ROS-analyse Planlegging må ikkje gje ei arealdisponering som er til skade eller ulempe for naturgjevne og miljømessige tilhøve. Eit område kan i slike tilfelle vera ueigna til busetnad eller anna opphaldsareal. Stundom må det setjast særskilde vilkår for at området skal kunna nyttast til busetnad. Det er viktig at område som skal regulerast vert vurdert ut i frå slike farar. Desse vurderingane skal gjerast i ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse). OBS! ROS-analysen skal utarbeidast med bakgrunn i eksisterande situasjon. Typiske naturgjevne faremoment er: - skred (særskilt område brattare enn 30 o ) 14.01.2016 Side 5 av 9
- radon - sterk vind (vindkart i KPA er rettleiande) - springflod (også inkludert bølgjer)/ flaum Miljømessige fare /ulemper kan til dømes vera: - høgspentliner - brann og eksplosjonar - trafikkulukker - sjø, vatn, vassdrag og vassforsyningskjelder - støy-, luft- og/eller grunnforureining 3.13 Anna Fører planframlegget med seg økonomiske konsekvensar (ev andre konsekvensar) for det offentlege og private? 4. Krav til varsel om oppstart av planarbeid 4.1 Tiltakshavar / konsulent skal varsle oppstart av planarbeidet. Varsel om oppstart skal innehalda: 1. Kart i 1:1000 1: 5000 med avmerkt planavgrensing som viser gjeldande arealbruk (kommuneplan/-delplan/reguleringsplan). 2. Kunngjering om oppstart av planarbeid i minst 1 avis som er alminneleg lest på staden (Vestnytt, BT) og gjennom elektroniske media (t.d. heimeside). 3. Brev til offentlege instansar, grunneigarar og naboar med orientering om planarbeidet, dagens og framtidig planstatus, føremålet med planen og kartutsnitt (jf i pkt.1). Merknader: Kunngjering og brev skal innehalda opplysingar om: - Føremålet med reguleringa. - Kartutsnitt frå gjeldande arealdel av kommuneplanen/overordna plan eller reguleringsplan som tydeleg viser området si plassering. - Oppdatert økonomisk kart der planområdet er klart avgrensa. - Omtale av status for planområdet i gjeldande kommuneplan/-delplan inkl. relevante føresegner og retningsliner. I tillegg til opplysingane ovanfor skal det leverast inn kart med avmerkt planavgrensing i digitalt format SOSI 4.5 til kommunen. Omriss av planområdet i SOSI skal saman med varslingsannonse leverast til sakshandsamar og godkjennast før det kan varslast oppstart av planarbeidet. Kommunen legg varsel om oppstart ut på si eiga heimeside. 4.2 Spesielle krav til medverknad Har de vurdert andre medverknadsprosessar, som t.d. folkemøte/informasjonsmøte, eller andre måtar å få innspel frå naboar på? 4.3 Tiltakshavar/konsulent sin planlagde dato for varsling: 14.01.2016 Side 6 av 9
5. Krav til innlevering av planframlegg Plandokumenta skal leverast i følgjande format: (Gjeld òg ved ny innlevering av dokumenta, etter merknader/kommentarar frå kommunen) Planskildring og føresegner i word, PDF (gjer PDF fila minst mogleg) og papirformat. Plankart som skrivarvenleg PDF, visnings PDF (maks 3 MB), papirformat og til ei kvar tid gjeldande sosi-versjon. Kopi av merknader, varsel, kunngjering i PDF og papirformat. Illustrasjonsmateriale i papir- og digitalt format (gjer fila minst mogleg). Zippa mappe med feilfri sosifil (dvs. ingen feilmeldingar i tekstfila). Det skal gå fram korleis ev. merknader er handsama i planskildringa. Her: illustrasjonsplan og illustrasjonar av fjernverknad og tilpassing til terreng. Sosikontroll skal vere utført. SosiVis med SosiKontroll er gratis tilgjengeleg på nettet via Statens kartverk. 6. Anna 6.1 Kart Kart skal tingast gjennom www.infoland.no Eigar/naboliste kan tingast hos servicekontoret. Infoland er marknadsplassen for all eigedoms - og kartinformasjon i landet. Alle kan tinga kart og eigedomsinfo her. Planen skal utarbeidast som digitalt plankart, jf Kart og planforskriften. 6.2 Oppmåling Er det naudsynt med supplerande oppmåling på grunn av manglande eller unøyaktige data (t.d. koter, tilgrensande planar)? OBS! Usikre grenser bør oppmålast. Dersom Ja, skal det utførast supplerande oppmåling. Analoge kartdata kan tingast hos kart og oppmåling i. 6.3 Diverse informasjon Er alle partar informert om saksgangen etter planog bygningslova? Nynorsk er det offisielle styringsmålet i kommunen, og vi ber difor om at planen vert utarbeidd på 14.01.2016 Side 7 av 9
nynorsk. Gebyrregulativet er tilgjengeleg på kommunen si nettside. 7. Rekkjefølgjekrav Tiltaket vil utløysa rekkjefølgjekrav: Følgjande rekkjefølgjekrav er aktuelle: 1. Dokumentasjon på skulekapasitet. 2. Ferdigstilling av leike- og uteopphaldsareal. 3. Ferdigstilling av køyrevegar, fortau/gang- og sykkelveg, stiar. 4. Løysing for VA, ev VA-rammeplan. Behov for utbyggingsavtale med kommunen skal vurderast etter at reguleringsplanen er vedteken. 8. Kan planavdelinga tilrå oppstart? Planarbeidet er i samsvar med gjeldande plangrunnlag. Planavdelinga tilrår oppstart av planarbeid. Planarbeidet er i strid med gjeldande plangrunnlag på følgjande punkt: Planavdelinga tilrår ikkje oppstart av planarbeid fordi: Planavdelinga er usikker på om dei kan tilrå oppstart av planarbeid fordi: 14.01.2016 Side 8 av 9
9. Kommunen sine førebelse råd og vurderingar 1. 10. Underskrifter Ut i frå opplysingar som har kome fram i oppstartsmøte, har kommunen trekt fram prioriterte utgreiingstema for planarbeidet, så langt dette har vore mogeleg. Gjennomgongen er ikkje uttømmande, og kommunen tek atterhald om å koma tilbake med nye krav, som t.d. nytt oppstartsmøte, dersom det viser seg at noko er utelate. Ved utarbeiding av planframlegg skal felles planpakke for Fjell, Sund, Øygarden og Askøy leggast til grunn. Planpakken inneheld mal for planskildring og teiknforklaring, oppsett av føresegner, døme på formuleringar av føresegner og sjekkliste for innlevert planmateriale. Oppstartsmøte eller referat gjev ikkje rettar seinare i sakshandsaminga. Nabomerknader, merknader frå velforeiningar og andre organisasjonar, krav frå offentlege styresmakter m.m. vil kunna føra til krav om endring av prosjektet, ev. endring av framdrifta. Forslagsstillar må sjølv gjera seg kjend med og avklara eventuelle rettar og servituttar innanfor planområdet. Skogsskiftet 00.00.2015 For tiltakshavar:... For kommunen: 14.01.2016 Side 9 av 9